Tro og tvil

Forord:

“Det finnes bare et virkelig viktig spørsmål, og det er spørsmålet om Guds vesen og natur. Fra det får alle andre spørsmål sin verdi.”

- Emil Brunner

Treenighetslæren er ofte omtalt som vanskelig i kirkens lære. Dens tilhengere vet ofte ikke hva den bygger på og dens motstandere bruker store bokstaver på en avvisning med henvisninger til Bibelen og religionshistorien. Da jeg kom i en skriftlig debatt med en venn som tilhørte Jehovas Vitner, bestemte jeg meg for å innhente informasjon om denne læren fra dens tilhengere og motstandere, samt studere Bibelen og historien, for å komme mer til bunns i om det er en kristen læresetning eller ikke.
Les resten av dette innlegget »

Om vi velger å tro at det finnes en Gud, og om vi tror han har skapt oss med en positiv hensikt, er det jo interessant å prøve å få kontakt med det guddommelige. Det virker litt pussig om Gud skaper oss, for deretter å ikke ønske noe kontakt med sitt skaperverk. Hvorfor gidde skape da? Men om Gud ønsker kontakt, hvorfor snakker vi ikke alle sammen med ham hver bidige dag da? Kanskje dette har med vår frie vilje å gjøre. I våre forhold velger vi selv om vi vil bli mer kjent med den andre eller ikke, om vi åpner opp eller stenger for kontakten. Sånn er det kanskje med Gud også?
Les resten av dette innlegget »

Akkurat som Bibelens tilblivelsesprosess, og Jesu sitt liv, er kirkemøtene og kirkens tidlige teologi omspunnet med mange myter og eventyr. Denne oversiksartikkelen vil se litt på hva som egentlig foregikk på møtene i kirkens spede begynnelse…
Les resten av dette innlegget »

Når ein les Paulus sine skrifter, støyter ein ofte på uttrykket «i Kristus». Dette er ein uttrykksmåte som er særmerkt for Paulus, og han brukar det ofte i breva sine (Ef. 1, 3.6.7.10.11.13, 2, 6.7.10.13, 3,6.11.12). Andre gonger kan han mellom anna bruke uttrykka «i Herren» eller «i Han». Tek ein med uttrykket «ved» eller «med» Kristus, noko som kan gje om lag same meining, finn ein at uttrykksmåten er svært ofte brukt (Ef. 1, 5; 2, 5.6.18). Når vi les Bibelen og finn desse uttrykka brukt, spør vi oss kva Paulus måtte meine med det? Eller tenkjer vi at dette berre er ein talemåte som kanskje kunne uttrykkje noko i nærleiken av å ha noko felles, som til dømes når nokon seier dei er «brør i Herren»? Det kan verke som Paulus set likskapsteikn mellom det å vere ein kristen og det å vere «i Kristus». Eit døme på det kan vere det han i Rom. 16, 7 fortel om to menneske som før han «var i Kristus»; eller i vers 11 der han ber mottakarane av brevet å helse til nokon «som er i Herren».
Les resten av dette innlegget »

Mange vil fort få flere assosiasjoner når de hører ordet kristen eller kristendom: Noen tenker ting som prektighet, fordømmelse, gledesløshet og naivitet. Mye av dette må en del kristne selv ta skylden for – Guds navn er brukt og misbrukt på mange måter gjennom tidene. En del mennesker har vonde minner etter fordømmelse fra kristne, noe for øvrig Matt 23, 13 advarer mot: ”Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dere tillater ikke dem å gå inn som gjerne vil.” Like vondt kan kirkens mange unnlatelsessynder være for mange; hvordan den har oversett menneskers vanskelige livssituasjon og ikke talt deres sak.
Les resten av dette innlegget »

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (JKKSDH) omtaler seg selv som kristen menighet, men avvises av alle andre kristne kirker, og dessverre er det gode grunner til dette. Det er mye prisverdig med JKKSDH, blant annet misjonsengasjementet, men dessverre har de fundamentale forskjeller fra den kristne kirke når vi ser på læren. Jeg vil her kort belyse litt ut fra deres teologi hvorfor det er helt umulig for kristenheten å annerkjenne JKKSDH som en kristen retning. Les resten av dette innlegget »

Det er ingenting som heter absolutt sannhet! Dette er et typisk slagord som passer fint inn i vår postmodernistiske tid. Vi må kvitte oss med overlegne, fanatiske tullebukker når vi nå er kommet inn i det nye årtusen. Noe kan være rett for deg, noe annet for meg. Alt er likeverdig… Dette høres vel tolerant og korrekt ut? Riktignok har en som hevder dette at det ikke finnes noen absolutt sannhet, allerede med samme utsagn undergravd det, men det er jo bare en spissfindighet?
Les resten av dette innlegget »

Når vi ser på verdens historie, finner vi at religioner har vært med i mange konflikter. Vi kan tenke på korstogene, det muslimske kalifatet, jøder og arabere, militante hinduer som bruker terror og makt, konflikten i Nord-Irland, kampen mellom protestantiske og katolske fyrster i Tyskland, osv.. Betyr så dette at med religion følger krig og konflikter? Er religiøsitet et onde som vi må legge av oss?
Les resten av dette innlegget »

Du er enten innafor eller utafor! Ikke noe krøll her, svart eller hvitt. Heier du ikke med oss så er du helt imot oss. I mange ting er det slik. Men så hender det likevel at det smyger seg inn litt usikkerhet. En liten følelse, uro, en tanke som skurrer. Kanskje du ikke føler deg like overbevist som de rundt deg. Kanskje tanker eller følelser er litt ”grå”. Du tviler. Er det rett å gjøre dette? Var det en god måte å møte henne på? Er det helt sant slik som han sa det? Bør jeg gå videre i dette forholdet? Skulle vi vente med å ha sex? Er det jeg tror på helt feil? Er jeg verdt noe over hodet? Har livet egentlig en verdi?
Les resten av dette innlegget »

Det er et yndet tema både for Dagblad-journalister og forfattere å skrive sensasjonelle teorier om Jesus.”Ny viten” selger bra. Likeså ser vi spekulasjoner i forhold til bøkene som er samla i Bibelen. Flere har nok hørt spennende antydninger om at skrifter som ikke passet inn ble sensurert vekk av kirken. Eller at det var mange evangelier hvor kun noen få ble utvalgt og resten tillintetgjort, blant annet evangelier som omhandler sjelevandring. Minst en gang i året nevner en riksavis i en sensasjonsartikkel Thomas-evangeliet eller Q-kilden. Eller det kommer en uhistorisk men spennende bok opp som i 2004, med romanen Da Vinci koden. Problemet med veldig mye av dette, er at det formidles renspikka mytespredning.
Les resten av dette innlegget »

Verdi er på mange måter blitt et pompøst honnørord. Man skal bygge på verdier, ha verdidokument, være verdibevisst med mer i næringsliv og politikk. Og så snakker en om menneskets verdi. Men hva er det i så fall som gjør oss bråkete apekatter så verdifulle? Er vi egentlig verdifulle i det hele tatt? Hvorfor er vi i så fall det? Ser vi på et vanlig ukeblad kan det se ut til at det er utseende som avgjør om vi er verdifulle eller ikke. Jennifer Lopez er så vakker og sexy, så da må jo hun være bedre eller mer verdt enn meg… Eller kanskje det er kjendisfaktoren som har noe å si? Ble ikke Kurt mer verdt når han ble idol i stedet for bare en anonym rørlegger? Les resten av dette innlegget »

Skrevet av Jon Arne Karstensen og kan sees på som en fortsettelse av tematikken i artikkelen ”Fri vilje? Brikke? Dott?”

Makt kan jo være så mangt. Filmer kan ofte være flinke til å vise at de mektige er de sterke som er flinkest til å skyte eller sloss (samtidig som de sprer rundt seg med kule replikker). Se på Arnold, Bruce, Sylvester, Clint og resten av tøffingene. Det er mannfolk det! Med gunnern klar og musklene beredt til å vises fram… Tøft. Baksida til denne glamourvolden er jo mennesker som blir slått helseløse av gjenger eller mor som får nok et blått øye av far. Så kan en jo spørre seg om det virkelig er makt når vi er så handlingslamma at vi ikke klarer oss ut av konflikter uten å slå? Vel, det er jo unektelig en form for makt, men er det ikke samtidig nokså hjelpesløst og patetisk? Blir ikke dette egentlig en form for ytre makt, mer enn en personlig, indre autoritet?
Les resten av dette innlegget »

Hvem eller hva er vi egentlig. Et menneske sier vi kanskje kjapt og greit. Men hva vil nå det si? Hva er et menneske? Vi kjenner alle til noen grove trekk fra evolusjonslæren og har hørt rykter om Darwin: På et eller annet vis oppstod altså den første encellede organisme. Vi fikk ved et forbløffende og usannsynlig sammentreff av ideelle omgivelser liv ut fra den livløse materien som til da hadde vært her. Denne cellen begynte så å dele seg i to, og etter mange delinger så fikk vi noen celledelinger som hadde noe avvik – hva vi i dag kaller mutasjoner – fra morcellen. Etter hvert får vi flercellede organismer og mens tiden går blir det mange forskjellige arter. Fra enkle mikroorganismer til forskjellige plante- og dyrearter, først i havet og så – det store skrittet – kommer det første dyret opp på landjorden. Først kravlende på bakken, senere begynner noen av dyrene å reise seg. Vi kan nå dele dyrene inn i flere hovedgrupper, og en av disse er pattedyrene – der vi for eksempel i dag har så ulike dyr blåhval, rotter, geiter og aper.

Les resten av dette innlegget »

Jeg blir ganske mør og bløthjerta når jeg tenker på kjærlighet. Det er så mye godt jeg gjerne skulle ha skrevet, men det er jo faktisk ganske vanskelig. Grunnen er jo at temaet kjærlighet er så viktig, samtidig som det en skulle finne på å mene ikke nødvendigvis følger en uangripelig kald logikk, og kan dermed så altfor lett feies vekk.
Les resten av dette innlegget »