Finnes bare en sannhet eller er alle religioner like gode?
Det er ingenting som heter absolutt sannhet! Dette er et typisk slagord som passer fint inn i vår postmodernistiske tid. Vi må kvitte oss med overlegne, fanatiske tullebukker når vi nå er kommet inn i det nye årtusen. Noe kan være rett for deg, noe annet for meg. Alt er likeverdig… Dette høres vel tolerant og korrekt ut? Riktignok har en som hevder dette at det ikke finnes noen absolutt sannhet, allerede med samme utsagn undergravd det, men det er jo bare en spissfindighet?
Men om alt blir relativt, blir det ikke også meningsløst? Og tror vi egentlig på det når vi tenker oss om? Er det ikke slik at enten har du på deg ei jakke i dag, eller så har du det ikke – det er vel bare en ting som er sant der?
At alle religioner egentlig lærer det samme, er jo en annen klassiker i vår tid i tråd med relativismen. Dette er godt hjulpet av hva man kaller religionssynkretismen – dvs at vi plukker litt fra mange forskjellige livssyn og lager vårt eget. Dette er ikke så rart heller, med tanke på hvor mange forskjellige religiøse ideer vi blir bombardert med til stadighet! Vi har kamerater og naboer som tror helt forskjellige ting fra vår egen familie, og leser og ser på tv om andre skikker og tradisjoner. Da er det jo vel en litt “sporty” tankegang å gi alle litt rett hver liksom. På den måten får vi ikke noen “tapere” heller. Men tar vi i stedet med å hevde dette, og gir alle helt feil, og til og med håner dem med å påstå at de alle har rett? Ja, lar vi faktisk være å ta på alvor hva de forskjellige religioner mener, når vi sier at alle lærer det samme eller har sannheten? Vi kan jo gi det en enkel test: Kristendommen lærer at Jesus er Gud som ble menneske og at Jesus er eneste veien til Gud. Andre religioner som buddhisme, islam, Jehovas Vitner og jødedom lærer at Jesus ikke er Gud. Ergo krasjer utsagnet med loven om selvmotsigelser eller hva? Her må vi vel velge at enten var Jesus Gud som kristendommen hevder, eller han var det ikke som de andre hevder. Ikke fordi vi ønsker å stemple et livssyn i forhold til et annet, men fordi vi ønsker å ta alle på alvor og de hevder helt forskjellige ting.
Noen kan oppfatte det slik at når kristne, i en verden med så mange forskjellige livssyn, sier de har den ene sannheten, er dette arrogant. Til det må en kristen kunne slå fast at mennesker med andre livssyn absolutt kan kommuniserer sannhet, og ha deler av den, men at en tror de ikke har fått med grunnlegende sannhet om hvem Jesus er og hvordan vi kan bli gjenforent med Gud. Ser vi nærmere på hovedsubstansen i argumentet, kan vi og spørre hva det faktum at det er mange forskjellige meninger, egentlig har med sannhetsgraden av dem å gjøre? Dette ser vi fort problemet med om vi følger prinsippet i et annet eksempel hentet fra Rick Wade: ”Noen syns konene skal få samme respekt og kjærlighet de selv ønsker, noen ignorerer konene og noen slår dem. Hvem kan da si at noen har rett eller hvem som har rett?!” Samme logikk, men her blir det vel åpenbart for alle hvor feil den er. Så selv om man kan tvile på at kristendommen har sannheten da det er så mange meninger om ting, så kan man ikke dra en slutning om at ingen religion kan ha den absolutte sannhet siden det finnes så mange av dem.
April 22nd, 2011, 11:25 pm
La oss tenke oss at Kongen var ute og gikk tur i parken sin da noen plutselig kom noen og stjal krona hans. Det var heldigvis mange vitner der, faktisk et par hundre som akkurat da var ute og gikk tur med hundene sine.
Politiet var raskt på plass og forhørte alle. De ble da ganske forvirret fordi alle hadde vidt forskjellige historier. Noen sa det var en hel bande av gravide dverger, noen sa at det var George Bush jr. som stjal krona, noen sa at det var kongen selv som tok den også videre også videre.. Alle hadde helt forskjellige fortellinger om hendelsesforløpet, det var til og med en som påstod at Kongen ikke fantes. At det er så mange forskjellige historier betyr ikke at ingen av vitnene har fortalt sannheten, men hvem?
Etter at politiet hadde snakket med alle vitnene kom Se og Hør løpende og intervjuet alle sammen. Og som seg hør og bør var det ikke forbrytelsen de brydde seg om. Det de spurte om var om klærne til Kongen var fine. Og i likhet med politiet fikk også Se og Hør to hundre helt forskjellige svar. Se og Hør journalisten ble stående å klø seg i hodet, for hvem var det som hadde fortalt sannheten?
Nyheten om den tragiske hendelsen nådde helt bort til universitetet, og da kom det en gjeng med professorer i filosofi løpende i full galopp opp til parken. Også de intervjuet alle vitnene, men spørsmålet de stilte var hva er sannhet?