Tro og tvil

Skrevet av Jon Arne Karstensen og kan sees på som en fortsettelse av tematikken i artikkelen ”Fri vilje? Brikke? Dott?”

Makt kan jo være så mangt. Filmer kan ofte være flinke til å vise at de mektige er de sterke som er flinkest til å skyte eller sloss (samtidig som de sprer rundt seg med kule replikker). Se på Arnold, Bruce, Sylvester, Clint og resten av tøffingene. Det er mannfolk det! Med gunnern klar og musklene beredt til å vises fram… Tøft. Baksida til denne glamourvolden er jo mennesker som blir slått helseløse av gjenger eller mor som får nok et blått øye av far. Så kan en jo spørre seg om det virkelig er makt når vi er så handlingslamma at vi ikke klarer oss ut av konflikter uten å slå? Vel, det er jo unektelig en form for makt, men er det ikke samtidig nokså hjelpesløst og patetisk? Blir ikke dette egentlig en form for ytre makt, mer enn en personlig, indre autoritet?
La oss dvele litt med den ytre makten først. Med dette tenkes her en manipulering utenfor oss selv som egentlig fratar oss indre styrke og reduserer oss. Seksualitetens makt har vi vel hørt om – og kanskje også erfart på en eller annen måte – de fleste av oss? Deodoranten Axe skal gjøre menn magnetisk tiltrekkende, og eyelinere gi oss uimotståelige øyne. Popjenter blåser opp puppene for å få solgt plater, og ved en ny platelansering til en gammel musikalsk traver, reklameres det med at vi skal få se henne mer sexy enn noen gang før… Men hvem er det som har makta der, er det Janet Jackson og Britney eller kyniske bakmenn? Eller selve den seksualiserte kultur vi er med å framelske? Slik kan vi spørre om mange ting: Har vi makt når vi er moteslaver og mobber den som skiller seg ut? Er det makt å dilte etter? Siden vi er så redde for hverandre, siden vi blir bombardert med propaganda i forhold til politikk, produkter, moral, siden vi alle jo blir formet av verden rundt oss – har vi noen makt over våre liv? Har vi makt over våre omgivelser? Det har vel mye med hva vi selv svarer. Med andre ord blir vel svaret vårt en selvoppfyllende profeti. Om vi velger å redusere den ytre makten som vi ofte blir manipulert til å følge, vil vi øke vår indre myndighet tilsvarende. Tror vi at vi kan gjøre noe – gjennom å aktivisere ossi Dyrebeskyttelsen ogKirkens Nødhjelp, gjennom å våge markering av hva vi mener når det ikke er kult, gjennom å protestere når noen mobber ”dustene”, gjennom å si nei når et nei er rett – da kan vi faktisk gjøre noe. Tror vi ikke vi betyr noe så utsletter vi omtrent vår egen positive innflytelse! Men selv da vil vi – gjennom vår stilltiende aksept – ha øvd innflytelse på andre, bare på en måte vi ikke kontrollerer selv.

Mye rundt oss påvirker oss altså, og prøver å redusere vår indre styrke og autoritet. Men finnes det noen åndelige krefter utenfor oss selv som kan gi oss ekstra makt, ala diverse superhelter eller kanskje som John Travolta i Fenomenet? Eller er det noe som kan ta fra oss vår egen makt ala djevelbesettelsen i Exorsisten? Her er vi i høyeste grad inni troens verden. Mange religioner regner med at vi kan bli besatt av farlige krefter. Bibelen forteller om en motkraft til Gud som har stor makt i denne verden, og er flink til å forføre (altså lure med seg) mennesker. Samtidig forteller Bibelen at man kan få beskyttelse mot denne farlige kraften gjennom å ikke åpne seg for den, og gjennom å gi tillit til og styringa over sitt liv) til Gud.

Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Ef 4, 14

Et lite spørsmål på tampen som følgende tekster aktualiserer: Skal vi ha makt? Matt 20, 26 – 28 sier: ”Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.” [1] Så kan vi jo se videre i 2 Kor 12, 9-10: … “Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak… For når jeg er svak, da er jeg sterk.”[1] Sammenlign og med Matt 18, 4: ”Stor er den som ydmyker seg selv” og med Mark 9, 35b: ”Den som vil være den største, må være den siste av alle og tjener for alle.”

Denne artikkelen ble skrevet på Wednesday, March 1st, 2006 kl. 10:26 am og oppført under kategorien Jeg og menneskeheten, Tro og tvil. Du kan følge med på svar på denne tråden gjennom RSS 2.0 feed. Du kan skrive en kommentar, eller trackback fra din egen side.