Tro og tvil

[1] Følgende sitat fra deres egen hjemmeside kan illustrere dette: “Noen tror han [Jesus] var en gud i en gudefamilie på tre i en treenig sameksistens. Slik tror katolikkene, mange evangeliske kristne trossamfunn og endog pinsevennene.” At denne påstand overhodet ikke stemmer kan enkelt avklares gjennom å kontakte hver enkelt menighet eller lese deres troslære/dogmatikk.

[2] Sitat fra Jehovas vitners offisielle hjemmeside watchtower.org: “Kristenhetens treenighetslære framstiller Gud som en mystisk Gud, som tre guder i én. Men heller ikke den læren finner vi i Bibelen. I Jesaja 40: 25 sier Gud: «Hvem vil dere ligne meg med, hvem er jeg lik?» Svaret er opplagt: Ingen er hans like. Og Salme 83: 19 sier: «Du alene, du som har navnet [Jehova], er Den Høyeste over hele jorden.» – Se også Jesaja 45: 5; 46: 9; Johannes 5: 19; 6: 38; 7: 16.” Problemet her er det samme som i for eksempel Nardus sin polemikk, nemlig at de angriper et konstruert dogme uten rot i virkeligheten: Kristenheten er enig i at Gud alene er Gud.

[3] Striden på 300-tallet med Arius, som mente at Sønnen ble skapt av Faderen og således ikke var av samme vesen som ham, var den første store stridighet innen kirken selv. Ellers brukte kirken mye tid på å bekjempe gnostisk inspirert religiøsitet som også ofte skilte GT sin skapergud og Jesus som en annen gud.

[4] Biskop i Antiokia – her sitert fra engelsk: “In Christ Jesus our Lord, by whom and with whom be glory and power to the Father with the Holy Spirit for ever” (n. 7; PG 5.988).

[5] Ble inspirert av Polykarp som var disippel av Johannes. Var biskop i Lyons og levde 115-119. Sitat følger fra engelsk: ” “The Church, though dispersed throughout the whole world, even to the ends of the earth, has received from the apostles and their disciples this faith: …one God, the Father Almighty, Maker of heaven, and earth, and the sea, and all things that are in them; and in one Christ Jesus, the Son of God, who became incarnate for our salvation; and in the Holy Spirit, who proclaimed through the prophets the dispensations of God, and the advents, and the birth from a virgin, and the passion, and the resurrection from the dead, and the ascension into heaven in the flesh of the beloved Christ Jesus, our Lord, and His manifestation from heaven in the glory of the Father ‘to gather all things in one,’ and to raise up anew all flesh of the whole human race, in order that to Christ Jesus, our Lord, and God, and Saviour, and King, according to the will of the invisible Father, ‘every knee should bow, of things in heaven, and things in earth, and things under the earth, and that every tongue should confess; to him, and that He should execute just judgment towards all…’” (Against Heresis X.l)

[6] Alexandrieren Arius mente at da Jesus ble eldre, sultet, led og døde, kunne han ikke strengt tatt være guddommelig. Dette angrep han primært ut fra klassisk gresk Alexandrinsk (i motsetning til Antiokisk) filosofi, og ikke skrifttolkning eller urkirkens lære. I likhet med dere mente han at Logos var Guds første skapning – forskjellig fra resten av skaperverket med at han var direkte skapt av Gud, mens resten ble skapt via Logos. Biskopen ekskommuniserte Arius da dette brød så radikalt med den forståelsen kirken hadde av Bibelen og overleveringene fra de apostoliske fedre. Det utviklet seg til å bli en strid i hele den østlige kirke, og Konstantin grep inn. Først sendte han sin hoffbiskop for å mekle, men da det ikke gikk ble det innkalt til et allment kirkemøte. Her formulerte man først en bekjennelse utelukkende på skriften som skulle vise at Logos og Gud var det samme, men arianerne tilsluttet seg dette, da de mente at dette også kunne tolkes om det skapte. Da formulerte man en ny bekjennelse med klare antiarianske formuleringer. Denne ble vedtatt og bare 2 nektet å underskrive.

[7] Jesus var ikke først og fremst omstridt i forhold til sin guddomlighet – men i forhold til hans menneskelige natur. Dette ut fra den rådende hellenistiske og gnostiske filosofi om den høyt hevede Gud som umulig kunne blitt inkarnert i ett menneske og slik ikle seg den negative materie som verden var. I antikken hadde mange en grunnleggende negativ opplevelse av verden rundt seg. Den var fiendtlig og de opplevde seg som fremmede i universet. De opplevde seg som “skjebnens slaver”, og flere har påpekt.at dette kan ha skyldes sosial umobilitet eller østlig påvirkning. Denne livsførelse fant sitt religiøse utrykk på 100-tallet etter Kristus i en rekke religionssystem som vi med et fellesnavn kaller gnostisisme. De har endel felles grunntrekk: For det første bekreftes følelsen av fremmedhet. Opprinnelig hersket det i den guddommelige verden fred og harmoni, Gud var alt i alle, og alt var inneholdt i Gud som ulike krefter i ham. Så forvillet noe av det guddommelige stoff seg bort fra “fylden”, og i sin forvirring skapte denne fremmedgjorte del av Gud den materielle verden. Her er det blitt fanget og finnes nå som en guddommelig gnist i menneskets sjel eller ånd. Ulykken består i at de har glemt sitt guddommelige opphav. Frelse består derfor i at menneskesjelene får den nødvendige kunnskap (gr:gnosis) om hvor de kommer fra, og hvordan de skal kunne vende tilbake dit.

I gnostisismen utnyttes og omformes stoff fra mysteriereligionene – som var rimelig utbredt rundt Jesu fødsel -, gamle nasjonalreligioner og jødedommen. Selve det gnostiske grunnmønster kan vanskelig forklares ut fra jødisk bakgrunn da skapelsen blir sett på som en beklagelig begivenhet, og den Gud som er ansvarlig for skapelsen av universet er uvitende eller ond eller begge deler. Verden er negativ, men Gud “fritas” skyld for skapelsen. Den ble skapt av laverstående engler. Det store oppgjør med gnostisisme og også Markion kom senere i det andre århundre. Her sto Justin, Irenius (mest mot gnostisismen) og Tertullian (mest mot Markion) sentralt.

[8] Slik polemikk finner vi blant annet hos Torkild Terkelsen i Nardus.

[9] En del velger også å ha med kompletthet som handler om at en del av helheten ikke kan regnes som en person, for eksempel en arm.

[10] Ide om formelillustrasjon er hentet fra Jonas Qvarsebo sine nettbrev for Johanneskyrkan Linkøping. Med takk!

[11] Denne gikk i korthet ut på at Gud var så himmelhøyt hevet over skaperverket – som gjerne ble oppfattet som ond eller forvirret materie – at det var helt utenkelig at han skulle “besudle seg” med materien gjennom å skulle ta på seg en skikkelse av kjøtt og blod.

[12] Jehovas vitner har en egen bibeloversettelse kalt Ny Verden som skiller seg mye ut i forhold til andre oversettelser. De har for øvrig ikke offentliggjort hvem som oversatte Bibelen til deres versjon, og argumentert ut fra at Gud skal ha all ære. Men i den senere tid har flere avhoppere fra vitnene avslørt at det blant dem som var i oversettelseskomiteen ikke var eksperter på arameisk, hebraisk eller gresk – Bibelens grunnspråk. Jamfør f.eks. eks-ledende David A. Reed. I den senere tid er det likevel kommet en oversikt over hvem som oversatte til NV. Denne oversikten er ikke utgitt av Vakttårnet, men fra et tidligere medlem som var nevø til Fred Franz (tidligere leder av Vakttårnet). Komiteen bestod av Fred Franz, Nathan Knorr, Albert Schroeder og George Gangas. I forhold til relevant språklig utdanning er det kun Franz som har to års greskstudie på universitetet i Cincinnati og han er selvlært i hebraisk.

[13] Ordene kan ut fra den øvrige sammenheng måtte tilføyes pronomen i oversettelsen, slik det gjøres andre steder i Johannesevangeliet. Men her står de ikke i noen bestemt sammenheng som tilsier pronomentilleggelse for å forstås, slik som Joh 8, 24. 28, og dermed er det korrekt å ikke tilføre det ut fra konteksten. Det blir dermed en direkte ord-for-ord-oversettelse + en korrekt oversettelse i forhold til sammenheng, å skrive “jeg er”. At det direkte skal oversettes “jeg er”, har også Jehovas Vitner innrømmet i sitt polemiske heftet “Hvem er Ordet ifølge Joahennes?” utgitt av Vakttårnet 1963..

[14] Lyder Bruns ungdomsoversettelse, Murdocks oversettelse fra syrisk grunntekst og den tyske oversettelsen til Stage: “Før Abraham ble til, var jeg.” De viser og til noen veldig frie oversettelser som er irrelevante i denne sammenheng da de ikke legger vekt på språklig direkte oversettelse, men god flyt og en moderne stil.

[15] Jehovas Vitner vil her bruke den greske oversettelsen av Septuaginta for å vise at man i 2. Mosebok der bruker “ho Òn” som betyr “Den som er” eller “Vesenet” i stedet for Egò eimi. Men dette er egentlig et merkelig argument som bare er gyldig om man mener at Johannes ikke forsto hebraisk! Hvorfor skulle han bruke annet enn grunnteksten på sitt eget morsmål når han skrev evangeliet? Septuaginta (som for øvrig Vakttårnet liker å sitere) har mange feil i forhold til den hebraiske grunnteksten, og er således ikke alltid noe godt sannhetsvitne som en ord-for-ord-oversettelse av GT. Man må bruke de originale grunntekster når man skal oversette Bibelen, for å unngå at feilkilder forplanter seg videre.

[16] Jehovas Vitner nedtoner dette med å bruke enn mer neddempet oversettelse av “tilbe”, nemlig “å bøye seg ærbødig for”, og hevder at dette støttes av en rekke bibeloversettelser. Men alle anerkjente standarder bruker ordet tilbe og større språkkommentarer som Strong, Robertson og Vincent har også denne oppfatningen. Det greske “proskunein” betyr direkte oversatt “å kysse hånda til” – og blir som regel i evangeliene, Apg., apokryfene og i 1. Kor oversatt med tilbe. Videre sikter dette direkte tilbake til LXX-oversettelsen av 4. Mosebok samt Salmene hvor det helt klart var brukt i betydning “tilbe”. Selv om det er rett at ordet i seg selv ikke bare kan oversettes med tilbe, noe bla Matt 9, 18 og 20, 20 viser oss, så er det gode grammatikalske grunner for å bruke den betydning i lys av Bibelens øvrige bruk av ordet og dets egen henvisning til en GT-parallell hvor “tilbe” uten tvil må brukes..

[17] Teksten her viser jo for øvrig tilbake til Salme 45,7: Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav. Da dette antakelig var en salme til en konge, har noen innvendt at det viser at Jesus ikke er Gud siden kongen ikke var det. Men dette er å presse referansen som jo var ment å få fram Jesu spesielle posisjon.

[18] Jehovas Vitner sikter videre til flere bibeloversettelser som skal støtte deres syn. Problemet er at disse bygger på enkeltstående oversettere (uten bred faglig basis) og oversettelser som legger mer vekt på å kommunisere i en moderne og dagligdags stil enn på å være direkte greskoversettelser. I tillegg har en del av deres referanser kommet fra svært tvilsomme kilder ut fra en kristen forståelse av Bibelen, for eksempel Johannes Greber som var en spiritist som sa at åndene sa til ham hvordan det skulle oversettes. Se ellers egen kommentar til “Bibeloversettelser”.

[19] For eksempel har følgende oversettelser Gud og ikke “en gud” i oversettelsen: Bibelselskapet 1930 og 1978/85, New International Version 1984, Norsk Acta 1973, Norsk En levende bok 1988, King James Version 1611, Basic English 1964, Norsk Bibel 1988, American Standard Version 1901, Darby Bible 1884/1890, Young’s literal translation 1862/98, Svensk GT82, Svenska Folkbibeln 1998, Svensk 1917, Dansk 1931, Tysk Luther 1912, Tysk Elberfelder 1905, Fransk Kius Seqond 1910. Det er for øvrig verdt å merke seg at begrensningen skyldes at det bare er disse som var tilgjengelige for studie – med andre ord har alle standarder vi har sjekket denne formulering!

[20] Jehovas Vitner vil gjerne prøve å forklare dette på samme måte som de gjør i Joh 1, 1 med at det egentlig skal legges inn artikkelen “en” Gud. Men i Johannes 20, 28 så bruker Johannes Gud i bestemt form entall om Jesus – altså ikke “en gud” men “Gud” – og dermed faller muligheten til slik fri tolkning bort. Det har og blitt hevdet at dette bare var et følelsesmessig utbrudd av disippelen. Dette har ikke underbygging – eller noen paralleller i skrivemåte med resten av Bibelen, og blir spekulativt. Hvorfor skulle ikke i så fall nedskriveren få det klarere frem at det bare “glapp ut av ham”? Det er jo ikke et “liveintervju” som skildres heller! Reduksjonen av betydningen til 20, 28, blir gjerne også forsvart ut fra Joh 20, 31 men til det er det klart å si: Selvsagt trodde han Jesus var Guds sønn! Dette tror jo kirkene også på. Men det sier jo intet som svekker hans kommentar rett ovenfor, eller taler mot den klassiske treenighetslæren.

[21] Vakttårnets lære om Jesus som Guds første skapning, begrunnes også ut fra Åpenb 3, 14: “Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:” Betyr så dette at Jesus var starten/begynnelsen på skaperverket? Vakttårnet lærer at Faderen er den som snakker i Joh. Åpenb 21, 6 og 22, 13 som begynnelsen. Dermed må begynnelsen i Joh. Åpenbaring være noe annet enn begynnelsen på skapelsen. Gud har jo ikke blitt skapt. Når vi ser på grunnteksten, finner vi at det er det greske archè som brukes. Det har så forskjellige betydninger som makt, begynnelse, hersker og administrator. Det er samme ordet (i flertallsform) du finner i Luk. 12, 11. Dermed virker det mest saksvarende å oversette slik New International Version gjør det, nemlig “the ruler of God’s creation”. Dette verset kan ikke brukes til å hevde at Jesus er skapt hvert fall. Den genitivform Jehovas Vitner velger, regnes dessuten som usannsynlig av de fleste greskforskere. Det er og interessant å registrere at de bruker oversettelse fra LXX i stedet for den hebraiske grunntekst. Det er for øvrig feil at det er enighet om at Joh 3, 14 spiller tilbake på Ordspråkene 22 slik de hevder i publikasjoner som “Hvem er Ordet i følge Johannes?”. Dette er kun en tese av noen bibelkommentatorer uten sterke argument, og ingen bibelfotnoter refererer dit.

[22] Jehovas vitner tolker dette verset om Jesus. Men da vi leser versene i sin sammenheng ser vi fort at det er snakk om David – jamfør særlig vers 21: “David, min tjener, fant jeg, med hellig olje salvet jeg ham.” Dessuten vers 36: “En gang sverget jeg ved min hellighet, og jeg vil ikke lyve for David..” Når en leser så ser en at alt er i en helhet, ingenting grammatisk tyder på at det plutselig blir et personskifte. Og hva da med vers 31: “Dersom hans sønner forlater min lov og ikke vandrer etter mine bud,” og 37 “Hans ætt skal alltid leve; hans trone skal bestå for mitt åsyn så lenge solen er til.”? Skal Jesu sønner også tolkes billedlig da? En annen ting som gjør at den neppe kan tolkes profetisk på den måten, er det faktum at det aldri er gjort det verken i den rabbinske eller kristne tradisjon.

[23] Ny Verden-oversettelsen setter inn ordene “annet” i disse versene, men som NV sitt eget forordet selv sier, så er dette ikke ut fra hva som faktisk står i grunnteksten, men tilføyelser “av hensyn til sammenhengen”. Når intet i teksten antyder disse ordene, sitter vi kun igjen med at de er nødvendige av hensyn til den teologiske sammenhengen Jehovas Vitner tenker i – og da blir det jo feil premisser som styrer; nemlig menneskelig teologi i stedet for Ordet fra Gud. Med andre ord: Bibelen formes etter våre menneskelige tanker.

[24] Jehovas vitner har argumentert med at det er en feil oversettelse og sagt at 1930-utgaven er mye mer i tråd med NV-oversettelsen. Her er 1930: “mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet,” Den peker og klart på Jesus som den store Gud. Om ikke hadde den måtte skrive “.av den store Gud [ikke apostrof], og vår frelser.”

[25] Rom 9, 5 er noe uklar da de eldste avskriftene ikke hadde noen systematisk tegnsetting. Dermed er det grammatikalsk rom for både å tolke æren til Jesus og til Faderen.

[26] Jamfør for eksempel med “Should You Believe in the Trinity?” (Brooklyn: Watch Tower Bible and Tract Society, 1989) eller “You Can Live Forever in Paradise on Earth” (Brooklyn: Watch Tower Bible and Tract Society, 1982).

[27] Et Jehovas Vitne kan her si noe sånn som: “Men vi kan jo si i Per, Pål og Espen Askeladds navn uten at de blir en person”. Ja, når vi tenker norsk grammatikk så kan vi fint si i “Per, Pål og Espen askeladds navn” – men “navn” på norsk har samme bøyning i entall som i flertall. Det har den derimot ikke på gresk! Dessuten er det vel intet poeng å døpe i Åndens navn ut fra slik vitnene forstå ham som Guds upersonlige kraft? (Se ellers egen kommentar til Den Hellige Ånds vesen.)

[28] Bibelen forteller ofte i bilder og symboler, og har ofte en “indre rytme”. Derfor kan det være interessant om slik symbolikk indirekte sier noe av betydning for vår forståelse av treenighetslæren. Noen mener å se en parallell til mennesket som består av kropp, sjel og legeme. Andre, som Oscar Edin Indergaard, ser en parallell med den sataniske treenighet – noe jeg kort kan skissere slik: Som kirkens forståelse av den guddommelige treenighet fra Jesu inkarnasjon består av to “personer” som ingen mennesker har sett ansiktet på, nemlig Gud Fader og Den Hellige Ånd, og en legemlig, synlig “person” i Jesus Messias, slik består også den sataniske treenighet fra og med Antikristens første periode på jorden av to åndelige, usynlige personer, nemlig Satan dragen (Åpenb. 12, 3 og 7-9; 13, 4; 16, 13), Antikristens ånd (1.Johs. 4,3) og den synlig person Antikristen – dyret – (1.Johs. 2, 18 og 22; 2. Johs. 1, 7: Åpenb. 11,7; 13,4; 16,13; 17,8). I så fall er det og en slående parallell mellom Jesus som nå er i himmelen og Dyret som i den nærværende tid er i avgrunnen (abyssos). Den sataniske treenighet blir en satanisk imitasjon av den guddommelige treenighet.

Vi kan ikke si at sammenfallende mønster i Bibelen bekrefter kirkens treenighetslære, men den skaper en indre symmetri med en del paralleller som forsvinner om man ikke forstår Gud ut fra treenighetslæren. Slik kan den indirekte gjøre det mer sannsynlig at denne læren har noe for seg, men kan ikke brukes som et selvstendig argument for treenighetslæren.

[29] Ide om naturkomponentene er hentet fra CARM sin hjemmeside med takk!

Versjon 1.64

Sider: 1 2 3 4 5

Denne artikkelen ble skrevet på Tuesday, March 21st, 2006 kl. 11:28 pm og oppført under kategorien Apologetikk og kunnskap, Forskjellige religioner, Gud, Liv og teologi, Nyheter. Du kan følge med på svar på denne tråden gjennom RSS 2.0 feed. Du kan skrive en kommentar, eller trackback fra din egen side.