Tro og tvil

Finnes det noen gode grunner til å tro på en Gud, og gode grunner til ikke å gjøre det? Kan vi i det hele tatt få Gud innen rekkevidde overhodet?

Innledning

Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk… Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst som kan høres. Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende. Salme 19, 2-5.

Om Gud eksisterer er han selvsagt helt uavhengig av om vi tror på ham eller ikke. Om noen mennesker benekter Gud svekker ikke det realiteten i Hans eksistens, og om vi tror på Gud så er ikke dette i seg selv et bevis for at han er til heller.

Er en eventuell Gud innen rekkevidde overhodet?

Om nå Gud eksisterer, er det da mulighet for at vi kan få dette bekreftet? Er det sannsynlig at vi vil få kontakt med ham overhodet? En engelsk filosofisk retning kalt deismen så for seg Gud som en fjern skaper som etter skapelsens øyeblikk overlot verden helt til seg selv og naturlovene. Etter å ha skapt brydde han seg altså ingenting med hvordan det gikk med det skapte. På generell basis kan man selvsagt ikke finne ut hvordan en eventuell gud tenker, men hvorfor skulle han ta seg bryderiet med å skape noe om han ikke hadde den minste interessen av hvordan det gikk med det? Om vi videre skulle presisere spekulasjonene til den kristne Gud, så sier åpenbaringen som etter sigende skal komme fra Ham, at Gud er veldig interessert i sin skapelse.

Om vi tar utgangspunkt i at en eventuell gud antakelig er interessert i oss og resten av skaperverket siden han først har skapt oss, så blir neste spørsmål om han i så fall vil samhandle med sitt skaperverk den dag i dag. Er det spor etter han i naturen? Har han gjort tilgjengelig noen kanaler mellom oss og seg selv.

Deismens svar blir at Gud ikke kommuniserer direkte til oss i dag og heller ikke griper inn i skaperverket. Han blir helt fraværende og utilgjengelig. Jehovas Vitner hevder at han etter de første apostlene til Jesus, var fjern for menneskene fram til Jehovas Vitner oppstod. Men begge disse tankesett bygger på et såkalt vilkårlig postulat (=tilfeldig valgt standpunkt) om fjernhet og passivitet til skaperverket. (Jehovas Vitner sitt syn blir i tillegg motstridende til den skriften de selv regner som gitt av Gud.) Det virker mer logisk at Gud skulle ønske kontakt med det Han har skapt. Dessuten ser det ut til å ligge flere ting både i naturen og i oss selv som peker mot et noe utenfor det skapte. Selve jakten vår på Gud kan jo få oss til å undres hvor denne tanken kommer fra. (For øvrig til kanaler mellom oss og Gud se til link om Filosofiske gudsbevis.) Dessuten skulle en jo tro at en skapende Gud ville ha skapt noe ut ifra noen tanker som lå i hans vesen. For å si det slik: Siden jeg er glad og interessert i astronomi er det mer nærliggende at jeg skriver artikler om det enn om maurslukere! Det vil si at vi bør kunne se noen indirekte spor av hvem Gud eventuelt er, i hans skaperverk.

Jakten på Gud

Hvor kommer alt fra?

Hvis vi så godtar at en eventuell Gud ville ha ønsket kontakt med oss og / eller har satt sine spor i skaperverket, så får vi jo vurdere om han eksisterer ut fra å bruke de sansene vi har til å utforske oss selv og verden rundt oss! Da kan vi jo begynne å spørre oss om hva som er opphavet for vår eksistens? Ja, hvor kommer hele universet fra? Det finnes mange varianter av big-bang-teori, multiversmodeller, evolusjonslære og endog Hawkins modell med imaginær tid. Men disse gir ikke – endog så hardt et par av dem prøver – gode svar på hva som skapte den kjedereaksjonen som gjør at du i dag leser dette. Og det er: Hva er den første årsak til at rekken av ting begynte? [1] Verden har ikke alltid vært til så hvordan kom den til? Ble den skapt eller utviklet den seg fra noe annet? Om den ble skapt, hva var det i så fall som skapte den? Om den utviklet seg, hva utviklet den seg fra – og hvordan oppstod dette i første omgang? Hva gjorde at en gang begynte tiden å gå og rommets dimensjoner og universet å virke? Mange vil bruke dette såkalt kosmologiske argument som et bevis for at det må finnes en skapende Gud bak det hele. Noe må ha igangsatt universet, og for de som tror på multiversideen så forblir spørsmålet likevel det samme: Hva satte det hele i gang. Siden alle naturlover følger årsak-virkning må vi se etter noe utover naturens begrensninger, nemlig Gud som altså står bak som skaper av kosmos..

Hvordan oppstod livet?

Livet som vi kjenner til, produserer nytt liv. Vi har enda ikke tross iherdige forsøk under optimale laboratorieforsøk, klart å skape liv fra død materie. Kan da virkelig uintelligent materie på egen hånd gjennom slump og tilfeldigheter en gang ha skapt liv? Den matematiske sjansen for dette er eventyrlig liten, og det er ikke uten grunn at noen naturalister har måttet kaste seg over metafysiske ideer om multivers kombinert med entropiske prinsipp for å forsvare denne tilfeldigheten. Den overbevisste ateist må godta tre trossetninger for å komme til rette med utviklingen (og vil selv ikke da kunne forklare hvorfor det hele begynte): At det alltid har fantes materie (og ”alltid” er egentlig et håpløst begrep her), at naturkreftene alltid har vært til, og at de plutselig begynte å reagere med hverandre (hvorfor har de i så fall ikke gjort det tidligere?). Velger man å tro på en styrt utvikling eller skapelse kan man tenke seg to svar som unngår slike paradoks og logiske brist:

a) En spontan, planlagt skapelse av liv fra intet

b) En planlagt og nøye styrt utvikling av naturen slik at liv oppstod

Uansett hvilke av disse modellene man går for, besvarer begge en del grunleggende spørsmål. De peker til at det finnes en målrettet og ikke tilfeldig styring bak livet og vår eksistens. De peker begge på en bevissthet som har ønsket oss og ønsket livet i verden. Begge peker således også på Gud.

Argumenter mot en Gud

Kan ikke tro på noe jeg ikke ser!

En del avviser å tro på Gud fordi de aldri har sett eller hørt ham. Men det er mange størrelser her i verden som vi ikke fatter med det blotte øyet. Vi har aldri sett en manns tanker eller kan vi med noen av våre 5 sanser bevise dette? Men vi mener vel alle at vi tenker for det. Morskjærlighet og sorg er andre eksempler på ting vi ikke empirsk kan få ned i en formel eller måle med målebånd, men som likevel er reelle størrelser i våre liv. Om det finnes en Gud som har skapt universet så er han jo på sett og vis utenfor det. Han er ikke en del av tidrom-bobla vår, selv om han kan ”gå inn” i den. En eventuell skaper er ikke bundet av tiden eller naturlovene slik vi er det – da det jo er han som har skapt dem! Vitenskaplige bevis bygger på våre sanser og metoder for å forske vår verden. Problemet her er at en gud jo nødvendigvis må være kvalitativt annerledes enn hans skapte verden – selv om det antakelig er noen likhetstrekk også som nevnt tidligere. Vi har altså ikke redskap i naturvitenskapen til å forske på Gud – siden han ikke er en del av naturen men noe mer. På samme måte kan vi jo ikke bruke en kalkulator til å beregne en mors kjærlighet til sitt barn da den måler andre ting enn følelser.

Se hva de troende har gjort!

Mange sier som så at ”jeg kan ikke tro, se alt det forferdelige de kristne har gjort gjennom historien!” Selv om det er sant at for eksempel kristne påvirker hvordan ikke-kristne reagerer på evangeliet, har ikke enkelte kristnes handlinger strengt tatt noe å gjøre med i forhold til om budskapet er sant eller ikke. Hadde evangeliet forkynt at når man først tok imot kristendommen så sluttet man å synde, hadde dette vært en gyldig anklage, men Bibelen lærer slett ikke dette. Tvert imot forkynner jo kristendommen at man på grunn av sin syndige natur trenger Jesus til frelse. Dette utsagnet er altså ingen logisk innvending mot Gud eller en religions sannhet.

Se på verdens lidelse og ondskap!

Med alt det vonde som rammer uskyldige mennesker i denne verden, vil mange – også i de kristne rekker – føle trangen til å rope med disiplene til Jesus når det var storm på sjøen: ”Mester, er du likeglad med at vi går under?” Markus 4, 39. Lidelsens mysterium er en uforståelig gåte. Vi vil aldri helt kunne gripe det før vårt slør tas bort etter døden – jamfør 1. Kor 13, 12. Olav Müller sier slik om dette: ”En kan jo prøve å forsvare Gud gjennom skolastisk filosofi hvor en kan resonnere med at det onde skyldes en mangel på en fullkommenhet som hører med til en tings vesen. Nå kan ikke Gud skape en mangel. Bare vi mennesker kan gjøre ”mangelfulle” ting. Altså skyldes lidelsen oss og ikke Gud.” Og selv om dette er sant nok, så vil det likevel kunne være en mager trøst for ei jente som opplever incest natt etter natt at det er farens ondskap og ikke Guds likegyldighet som ligger bak. For hvorfor lar Gud oss få så mye frihet, når vi er så slemme mot hverandre? Vi kan gjøre onde gjerninger imot Guds vilje, det er tydelig så sant man tror at det finnes en Gud og at denne Gud er kjærlighet. Men Gud hindrer oss tydeligvis ofte ikke, og det er vel på grunn av at han har gitt oss fri vilje og forvalteransvar over jorden og hverandre. Hadde vi fått fri vilje til å gjøre bare akkurat hva Gud mener, hadde den jo ikke vært fri! Men hvorfor har Gud da skapt oss med fri vilje når han visste vi ville misbruke den? Her kan det argumenteres ut fra følgende: For at vi skal være i stand til å elske, så må vi kunne det. Men noe/noen som må gjøre noe ut fra tvang, gjør det jo ikke ut fra kjærlighet – en robot kan ikke elske.
Noen har også tenkt rundt dette ut fra Guds vesen for de mer filosofisk skolerte: Skapte ting, men bare skapte ting, har avhengighet som en del av sitt vesen. Gud derimot er totalt uavhengig av alt annet enn seg selv. Hadde han forandret sin plan om å skape oss i sitt bilde med forstand og fri vilje, ville planleggingen gjort ham avhengig av oss. Noe som i følge hans vesen er umulig. (Men dette argumentet har også svakheter med seg som jeg ikke skal berøre her nå.)
Uansett: Skal vi slå oss til ro med sånne svar? Absolutt ikke! Filosofiens kalde logikk kan egentlig slett ikke behandle all smerte og fortvilelse vi møter i verden. Men Bibelen mer enn antyder noen knagger i forhold til møtet med lidelsen:

1) Gud hater lidelsen og ondskap. Det er jo på grunn av at han ikke tåler ondskap – på grunn av Guds rene kjærlighet og hellighet – at Jesus måtte frelse oss (se for øvrig link til ”Jesus”).
2) Det er krefter i sving på jorda som er imot Guds vilje.
3) Gud har gitt oss visdommen til å gjøre godt mot hverandre og for at vi skal skape en god verden med medisiner, m.m.. Tenk hvor mye som hadde vært annerledes om vi kunne droppe enorme krigsutgifter og brukt pengene til forskning, helse, m.m.!
4) Gud sendte sin Sønn til verden for å overvinne synden og døden og frelse oss inn i en himmel hvor lidelse ikke skal finnes mer.

[1] Vi trenger faktisk heller ikke snakke om en første beveger ut fra en vanlig årsak-virkning-tankegang – for i filosofiens verden (dog som Einstein bevisste ikke i den virkelige) så kan denne rekken være uendelig. Men som skissert under kontingentsargumentet under Filosofiske gudsbevis så bare forskyver det grunnspørsmålet. Se under Tro og Teologi for link med videre utfylling.

Denne artikkelen ble skrevet på Thursday, May 18th, 2006 kl. 10:41 am og oppført under kategorien Religion og Gud, Tro og tvil. Du kan følge med på svar på denne tråden gjennom RSS 2.0 feed. Du kan skrive en kommentar, eller trackback fra din egen side.