Er den rent filosofiske betydningen av kontingent på norsk annerledes enn den rent filosofiske betydningen av kontingent på svensk og contingency på engelsk?

“…og det er veldig vanlig begrep i filosofien nettopp i den kontekst artikkelen setter det i.”

Nei. Jeg skal komme tilbake til dette mot slutten.

“Kontigens kan således brukes om rent abstrakte størrelser…”

Hva betyr abstrakte størrelser? På hvilken måte brukes kontigens om abstrakte størrelser?

“…eller i klassifisering av konkrete objekt som sauen.”

Jeg ser at den svenske Wikipediasiden mener det som er irrelevant for noes klassifisering, er kontingent. Om dette “noe” er et konkret og virkelig objekt eller tanke om noe eller en fantasi er likegyldig.

En klassifisering er avhengig av at noen tenker denne klassifiseringen. En stein eksisterer uavhengig av om noe menneske tenker på den eller ikke.

–

Her er diverse sitater fra artikkelen:

“…så ser vi at denne er kontingent – det vil si at den er “tilfeldig” og “avhengig”.”

“Siden de er avhengige og kontingente av natur, vil et av gudsbevisene bestå i å påpeke at de “endelige” tingene ikke kan eksistere av seg selv.”

“Om vi ser rundt oss, må vi slå fast at tingene rundt oss er ikke nødvendige. De ekstisterer, men ikke på grunn av noen vesensnødvendighet. De kunne like godt ikke eksistere og er altså “tilfeldige” – eller kontingente som man sier i filosofien.”

“I filosofien er den et prinsipp om at “det kontingente værende er forårsaket”.”

“Siden vi og hele universet er kontingente (altså preget av avhengighet og forandring), kan vi ikke ha årsaken til vår eksistens i oss selv.”

“…men når årsaken til en ting ikke ligger i tingen selv (fordi den er kontingent), …”

“Altså ender vi igjen opp med den som har som sitt vesen å ikke være kontingent men ha eksistens som vesensnødvendighet.”

“Men realiteten som holder alt i eksistens i seg selv, er uavhengig og uforanderlig: Gud.”

Og summen av disse sitatene synes å være at å være kontingent er å være tilfeldig, avhengig, endelig, ikke i stand til å eksistere av seg selv, ikke nødvendig, kunne like godt ikke eksistert, forårsaket, foranderlig, ikke ha sin årsak i seg selv.

Og da snakker vi ikke om klassifisering av sauer. I artikkelen er kontingent nærmest en klassifisering i seg selv. Om den svenske Wikipediasiden har rett i hva den sier så snakker den likevel om noe annet enn hva denne artikkelen snakker om.

“Något som är kontingent är inte en nödvändig del av ett väsen eller en utsaga.”

Den svenske Wikipediasiden låser konseptet kontingent opp mot et vesen eller et utsagn. Altså ikke at et vesen er kotingent, men at noe er kontingent i forhold til et vesen.

Så det du sier her:

“…og det er veldig vanlig begrep i filosofien nettopp i den kontekst artikkelen setter det i.”

Er altså ikke riktig. Men, det er ikke dermed sagt at det er ordet kontingent som det er noe feil med, bare din kontekst. Dersom man legger fra seg alle tanker om at dette er et filosofisk begrep og at dette er noe man sier i filosofien så letter tåka og alt blir klart, tydelig og forståelig.

Kontingent er et filosofisk begrep, men ikke bare det. Det er også et helt vanlig hverdagsord. Slik det brukes på norsk er det ikke relevant for denne artikkelen, men om man ser på den engelske hverdagsbruken av ordet, (contingency,) faller alle brikkene på plass. Altså om man skriver teksten på nytt, og erstatter ordet kontingent med betinget eller avhengig så kommer meningen tydeligere fram.

Du er tydelig på at du har hentet din informasjon fra Olav Müller, og Müller nevner at han har hentet (i det minste deler av) sin informasjon fra et BBC radioprogram med Bertrand Russel og C. F. Copleston. Altså finner vi at informasjonen er hentet fra en engelskspråklig kilde. Da er det naturlig og forståelig at man forveksler et ord som faguttrykk i stedet for som et vanlig ord. Vi er tross alt bare mennesker og misforståelser skjer.

“Spørsmålet blir mer hvilke egenskaper som må til at vi defineres som mennesker, og hvilke egenskaper vi har som er kontingente.”

Her har jeg misforstått helt. Jeg trodde du snakket om væren og ikke om definisjoner. Ja da er vi i så fall enige om definisjonen av konseptet kontingent, for da er vi begge i retorikken og logikkens verden. Det var alt snakket om væren og eksistens som forvirret meg. Jeg må dog påstå at artikkelen i så fall er misvisende. Den snakker om den konkrete eksistensen av tingene rundt meg og ikke teoretiske definisjoner av tingene rundt meg.

“Som lenka viser er det gode grunner til at ordet tilfeldig henger sammen med kontingent i den forstand at det er tilfeldig om sauen er klippet av ulla akkurat nå eller ei.”

Tilfeldig og irrelevant er to helt forskjellige konsepter. Det er irrelevant om sauen er klippet eller ikke, men ikke tilfeldig.

Nå er det ikke nødvendigvis uheldig å bruke Driesch, at det er noen år siden han levde betyr ikke nødvendigvis at han tok feil. Han var en dyktig og viktig vitenskapsmann. Men som du nevner er det, om Driesch skal brukes som kilde, best om man samtidig nevner samtidskilder som støtter hans arbeid. Du bruker Driesch til å vitne om kjemiske og fysiske prosesser, og du ville jo ikke gjort det om du anså ham som ukyndig på det feltet. Ekspertvitne er en presis beskrivelse av hans rolle i artikkelen.

Så da finner jeg det på sin plass å spørre, hva har skjedd innen biologien siden 1889?

Selv om dette er en stund siden nå betyr ikke det at Driesch tok feil. Mye forskning som er viktig i dag er ganske mange år gammelt. Men det meste innen vitenskapen blir ofte korrigert og forbedret, og derfor er det på sin plass å se på hvilken rolle det arbeidet du viser til har i vitenskapen i dag.

“Du kan med denne definisjonen si at Guds væren er kontingent,”

Her dummet jeg meg ut. Det er jo alt annet som er kontingent i forhold til Gud. Men som du ser så er dette situasjonsbetinget.

(I følge den svenske siden.)

Her ser jeg at min definisjon av kontingent ikke er riktig. Det finnes kontingente påstander det ikke er mulig å tvile på. Som for eksempel hvis jeg sier at det er onsdag og det tilfeldigvis er onsdag.

Så jeg må omformulere til en påstand som ikke alltid er absolutt sann eller absolutt usann.

Den viktigste forskjellen på den svenske og den engelske wikipediasiden om kontingent er at den engelske benytter seg av eksterne kilder og den svenske gjør ikke det.

Slik den svenske siden definerer begrepet kan vi si at for at en sau er ullen kontingent. Og siden sier samtidig at for sauens eksistens er ullen uten betydning. På samme måte som at hår er uten betydning for at noe er et menneske. Den svenske siden sier det som er uten betydning for noes væren er kontingent. Altså er ikke oksygen kontingent for et menneskets væren slik den svenske siden sier det. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om denne definisjonen, men uansett er den motsatt av din bruk av begrepet kontingent. Du kan med denne definisjonen si at Guds væren er kontingent, altså uavhengig av noe annet. “Något som är kontingent är inte en nödvändig del av ett väsen eller en utsaga.” Du mener jo ikke at eksistens ikke er en nødvendighet for at noe skal være et menneske.

“Contingo: From con (“together”) + tangō (“touch”).” Ja contingo brukes om det som henger sammen. Men hvor relevant er den latinske betydningen for slik det brukes i dag innen filosofien? Det er vanlig at ord endrer betydning. For eksempel ordet truth og ordet tro har samme opprinnelse. Dog er ikke den latinske betydningen helt fjern, så du gjør rett i å nevne det.

Her kan vi jo være uenig om betydningen av begrepet tilfeldig. Jeg mener det er når man ikke har kunnskap om grunnen til at noe skjer. Som for eksempel for min del kan jeg si at været er tilfeldig. En metrologo vil kanskje være uenig. Også et myntkast underlagt fysiske lover. Begrepet tilfeldig er veldig fint å bruke i hverdagen, men blir vanskelig å bruke innen ontologien. At noe er avhengig av noe annet betyr ikke at det er tilfeldig. At en ku faller når vi dytter den er ikke tilfeldig, og at en mynt oppfører seg som den gjør når den kastes er under fysikkens makt. Forskjellen er hvor vidt vi mennesker har innsikt, kunnskap og forståelse for hva noe er avhengig av. Da blir begrepet svært vanskelig å bruke innen filosofien. (Eventuelt bortsett fra tanker omkring den menneskelige mentalitet og opplevelse av verden.)

“…du ser endimensjonalt på ordet kontingent (her mener jeg bare i ordets ene betydning og tradisjon)…” Ja det gjør jeg, på samme måte som jeg forholder meg til ordet brunost. Men alle språk utvikler seg, så jeg må være åpen for at et ord endrer mening. Så her har du rett i det du sier. Men jeg mener begrepet “avhengig av” er lettere å forstå og mer presist for hva som sies, så jeg ser ikke behovet for å gi et ord ny betydning når vi allerede har fine ord som beskriver dette.

“…og du tolker ordet noe upresis som (bare) tilfeldighet.” Nei jeg gjør ikke det, men jeg tolker det som om det er en del av din definisjon. Og det er feil blande begrepet tilfeldighet inn i definisjonen av kontingent. (Vi kan eventuelt snakke om at dette oppleves som tilfeldig, men ikke om at det er det.)

Jeg beklager at jeg først kom med en feilaktig definisjon av begrepet kontingent og setter pris på at jeg nå fikk rettet opp i det.

Du hevder at om noe er kontingent er det dermed tilfeldig. Jeg tror at denne misforståelsen kommer av at “in contingency” på engelsk kan oversettes til “i tilfelle” på norsk. (Det er i hvert fall min teori.) Likheten mellom et tilfelle og en tilfeldighet ligger mer i ordlyd enn i betydning. Det som er kontingent er på ingen måte tilfeldig, da er det mer riktig å si at det som er kontingent er nødvendig. Noe forskjellige foreninger og forbund sikkert vil si seg enig i. (Trommevirvel.)

Innen filosofien er kontingent en beskrivelse av en påstand som det er mulig å tvile på. Altså om en påstand ikke er absolutt sant i alle sammenhenger eller absolutt usant i alle sammenhenger er den påstanden kontingent. Da har du altså ganske rett når du bruker ordet avhengig. Man kan altså ikke forstå om en påstand er sann eller usann ut i fra den ene påstanden alene.

Men problemet oppstår når du tar dette ordet ut av den filosofiske verden og inn i den materielle verden. Innen filosofien er kontingent en beskrivelse av en påstand som det er mulig å tvile på. Verken mer eller mindre. Så det finnes altså ingen kontingente rever og ingen kontingent væren om man skal begrense seg til den betydningen ordet har i filosofien. Ordet brukes til å beskrive retorikk, ikke til å beskrive materie. Ei heller til å beskrive eksistens, men til å beskrive sannhetsgrad. Når man i filosofien sier noe er kontingent innebærer det at det eksisterer, en påstands eksistens er uavhengig av dens sannhetsgrad. Når en påstand er kontingent så er det ikke å komme unna at den eksisterer.

Så kan dette begrepet overføres fra å beskrive sannhet til å beskrive eksistens? Det er min mening at det ikke er mulig på den måten det her er forsøkt. I hvert fall får jeg hodepine av å prøve. Da blir ting snudd opp ned. Det blir som å si at fordi jeg eksisterer så ble mine foreldre forelsket i hverandre. Det er jo ikke riktig å si at dagen i dag er avhengig av dagen i går, det er vel mer riktig å si at dagen i dag er på grunn av dagen i går. Altså er jeg en nødvendighet og ikke en tilfeldighet. Altså er dagen i dag en nødvendighet. Fremtidig eksistens kanskje kan sies å være avhengig av dagens eksistens, men dagens eksistens en nødvendighet av fortidens eksistens.

I går var jeg avhengig av oksygen for å overleve, men når jeg lever i dag er det på grunn av oksygen. Min væren er ikke tilfeldig, men nødvendig.

Men akk, dessverre er aldri min kones skygger jeg ser.

90% av gangene er dette fordi det bare er tilfeldige skygger av omgivelsene, 9% av gangene er det fordi skyggene bare innbilning og 1% av gangene er det fordi jeg ikke er gift.