Tro og tvil

Denne artikkelen tar for seg om hun var skjøge, gudinne eller Jesu elsker, om hun flyttet til Frankrike og hennes forhold til Jesus jamfør Fillipsevangeliet. Les resten av dette innlegget »

Her kommenterer professor Skarsaune hva som faktisk sies om Maria Magdalena i det mye omtalte Mariaevangeliet, og han ser nærmere på hva Mariaevangeliet egentlig er for noe.
Les resten av dette innlegget »

Fra buddhismen går vi over til den religion som vel er dens rakeste motsetning: islam. Her står gudstanken i sentrum. Alt i islam dreier seg til syvende og sist om en eneste ting: Allah, den eneste Gud, den opphøyede Majestet, den Allmektige som har skapt alt som er til. Et menneske som er blitt omvendt til islam og beretter om dette, er mye mer opptatt av å beskrive guddommens storhet enn å fortelle om hvordan han ble omvendt. (Tilsvarende kan dessverre ikke alltid sies om oss kristne!).

Les resten av dette innlegget »

Det var tider da mange “kjøpte” Apartheids og Ku Klux Klans rasisme i sin mangel på kunnskap - både åndelig og allmenn kunnskap. Mangel på kunnskap fører til tragiske oppfatninger og holdninger, slik Bibelen framholder: “Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap” (Hos. 4:6). Derfor er Bibelens beskrivelse av forstandige mennesker identiske med kunnskapssøkende mennesker, som er åpne for sann- hetskunnskap og lærdom: “De kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære” (Ordspr. 18:15). Les resten av dette innlegget »

Den 6. april, strategisk plassert i tiden rett før påske, presenterte The National Geographic Society en utgave av det såkalte Judasevangeliet. Med god sans for publicity ble lanseringen sagt å være en verdenssensasjon. Det er den ikke. Men skriftet selv, Judasevangeliet, har betydelig interesse fra et forskningssynspunkt. Det gir oss ikke ny historisk kunnskap om de to personene Jesus og Judas, og hendelser på deres tid. Men det beriker vårt bilde av en kristen religionsform i det annet århundre etter Kristus. Vi kaller den gjerne gnostisismen. Hva gnostisismen gikk ut på, vil jeg komme inn på etter hvert som jeg kommenterer skriftet.
Les resten av dette innlegget »

Jesus er et navn som alle i Norge har hørt – de fleste mange ganger. Enten man kommer fra en kristen bakgrunn eller ikke, får vi assosiasjoner med navnet Jesus. Noen av oss tenker med litt vemmelse på prektige og / eller fordomsfulle kristne, noen får kobling til en stor lengsel, noen til undring, noen til glede.

Når vi går i bokhyllene og ser under alternativ litteratur, finner vi allverdens Jesusbøker. Det erklæres at han var buddhist, new-ager, stamfar til de franske merovingerne og ikke minst ett utenomjordisk vesen. Det er jo for så vidt smigrende kan hende at så mange vil trykke ham til sitt bryst, og gjør ham til sitt eget; det viser hvert fall hvor stor innflytelse han har. Men samtidig kan alle disse alternative fortellingene være komplett forvirrende. Sensjonansbøker selger, men som faghistorie er de oftest mildt sagt dårlige, og de kunne således like gjerne vært rubrisert som romaner. Det er påfallende hvor lik Jesus blir til forfatterens egen filosofi og sinnstemning. Les resten av dette innlegget »

Buddha (ca. 560—480 f. Kr.) vokste opp i hinduistiske omgivelser. Derfor har buddhismen mye felles med hinduismen: Troen på sjelevandringen og håpet om å bli frelst fra den og nå nirvana. I begge religioner er det snakk om å bli befridd fra den ytre materielle verden som kun er et blendverk og ikke har noen virkelig verdi.
Vi husker at det var visse retninger innenfor hinduismen der panteismen ble drevet så langt at spørsmalet om «Gud» kom i bakgrunnen. Det som interesserte mest var sjelens enhet med det upersonlige Altet.
Buddha går enda lenger. Han interesserer seg ikke for Gud i det hele tatt, og heller ikke forverden. 16 Forholdet Gud—verden som hinduene var så opptatt av, avviser han som nytteløs spekulasjon. Han spør ikke: «Hva er Gud?» Han spør bare: «Hva er livet?» og «Hvordan skal mennesket nå frelsen?» Alt annet er uten interesse.
Les resten av dette innlegget »

Et vanlig hinduistisk navn på guddommen er Vishnu. I gammel indisk kunst ser vi ofte Vishnu som ligger og sover på urhavet. 11 Havet er et vanlig bilde på guddommen: Somme tider er det i kraftig bevegelse, andre ganger er det stille. Havet er opprinnelsen til alt, og alt trekker seg tilbake og går under i havet. Havet rommer alt. Vishnu er havet. Vishnu rommer alt.
Les resten av dette innlegget »