Jesus?
Jesus er et navn som alle i Norge har hørt – de fleste mange ganger. Enten man kommer fra en kristen bakgrunn eller ikke, får vi assosiasjoner med navnet Jesus. Noen av oss tenker med litt vemmelse på prektige og / eller fordomsfulle kristne, noen får kobling til en stor lengsel, noen til undring, noen til glede.
Når vi går i bokhyllene og ser under alternativ litteratur, finner vi allverdens Jesusbøker. Det erklæres at han var buddhist, new-ager, stamfar til de franske merovingerne og ikke minst ett utenomjordisk vesen. Det er jo for så vidt smigrende kan hende at så mange vil trykke ham til sitt bryst, og gjør ham til sitt eget; det viser hvert fall hvor stor innflytelse han har. Men samtidig kan alle disse alternative fortellingene være komplett forvirrende. Sensjonansbøker selger, men som faghistorie er de oftest mildt sagt dårlige, og de kunne således like gjerne vært rubrisert som romaner. Det er påfallende hvor lik Jesus blir til forfatterens egen filosofi og sinnstemning.
En gang imellom kan vi også se ”sensasjonelle” oppslag i avisene om hvor feil kirken eller Bibelen tar rundt noe historisk. For eksempel har vi sett flere slike artikler om at Jesus faktisk ikke er født i år null, at det ikke var en trestall som i våre tradisjonelle julekrybber, og at det ikke var tre vismenn.
Men alt dette er gammelt nytt; Bibelen forteller bare om noen vismenn, at Jesus ble født mellom 4 og 7 f. Kr. har vært kjent lenge (grunnen til feilregninga kommer fra den syriske munk Dionysius som regnet feil) og likeså det med at stallen nok mer sannsynlig var en steingrotte.
Jesus – eller Joshua som blir mer korrekt – var altså en jøde som levde for over 2000 år siden. Han kom fra en fattig familie, og døde lenge før han var førti år. Korsfestet som andre røvere ble innen det romerske riket på den tiden. Det jo nesten til å undre seg over at navnet hans fremdeles vekker så sterke assosiasjoner den dag i dag, og at vi faktisk regner tidsregningen etter hans fødsel! Mange mennesker velger den dag i dag at han skal være det aller viktigste i deres liv, og da må en jo nesten spørre seg litt om hvorfor?
Vi vet altså at Jesus har levd og har påvirket mange mennesker. Men hvem var eller er han egentlig? Mange godtar at Jesus var en god mann, dypsindig filosof eller et bra forbilde, men var han noe mer? Han snakka med en autoritet som brøt radikalt med tradisjonene ”Dere har hørt… men jeg sier dere…”. Han inkluderte mennesker som samfunnet ville støte ut, og var sammen med horer, tyver og andre uglesette. Så ok, han var en rebell da. Men de finnes det jo flere av, så hvorfor hedre fyren etter mer enn to tusen år?
Jesus innskjerpet og forsterket kjærlighetens budskap. Vi vil alle gjøre godt mot våre venner, men han krevde at vi også skulle elske ”deres fiender, og gjør vel imot dem som hater dere”. Kraftig kost altså, og noe mer enn den typiske ”øye-for-øye-tenkningen” vi omtrent instinktivt tyr til i våre egne liv. Han satte ikke bare opp de høyeste moralkrav vi kjenner til, men han etterlevde dem faktisk også! I en verden hvor det er så altfor mange eksempler på dobbeltmoral, ikke bare fra politikere og presteskap men og våre egne liv, skal han få et plusspoeng for dette. Han lærte ikke bare om å elske fiendene, men tok selv og tilgav dem som langpinte, spottet og drepte ham. Han ikke bare oppfordret til å gi sitt liv for nesten, han fulgte det i sin ytterste konsekvens selv. Og det er jo nokså heftig, spesielt med tanke på at han bare gjennom å snakke til Pontius Pilatus kunne ha unnsluppet døden og ydmykelsen.[1]
Jesus ser altså ut til å ha vært en vismann som levde slik han lærte, men noe mer? Jesus selv hevdet dette. Han hevdet han alene var veien til Gud, at han kunne frelse mennesker og gi dem evig liv, ja endog at han var Gud! ”Problemet” da er at om vi ikke mener at Jesus er Gud, så må jo han ha vært en vanvittig løgner, totalt gal eller en demon?! I så fall er det jo snodig å forene dette med at han var en klok mann og etikklærer… Vi ønsker vel gjerne å lage til vår ”egen” Jesus, men skal vi ta det han sa på alvor så var han enten et tragisk eller forferdelig individ eller den Herre han selv utgav seg for å være!
Et annet merkverdig fenomen rundt Jesus er at om han ikke snakka sant, hvorfor lot han seg da torturere og drepe? Han kan jo rett og slett ha vært stormannsgal, men hvorfor følgte da disiplene han i døden flere år etter? De kunne bare ha avsverget at han var Gud, så hadde de sluppet bestialske henrettelser. Om det – slik noen har hevdet – skulle ha vært disiplene som fjerna liket til Jesus, så visste jo de at det ikke var sant at han stod opp igjen. Så hvorfor da vie resten av livet til å spre løgnen om ham for så å dø for den?? Selv i dag – med nåtidens Jesustroende – ser vi jo mistenkeliggjøring, latterliggjøring og trakassering. Du blir ikke populær av å bli kristen – og mange steder i verden dør folk på grunn av at de tror Jesus er Gud selv den dag i dag!
Må Jesus dø?
Bibelen forteller at Gud er hellig (2. Mos. 11, 44; 3. Mos 19, 2; 1. Sam. 2, 2; Salm 99, 5; Jes. 6,3; Åpenb. 4, 8). Siden Gud er ren Kjærlighet tåler han ikke egoisme og ondskap. Han er rettferdig og dømmer det onde. Vi velger ofte å gjøre mot Guds vilje. En kan litt barnslig si at Gud er allergisk mot synd, han tåler ikke synd i sin nærhet. Men i stedet for at Gud dør – han er jo evig – så utslettes synden som er i hans nærhet. Dermed er i utgangspunktet vi ikke i stand til å være i nærheten av Gud. Men Bibelen forteller videre at Gud ønsker fellesskap med oss, og løsningen på denne floken ble at Jesus døde for å redde oss til evig liv sammen med Gud. At vi gjennom at han tok på seg vår skyld, blir rene i møte med Gud. Kol. 2, 14 sier det slik: ”Gjeldsbrevet som gikk oss imot på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset”. Se artikkel om kristendommens kjerne for mer om dette.
Så kan en jo gjerne innvende med at dette jo høres litt for billig ut, og på sett og vis har en rett i det: Frelsen (hva nå enn den eventuelt er får vi diskutere i en annen artikkel) hevder kristendommen at ikke bare er svinebillig, men helt gratis som en gave gitt oss uten at vi har gjort oss fortjent til den. Jesaja 55, 1 understreker at det er gratis med dette bildet: ”Kjøp og spis korn, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk.” Men at det er gratis betyr så visst ikke at det bare fører til fred og lykke for oss i livet her og nå om vi tar imot. Det er vel en grunn til at Jesus formulerer seg slik i Luk 9, 23: “Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.”
En blir definitivt ikke immune for ondskap og ulykker om en blir kristne. De kristne gjør gale ting som andre, og de blir utsatt for vonde ting som andre. Så hvorfor gidde da? Biskop Bondevik svarte en gang omtrent slik på dette: ”Jeg tror fordi det er sånn.” Og med det mente han at han ikke trodde fordi han kunne tjene på det, men fordi kristendommen var en del av virkeligheten som han ville/måtte velge å forholde seg til. Andre troende har snakket om på hvilken måte troen har gitt dem ekstra styrke, mens atter andre har snakket om det evige liv.
Så dette tilbudet om frelse til evig liv med Gud er altså gitt oss gratis i følge kristendommen. Videre hevder den at en må ikke ha så og så sterk tro eller være såpass snill og from før en kan regne seg som kristen. Kanskje en og annen person burde ha skjerpa kommunikasjonsformen sin litt i så fall! Men altså, paradoksalt nok, er det vel nettopp derfor de kristne mener Jesus er viktig: Fordi de ikke regner seg som perfekte. For snakka ikke Jesus for 2000 år siden om å finne den bortkomne sauen, om å ikke dømme, men tjene hverandre? Kanskje dette grensesprengende med Jesus er det som gjør at vi pirres av ham og ikke glemmer ham? Han sprengte grensene for hva og hvem som var sosialt akseptable. Han definerte alle som verdifulle og mål for kjærlighet. Han sprengte våre moralske grenser slik at ingen av oss med hånda på hjertet klarer å følge opp alt han sier. Han sprenger vår kvasitoleranse med å forkynne at det kun finnes en sannhet. Han sprenger vår siste grense med å snakke om noe etter døden. Han sprenger vår snusfornuft med å si at han er mer enn et menneske.
Jesus sier: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” Joh 14, 6
* Jesus er en gresk kortform for det arameiske “Yehoshua” eller “Joshua” og betyr “Javhe (Guds egennavn) frelser”
* De eldste kildene vi har om Jesus er fra Apostlenes Gjerninger og evangeliene. Kjente ikke-kristne vitnesbyrd om han kommer fra Flavius Josefus (jødisk historiker 37-100) som skrev om en Jesus som var en vis mann som ble korsfestet av Pontius Pilatus, Cornelius Tacitus (historiker 55-115) skriver det samme og tidfester det til rundt år 30. Suetonius (romersk historiker skrev i 120 om “Chrestus” som lagde uroligheter og forstyrret relasjonen mellom jødene og romerne under Pilatus sin tid som guvenør.
* Jesus ble født ca 4 år før år null og ble drept 33 år gammel.. Maria og Josef hadde i tillegg 4 sønner og minst to døtre
1] Å bli hengt opp naken på et trekors, for deretter å kveles når kroppen ikke lenger klarte å holde seg oppe, var en vanlig henrettelsesmetode i romeriket som på denne tiden hadde herredømme i Israel. Denne metoden ble brukt i forhold til det man regnet som mer alvorlige forbrytelser, og dette var en helt æresløs måte å dø på som først og fremst ble brukt på ikke-romerske borgere. Korsfestelsene fungerte som en kombinasjon av gapestokk, tortur og henrettelse på en gang.
May 2nd, 2011, 7:13 pm
Bibelfeil?
jeg lurer på er hvordan kan jesus være abrahams og davids sønn. den eneste måten slik han kunne være i slekt med dem var om han hadde josef som far. Jomfru maria var befruktet av den hellige ånd og ikke av josef.
jeg kom også over noe i bibelen, som jeg synes var litt rart:
Da trådte Jesus fram og talte til dem: “Meg er gitt all makt i himmel og på jord…”
Matt.28:18
Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt og med under og falske tegn.
2.Tess.2:9
kan dere gi meg en forklaring?
MVH: Robin
May 2nd, 2011, 7:13 pm
Hei Robin!
Josef ble som “fosterfar” juridisk regnet som Jesu far og han fikk ættetilhørighet selv om han var adoptivsønn. Johannesevangeliet bruker formuleringen om at Jesus er Josefs sønn, mens Matteusevangeliet presiserer at Maria ble gravid ved Den Hellige Ånd. I Matteusevangeliet formulerer de seg slik: “og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.” Matteus regner altså leddene til Josef, men skriver ikke at Josef er far til Jesus.
Man regnet i midtøsten slektstilhørigheten patriarkalsk – med andre ord regnet man f eks stammetilknytning ut fra de mannlige leddene. Både Josef og Maria tilhørte Juda stamme og var etterkommere til kong David. Lukasevangeliet har for øvrig og en genealogi (ættetavle) med Jesu stamtre. Disse er for øvrig ikke like. Lukast starter med Adam, mens Matteus starter med Abraham. Fra Abraham til David stemmer listene godt overens, men Lukas har med noen flere ledd. Men så avviker de mer. Mange antar at Lukas som følger Nathans linje beskriver Marias ætt, og Matteus – som følger Salomo – beskriver Josef sin ætt. At begge linjene kobles til Josef kan skyldes den vanlige patriarkalske språkbruk. Noen ting som kan underbygge dette, er den litterære stil tekstene har. Lukas skrev til et ikke-jødisk publikum, mens Matteus rettet seg inn mot jøder. Matteus har mer fokus på linja etter jødisk tradisjon (ut fra mannen og hans ættetilhørighet(, mens Lukas den biologiske. At Lukas følger Maria kan det at hun benevnes 11 ganger i Lukas tre første kapitler samt formuleringen der om at Jesus “ble holdt for å være” sønn av Josef – noe som markerer at Jesus ikke var Josefs sønn. Om det stemmer at Matteus følger Josefs juridiske ættelinje og ikke Jesu biologiske linje, faller også profetien i Jeremia 22,30 om at Jojakin sine etterkommere aldri skulle sitte på Davids trone på plass.
Forresten et par kommentarer til: Matteus får til 14×3 ledd ved å hoppe over noen ledd, dette ser vi ved å sammenligne med rekkene i GT. Dette er antakelig en symbolsk understreking av Jesus som Davids etterkommer. Det er og veldig interessant å merke hvordan han tar med fire kvinner i lista! Og disse kvinnene har veldig interssante historier. Ingen av dem er jøder og flere har dermed sett dette som et forvarsel hos Matteus om det universelle budskap som skulle komme med Jesus. I tillegg har alle fire fått barn på spesiell og meget kontroversielt vis. Og her ser vi klart parallell til Marias egen fødsel av Jesus – noe som må ha medført snakk for de som kjente til at Josef ikke var biologisk far. De fleste tror de er tatt med nettopp for å understreke måten Gud jobber på, han tar det som vekker anstøt og bruker det i sin store plan.
Ditt neste spørsmål er og veldig interessant og her dreier vi innom temaet Guds allmakt og det ondes makt. Flere artikler her omtaler tematikken så tar det ganske kort her. Bibelen forteller om at Gud er allmektig, men ikke altstyrende. Han styrer ikke over alt, blant annet ikke over vår frie vilje – ellers hadde den jo bare vært en illusjon! Det betyr også at det skjer hendelser som ikke er etter Guds vilje! Både våre valg og de falne englers valg er ofte mot Guds vilje. Vi ser hos brevet til tessalonikerne hvordan makta til de onde krefter er stor, ja Johannesevangeliet kaller Satan til og med for “denne verdens fyrste”.
Mvh Jon Arne
August 21st, 2011, 5:53 pm
Jeg snakker alltid sant. Og det kan jeg bevise, jeg har nemlig et vitne. Det vitne er meg selv. Siden jeg alltid snakker sant vet du at det er sant når jeg sier at jeg alltid snakker sant.
Overbevist? Forhåpentligvis ikke. Jeg tror de fleste straks vil se at dette er tull.
Likevel lever argumentet om apostlenes martyrdød som bevis for Jesus oppstandelse i beste velgående. Hvordan er det mulig? Hvorfor bruker ikke folk den samme sunne fornuft mot dette argumentet som de forhåpentlig bruker mot mitt argument for min ærlighet? At bibelens beretning skal bevise bibelens beretning, er ikke det like tåpelig som min innledende argumentasjon?