1. Vitenskapens begrensning: Dette kalles for “Argument fra uvitenhet”. Mer info finnes her: http://en.wikipedia.org/wiki/Argument_from_ignorance

2. Det fininnstilte univers:
http://en.wikipedia.org/wiki/Fine-tuned_Universe

3. Kosmologiske argument: http://en.wikipedia.org/wiki/Cosmological_argument

4. Bibelens menneskelige personer: At bibelen nevner nederlag er i tråd med offermentaliteten som er i bibelen. Når en sang forteller meg at kjærligheten gjør vondt, så tar jeg ikke det som et argument for at historien i sangen er sann, heller det at dette er en vinkling som appellerer til oss mennesker. “Everybody hurs” og det føles godt å høre at andre og både har det vondt og gjør dumme ting. Vi kobler lettere opp til ting vi kan kjenne oss igjen i. Bibelens menneskelige helter er vel heller et argument for at det kan være fiksjon enn historie. Glorifiserte personer finner du flere av i historiebøker enn i kiosklitteratur.

Vi har lite dokumentasjon på at Sokrates eksisterte. Hovedsaklig opptrer han som en karakter i Platos skrifter. Der blir han presentert positivt. Jeg har aldri hørt at Sokrates drev med hor eller drap, når jeg hører om ham så er det nærmest som om han var guddommelig. Selv om jeg blir presentert med et glansbilde tror jeg likevel Sokrates eksisterte.

5. Apostlenes gjerninger støtter evangeliene: Dette er jo en selvfølge, ellers ville ikke Apostlenes gjerninger fått plass blant nytestamentets 27 bøker.

http://en.wikipedia.org/wiki/Stolen_body_hypothesis
http://en.wikipedia.org/wiki/Historical_reliability_of_the_Acts_of_the_Apostles

6. Behov for noe å tro på

7. Hva man får fra troen

Argumentene 1 til 5 er argumenter som ikke står på egne ben, men som krever tro. Det er ingen kald logikk som sier at fordi jeg ikke vet og forstår alt så må det finnes en gud. Det er ingen kald logikk som sier at fordi det finnes liv så er det derfor universet er som det er. Artikkelforfatterens opplevelse av at “vi kan snakke om uendelig framtid, men det gir ikke mening her å snakke om uendelig fortid” er og forblir en opplevelse. At bibelen bruker skildringer som er mer vanlig å finne i fiksjon enn i historiebøker er vel neppe entydig. At bibelen kan brukes som vitne for bibelens troverdighet blir vel heller litt feil.

Så hvor ble det av den kalde logikken som baserer seg på intellektuell rasjonalitet?

(P.s. Pascal sa aldri noe om å kaste seg ut på de 70.000 favners dyp.)