Tro og tvil

Vi får her, med velvillig tillatelse fra forfatter og forlag, utdrag fra Erling Rimehaugs bok “Tørsten gir lys” utgitt av Lunde forlag i 2007:
«De som hører til Veien». Før de kristne hadde funnet på å kalle seg kristne, var det slik de omtalte seg selv. Hvordan kan det da ha seg at troen så ofte oppfattes som en endestasjon?

Besteforeldrene mine hadde en bok jeg likte å bla i da jeg var liten. Tegningene var like spennende som noen tegneserie. Den het «Pilgrims vandring». John Bunyans bok om Kristens reise har vært en av klassikerne i en norske bedehustradisjonen. Men tanken om at kristenlivet er en vandring der vi stadig kommer nærmere målet, har ikke reget forkynnelsen. Det ene avgjørende øyeblikket som deler ivet i før og etter, har vært hovedsaken i vekkelsesforkynnelsen. mvendelsen, bekjennelsen, steget fra utenfor til innenfor, det le forkynt om igjen og om igjen. Men hva kom så? Det alt er ferdig, eg skal inkje gjera,» sang vi, og det føltes frigjørende. Men var det likevel noe mer? Skulle vi ikke videre? å ja, mange av oss fant jo ut at det var mye som skulle gjerast. Les resten av dette innlegget »