Tro og tvil

Vi i redaksjonen vil med dette få ønske alle en riktig god påske, nå når vi går inn i en tid hvor vi minnes et menneskes ufattelige lidelse fysisk, mentalt og åndelig, men kanskje enda mer ufattelig – et guddomelig håp om noe bakenfor døden.

HVa skjer bak dørene i Den norske kirke – egentlig?

Vinterens kanskje mest interessante kirkelige mediemarkering har ikke funnet sted i denne avisen eller på Bispemøtets pressekonferanser, men på gudløse Dagbladets nettsider: 4. februar skrev preses i Den norske kirkes bispekollegium at livet har to utganger og at den som «ikke vil vite av Gud og den frelse han tilbyr i Jesus Kristus, kan selv komme til å trekke denne siste konsekvens over seg og sitt eget liv.»
Les resten av dette innlegget »

Artikkel som tar for seg om Vatikanet har motarbeidet utgivelsen av Dødehavsrullene og de gnostiske evangeliene, om andre evangelier framstiller en mer menneskelig Jesus, hva slags håndskrifter våre Bibeloversettelser bygger på, om Konstantin brant alle håndskrifter og gav ut en omarbeidet Bibel, om man stemte over om Jesus var guddomelig i år 325 i Nikea mer mer. Les resten av dette innlegget »

Nag Hammadi-skriftene er tekster skrevet på den form for egyptisk språk som ble talt og skrevet i de første århundrer av vår tidsregning, og som forskerne i dag kaller “koptisk” (ordet betyr “egyptisk”). Tekstene ble funnet i 1945, samlet i én enkelt krukke i området ved Nag Hammadi i Egypt. I krukken var det tolv innbundne bøker (ikke ruller). Slike innbundne bøker ble i oldtiden kalt kodekser. Noen løse blader fra en trettende kodeks var stukket inn i den sjette, slik at i alt tretten kodekser var helt eller delvis bevart i krukken. Hver av de tretten kodeksene inneholdt mer enn én “bok” i betydningen “skrift-stykke”. Eksempler på slike mindre bøker i Det nye testamente er Markusevangeliet eller Romerbrevet.
Les resten av dette innlegget »