Tro og tvil

En av verdens fremste Qumranforskere tar oss her med på en historisk vandring i forhold til Dødehavsrullene og menigheten som stod bak disse.
Les resten av dette innlegget »

Vi så i forrige kapittel at Bibelen ikke forsøker å forklare det ondes opprinnelse. Bibelen er bare interessert i hvordan vi skal frelses fra det onde. Når Jesus skulle lære disiplene bønn, så han at de skulle be: «fri oss fra det onde».
Slik er det ikke i hinduismen. Her gjelder det å forklare det onde. Og de forklarer det som en nødvendig del av virkeligheten. For det onde er en del av guddommen selv. Mennesket skal derfor ikke søke å bli befriet fra det onde, men kun heve seg over det. Motsetningene god—ond synes bare slik for mennesket. Egentlig er ingenting «godt» og ingenting «ondt». Motsetningen er kun et spill av guddommens maya. Det gjel¬der å se gjennom dette og fram til guddommen selv, som er hevet over motsetningene. Da blir det onde ikke lenger «ondt» og heller ikke blir det gode «godt».
Buddhismen avviser også spekulasjon omkring forholdet mellom Gud og det onde. Alt dreier seg om hvordan mennesket skal frelses. Men hva mener man med det onde i de forskjellige reli¬gioner, og hva mener man med «frelse»? Det må vi se nærmere på. Først vil vi se på frelsesbegrepet. Deretter vil vi se på hvilken måte mennesket blir frelst, og vi vil legge hovedvekten på dette siste.
Les resten av dette innlegget »

Med mer eller mindre jevne mellomrom får vi pretendiøse oppslag i pressen om “sensasjonelle avsløringer” og “radikal ny viten”. Jeg er veldig glad i å tilegne meg ny viten, og hvem kan være mot å avsløre ting som ikke er fakta? Problemet er bare at mange slike oppslag enten er helt spekulative og uten rot i objektive data, at man direkte feiltolker fakta eller at vi har gammel viten som en journalist eller forfatter nå tilfeldigvis har kommet over. Eksemplene på dette er mange som boka “Hellig blod hellig gral”, presentasjonen av Judasevangeliet av National Geographic, filmen Zeitgeist, Dagbladets årlige “oi, vet dere hva Thomasevangeliet egentlig sier”-artikler og nå sist altså i Illustert Vitenskap Historie 17/2008.
Les resten av dette innlegget »

Interessen for konspirasjonsteorier er ikke direkte dalende. Vinteren 2008 markedsføres Zeitgeist som “tidenes mest sette film på google-video”. Kanskje ikke noe mirakel når filmens tre deler kan avsløre at 1) Jesus ikke har eksistert, at 2) den amerikanske regjeringen utførte hele 9/11-operasjonen og at 3) en liten gruppe mennesker lenge har kontrollert verden gjennom et finansielt insiderspill. Det hele ledsaget av feiende musikk og fyndige kommentarer. For ikke å si endeløse bilder av lik og eksplosjoner, guder, fly og finansfolk.
Les resten av dette innlegget »

Da din nådetid var inne, valgte du deg ut et folk. Du kom ditt paktsløfte i hu; at de skulle tas ut fra folkeslagene og være et hellig folk for deg.
Du fornyet din pakt med dem, og stadfestet det med et herlig syn, med ordene som din Hellige Ånd talte, med dine henders verk og med det din Høyre hånd skrev ned, for at de skulle kjenne herlighetens grunnvoller og skrittene mot evigheten. Du oppreiste for dem en trofast hyrde.

En urkristen bønn fra de tidlige jødekristne? Nei, dette er en bønn fra Dødehavsrullene hundre år før Kristus (1Q34). Men det er intet i denne bønnen som ikke kunne stått i nytestamentet. Og da spør vi oss selv: Hva slags menighet midt i Israel var det som kunne ha en selvforståelse så nær de første jødekristnes? Hva kan denne menigheten og deres skrifter lære oss om den sammenheng Jesus og apostlene sto i?
Les resten av dette innlegget »

Dette er en direkte fortsettelse på artikkelenserien fra Arild Romarheim som drøfter likheter og forskjeller på de store verdensreligionene kristendom, hinduisme, buddhisme og islam. I denne delen ser man på kristendom og hinduisme.

Les resten av dette innlegget »

Her faller ur-buddhismen utenfor fordi den ikke interesserer seg for noen Gud. Det samme gjelder den mest panteistiske hinduisme, hvor guddommen kommer helt i bakgrunnen. Derimot er det mulig å sammenligne med de mer monoteistiske sektene i hinduismen, særlig de som bruker Vish¬nu og Krishna som gudenavn, den retning som kalles for vishnuismen. Til slutt vil vi så sammen¬ligne det muslimske gudsbegrep med det kristne.

Før vi understreker forskjellene, vil vi peke på en del likhetstrekk mellom Bibelens og de andre religioners gudsbilde, også slik vi finner det i primitive religioner.
Les resten av dette innlegget »

Artikkel som tar for seg om Vatikanet har motarbeidet utgivelsen av Dødehavsrullene og de gnostiske evangeliene, om andre evangelier framstiller en mer menneskelig Jesus, hva slags håndskrifter våre Bibeloversettelser bygger på, om Konstantin brant alle håndskrifter og gav ut en omarbeidet Bibel, om man stemte over om Jesus var guddomelig i år 325 i Nikea mer mer. Les resten av dette innlegget »

Nag Hammadi-skriftene er tekster skrevet på den form for egyptisk språk som ble talt og skrevet i de første århundrer av vår tidsregning, og som forskerne i dag kaller “koptisk” (ordet betyr “egyptisk”). Tekstene ble funnet i 1945, samlet i én enkelt krukke i området ved Nag Hammadi i Egypt. I krukken var det tolv innbundne bøker (ikke ruller). Slike innbundne bøker ble i oldtiden kalt kodekser. Noen løse blader fra en trettende kodeks var stukket inn i den sjette, slik at i alt tretten kodekser var helt eller delvis bevart i krukken. Hver av de tretten kodeksene inneholdt mer enn én “bok” i betydningen “skrift-stykke”. Eksempler på slike mindre bøker i Det nye testamente er Markusevangeliet eller Romerbrevet.
Les resten av dette innlegget »

Zeitgeist er en amerikansk film fra i 2007 med en antiglobalistisk og konspiratorisk undertone. I del 1 kommer den også med en del påstander om religion, og det vil jeg kommentere kort siden vi har fått henvendelser om det. Filmens religionsdel har 3 grunnpilarer; copycatreligion, teologi med astrologisk opphav og kirkelig konspirasjon.
Zeitgeist hevder at Horus hadde 12 disipler, var født 25 desember av en jomfru, at det var 3 konger som avgav respekt, at han belærte noen når han var 12, startet sitt virke når han var 30, ble korsfestet og kalt Guds lam og var død 3 dager. Filmen hevder videre at Krishna var jomfrufødt og hadde en oppstandelse, at Dionysus var jomfrufødt på den 25 desember, at han ble kalt kongenes konge og opplevde oppstandelse, at Mithra var jomfrufødt 25 desember, hadde 12 disipler, var død 3 dager før han gjennoppstod. Tilsvarende hevder de om Attis. Dette lyder jo mistenkelig likt med kristen tro, så er kirken bare bygget på videreføring av andre religioners mytologi?
Les resten av dette innlegget »

Forskjellige konspirasjonsteorier, romaner og folkelige oppfatninger sirkulerer det mange myter om hva som skal ha skjedd på kirkemøtet i Nikea i år 325. Ofte dreier det seg om vandrehistorier. Dessverre bringer Da Vinci-koden videre mange av disse grunnløse vandrehistoriene. La oss derfor straks avlive mytene om at kirkemøtet bestemte at kvinnen hadde sjel, at det ble vedtatt at Jesus var Gud og at man bestemte innholdet i Det nye testamentet.

Hvis man skal uttale seg om Nikea, er det viktig å gå til historiske kilder [1] eller til litteratur som direkte har brukt slike kilder. I fagkretser er det ikke mye diskusjon om hva som faktisk skjedde på konsilet i Nikea. Ingen historiker har noen gang lansert tesen om at kvinnen der “fikk sjel”. Spørsmålet har aldri blitt diskutert på noe kirkemøte. Den hellige Ånd eller Jesu guddom ble heller ikke vedtatt i Nikea, verken med stort eller lite flertall. Og tross iherdige påstander om det motsatte var heller ikke spørsmålet om Bibelens innhold oppe til debatt.
Les resten av dette innlegget »

Vi har sett at det er store vesenforskjeller når det gjelder religionenes hovedtrekk:

Hinduismen – «Altets religion», der hovedpoenget er å være ett med Gud som skaper og ødelegger verdenene i sin lek.

Buddhisme – «Selvforløsningens religion», der hovedpoenget er å tilintetgjøre livstørsten som er årsaken til all lidelse.

Islam – «Underkastelsens religion», der hovedpoenget er å bøye seg for Den allmektige Majestet som står bak alt som skjer.

Kristendom – «Kjærlighetens religion», der hovedpoenget er tilbudet om ufortjent frelse på grunnlag av hva Gud har gjort trass i menneskets synd.

Kan man likevel snakke om at de har visse fellestrekk? Til en viss grad kan man det, men det er viktig å huske på at alle enkelttrekk i en religion bestemmes ut fra hovedpoenget.

Les resten av dette innlegget »

Professor Skarsaune går her gjennom de viktigste apokryfe skriftene som ikke kom med i Bibelens nye testamente.
Les resten av dette innlegget »

Skrevet av Torleif Elgvin som er landets fremste ekspert på dødehavsrullene med doktograd i disse ved det hebraiske universitetet i Jerusalem. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Tidsskrift for Teologi og Kirke 1/1997, 49-66.
Les resten av dette innlegget »

Vi har nå. gjennomgått hovedtankene i de tre andre viktigste religioner. Vi har ikke gjennomgått disse religioner i sin bredde, men ved hver religion har vi bare vært ute etter en eneste ting: å få tak i hovedtanken i vedkommende religion. Vi har forsøkt å svare på. spørsmålet: «Hva mener hinduen, buddhisten og muslimen er det viktigste i sin religion?»

Kan det være nødvendig å gjøre det samme med kristendommen? Er ikke den vel kjent etter 9 års skolegang samt konfirmasjonsforberedelse for de fleste? Hvis du spør om budene, om fadervår, om hendelser fra Jesu liv, om lignelser han fortalte, om bergprekenen osv., får du ofte rette svar. Men om du spør dem: «Hva er det vesentligste i kristendommen?» står de ofte fast. Eller hva verre er: Det kommer direkte gale svar.
Les resten av dette innlegget »