Dødehavsrullene og menigheten bak dem
7 March, 2009 av Torleif ElgvinEn av verdens fremste Qumranforskere tar oss her med på en historisk vandring i forhold til Dødehavsrullene og menigheten som stod bak disse.
Les resten av dette innlegget »
Du er i arkivene for Ikke-kanoniske skrifter.
Artikler om religiøse skrifter som ikke er en del av Bibelen som de apokryfe skriftene og senere pseudografer.
En av verdens fremste Qumranforskere tar oss her med på en historisk vandring i forhold til Dødehavsrullene og menigheten som stod bak disse.
Les resten av dette innlegget »
Da din nådetid var inne, valgte du deg ut et folk. Du kom ditt paktsløfte i hu; at de skulle tas ut fra folkeslagene og være et hellig folk for deg.
Du fornyet din pakt med dem, og stadfestet det med et herlig syn, med ordene som din Hellige Ånd talte, med dine henders verk og med det din Høyre hånd skrev ned, for at de skulle kjenne herlighetens grunnvoller og skrittene mot evigheten. Du oppreiste for dem en trofast hyrde.
En urkristen bønn fra de tidlige jødekristne? Nei, dette er en bønn fra Dødehavsrullene hundre år før Kristus (1Q34). Men det er intet i denne bønnen som ikke kunne stått i nytestamentet. Og da spør vi oss selv: Hva slags menighet midt i Israel var det som kunne ha en selvforståelse så nær de første jødekristnes? Hva kan denne menigheten og deres skrifter lære oss om den sammenheng Jesus og apostlene sto i?
Les resten av dette innlegget »
Nag Hammadi-skriftene er tekster skrevet på den form for egyptisk språk som ble talt og skrevet i de første århundrer av vår tidsregning, og som forskerne i dag kaller “koptisk” (ordet betyr “egyptisk”). Tekstene ble funnet i 1945, samlet i én enkelt krukke i området ved Nag Hammadi i Egypt. I krukken var det tolv innbundne bøker (ikke ruller). Slike innbundne bøker ble i oldtiden kalt kodekser. Noen løse blader fra en trettende kodeks var stukket inn i den sjette, slik at i alt tretten kodekser var helt eller delvis bevart i krukken. Hver av de tretten kodeksene inneholdt mer enn én “bok” i betydningen “skrift-stykke”. Eksempler på slike mindre bøker i Det nye testamente er Markusevangeliet eller Romerbrevet.
Les resten av dette innlegget »
Professor Skarsaune går her gjennom de viktigste apokryfe skriftene som ikke kom med i Bibelens nye testamente.
Les resten av dette innlegget »
Skrevet av Torleif Elgvin som er landets fremste ekspert på dødehavsrullene med doktograd i disse ved det hebraiske universitetet i Jerusalem. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Tidsskrift for Teologi og Kirke 1/1997, 49-66.
Les resten av dette innlegget »
Her kommenterer professor Skarsaune hva som faktisk sies om Maria Magdalena i det mye omtalte Mariaevangeliet, og han ser nærmere på hva Mariaevangeliet egentlig er for noe.
Les resten av dette innlegget »
Den 6. april, strategisk plassert i tiden rett før påske, presenterte The National Geographic Society en utgave av det såkalte Judasevangeliet. Med god sans for publicity ble lanseringen sagt å være en verdenssensasjon. Det er den ikke. Men skriftet selv, Judasevangeliet, har betydelig interesse fra et forskningssynspunkt. Det gir oss ikke ny historisk kunnskap om de to personene Jesus og Judas, og hendelser på deres tid. Men det beriker vårt bilde av en kristen religionsform i det annet århundre etter Kristus. Vi kaller den gjerne gnostisismen. Hva gnostisismen gikk ut på, vil jeg komme inn på etter hvert som jeg kommenterer skriftet.
Les resten av dette innlegget »
Publiseringen av det såkalte ”Judas-evangeliet” har fått mye oppmerksomhet i media. Dessverre antyder nok atskillig av dette en mangel på innsikt i historisk kildebruk og Det nye testamentets tilblivelse. Enkelte synes også å henge seg på for å fremme en agenda, som Skavlan og Jespersen i ”Først og sist” fredag 7. april.
Les resten av dette innlegget »
Siste halvdel av 1800-tallet var Jesus-forskningens første glansperiode. Omsider skulle all kirkelig overmaling av Jesus-bildet fjernes, og man skulle avdekke det opprinnelige og historiske bildet. I 1906 utga Albert Schweitzer en berømt bok, der han både skildret denne forskningen, men også gjorde opp en slags status. Og her var Schweitzer ikke nådig. Han mente å påvise at forskningens bilde av Jesus ikke var mer historisk enn det kirkelige bildet man hadde avskaffet. Ønsket om å finne en mann de likte, hadde fått forskerne til å tegne en Jesus i sitt eget bilde. De hadde for eksempel fjernet alt som smakte av dommedag, verdens undergang og endetid i Jesu forkynnelse. Men Schweitzer mente dette var helt sentralt hos den historiske Jesus. Mange av de forskerne som lot seg overbevise av Schweitzer, mistet entusiasmen for å beskjeftige seg inngående med den ”historiske Jesus.”
Les resten av dette innlegget »
I 2004 utga Bazar Forlag en norsk oversettelse av en gammel internasjonal bestselger fra 1982, Hellig blod, hellig gral, skrevet av Michael Baigent, Richard Leigh og Henry Lincoln. Med fynd og klem presenterte forlaget boken som ”Den mest rystende avsløringen de siste 2000 årene”. Forlaget fortiet at det kildegrunnlag boken bygget på, i tiden mellom 1982 og 2004 var blitt grundig avslørt som en eneste stor bløff. Dermed faller også grunnlaget vekk under det historiske plottet i forlagets andre store salgssuksess, Dan Browns Da Vinci-koden.
Les resten av dette innlegget »