Tro og tvil

Vi så i forrige kapittel at Bibelen ikke forsøker å forklare det ondes opprinnelse. Bibelen er bare interessert i hvordan vi skal frelses fra det onde. Når Jesus skulle lære disiplene bønn, så han at de skulle be: «fri oss fra det onde».
Slik er det ikke i hinduismen. Her gjelder det å forklare det onde. Og de forklarer det som en nødvendig del av virkeligheten. For det onde er en del av guddommen selv. Mennesket skal derfor ikke søke å bli befriet fra det onde, men kun heve seg over det. Motsetningene god—ond synes bare slik for mennesket. Egentlig er ingenting «godt» og ingenting «ondt». Motsetningen er kun et spill av guddommens maya. Det gjel¬der å se gjennom dette og fram til guddommen selv, som er hevet over motsetningene. Da blir det onde ikke lenger «ondt» og heller ikke blir det gode «godt».
Buddhismen avviser også spekulasjon omkring forholdet mellom Gud og det onde. Alt dreier seg om hvordan mennesket skal frelses. Men hva mener man med det onde i de forskjellige reli¬gioner, og hva mener man med «frelse»? Det må vi se nærmere på. Først vil vi se på frelsesbegrepet. Deretter vil vi se på hvilken måte mennesket blir frelst, og vi vil legge hovedvekten på dette siste.
Les resten av dette innlegget »

Dette er en direkte fortsettelse på artikkelenserien fra Arild Romarheim som drøfter likheter og forskjeller på de store verdensreligionene kristendom, hinduisme, buddhisme og islam. I denne delen ser man på kristendom og hinduisme.

Les resten av dette innlegget »

Her faller ur-buddhismen utenfor fordi den ikke interesserer seg for noen Gud. Det samme gjelder den mest panteistiske hinduisme, hvor guddommen kommer helt i bakgrunnen. Derimot er det mulig å sammenligne med de mer monoteistiske sektene i hinduismen, særlig de som bruker Vish¬nu og Krishna som gudenavn, den retning som kalles for vishnuismen. Til slutt vil vi så sammen¬ligne det muslimske gudsbegrep med det kristne.

Før vi understreker forskjellene, vil vi peke på en del likhetstrekk mellom Bibelens og de andre religioners gudsbilde, også slik vi finner det i primitive religioner.
Les resten av dette innlegget »

Zeitgeist er en amerikansk film fra i 2007 med en antiglobalistisk og konspiratorisk undertone. I del 1 kommer den også med en del påstander om religion, og det vil jeg kommentere kort siden vi har fått henvendelser om det. Filmens religionsdel har 3 grunnpilarer; copycatreligion, teologi med astrologisk opphav og kirkelig konspirasjon.
Zeitgeist hevder at Horus hadde 12 disipler, var født 25 desember av en jomfru, at det var 3 konger som avgav respekt, at han belærte noen når han var 12, startet sitt virke når han var 30, ble korsfestet og kalt Guds lam og var død 3 dager. Filmen hevder videre at Krishna var jomfrufødt og hadde en oppstandelse, at Dionysus var jomfrufødt på den 25 desember, at han ble kalt kongenes konge og opplevde oppstandelse, at Mithra var jomfrufødt 25 desember, hadde 12 disipler, var død 3 dager før han gjennoppstod. Tilsvarende hevder de om Attis. Dette lyder jo mistenkelig likt med kristen tro, så er kirken bare bygget på videreføring av andre religioners mytologi?
Les resten av dette innlegget »

Vi har sett at det er store vesenforskjeller når det gjelder religionenes hovedtrekk:

Hinduismen – «Altets religion», der hovedpoenget er å være ett med Gud som skaper og ødelegger verdenene i sin lek.

Buddhisme – «Selvforløsningens religion», der hovedpoenget er å tilintetgjøre livstørsten som er årsaken til all lidelse.

Islam – «Underkastelsens religion», der hovedpoenget er å bøye seg for Den allmektige Majestet som står bak alt som skjer.

Kristendom – «Kjærlighetens religion», der hovedpoenget er tilbudet om ufortjent frelse på grunnlag av hva Gud har gjort trass i menneskets synd.

Kan man likevel snakke om at de har visse fellestrekk? Til en viss grad kan man det, men det er viktig å huske på at alle enkelttrekk i en religion bestemmes ut fra hovedpoenget.

Les resten av dette innlegget »

Vi har nå. gjennomgått hovedtankene i de tre andre viktigste religioner. Vi har ikke gjennomgått disse religioner i sin bredde, men ved hver religion har vi bare vært ute etter en eneste ting: å få tak i hovedtanken i vedkommende religion. Vi har forsøkt å svare på. spørsmålet: «Hva mener hinduen, buddhisten og muslimen er det viktigste i sin religion?»

Kan det være nødvendig å gjøre det samme med kristendommen? Er ikke den vel kjent etter 9 års skolegang samt konfirmasjonsforberedelse for de fleste? Hvis du spør om budene, om fadervår, om hendelser fra Jesu liv, om lignelser han fortalte, om bergprekenen osv., får du ofte rette svar. Men om du spør dem: «Hva er det vesentligste i kristendommen?» står de ofte fast. Eller hva verre er: Det kommer direkte gale svar.
Les resten av dette innlegget »

Fra buddhismen går vi over til den religion som vel er dens rakeste motsetning: islam. Her står gudstanken i sentrum. Alt i islam dreier seg til syvende og sist om en eneste ting: Allah, den eneste Gud, den opphøyede Majestet, den Allmektige som har skapt alt som er til. Et menneske som er blitt omvendt til islam og beretter om dette, er mye mer opptatt av å beskrive guddommens storhet enn å fortelle om hvordan han ble omvendt. (Tilsvarende kan dessverre ikke alltid sies om oss kristne!).

Les resten av dette innlegget »

Det var tider da mange “kjøpte” Apartheids og Ku Klux Klans rasisme i sin mangel på kunnskap – både åndelig og allmenn kunnskap. Mangel på kunnskap fører til tragiske oppfatninger og holdninger, slik Bibelen framholder: “Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap” (Hos. 4:6). Derfor er Bibelens beskrivelse av forstandige mennesker identiske med kunnskapssøkende mennesker, som er åpne for sann- hetskunnskap og lærdom: “De kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære” (Ordspr. 18:15). Les resten av dette innlegget »

Buddha (ca. 560—480 f. Kr.) vokste opp i hinduistiske omgivelser. Derfor har buddhismen mye felles med hinduismen: Troen på sjelevandringen og håpet om å bli frelst fra den og nå nirvana. I begge religioner er det snakk om å bli befridd fra den ytre materielle verden som kun er et blendverk og ikke har noen virkelig verdi.
Vi husker at det var visse retninger innenfor hinduismen der panteismen ble drevet så langt at spørsmalet om «Gud» kom i bakgrunnen. Det som interesserte mest var sjelens enhet med det upersonlige Altet.
Buddha går enda lenger. Han interesserer seg ikke for Gud i det hele tatt, og heller ikke forverden. 16 Forholdet Gud—verden som hinduene var så opptatt av, avviser han som nytteløs spekulasjon. Han spør ikke: «Hva er Gud?» Han spør bare: «Hva er livet?» og «Hvordan skal mennesket nå frelsen?» Alt annet er uten interesse.
Les resten av dette innlegget »

Et vanlig hinduistisk navn på guddommen er Vishnu. I gammel indisk kunst ser vi ofte Vishnu som ligger og sover på urhavet. 11 Havet er et vanlig bilde på guddommen: Somme tider er det i kraftig bevegelse, andre ganger er det stille. Havet er opprinnelsen til alt, og alt trekker seg tilbake og går under i havet. Havet rommer alt. Vishnu er havet. Vishnu rommer alt.
Les resten av dette innlegget »

Hva er livet? Hva er Gud?

Mennesket er religiøst. Det kan ikke uten videre sla seg til ro med den ytre virkelighet. Alle tror på noe, enten det er Allah, Krishna, Buddha, Kristus, samfunnet, skjebnen, narkotika eller stjernene. De spor: Hvorfor lever jeg? Hva er meningen med livet?

Mange vet ikke hva de søker. I en hasj-bule lød følgende spørsmal: «hva er Gud?» — Ikke «hvem» eller «hvordan»-, men «hva». Gud kunne være hva som helst, han kunne være en ting eller et prinsipp, ikke nødvendigvis noe personlig.
Les resten av dette innlegget »

Det vil først komme en del generell informasjon om religionen og kulturen. Så går vi innpå religiøse skrifter, skapelsesmythos, gudelære, menneskesyn og hinsidesforestillinger. Deler av denne framstillingen lener seg tungt på trebindsverket til Olav O. Aukrust. (Dette verket kan anbefales interesserte, men det gjøres oppmerksom på at det av og til, og særlig i bind 3, er kraftig farget av at han var antroposof.) I oppstillingen rundt de mindre egyptiske guder har vi hentet mye stoff fra Wikipedia.
Les resten av dette innlegget »

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (JKKSDH) omtaler seg selv som kristen menighet, men avvises av alle andre kristne kirker, og dessverre er det gode grunner til dette. Det er mye prisverdig med JKKSDH, blant annet misjonsengasjementet, men dessverre har de fundamentale forskjeller fra den kristne kirke når vi ser på læren. Jeg vil her kort belyse litt ut fra deres teologi hvorfor det er helt umulig for kristenheten å annerkjenne JKKSDH som en kristen retning. Les resten av dette innlegget »