Tro og tvil

Denne artikkelen tar for seg om hun var skjøge, gudinne eller Jesu elsker, om hun flyttet til Frankrike og hennes forhold til Jesus jamfør Fillipsevangeliet. Les resten av dette innlegget »

Her kommenterer professor Skarsaune hva som faktisk sies om Maria Magdalena i det mye omtalte Mariaevangeliet, og han ser nærmere på hva Mariaevangeliet egentlig er for noe.
Les resten av dette innlegget »

Fra buddhismen går vi over til den religion som vel er dens rakeste motsetning: islam. Her står gudstanken i sentrum. Alt i islam dreier seg til syvende og sist om en eneste ting: Allah, den eneste Gud, den opphøyede Majestet, den Allmektige som har skapt alt som er til. Et menneske som er blitt omvendt til islam og beretter om dette, er mye mer opptatt av å beskrive guddommens storhet enn å fortelle om hvordan han ble omvendt. (Tilsvarende kan dessverre ikke alltid sies om oss kristne!).

Les resten av dette innlegget »

Det var tider da mange “kjøpte” Apartheids og Ku Klux Klans rasisme i sin mangel på kunnskap – både åndelig og allmenn kunnskap. Mangel på kunnskap fører til tragiske oppfatninger og holdninger, slik Bibelen framholder: “Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap” (Hos. 4:6). Derfor er Bibelens beskrivelse av forstandige mennesker identiske med kunnskapssøkende mennesker, som er åpne for sann- hetskunnskap og lærdom: “De kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære” (Ordspr. 18:15). Les resten av dette innlegget »

Den 6. april, strategisk plassert i tiden rett før påske, presenterte The National Geographic Society en utgave av det såkalte Judasevangeliet. Med god sans for publicity ble lanseringen sagt å være en verdenssensasjon. Det er den ikke. Men skriftet selv, Judasevangeliet, har betydelig interesse fra et forskningssynspunkt. Det gir oss ikke ny historisk kunnskap om de to personene Jesus og Judas, og hendelser på deres tid. Men det beriker vårt bilde av en kristen religionsform i det annet århundre etter Kristus. Vi kaller den gjerne gnostisismen. Hva gnostisismen gikk ut på, vil jeg komme inn på etter hvert som jeg kommenterer skriftet.
Les resten av dette innlegget »

Buddha (ca. 560—480 f. Kr.) vokste opp i hinduistiske omgivelser. Derfor har buddhismen mye felles med hinduismen: Troen på sjelevandringen og håpet om å bli frelst fra den og nå nirvana. I begge religioner er det snakk om å bli befridd fra den ytre materielle verden som kun er et blendverk og ikke har noen virkelig verdi.
Vi husker at det var visse retninger innenfor hinduismen der panteismen ble drevet så langt at spørsmalet om «Gud» kom i bakgrunnen. Det som interesserte mest var sjelens enhet med det upersonlige Altet.
Buddha går enda lenger. Han interesserer seg ikke for Gud i det hele tatt, og heller ikke forverden. 16 Forholdet Gud—verden som hinduene var så opptatt av, avviser han som nytteløs spekulasjon. Han spør ikke: «Hva er Gud?» Han spør bare: «Hva er livet?» og «Hvordan skal mennesket nå frelsen?» Alt annet er uten interesse.
Les resten av dette innlegget »

Et vanlig hinduistisk navn på guddommen er Vishnu. I gammel indisk kunst ser vi ofte Vishnu som ligger og sover på urhavet. 11 Havet er et vanlig bilde på guddommen: Somme tider er det i kraftig bevegelse, andre ganger er det stille. Havet er opprinnelsen til alt, og alt trekker seg tilbake og går under i havet. Havet rommer alt. Vishnu er havet. Vishnu rommer alt.
Les resten av dette innlegget »

Hva er livet? Hva er Gud?

Mennesket er religiøst. Det kan ikke uten videre sla seg til ro med den ytre virkelighet. Alle tror på noe, enten det er Allah, Krishna, Buddha, Kristus, samfunnet, skjebnen, narkotika eller stjernene. De spor: Hvorfor lever jeg? Hva er meningen med livet?

Mange vet ikke hva de søker. I en hasj-bule lød følgende spørsmal: «hva er Gud?» — Ikke «hvem» eller «hvordan»-, men «hva». Gud kunne være hva som helst, han kunne være en ting eller et prinsipp, ikke nødvendigvis noe personlig.
Les resten av dette innlegget »

Det vil først komme en del generell informasjon om religionen og kulturen. Så går vi innpå religiøse skrifter, skapelsesmythos, gudelære, menneskesyn og hinsidesforestillinger. Deler av denne framstillingen lener seg tungt på trebindsverket til Olav O. Aukrust. (Dette verket kan anbefales interesserte, men det gjøres oppmerksom på at det av og til, og særlig i bind 3, er kraftig farget av at han var antroposof.) I oppstillingen rundt de mindre egyptiske guder har vi hentet mye stoff fra Wikipedia.
Les resten av dette innlegget »

Den viktigste kilden til Da Vinci-koden er en moderne konspirasjonsklassiker, Hellig Blod, Hellig Gral. Ettersom boka bygger på en blanding av bløff og spekulasjoner, er det forbausende at den møtte så få motforestillinger da den kom ut på norsk i 2004, over 20 år etter den engelske utgaven. Cappelen bokklubb skrev til og med i en omtale at ”Bokas konklusjon og dokumentasjonen er overbevisende, og for mange sjokkerende og endog farlig. Uansett dine synspunkter er dette en bok du ikke vil kunne legge fra deg – spennende som en thriller. Og den er sann”.
Les resten av dette innlegget »

Den er en bestselger verden over. Vi snakker ikke om Harry Potter eller Ringenes Herre, men om den amerikanske forfatteren Dan Brown og “Da Vinci-koden”. For dette er en spenningsfortelling av de sjeldne, med et lass av kreative konspirasjonsteorier. Og snart blir den film. Bare så synd at Brown ikke har gjort hjemmeleksen bedre.
Les resten av dette innlegget »

Svært grundig artikkel Av Oskar Skarsaune, professor i Oldkirkens historie, som tar for seg hva Davincikoden bygger på, og konkret går inn på dens fundament i boka Hellig blod, hellig gral. Les resten av dette innlegget »

1. Intet punkt i evangelienes fortellinger om Jesus har vært gjenstand for mer intens historisk debatt enn fortellingene om oppstandelsen. Ikke bare fordi fortellingene i seg selv byr historikeren på store metodiske og tekstlige utfordringer, men også fordi allerede Paulus sa at med Jesu oppstandelse fra de døde står og faller hele kristendommen (1 Kor 15,12–19). Slik har kristendommen alltid tenkt og trodd, og moderne, velmente, forsøk på å gjøre kristendommen mindre historisk ”sårbar” på dette punkt, f. eks. ved å si at det ikke er nødvendig å fastholde en ”fysisk” oppstandelse (Helge Hognestad), tenker radikalt annerledes om dette enn kristne historisk sett har gjort. Historisk basert kristendomskritikk har da også oftest satt inn støtet på dette punkt: beretningene om Jesu død er troverdige, men ikke beretningene om hans oppstandelse.
2. Det finnes imidlertid en annen type kristendomskritikk som tar en motsatt retning. Denne typen holder beretningene om at Jesus ble sett levende etter sin korsfestelse for å være så solide at de ikke uten videre kan avfeies. Men skal man beholde dem som faktiske, krever de at Jesus overlevde korset. Denne type kristendomskritikk betviler altså kildenes enstemmige vitnesbyrd om at Jesus faktisk døde på korset.
Les resten av dette innlegget »

Publiseringen av det såkalte ”Judas-evangeliet” har fått mye oppmerksomhet i media. Dessverre antyder nok atskillig av dette en mangel på innsikt i historisk kildebruk og Det nye testamentets tilblivelse. Enkelte synes også å henge seg på for å fremme en agenda, som Skavlan og Jespersen i ”Først og sist” fredag 7. april.
Les resten av dette innlegget »

”Den mest rystende avsløringen de siste 2000 årene”: Fra Da Vinci-koden til Den Hellige Gral.

I mai 2004 utkom på norsk en av de største salgssuksesser de senere år: Dan Browns Da Vinci-koden. I de fleste norske aviser var kulturredaktørene kloke nok til ikke å sende boken til anmeldelse av en faghistoriker. De forutså vel at boken i så fall, med hensyn til sine historiske påstander om faktiske forhold, ville blitt slaktet, og det er jo ikke interessant lesning. Dermed gikk boken enten til de vanlige anmeldere av kriminallitteratur, og de gav den glimrende kritikker for dens plot; eller til de ordinære litteraturanmelderne, som syntes den var nokså middelmådig som roman betraktet. Men alle anmeldere lot seg imponere av det store research-arbeid som var nedlagt i boken. For det hadde de jo ingen muligheter til å overprøve!
Les resten av dette innlegget »