Tro og tvil

Nag Hammadi-skriftene er tekster skrevet på den form for egyptisk språk som ble talt og skrevet i de første århundrer av vår tidsregning, og som forskerne i dag kaller “koptisk” (ordet betyr “egyptisk”). Tekstene ble funnet i 1945, samlet i én enkelt krukke i området ved Nag Hammadi i Egypt. I krukken var det tolv innbundne bøker (ikke ruller). Slike innbundne bøker ble i oldtiden kalt kodekser. Noen løse blader fra en trettende kodeks var stukket inn i den sjette, slik at i alt tretten kodekser var helt eller delvis bevart i krukken. Hver av de tretten kodeksene inneholdt mer enn én “bok” i betydningen “skrift-stykke”. Eksempler på slike mindre bøker i Det nye testamente er Markusevangeliet eller Romerbrevet.
Les resten av dette innlegget »

Zeitgeist er en amerikansk film fra i 2007 med en antiglobalistisk og konspiratorisk undertone. I del 1 kommer den også med en del påstander om religion, og det vil jeg kommentere kort siden vi har fått henvendelser om det. Filmens religionsdel har 3 grunnpilarer; copycatreligion, teologi med astrologisk opphav og kirkelig konspirasjon.
Zeitgeist hevder at Horus hadde 12 disipler, var født 25 desember av en jomfru, at det var 3 konger som avgav respekt, at han belærte noen når han var 12, startet sitt virke når han var 30, ble korsfestet og kalt Guds lam og var død 3 dager. Filmen hevder videre at Krishna var jomfrufødt og hadde en oppstandelse, at Dionysus var jomfrufødt på den 25 desember, at han ble kalt kongenes konge og opplevde oppstandelse, at Mithra var jomfrufødt 25 desember, hadde 12 disipler, var død 3 dager før han gjennoppstod. Tilsvarende hevder de om Attis. Dette lyder jo mistenkelig likt med kristen tro, så er kirken bare bygget på videreføring av andre religioners mytologi?
Les resten av dette innlegget »

Forskjellige konspirasjonsteorier, romaner og folkelige oppfatninger sirkulerer det mange myter om hva som skal ha skjedd på kirkemøtet i Nikea i år 325. Ofte dreier det seg om vandrehistorier. Dessverre bringer Da Vinci-koden videre mange av disse grunnløse vandrehistoriene. La oss derfor straks avlive mytene om at kirkemøtet bestemte at kvinnen hadde sjel, at det ble vedtatt at Jesus var Gud og at man bestemte innholdet i Det nye testamentet.

Hvis man skal uttale seg om Nikea, er det viktig å gå til historiske kilder [1] eller til litteratur som direkte har brukt slike kilder. I fagkretser er det ikke mye diskusjon om hva som faktisk skjedde på konsilet i Nikea. Ingen historiker har noen gang lansert tesen om at kvinnen der “fikk sjel”. Spørsmålet har aldri blitt diskutert på noe kirkemøte. Den hellige Ånd eller Jesu guddom ble heller ikke vedtatt i Nikea, verken med stort eller lite flertall. Og tross iherdige påstander om det motsatte var heller ikke spørsmålet om Bibelens innhold oppe til debatt.
Les resten av dette innlegget »

Vi har sett at det er store vesenforskjeller når det gjelder religionenes hovedtrekk:

Hinduismen – «Altets religion», der hovedpoenget er å være ett med Gud som skaper og ødelegger verdenene i sin lek.

Buddhisme – «Selvforløsningens religion», der hovedpoenget er å tilintetgjøre livstørsten som er årsaken til all lidelse.

Islam – «Underkastelsens religion», der hovedpoenget er å bøye seg for Den allmektige Majestet som står bak alt som skjer.

Kristendom – «Kjærlighetens religion», der hovedpoenget er tilbudet om ufortjent frelse på grunnlag av hva Gud har gjort trass i menneskets synd.

Kan man likevel snakke om at de har visse fellestrekk? Til en viss grad kan man det, men det er viktig å huske på at alle enkelttrekk i en religion bestemmes ut fra hovedpoenget.

Les resten av dette innlegget »

Professor Skarsaune går her gjennom de viktigste apokryfe skriftene som ikke kom med i Bibelens nye testamente.
Les resten av dette innlegget »

Skrevet av Torleif Elgvin som er landets fremste ekspert på dødehavsrullene med doktograd i disse ved det hebraiske universitetet i Jerusalem. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Tidsskrift for Teologi og Kirke 1/1997, 49-66.
Les resten av dette innlegget »

Vi har nå. gjennomgått hovedtankene i de tre andre viktigste religioner. Vi har ikke gjennomgått disse religioner i sin bredde, men ved hver religion har vi bare vært ute etter en eneste ting: å få tak i hovedtanken i vedkommende religion. Vi har forsøkt å svare på. spørsmålet: «Hva mener hinduen, buddhisten og muslimen er det viktigste i sin religion?»

Kan det være nødvendig å gjøre det samme med kristendommen? Er ikke den vel kjent etter 9 års skolegang samt konfirmasjonsforberedelse for de fleste? Hvis du spør om budene, om fadervår, om hendelser fra Jesu liv, om lignelser han fortalte, om bergprekenen osv., får du ofte rette svar. Men om du spør dem: «Hva er det vesentligste i kristendommen?» står de ofte fast. Eller hva verre er: Det kommer direkte gale svar.
Les resten av dette innlegget »

Denne artikkelen tar for seg om hun var skjøge, gudinne eller Jesu elsker, om hun flyttet til Frankrike og hennes forhold til Jesus jamfør Fillipsevangeliet. Les resten av dette innlegget »

Her kommenterer professor Skarsaune hva som faktisk sies om Maria Magdalena i det mye omtalte Mariaevangeliet, og han ser nærmere på hva Mariaevangeliet egentlig er for noe.
Les resten av dette innlegget »

Fra buddhismen går vi over til den religion som vel er dens rakeste motsetning: islam. Her står gudstanken i sentrum. Alt i islam dreier seg til syvende og sist om en eneste ting: Allah, den eneste Gud, den opphøyede Majestet, den Allmektige som har skapt alt som er til. Et menneske som er blitt omvendt til islam og beretter om dette, er mye mer opptatt av å beskrive guddommens storhet enn å fortelle om hvordan han ble omvendt. (Tilsvarende kan dessverre ikke alltid sies om oss kristne!).

Les resten av dette innlegget »

Det var tider da mange “kjøpte” Apartheids og Ku Klux Klans rasisme i sin mangel på kunnskap – både åndelig og allmenn kunnskap. Mangel på kunnskap fører til tragiske oppfatninger og holdninger, slik Bibelen framholder: “Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap” (Hos. 4:6). Derfor er Bibelens beskrivelse av forstandige mennesker identiske med kunnskapssøkende mennesker, som er åpne for sann- hetskunnskap og lærdom: “De kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære” (Ordspr. 18:15). Les resten av dette innlegget »

Den 6. april, strategisk plassert i tiden rett før påske, presenterte The National Geographic Society en utgave av det såkalte Judasevangeliet. Med god sans for publicity ble lanseringen sagt å være en verdenssensasjon. Det er den ikke. Men skriftet selv, Judasevangeliet, har betydelig interesse fra et forskningssynspunkt. Det gir oss ikke ny historisk kunnskap om de to personene Jesus og Judas, og hendelser på deres tid. Men det beriker vårt bilde av en kristen religionsform i det annet århundre etter Kristus. Vi kaller den gjerne gnostisismen. Hva gnostisismen gikk ut på, vil jeg komme inn på etter hvert som jeg kommenterer skriftet.
Les resten av dette innlegget »

Buddha (ca. 560—480 f. Kr.) vokste opp i hinduistiske omgivelser. Derfor har buddhismen mye felles med hinduismen: Troen på sjelevandringen og håpet om å bli frelst fra den og nå nirvana. I begge religioner er det snakk om å bli befridd fra den ytre materielle verden som kun er et blendverk og ikke har noen virkelig verdi.
Vi husker at det var visse retninger innenfor hinduismen der panteismen ble drevet så langt at spørsmalet om «Gud» kom i bakgrunnen. Det som interesserte mest var sjelens enhet med det upersonlige Altet.
Buddha går enda lenger. Han interesserer seg ikke for Gud i det hele tatt, og heller ikke forverden. 16 Forholdet Gud—verden som hinduene var så opptatt av, avviser han som nytteløs spekulasjon. Han spør ikke: «Hva er Gud?» Han spør bare: «Hva er livet?» og «Hvordan skal mennesket nå frelsen?» Alt annet er uten interesse.
Les resten av dette innlegget »

Et vanlig hinduistisk navn på guddommen er Vishnu. I gammel indisk kunst ser vi ofte Vishnu som ligger og sover på urhavet. 11 Havet er et vanlig bilde på guddommen: Somme tider er det i kraftig bevegelse, andre ganger er det stille. Havet er opprinnelsen til alt, og alt trekker seg tilbake og går under i havet. Havet rommer alt. Vishnu er havet. Vishnu rommer alt.
Les resten av dette innlegget »

Hva er livet? Hva er Gud?

Mennesket er religiøst. Det kan ikke uten videre sla seg til ro med den ytre virkelighet. Alle tror på noe, enten det er Allah, Krishna, Buddha, Kristus, samfunnet, skjebnen, narkotika eller stjernene. De spor: Hvorfor lever jeg? Hva er meningen med livet?

Mange vet ikke hva de søker. I en hasj-bule lød følgende spørsmal: «hva er Gud?» — Ikke «hvem» eller «hvordan»-, men «hva». Gud kunne være hva som helst, han kunne være en ting eller et prinsipp, ikke nødvendigvis noe personlig.
Les resten av dette innlegget »