Det ondes problem er eldgammelt. Den greske filosofen Epikur er særlig kjent for sin 2300 år gamle formulering. Men temaet er nok eldre. Også i Det gamle testamente møter vi mysteriet: Hvorfor fjerner ikke Gud det vonde? Spørsmålet stilles i salmer og gjennomsyrer Jobs bok.

Flere moderne filosofer har hevdet at det er logisk umulig både å tro på Gud og konstatere det ondes eksistens. Det var den utfordringen Alvin Plantinga kastet seg over – og i følge en rekke filosofer løste på en tilfredsstillende måte.

Fri vilje. Alvin Plantinga er snart 80 år gammel. Han har vært en toneangivende analytisk filosof siden utgivelsen av boken God and other minds i 1967, og er blant de få nålevende filosofer som blir grundig presentert i filosofiske leksikon og standardverk.

Og han er altså kristen. Allerede i 1980 ble han kåret av magasinet Time til USAs ledende protestantiske filosof. Ikke alle er like glade for betydningens hans. Den fremstående ateistiske filosofen Quentin Smith skrev i 2001 om Plantingas etterfølgere: «Naturalister så passivt på mens realistiske versjoner av teisme, mest påvirket av Plantingas skrifter, begynte å feie gjennom det filosofiske samfunnet, til i dag da kanskje en fjerdedel eller en tredjedel av filosofiprofessorene er teister, de fleste ortodokse kristne».

Men til tross for stor betydning – og en omfattende produksjon: Plantinga er ikke veldig enkel å lese. Kortfattet å gjengi hans løsning på det ondes problem er vrient. Men hovedargumentet hans er at Gud ikke uten videre kunne skapt en bedre verden, hvis den skulle være befolket av frie individer. Til denne friheten hører også menneskers mulighet til å velge galt, påføre andre smerte og svikte sine medmennesker.

Argumentasjonen til Plantinga blir omtalt som «fri-vilje-forsvaret», siden han dypest sett knytter verdens ondskap til menneskets frihet. Boken der han drøftet spørsmålet om det ondes problem, heter «God, Freedom og Evil» og kom i 1967.

Menneskers skyld. Det ondes problem kan selvsagt drøftes fra flere innfallsvinkler. For mange av oss er ikke spørsmålet teoretisk, men praktisk, ikke minst i møte med sykdom. Jeg har møtt mange kristne som spør: Hvorfor helbreder ikke Gud?

Det er sjelden jeg har gode svar.

Derfor holder Plantingas svar bare et lite stykke. Selv om han har rett i at det ikke er logisk selvmotsigende å tro på en god Gud i en vond verden, står mange spørsmål tilbake. Dagens ateister formulerer kan for eksempel spørre: Er det sannsynlig at det finnes en Gud når verden ser ut som den gjør?

Jeg påstår ikke at Bibelen fullt ut gir et svar. Men som Plantinga tror jeg det er sentralt å fastholde at vi mennesker har ansvaret for mye ondskap. Kanskje har vi også et visst ansvar også for sykdommer og katastrofer – fordi vi de første menneskene en gang valgte å gjøre Djevelen til sin gud. Dermed slapp vi det onde løs i verden.

Heldigvis tror jeg ikke at vår verden er slik Gud vil. Det onde er ondt. Det finnes sorg og lidelse og smerte. Men Bibelen har et klart svar på hvorfor Gud ikke fjerner det alt sammen: Han vil at enda flere skal bli frelst. For Gud kan faktisk ikke fjerne det onde uten å fjerne oss mennesker.

Men når Gud en gang skaper en ny himmel og en ny jord, blir alt godt.

Poenget er i alle fall at den moderne vitskapen vaks fram i det kristne Europa. Dermed er det ikkje sagt at kristendomen skal ha alt ansvar for framveksten – men kor stor del av ansvaret? Spørsmålet er djupt relevant for vår breiare kultur- og vitskapsforståing. Som vi skal sjå, sprang vitskapsidealet i middelalderen ut av eit meir eller mindre einskapleg syn på Gud, livet og røyndomen, der kunnskap om naturen – og evnen til å vinne denne kunnskapen – fann sin naturlege plass. Det er legitimt å spørje om det syn på livet og røyndomen som dominerer i dagens norske kultur ville fungert på same stimulerande måte. Eg er overtydd om at svaret på dette er nei. Her fylgjer eit sentralt utdrag frå “For the glory of God”, skrive av sosiologen Rodney Stark.

Vitenskapen vokste frem i Vest-Europa, men hvorfor?
“Som vi allerede har nevnt, består vitenskap av en organisert (dvs. en styrket og systematisk) og empirisk orientert anstrengelse for å forklare naturlige fenomen – en kumulativ prosess av teori-konstruksjon og teori-testing. Dette vitenskapsarbeidet oppstod bare en gang. Som historikeren Edward Grant forklarte, “det er uomtvistelig at moderne vitenskap oppstode i det 17. århundre i Vest-Europa, og ingen andre steder.”Andre ledende hsitorikere og vitenskapssosiologer daterer muligens vitenskapens fødsel noe tidligere, men alle er enige om at det var en utvikling som på en særegen måte var knyttet til Europa. Det avgjørende spørsmålet blir: Hvorfor?

Den kristne forskjellen
Mitt svar på dette spørsmålet er så kort som det er uoriginalt: Kristendom framstilte Gud som et rasjonelt, responsivs, tillitsverdig og allmektig vesen og universet som hans personlige skaperverket – som således hadde en rasjonell, lovmessig og stabil struktur som lå og ventet på å bli forstått av mennesker.

Som Nicole Oresme sa, Guds skaperverk “er mye å ligne med en mann som lager en klokke og lar den gå og fortsette sin egen bevegelse av seg selv”. Eller, med ord fra salme 119,89-90: “For alltid, o Herre, står ditt ord fast i himlene. Din troskap er mot alle slekter; du har grunnlagt jorden, og den forblir”. Blant de skriftpassasjene som oftest ble sitert av middelalder-vitenskapsfolk finner vi linjen fra Salomos visdom: “Du har ordnet alle ting i mål og nummer og vekt”. (11,20)

I kontrast med de dominerende religiøse og filosofiske læresetninger i den ikke-kristne verden, utviklet kristne vitenskap fordi de trodde det kunne gjøres, og burde gjøres. Som Alfred North Whitehead (1861-1947) sa det under en av sine Lowell-forelesninger på Harvard i 1925: Vitenskap oppstod i Europa på grunn av den utbredte “troen på vitenskapens mulighet…en mulighet som var utledet av middelalderens teologi”. Whiteheads uttalelse sjokkerte ikke bare hans fremstående publikum, men også vestlige intellektuelle generelt, med en gang hans forelesninger ble publisert. Hvordan kunne denne store filosof og matematiker, medforfatter av landemerket Principia Mathematica sammen med Bertrand Russell, komme med en så merkelig påstand? Visste han ikke at religion er vitenskapens dødelige fiende?

Whitehead visste bedre. Han hadde grepet at kristen teologi var essensiell for vitenskapens fødsel i Vesten, på samme måte som ikke-kristne teologier hadde hindret det vitenskapelige prosjekt alle andre steder. Han forklarte:

“Jeg tror likevel ikke at jeg ennå har bragt fram det største innspillet middelalderen gav til framveksten av den vitenskapelige bevegelsen. Jeg sikter til den uoverkommelige troen på at detaljerte hendelser kan korreleres med dens forutgående faktorer på en fullstendig dekkende måte, som uttrykker generelle prinsipper.

Uten denne tilliten ville de utrolige arbeidsmengder utført av vitenskapsfolk være uten håp. Det er denne instinktive overbevisningen, levende framstilt i ens indre, som er den motiverende kraft i forskningen: – at det finnes en hemmelighet, en hemmelighet som kan avdekkes. Hvordan ble denne overbevisningen så levende plantet i det europeiske sinn?

Når vi sammenligner denne tenkemåten i Europa med holdningene i andre sivilisasjoner som har levd for seg selv, så ser det ut til å bare finnes en kilde for dens oppkomst. Den må komme fra den middelalderlige insistering på Guds rasjonalitet, forstått som den personlige energien i Jehova og med den greske filosofiens rasjonalitet. Hver detalj ble overvåket og ordnet; søket i naturen kunne bare resultere i seier for troen på rasjonaliteten. Husk nå på at jeg ikke her snakker om den særskilte troen hos noen få mennesker. Det jeg mener er det inntrykk på det europeiske sinn som har oppstått fra en udiskutabel tru i flere hundreår. Med dette mener jeg en instinktiv tenkemåte og ikke bare en ytre bekjennelse av ord.”

Whitehead avsluttet med å poengtere at de gudsbilder som ble funnet i andre religioner, spesielt i Asia, er for upersonlige og for irrasjonelle til å kunne underbygge vitenskap. En særskilt hendelse “kunne være et plutselig resultat av en irrasjonell herskesyk” gud, eller kunne vært produsert av “en upersonlig, uutgrunnelig tingenes orden. Man finner ikke den samme tillit som til en forståelig rasjonalitet hos et personlig vesen.”

Ja, de fleste ikke-kristne religioner setter ikke fram troen på en skapelse i det hele tatt: Universet er evig og – selv om det kan gå i en syklisk form – er uten begynnelse og formål, og – viktigst av alt – siden det ikke har blitt skapt, har det heller ikke en skaper. I tråd med dette framstår universet som det største mysterium, inkonsistent, uforutsigbart og vilkårlig. For de som innehar disse religiøse premissene er veien til visdom meditasjon og mystisk innsikt, og der finnes ingen årsak til å feire fornuften.

Stor tillit til den gudgitte fornuften i den tidlige kirken
I motsetning til dette var mange sentrale aspekter ved kristen teologi et produkt av fornuften. Således lærte Tertullian (ca 160-225), en av de tidligste teologene, at “fornuften er en ting gitt av Gud, så langt som det ikke fins noe som Gud Skaperen ikke har gitt, bestemt og ordnet ved fornuften – ingenting som han ikke har villet som skulle bli behandlet og bestemt av fornuft.”

Flere hundreår senere mente sankt Augustin (354-430) at fornuften var nødvendig for troen. “Måtte himmelen forby at Gud skulle hate det som han har skapt i oss som gjør at vi står over dyrene! Måtte himmelen forby at vi skulle tro på en slik at vi ikke aksepterer grunner eller søker grunner, for vi kunne ikke en gang tro dersom vi ikke eide rasjonelle sjeler.” Så klart mente kristne teologer at Guds ord måtte bli trodd selv om ikke grunnene alltid var åpenbare. Augustin: “Visse saker som har med frelseslæren å gjøre kan ennå ikke gripes av fornuften – men en dag skal vi kunne gjøre det. I disse sakene må troen gå forut for fornuften og rense hjertet og gjøre det passende til å ta imot og tåle det store fornuftslyset. Så la han til at selv om det er nødvendig “for troen å gå forut for fornuften i visse viktige saker som ennå ikke kan forstås, så må likevel helt sikkert den veldig lille delen av fornuften som overbeviser oss om nettopp dette, gå forut for troen.”

Den kanskje mest oppsiktsvekkende siden ved disse passasjene hos Augustin er den optimistiske troen på at fornuften en dag vil seire. I tillegg til å se det som teologers plikt å søke å forstå Guds vilje, var hovedvekten i den tidlige og middelalderske kirken at det også var en plikt å forstå – for bedre å kunne beundre – Guds håndverk. Som sankt Bonaventura (1221-1274) forklarte: Det er vitenskapens formål at “Gud kan bli æret”.

Sankt Thomas Aquinas (ca. 1225-1274) forsøkte å oppfylle Augustins optimisme om at “noen av disse viktige sakene” kunne bli grepet av fornuften, i sin monumentale “Summa Theologiae”, som forblir den definitive forklaring av mange punkt i katolsk lære. Aquinas argumenterte ved å si at siden mennesker mangler det tilstrekkelige intellektet til å se direkte inn i tingenes essens, så er det nødvendig for dem å argumentere seg en vei til kunnskap, steg for steg. Selv om Aquinas således anså teologi som den høyeste av vitenskapene siden den direkte dreier seg om guddomelige åpenbaringer, så gjorde han seg også til talsmann for å bruke filosofiens verktøy, spesielt de logiske prinsipper, i arbeidet med å konstruere teologi.

Konklusjon: Det vitenskapelige prosjekt springer ut av kristen virkelighetsforståelse
Det avgjørende punkt i alt dette ligger på det metodologiske planet. Hundreår med meditasjon vil ikke produsere noe empirisk kunnskap, heller ikke vitenskap. Men i den grad religion inspirer til innsats for å forstå Guds håndverk, så vil kunnskap samles, og vitenskap oppstår som teologiens “tjenestepike”. Og det var nøyaktig slik ikke bare de skolastiske vitenskapsfolk, men også de som tok del i de store framskrittene i det 16. og 17. århundre, så seg selv. De etterjagde Skapelsens hemmeligheter. Charles Webster har oppsummert konsensusen blant senere historikere:

“Enhver virkelig historisk framstilling må legge tilstrekkelig merke til den dype og gjensidige gjennomtrengningen av religiøse og vitenskapelige ideer. Det framstår som perverst å ville avvise den religiøse motivasjonen i de mange tilfeller der denne motivasjonen ble gjort uttalt av vitenskapsfolkene selv, ofte med ettertrykkelig vekt. Ingen handlingsrettet energi til vitenskapen ble gjennomført uten forsikringen om en kristen samvittighet.”

Introduksjon
[Kort presentasjon av litteratur som ligger til grunn for bibeltimen: Wright, Käsemann, Moo og Cranfield].

Forfatter, tidspunkt, formål
Det er nær sagt full enighet blant bibelforskere om at Paulus har skrevet Romerbrevet, og at det ble skrevet en gang i andre halvdel av 50-tallet etter Kristus, fra Korint eller omegn. Paulus var på vei til Jerusalem, men ville vende tilbake til Roma og deretter reise videre til Spania og forkynne evangeliet der.

Men nøyaktig hvorfor ble brevet skrevet? Og i nær tilknytning til dette; hva er hovedtemaet i brevet? Her er det foreslått mange ulike hypoteser. Av de mindre sannsynlige er hypotesen om at Rom rett og slett er en slags ”mini-dogmatikk”, der Paulus oppsummerer budskapet sitt. Denne hypotesen strander blant annet på det faktum at det jo er en god del andre tema som åpenbart er viktige for Paulus, men som ikke behandles i brevet.

Da er det heller bedre å ta utgangspunkt i det Paulus beretter om tilstanden i den romerske menigheten. Her kan man da finne mulige hint om bakgrunnen for at Paulus skriver brevet. Det er særlig en problematikk som peker seg ut; strid og uenighet mellom hedningekristne pdes. og jøde(kristne) pdas. Dette behandles særlig i kap. 9-11, og kap. 15. Paulus formaner dem alle til å prise Gud med en munn, og til å ta imot hverandre, liksom også Kristus har tatt imot dem alle. De hedningekristne har fått del i frelsen, og mange jøder har avvist den. Men de hedningekristne må vokte seg for å kjenne seg overlegne eller for å forakte de ikke-kristne jødene, sier Paulus.

Vi kjenner til særlig en historisk hendelse som på en særlig god måte kanskje kan være med på å forklare uroen i den romerske menigheten. Jødene var mislikt i det store og mektige romerriket som rådde i området rundt Middelhavet i denne perioden. Jødene avviste – liksom også de kristne – å tilbe keiserens ”genus”, og de var blant de få grupperinger i riket som var tillatt religiøse særprivilegier. Dette var med på å skape mistro til jødene, og i følge historiske kilder ble jødene utvist fra Roma av keiser Klaudius mot slutten av 40-tallet. Men keiser Nero lot dem vende tilbake på midten av 50-tallet, sikkert til stor misnøye blant de romerske innbyggerne. Kanskje var det denne tilbakekomsten av jøder til den romerske menigheten som gav den avgjørende impulsen til Paulus for å skrive brevet.

”Guds rettferdighet” – hva er det?
Men hva handler brevet om? På hvilken måte angriper Paulus jøde-/hedningproblemet i den romerske menigheten? Jo, ved å utlegge evangeliet om Guds rettferdighet. ”Jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro til tro, som skrevet står: ”Den rettferdige av tro skal leve”. ”Guds rettferdighet”, det kan sies å være hovedtemaet i romerbrevet. Men hva betyr dette enkle uttrykket? Dette skal vi komme tilbake til senere, når vi kommer til dette verset i kap 1. Men allerede her kan det være greit å gi en innføring.

Selve ordet ”rettferdighet” er hentet fra rettssalen. Det kan brukes både om en som er tiltalt, og om dommeren som skal avgjøre saken. I kap 3. er poenget at den som tror på Jesus Messias blir rettferdiggjort, og dette betyr å bli tilsagt en status. Du er frikjent for Jesu døds skyld, du er en del av Guds folk, du har del i det kommende Guds rike. Denne statusen omtaler også Paulus i Fil 3 som ”rettferdighet fra Gud”. Men Paulus taler også om ”Guds rettferdighet”. Mange – særlig i senere luthersk tradisjon – vil si at dette er det samme som ”den rettferdighet som Gud gir til den som tror”.

Men denne tolkningen er sannsynligvis feil, av to grunner. For som vi sa tidligere: Også dommeren kan ha en rettferdighet. Og i de historiske jødiske kildene fra rundt Paulus’ tid, er det nettopp slik ordet blir brukt: Guds rettferdighet er nettopp Guds egen rettferdighet som dommer. Det betyr: Guds rettferdighet handler om at Gud er en upartisk dommer, en som følger loven og dømmer det onde, en som tar seg av enken og den farløse. Sett fra dette standpunktet framstår ”Guds rettferdighet” som en skremmende tanke. Hvordan skulle det gå med Guds folk om Gud skulle dømme det som en rettferdig dommer?

Dette problemet hadde allerede Moses poengtert i loven. 5 Mosebok taler om de velsignelser som Gud ville gi til Israel dersom de holdt loven. De ville få et langt liv i et fruktbart land, de ville få trygghet og glede, og de ville leve på en slik måte at Israels Gud ble æret blant folkeslagene. Men hva ville skje dersom Israel ikke holdt Sinai-loven? Da ville forbannelsen ramme dem, landet ville bli ufruktbart og spy dem ut, fremmede krigshærer ville ta dem til fange. Interessant nok sier 5 Mosebok rett ut at dette kommer til å skje; Israel vil ikke kunne holde loven, for de er et hardnakket folk. De vil bli sendt i eksil, de vil bli dømt.

Men en dag, etter at eksilet er slutt, skal Gud igjen forbarme seg over sitt folk. Han skal samle dem fra fjerne land og tilgi dem. Hvorfor? Jo, fordi han ikke vil glemme sine ugjenkallelige løfter til Abraham, Isak og Jakob. Uavhengig av bruddene på loven var Israel fremdeles Guds utvalgte folk, og Gud kunne ikke la dem gå til grunne, for dette ville innebære å sette spørsmålstegn ved Guds trofasthet og sannferdighet.

Men denne store tilbakekomsten fra eksilet, denne store frelsestiden, ville ikke bare få konsekvenser for Israels folk. Det ville være en frelsestid som oppfylte den dypeste intensjonen Gud hadde med å lage Israel i utgangspunktet: De skulle bli til velsignelse for folkeslagene, de skulle være Guds lys i verden, de skulle være avgjørende aktører i å bringe rettferdighet og gjenopprettelse ut til alle folkeslag. Dette er et hovedtema i Jesajaboken, for eksempel. Når frelsestiden bryter inn, sier han, da skal alle stolte hedningefolk dømmes og bøyes ned. Men hedningene vil også komme til Sion for å tilbe, og Gud skal skape noe nytt. Det vil bli som et nytt exodus, som et nytt Eden. Med andre ord: Frelse og nyskapelse.

Det gamle testamentet forteller historien om hvordan Israel syndet mot Gud slik at de ble sendt i eksil. Det skjedde slik Moses hadde sagt. Men selv etter at jødene fikk komme tilbake sitt land, så kunne ikke jubelen slippe løs. De var smertelig klar over at Guds mektige løfter om en ny og herlig frelsestid ennå ikke var oppfylt. Som Esra sier: ”Her er vi: Slaver i vårt eget land”. Fremmede krigshærer undertrykte Israel, enten det var grekere, persere eller romere. Det store tempelet var ikke fylt av Guds nærvær. Hedningene kom ikke for å tilbe.

Men Israel satte sin lit til Guds rettferdighet. Det betyr: På tross av Israels synder ville Gud komme ihu pakten han hadde sluttet med fedrene, Abraham, Isak og Jakob. Han kunne ikke forkaste sitt folk. Nettopp på denne måten brukes altså uttrykket i jødiske kilder fra denne tiden: Guds rettferdighet er Guds frelsende troskap til sin pakt med fedrene. Det er håpet om at Gud skal bringe inn den store frelsestiden profetene hadde talt om.

Imidlertid stod fremdeles loven der som et uavvendelig problem. Hvordan kunne Gud huske på pakten og frelse sitt folk, men samtidig være en rettferdig dommer som dømte Israels synd? Før Paulus ble en kristen, tenkte han på følgende måte: Det som gjelder er å holde Torahens bud så intenst som mulig, og så prøve å utrydde alle fra Israel som bryter Torahens bud, inkludert de vranglærende kristne. Bare på denne måten vil Guds rettferdighet bryte inn, slik at den lovede frelsestiden begynner. Men etter at Paulus fikk møte Jesus på veien til Damaskus, endret han radikalt mening. Gåten om Guds rettferdighet, Guds paktstroskap, var blitt åpenbaret i evangeliet om Jesus Messias. Guds plan skulle vise seg å være langt mer underfundig og overraskende enn Paulus kunne tenkt seg.

Dette skal vi nå se nærmere på nå, i selve teksten. I løpet av denne bibeltimen er det naturligvis ikke anledning til å gå i særlig detaljer i teksten. Men vi skal se på en del nøkkelbegreper og hovedtema slik at man kan få med seg hovedlinja i Paulus’ argumentasjon.

Romerbrevet 1
1 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Paulus omtaler seg selv som Jesu ”slave/tjener” og som ”apostel”, og han sier at han er ”utvalgt til å forkynne Guds evangelium”. Denne dobbeltheten i Paulus’ selvforståelse går igjen mange steder i hans brev. Pdes. er han ydmyk: Han lever ikke lenger selv, men Kristus lever i ham. For ham er livet Kristus, og døden en vinning. Den som roser seg, han rose seg i Herren. Pdas. kan han legge for dagen en voldsom selvbevissthet som autoritativ forkynner av Guds evangelium, utvalgt og utsendt av Jesus Kristus selv. Han taler derfor om sine forordninger som det gjelder å etterleve og om den myndighet Herren har gitt ham. Mange i de første menighetene stod i opposisjon til Paulus, men han svarte med å peke hen til det guddommelige opphavet til sitt budskap.

Hva ligger det i at Jesus er Guds ”sønn”? Mange av oss tenker automatisk i retning av treenighet og guddommelig vesen når vi hører uttrykket ”Guds sønn”. Og Paulus har helt klart tekster som understøtter slike tanker. Men her er nyansen en annen. I GT er ”Guds sønn” rett og slett et navn på enten engler, eller på Israelsfolket, eller (først og fremst) på Israels konge. Her er det tydelig den sistnevnte betegnelsen Paulus har i tanke, for han taler om at Jesus er ”av Davids ætt” og om at Jesus er ”salvet”. Poenget er, i tråd med for eksempel Salmene i GT, at mennesket Jesus er Israels konge, men derfor også alle kongers konge, slik Salmene like tydelig sier (2, 72, 89, jfr. Jes 11).

Og Paulus sier: Ved oppstandelsen ble denne kongsstatusen bekreftet. Vi kjenner til mange Messias-bevegelser i det første århundre; menn som tok opp kampen mot romerne og samlet etterfølgere for å bringe hive ut hedningene og bringe inn Guds frelsestid, liksom Paulus ville gjøre det før han ble kristen. Men de aller fleste Messiasfigurene ble enten drept av romerne eller tatt til fange. Da ble det klart for alle: Dette var visst ikke Messias likevel. Johannesevangeliet forteller at folket sa til seg selv: ”Denne Jesus skulle vel ikke være Messias?” Men etter korsfestelsen var det ingen som virkelig trodde at dette kunne stemme, heller ikke disiplene. Det var oppstandelsen som snudde opp-ned på alt dette: Jesus var virkelig kongen med all makt, slik han selv sier etter oppstandelsen i Matteusevangeliet. Som Paulus derfor viser i det neste verset: Evangeliet er ikke et slags tilbud, et slags spørsmål. Det er en guddommelig proklamasjon av at Jesus virkelig er Herre over himmel og jord, og denne proklamasjonen krever lydighet. ”I Jesu navn skal hvert kne bøyes” (Fil 2).

5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn. 6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til. 7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

8 Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro. 9 Gud selv, som jeg av hele mitt hjerte tjener med evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid husker på dere i mine bønner. 10 Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere 12 – eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro.

13 Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.14 Grekere og barbarer, lærde og ulærde – alle står jeg i gjeld til. 15 Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma.

16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Paulus skammer seg ikke over det budskapet han forkynner. Dette har nok mindre med psykologi å gjøre enn robuste referanser til GT-lige salmer (71, 31, 143). I disse er gjerne poenget at salmisten er svak og omringet av fiender. Men han skal ikke bli til skamme, for han stoler på Guds frelsende rettferdighet, hans troskap mot sin pakt til Israel. Derfor vil han få frelse, hans fiender vil bli overvunnet. Også Paulus var omringet av store og mektige motstandere, både jøder, grekere og ikke minst romere. Men han visste hvem han trodde på, og han visste hvilket rike han hadde i vente. Derfor var han frimodig selv om han ble forfulgt og trakassert.

Paulus skammet seg ikke fordi han visste at evangeliet er Guds kraft til frelse. ”Kraft” er et sentralt paulinsk begrep. Det sikter som regel til Den hellige ånds kraft til å skape tro og liv – både her og nå i det kristne livet, men også i oppstandelsen fra de døde. ”Gud reiste Kristus opp fra de døde, og han skal også reise oss opp i sin kraft” (1 Kor 6). I 1 Kor 1-2 er det store poenget at jøder og grekere synes evangeliet om den korsfestede Jesus er dumskap og forkastelig. Men evangeliet viser sin kraft gang på gang i det mennesker likevel kommer til tro og adlyder Jesu herredømme. ”Vi vet at dere er utvalgt, søsken. For da vi forkynte evangeliet for dere, kom det med full kraft og overbevisning.”

Det er for øvrig viktig å ikke tenke for snevert om ordet ”frelse”. Det sikter til det å bli fridd fra synd, dom, død og Guds vrede. ”Jesus frelser oss fra vreden som kommer”, sier Paulus senere. Han har sonet våre synder slik at vi ikke dømmes for dem. (Rom 3) Men frelse er også noe høyst virkelig i våre liv her og nå. Dette har Paulus plenty å si om i Rom 5-8. Poenget er at frelse ikke bare er noe som skjer ”i Guds hjerte”, men også en helbredelse og frigjøring som skjer i våre liv, i våre tanker og våre kropper. Paulus omtaler dette som å bli satt fri fra syndens og dødens slaveri, eller også senere i brevet ved å få del i det oppbyggende og helbredende kristne fellesskapet. Frelse er altså også noe høyst kroppslig og fysisk, men dette utfolder Paulus først i kap. 8.

18 [For] Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Overgangen til vers 18 kan synes overraskende. Hvorfor begynner Paulus nå plutselig å tale om ”Guds vrede”? Det er åpenbart en link mellom talen om evangeliet i v. 17 og talen om vreden i v. 18. Sannsynligvis finner vi løsningen i sitatet fra Habakkuk: Den rettferdige skal leve ved tro. Som vi tidligere har sett, var poenget med den kommende frelsestiden som profetene bar budskap om, at Gud var trofast mot sin pakt med Israel. Men i videre forstand var poenget med det hele at Gud ville bringe frelse og rettferdighet til hele jorden. Men dette måtte nødvendigvis også innebære å dømme alt som ødela og undertrykte Guds herredøme og Guds skaperverk. Dette taler profetene mye om, inkludert Habakkuk.

Og Paulus tar opp tråden: ”For Guds vrede åpenbares over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.” Evangeliet åpenbarer nettopp dette, for i kapittelet etter sier Paulus at det er Jesus Messias som har blitt utvalgt til å være dommer av Gud ”etter mitt evangelium”. I Apg 17 blir det klart at oppstandelsen er beviset på nettopp dette; Gud har reist ham opp og gjort det klart for all verden at han er konge og Herre.

Vers 18 og utover er begynnelsen på en tre kapitler lang domstale som Paulus fører, først mot hedningene (d. e. i kap. 1) og deretter mot hans egne landsmenn jødene. Konklusjonen er: Alle har syndet, og alle bærer på skyld. Her i kap 1 begrunner Paulus denne skylden ved å vise til at hedningene faktisk kan vite så mye som at det finnes en Gud, og at den som gjør det onde vil bli dømt (v. 20 og 32). Utover dette utdyper ikke Paulus hva denne kunnskapen mer konkret består i.

21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr.

24 Derfor overga Gud dem til urenhet, så de fulgte sitt hjertes lyster og vanæret kroppen sin med hverandre. 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.

Paulus’ særskilte beskrivelse av hedningenes store synd, dvs. deres avgudsdyrkelse, er både interessant og relevant. Bakgrunnen for denne seksjonen er den jødiske forståelsen av synd som kommer til uttrykk i GT. Synd innebærer å bryte loven og krenke Gud – ja – men på et annet plan innebærer det også å ødelegge skaperverket og forfeile den intensjonen Gud har med oss mennesker.

Det er denne tenkemåten som skinner gjennom her. Avgudsdyrkelsen innebærer å fornekte sannheten og holde den nede ved hjelp av urett og løgn. Avvisningen av Gud og evangeliet begynner altså i tanken – interessant nok peker Paulus i kap 12 på at de som er kristne og som tjener den sanne Gud nettopp får et fornyet tankeliv, som også får konsekvenser for resten av livsførselen.

Det er viktig å få tak på den grunnleggende ideen her. Ovenfor sa vi at frelse ikke bare innebærer frihet fra dom og død, men også en frigjøring og redning av hele kroppen, både fysisk og psykisk. Denne prosessen kan Paulus omtale som å bli likedannet med Guds bilde, som er Kristus. Poenget er at det å være en kristen, og leve som en kristen, er å etterligne Jesus, og dermed bli mer og mer det mennesket som Gud skapte oss til å være. Dette er en prosess som begynner her og nå, men som fullendes i Guds rike, som helt vil bli preget av rettferdighet, fred og glede Guds folk imellom.

Men her utlegger Paulus også hva det omvendte innebærer: Den som avviser den sanne Guds livgivende kraft i evangeliet, vil også sakte, men sikkert ødelegge sitt gudsbilde. Det er denne nedbrytningen av gudsbildet Paulus også kan beskrive som en vredesdom her og nå for dem som avviser evangeliet. ”Derfor overgav Gud dem…” Liksom det evige livet i Guds rike har begynt allerede her og nå, har også dommen over dem som avviser evangeliet begynt allerede her og nå. Og denne dommen viser seg i dehumaniserende tanker, handlinger og livsmønster, slik Paulus klargjør mot slutten av kapittelet.

26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.

Disse versene representerer Paulus’ grundigste utlegning av fenomenet homofili (jfr. 1 Kor 6 og 1 Tim 1). Det grunnleggende poenget her er at det å reflektere Guds bilde også innebærer å leve i tråd med de kjønnsroller Gud har lagt ned i mennesket fra skapelsen av. ”I Guds bilde skapte han dem, til mann og kvinne skapte han dem.” Følgelig representerer homofile relasjoner en forstyrrelse av de gudgitte kjønnsrelasjonene. Det er ”mot naturen”, og de som praktiserer dette, vil dermed ikke få del i det fullendte Guds rike. For øvrig bør det poengteres at Paulus først og fremst er opptatt av de konkrete gjerningene her, altså utøvelsen av de homofile lyster. Men det er ikke helt opplagt hva som menes med at den ”straff” de selv måtte bære.

28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder 30 og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, 31 de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet hva Guds påbud sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Dermed er vi i mål i kapittel 1: Hedningene er skyldige; de tilber avguder og undertrykker sannheten om den sanne og levende Gud. Derfor nedbrytes også deres gudsbilde, og endestasjonen er ødeleggelsen i den siste dommen. Men dette er ikke Guds vilje for menneskeheten, som vi skal se. I de to neste kapitlene er det imidlertid jødene, Guds utvalte folk, som settes i tiltaleboksen. Mon de stiller bedre enn hedningene? Teller ikke deres lange og nære historie med Israels Gud til deres fordel? Og vet ikke de bedre enn hedningene hva som er Guds gode vilje, slik Salme 119 klart uttrykker?

Romerbrevet 2

Innledning
Det er av flere grunner et veldig spennende kapittel vi har foran oss i denne bibeltimen. For eksempel er det knapt noen andre steder i tidlig kristendom får vi et så nært innblikk i hva de første kristne tenkte om den siste dommen. Men kapittelet gir også rikt innblikk i Paulus’ forståelse av forholdet mellom tradisjonell jødedom og den første kristne menighet. Alt dette er rikt stoff som kan være med på å gi oss tanker og impulser i forståelsen av vårt kall som kristne i dag.

Men Rom 2 er ikke bare et spennende kapittel; det er også på mange måter et vanskelig kapittel. For det første er her plenty av stoff fageksegetene er uenige om, og uenigheten dreier seg ikke bare om detaljer, men også om dyperegående emner. Der denne uenigheten er tydeligst, vil jeg forsøke å legge fram ulike syn på en fair måte, og så begrunne det spesifikke synet jeg mener er korrekt. Noen ganger kan vi være mer eller mindre sikre på hva Paulus mente, andre ganger må vi være mer ydmyke og innrømme uvitenhet.

Men for det andre er Rom 2 et vanskelig kapittel fordi Paulus her sier en del ting som ikke helt passer inn i en del tradisjonelle bilder av Paulus. Noen gir dermed rett og slett opp, og legger denne teksten i skuffen, kanskje med referanse til at ”Rom 2 handler vel stort sett om at mennesker er syndige, det er jo temaet i kapittel 1 og 3”. Det er en forståelig strategi, men den er ikke ideell. Vi må la alle tekstene lyde, og forsøke å plassere dem inn i et helhetlig bilde av Paulus’ teologi. Ellers kan vi være sikre på at vår forståelse av evangeliet vil lide under våre forsømmelser.

Oppsummering av kap. 1
La meg nå først oppsummere hva vi har hørt til nå, i Romerbrevet. I forrige time sa jeg at Romerbrevet ble skrevet i andre halvdel av 50-tallet, av apostelen Paulus, og at et hovedtema i brevet er Guds rettferdighet. Dette viktige begrepet definerte jeg som ”Guds frelsende og gjenopprettende troskap mot sin pakt med Abraham og Israel”. Poenget med denne pakten var alltid å gjenopprette det falne skaperverket, å skape rettferdighet på jorden, å ta et oppgjør med de fiender som undertrykte og ødelagte Guds skaperverk. ”Gjennom deg”, sa Gud til Abraham, ”skal alle jordens ætter velsignes”.

Og det store poenget i Romerbrevet er altså at denne store planen, pakten med Abraham, har nådd sitt høydepunkt i og gjennom det som har skjedd med Jesus, Guds Messias. Paulus fortsetter da med å si at Guds vrede åpenbares fra himmelen over hedensk liv, avgudsdyrkelse og undertrykkelse av sannheten i evangeliet. De som slik står i fiendskap til Gud, skal en gang dømmes ved evangeliet, med kong Jesus som dommer. Altså: Guds rettferdighet gjenoppretter jorden. Dette skjer ved at mennesker kommer til tro på Jesus og blir tilgitt og gjenopprettet. Men det skjer også ved at Jesus Messias dømmer Guds fiender i skaperverket, slik at Guds herredømme kan realiseres overalt, og Gud blir ”alt i alle”.

Videre til kapittel 2: Hva da med jødene?
Paulus’ ”domstale” i 1,18-32 var hovedsakelig rettet mot hedninger, dvs. ikke-jøder. (Men her finnes også hint om at Paulus inkluderer jødene i dommen, jfr. referansen til Sal 106 i 1,23; en mulig allusjon til tilbedelsen av gullkalven). Men hva så med jødene? Mon ikke de står i en bedre posisjon enn de åpenbart syndige hedningene når Gud snart skal dømme verden? Eller hva med filosofiske, hedenske moralister, som også kritiserte livsførselen til folk i sin samtid. Stiller de i en bedre posisjon på domsdagen når Gud endelig gjenoppretter alle ting i sin rettferdighet? Paulus’ svar er ”Nei!” Eller som han senere sier: ”Alle har syndet og står uten Guds ære”.

”Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, 2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt. 3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?”

Paulus åpner kapittelet med å understreke at den som dømmer andres oppførsel, faktisk fordømmer seg selv dersom man selv gjør det samme som det man fordømmer. Dette har paralleller til Jesu forkynnelse om flisa og bjelken. Også han formaner sine disipler og sier ”Døm ikke, for at dere ikke selv skal bli dømte!” Hos Jesus er poenget at man må vokte seg vel for å ha en fordømmende og pirkete holdning i møte med andre. Man bør aller første feie grundig for sin egen dør, så å si. Dette betyr slett ikke at det er galt å vurdere hva som er rett og galt. Men det betyr at man må ha innsikt om seg selv, og overbærenhet i møte med andre.

Men Paulus har sin egen agenda i denne passasjen. Han ønsker å vise at det ikke finnes noe gjemmested på den siste dommen. Ingen vil ”slippe unna Guds dom”. Han sier at ”du som dømmer, gjør de samme ting”. Kommentatorene er ikke helt enige om hva Paulus mener her. Det var jo klart at jødene i hans samtid ikke utøvde homofile gjerninger, for eksempel. Men kanskje sikter han til den remsen av synder han legger fram mot slutten av kapittelet: Ondskap, grådighet, misunnelse osv. I alle fall: Heller ikke jøden kan påberope seg en særskilt status på domme dag.

4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? 5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.

Ordene Paulus her bruker, og tematikken han tar opp, foreslår at han polemiserer mot en tankeføring som vi for eksempel finner i det mellomtestamentlige skriftet Salomos visdom (11:9-10; 15,1-6; 16,5-12; 18,20-25, jfr. særlig 11,23 og 15,1). Her leser vi at jødene bekjenner at, ja – de har også syndet. Men Gud vil dømme dem på en annen måte enn han vil dømme hedningene. Jødene tilhører Gud, og derfor ser ikke Gud like alvorlig på deres synd.

Dette var sannsynligvis en vanlig tenkemåte blant jøder på Paulus’ tid. Som vi skal se senere i kapittelet, tenkte jødene at de eide en spesiell posisjon framfor Gud fordi de hadde fått Moseloven, som viste dem den rette veien og det rette livet. Paulus fastholder senere at jødene har fått en spesiell posisjon (3,1ff og 9,1ff). De har mottatt løftene, og de har en lang historie med Israels Gud. Men Paulus avviser høyt og tydelig at denne posisjonen gir en priviligert posisjon i møte med Gud som dommer. Alle må vende om, sier han.

I GT og hos Jesus er det flere snakk om å legge seg opp en skatt i himmelen hos Gud, for eksempel dersom man ber, gir almisser osv. Dette er lønn som den troende vil få i den kommende tidsalderen, når Guds rike åpenbarer seg. Også Paulus snakker tydelig om dette, f. eks. i 1 Kor 3. Men her lager Paulus en ”twist” i denne formuleringen. Han sier: Dersom du er hard og overmodig når du faktisk i stedet skulle lagt deg på kne og bedt om tilgivelse, da lager du en skatt der framme – en skatt av vrede fra Gud. Denne vreden skal åpenbares på vredens dag, sier Paulus, altså på ”den dagen da Gud åpenbarer sin rettferdige dom”.

6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:

Dette er et sitat fra Det gamle testamente, enten Salme 62,12 eller Ordsp 24,12. Tankegangen er uansett utbredt. Det er interessant å se nærmere på hva Salme 62 faktisk sier. Mange er nok vant til å forstå domsforkynnelse som utelukkende skremmende og negativ. Men slik er det faktisk ikke i GT og NT. Jo – dommen er skremmende, men den er skremmende for den som gjør det onde, for den som dyrker avguder, for den som undertrykker den fattige og vergeløse. Difor sier salmisten: ”Jeg setter min lit til deg, Gud, fra deg kommer min frelse. Du er trofast og kjærlig, for du lønner enhver etter det han har gjort.”

Med andre ord: Dommen er uttrykk for Guds hellighet og herredømme over sitt skaperverk, men også et uttrykk for hans gjenopprettende rettferdighet. Han dømmer det som står hans gode vilje imot, og dette betyr godt nytt for de svake og undertrykte i verden som setter sin lit til ham. Det er for eksempel dels på denne bakgrunnen vi bør forstå saligprisningene hos Jesus. Her prises de undertrykte, de fattige, de sørgende salige. Men de rike, de selvgode, de likeglade ropes det ”ve!” over.

I GT er det altså en sentral tanke at ”Gud skal lønne enhver etter det han har gjort”. Hvordan er det i NT? Jo – kanskje litt overraskende for noen – denne tanken bekreftes og videreføres, både hos Jesus og Paulus. Vi skal se på de viktigste eksemplene på dette: ”For menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og han skal ”lønne enhver etter det han har gjort.”” (Matt 16,27). Eller vi kan tenke på domsteksten i Matt 25, der det viser seg at de salige har gjort gode gjerninger mot Jesu minste – og dermed mot Jesus selv, mens de fordømte nettopp ikke har gjort det. Tanken er også helt tydelig i Joh 5, der Jesus først sier at den som tror på ham, ikke kommer for dommen, før han følger opp med å si at de døde skal stå opp fra gravene, og ”de som har gjort gode ting, skal stå opp til evig liv, men de som har gjort onde ting skal stå opp til dom.”

Men tanken er også utbredt hos Paulus. ”Vi skal alle fram for Kristi domstol så han kan gi enhver etter det han har gjort i kroppen, enten godt eller ondt.” (2 Kor 5,10) ”Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i kjød, skal høste forgjengelighet, men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden.” (Gal 6,7-9) ” ”Hver den som gjør noe godt, skal få betalt av Herren, enten han er trell eller fri.” (Ef 6,8). ”Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus! Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent. Her er det ikke forskjell på folk.” (Kol 3,24-25, jfr. 2 Tim 4,14.) Se også identisk tanke i 1 Pet 1,17; Åp 2,23; Rev 22,12.

Altså: Ingen forskjell på folk, Gud skal gi enhver etter hans gjerninger. De neste versene presiserer hvordan Paulus tenker at denne ”tilbakebetalingen” skjer. Som vi skal se, er det ikke snakk om en ”balanse”-tenkning med gode og onde gjerninger i vekta, a la Islam, heller ikke som opparbeidelse av fortjeneste overfor Gud, som i romersk-katolsk lære. Merk at det ikke finnes tegn i denne teksten – eller i GT eller i NT – på at denne ”tilbakebetalingen” kun er hypotetisk, eller at den ikke vil spille noen rolle for de som tror på Jesus.

7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv. 8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente. 9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker. 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.

Formuleringene her er veldig viktige. Paulus beskriver først dem som får en ”god” dom og som får evig liv. Hva preger disse menneskene? De er ”utholdende i god gjerning”. Dernest ”søker” de ”herlighet, ære og uforgjengelighet.” Paulus tenker altså ikke her i retning av å bygge seg opp en fortjeneste. Men han beskriver hvordan de er, som får en god dom på den siste dagen. Referansen til ”tålmodig å gjøre det gode” finner en nær parallell i Gal 5-6. Her taler Paulus nettopp om å la seg drive av Den hellige ånd slik at man bærer gode frukter; kjærlighet, glede, fred. Det som teller, sier Paulus her, er ”tro, virksom i kjærlighet”. Og ganske parallelt med vår tekst sier han: ”Bli ikke trett av å gjøre det gode. For vi skal høste i sin tid.” Altså: I dommen vil Gud lønne galaterne for deres gode gjerninger.

Hva mener så Paulus med å ”søke herlighet, ære og uforgjengelighet”? Igjen dreier det seg om en grunnleggende ”livsholdning”, dvs. å bli drevet av Ånden. Den troende har en grunnleggende framtidsrettet holdning; man ser fram mot Guds rike og Jesu komme – det Paulus kan omtale som ”herlighet, ære og uforgjengelighet” (de samme begreper går igjen i Rom 8, 1 Kor 15; 1 Pet 1,7 – alle tekster som taler om Jesu komme og Guds rikes fullendelse). Faktisk kan hele 1 Kor 15 ses under denne rubrikken: Hvordan man bør innrette livet sitt i lys av det kommende Guds rike.

Hvordan beskriver så Paulus de som vil bli dømt på den siste dagen? Han taler om ”selvgodhet”, om å være ”ulydig mot sannheten”, og om å la seg ”lede av uretten”, det vil si å gjøre det som er ondt og urettferdig. Også her er det tale om en grunnleggende livsholdning, en han for så vidt har beskrevet utfyllende i 1,18-32. Vi kan vise til Fil 3, der Paulus på en veldig parallell måte omtaler dem som blir dømt til fortapelse; de har sitt sinn rettet mot ”de jordiske ting”, de ”setter sin ære i skam” og de har ”magen til Gud”, dvs. at de er opptatt av egoistisk nytelse. Men vi, sier han, vi har vårt sinn rettet mot den kommende frelseren, Jesus Kristus, som skal forvandle vårt legeme i det fullendte Guds rike.

De som fokuserer på nytelse og egoisme og urettferdighet, skal få betalt tilbake for sine gjerninger i form av ”vrede, trengsel, angst, nød.” Hva mener Paulus med disse begrepene? Dette er ikke så umiddelbart klart. Andre steder taler Paulus om ”straff”, ”dom”, ”ødeleggelse” og ”en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn” (Se særlig 1 Tess 5 og 2 Tess 1). Eller han kan tale om å ”ikke arve Guds rike” (1 Kor 6, Gal 5). Sikkert er det at Paulus både advarer mot Guds dom – og at han frykter den selv (1 Kor 9,27; 2 Kor 5,11). Spørsmålet om forholdet mellom Jesu tale om dom, fortapelse og Gehenna med Paulus’ tale om dette, skal vi la ligge for denne gangen.[1]

Men dersom Guds dom er rettferdig, og den skjer på grunnlag av gjerninger, hvordan kan da noen bli frelst? Har ikke Paulus sagt at alle mennesker er syndige? Dette svarer ikke Paulus på i dette kapittelet. Han bare slår fast fakta om dommen, for å frarøve jøden noen form for særskilt posisjon i kraft av sin etniske status. For: ”Gud gjør ikke forskjell på folk”.

12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven. 13 For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal erklæres rettferdige.

Paulus fortsetter med å utfolde hva det vil si at dommen blir rettferdig, og at Gud ikke gjør forskjell på folk. Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt ved loven. Hos Paulus betyr ”loven” generelt sett ikke en allmenn morallov, men heller den gammeltestamentlige Torahen. Men ”loven” kan også brukes om GT generelt.[2] Poenget blir igjen at det å ha loven ikke gir noen fortrinn i møte med dommen. Det som gjelder er ikke å ha loven – som om dette kunne være en slags ”beskyttelsestalisman” – men derimot å gjøre det loven sierDen som har loven, men synder mot den, vil gå fortapt. Det er derimot den som gjør det loven sier, som skal erklæres rettferdig.

Her oppstår et akutt problem. Mener virkelig Paulus at man kan bli erklært rettferdig ved å gjøre det loven sier? En del kommentatorer kan ikke gå med på dette. For sier ikke Paulus i 3,20 at ingen blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger? Altså må 2,13 være å forstå som et hypotetisk, uoppnåelig tilfelle. Ingen kan egentlig bli ”rettferdiggjort” ved å gjøre loven. Denne tolkningen er imidlertid problematisk på mange måter. For det første: Selv blant de som ser 2,13 som hypotetisk, vil man måtte vedgå at 2,6 ikke er det. Gud vil virkelig gi enhver igjen etter sine gjerninger, og dette punktet går igjen som en rød tråd i hele GT og NT.

Men da oppstår det problemet at 2,12-13 nettopp umiddelbart følger på passasjen hvor dette utmyntes: ”For den som syndet uten loven…” (Bibelselskapets oversettelse er her misvisende; Paulus bruker ”gar”). Altså: Gud vil gi enhver etter sine gjerninger – og dette innebærer at den som gjør det som loven sier, vil bli rettferdiggjort. Nøkkelen til å forene dette utsagnet med Paulus’ utsagn om at ”ingen blir rettferdiggjort ved lovgjerninger” ligger blant annet i å merke seg at Paulus i kap 2 har fokuset rettet mot den siste dommen; hvem som vil komme gjennom denne med en rett og god ”status” (d. e. ”få evig liv”).

Det er først når vi kommer til kapittel 3-8 at vi kan forstå hvordan det er mulig for et menneske å på denne måten å bli ”rettferdiggjort” i den siste dommen, på grunnlag av gjerninger. Helt kort er poenget dette: På grunn av Jesu død blir den troende tilgitt sine synder, og får status som ”tilgitt synder”. Han blir rettferdiggjort ved troen alene, uten noen som helst gjerninger. Det viktige poenget er at denne ”nåtidsdommen” som faller i det mennesket kommer til troen, er en sannferdig foregripelse av den siste dommen, som vil skje på grunnlag av gjerninger.

For – som Luther sier – der det er ild (altså tro), vil det nødvendigvis også være varme (altså gjerninger). For Paulus er det dermed sikkert at den som her og nå virkelig tror på Messias – og slik er rettferdiggjort – også vil leve et liv der det skapes gode frukter som Gud vil ha behag i på den siste dommedag. Den ”rettferdiggjørelsesdommen” som lyder her og nå når evangeliet forkynnes og tas imot i tro, vil samsvare med den ”rettferdiggjørelsesdommen” som lyder på dommedag. Da vil det også bli klart at evangeliet hadde kraft til å skape nytt liv.

”14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem. 16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.”

Dette er noen svært omdiskuterte vers i faglitteraturen. For hva mener Paulus med ”hedninger som gjør det loven sier” og at de har ”loven skrevet i sine hjerter”? Den kanskje mest vanlige tolkningen av disse versene i vår tradisjon, er at Paulus her – som et slags innskudd løsrevet fra konteksten – snakker om ikke-troende hedninger som har en allmenn morallov skrevet i sine hjerter. Her tar man gjerne utgangspunkt i stoisk filosofi, som også kan tale om at mennesket har en morallov inne i seg. Hedningene vet derfor hva Guds lov krever, men de vil dømmes likevel (v. 16). Vers 14-15 ses således som en slags utmynting av ”alle som syndet uten loven, skal dømmes uten loven.”

Men denne tolkningen av vers 14-15 er svært tvilsom. For det første har Paulus i verset før talt om at ”den som gjør det loven sier, skal bli rettferdiggjort [i den siste dommen]”, og siden dette er en utmynting av 2,6 om at ”Gud skal gi enhver tilbake for det han har gjort”, er det ingen særskilt grunn for å tro at Paulus her taler rent hypotetisk. Poenget blir at v. 14 innledes med et ”for” som tar opp tråden fra vers 13: ”Den som gjør det loven sier, vil bli rettferdiggjort. For når hedninger, som ikke har loven, gjør det loven sier…”

Og kan man egentlig tenke seg at Paulus ville si at ikke-troende hedninger ”gjør det loven sier”? 1,18-32 og 3,9-20 går jo nettopp ut på å vise at ”alle har syndet og mangler Guds herlighet.” Den mest sannsynlige og tilfredsstillende løsningen er dermed dette: Paulus snakker om Messias-troende hedninger som har fått Den hellige Ånd og som derfor – selv om de ikke har tilgang til den skriftlige Moseloven – likevel gjør det som loven krever.

Det er klart at Paulus neppe kunne sagt at en ikke-troende hedning ”gjør det loven sier”. Men kan Paulus da si at et troende menneske faktisk kan ”gjøre loven”? Sier ikke Paulus at dette er umulig? Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Paulus sier klart at den skriftlige Moseloven var umulig å overholde, og at den som uansett ville forsøke å bli rettferdiggjort ved å gjøre dette, ville være under forbannelsen. Man blir rettferdiggjort ved å holde seg til Jesus Messias, i troen. Det er for eksempel hovedpoenget i Galaterbrevet.

Men like fullt: Hos dem som slik er rettferdiggjort ved troen på Messias, vil det komme et nytt liv. Og dette nye, trosbaserte livet, kan Paulus uten å blunke omtale som en oppfylling av loven. Se 2,28-29, 8,4; 10,5-11, 13,8-10; Gal 6,2; 1 Kor 9,21. Den grunnleggende ideen her er at siden pakten er fornyet, er også loven gått inn i en ny fase, så å si. Dette var allerede forutsagt av Jeremia. Han sa: I de siste tider skal Gud ”skrive sin lov på folkets hjerter” slik at de kjenner Herren. Det er nettopp dette verset Paulus alluderer til i 2,14.

Poenget til Paulus er ikke at kristne gjør alle Moselovens gjerninger; det er ikke nødvendig i følge apostelmøtet og Galaterbrevet. Poenget til Paulus er at selve det dypeste formålet med Moseloven var å peke på synd, men samtidig peke hen mot et sant liv i lydighet og velsignelse. Slik forberedte loven Kristi komme; både ved å vise behovet for hans soning, men også ved å peke hen mot det fulle og åndsfylte livet de troende skulle motta i den nye pakten.

Altså: De troende er ikke under Torahen, dens bokstav og dom. Men likevel oppfyller de Torahens dypeste og gudgitte intensjon ved å være i Messias og bli drevet av Den hellige ånd. Detaljene i dette må vi vente med til senere.

[Hva så med Paulus utsagn om ”naturen”? Som nevnt vil en del kommentatorer mene at dette peker i retning av den stoisk-filosofiske ideen om loven skrevet i alle menneskers hjerter. Dette er en mulig lesning av Paulus. Men selv med denne lesningen er det mulig å tenke seg at Paulus har troende hedninger i tankene; i så fall er dette et ikke uvanlig eksempel på hvordan Paulus bruker sekulære ord, begreper, uttrykk og ”kristner dem”, altså ved å si: Ja, det finnes noen som har ”loven skrevet i sine hjerter” slik filosofene sier: Det er de som tror på Messias og har fått sine hjerter fornyet.

Men en annen løsning er sannsynligvis å foretrekke. Om vi oversetter gresken til engelsk litt ord-for-ord blir det som følger: ”for when nations not having Torah by nature do the things of the Torah…” Det viktige poenget her blir at ”by nature” kan knyttes til Torah, eller det kan knyttes til ”do the things”. Stoisk-filosofi- lesningen av Paulus går for sistnevnte, men førstnevnte er fint mulig. Da er Paulus’ poeng at ”hedningene manglar – av natur, som etniske hedninger – den skriftlige Torahen”.

Den grunnleggende støtten til denne lesningen gis av 2,28-29. Her bruker Paulus ”natur”-begrepet på nesten identisk måte. Der er poenget at Messias-troende hedninger er uomskårne ”av naturen”, dvs. på grunn av sin hedninge-etniske bakgrunn. Kort sagt: Paulus sier da i 2,14 ikke at hedninger ”gjør loven på grunn av sin natur”, men heller at hedninger ”på grunn av sin natur [d. e. deres hedenske avstamming] mangler Torahen. Men de oppfyller den likevel. Hvorfor? Jo, fordi Den hellige Ånd har skrevet loven på deres hjerter. Den tematiske overlappingen mellom 2,14; 2,28-29 og 2 Kor 3 gir vesentlig støtte til denne lesningen, jfr. ”det skjulte”, kontrasteringen av Ånd og bokstav, lov skrevet på hjerter etc.]

17 Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud, 18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett, fordi du er opplært i loven. 19 Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige, fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet. 21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? 22 Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres? 23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. 24 Det står skrevet: Guds navn blir hånt blant hedningene på grunn av dere.

Så langt i kapittelet har Paulus understreket at alle skal fram for Guds domstol, og her skal enhver få igjen for sine gjerninger. Derfor må ingen innta et standpunkt som overlegen moralsk dommer. Som tidligere nevnt hadde Paulus ganske sikkert hovedsakelig jødene i tanker, for mange av dem mente å ville bli dømt mildere på dommens dag siden de var Guds eiendomsfolk. Nå tar Paulus opp denne tråden igjen. Har Israelsfolket kanskje noe spesielt å forsvare seg med framfor Guds domstol?

For å svare på dette, går Paulus i dialog med en tenkt jøde, i et retorisk grep, og skisserer først opp det jøden kunne tenkes å bruke som forsvarsargument: ”Vi har loven. Vi er Guds eget folk. Vi kjenner Guds vilje, og vi vet hva som er rett og urett, siden Gud har åpenbart sin vilje spesielt for oss.” Ingenting av dette er feil; Paulus bekrefter det eksplisitt flere steder, f. eks. 7,12 og 9,1-5. Og Paulus angir videre hva Israels kall egentlig skulle være, som Guds spesielt utvalgte folk; de skulle være en veileder for blinde, et lys for dem som sitter i mørke, en oppdrager for uforstandige, en lærer for umyndige. Eller som det hadde blitt sagt til Abraham: Gjennom hans ætt skulle alle jordens slekter velsignes.

Det store spørsmålet blir da: Hvordan har Israel skjøttet sitt kall? Har de fullført sitt oppdrag om å være et lys for nasjonene? Paulus svarer på samme måte som profetene flere ganger gjorde: Israel har vært utro mot Herren. Paulus anklager Israel som helhet – ikke nødvendigvis hver enkelt jøde – for å unngå å lære seg selv, for å stjele, for å bryte ekteskapet og for å plyndre avgudstempler. Israel skulle ha vært en lege for de syke folkeslagene, men de har selv blitt smittet av sykdommen. De er selv blitt en del av problemet de var satt til å løse. Eller sagt med andre ord: Jo, Israel har loven. Men på grunn av deres kjødelige natur, arvet fra Adam, bryter de loven. Paulus konkluderer: Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven.

Konklusjonen blir bekreftet av et sitat fra Jesaja 52,5/Esek 36,20-23. Loven forteller om at Israel ved å leve rett etter Guds vilje skulle bringe ære til Guds navn. Men nå, sier profetene, vanærer Israel Guds navn ved å bryte pakten. Det er viktig å huske på den sammenhengen dette sitatet står i. Både hos Jesaja og Esekiel er det tale om at Israel er i eksil, de er erobret av fiendehærer, de er under Guds vrede fordi de har brutt pakten og vanæret Guds navn. Men helt i nærkonteksten leser vi også om det som skal skje når Gud en gang tilgir sitt folk og fornyer sin pakt med dem; han skal skrive sin lov på deres hjerter slik at de virkelig kjenner Herren og holder hans lov. Det er nettopp dette temaet Paulus spinner videre på i de følgende versene.

25 Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret. 26 Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret? 27 Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. 28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.

Omskjærelsen av forhuden var det paktstegnet Gud hadde gitt til Abraham. Det var tegnet på at man var av Abrahams ætt, og dermed en del av Guds folk. Men her sier Paulus: Liksom du ikke kan stole på at Gud vil dømme deg mildere fordi du har loven (for det som gjelder er å gjøre, ikke å høre), så kan heller ikke omskjærelsen sikre deg en status som innenfor Guds folk. For denne statusen krever at man også ”oppfyller lovens forskrifter”. Dersom man ikke gjør det, så hjelper ikke omskjærelsen, ja, den blir til ”uomskjærelse”, altså jødens lovbrudd vitner mot ham, at han faktisk ikke er innenfor Guds folk.

Men, sier Paulus, sett nå at noen som ikke er omskåret faktisk oppfyller loven. Da bør de regnes som innenfor Guds folk. Ja, de bør til og med kalles ”jøder”. Og Paulus fortsetter med å beskrive hvem disse er, disse uomskårne hedningene som faktisk oppfyller Guds lov. Han sier: De er omskåret i hjertet, ved Ånden. Her trenger vi ikke være i tvil: Paulus snakker om de kristne som tror på Messias. Han griper tilbake til ”ny-pakts”-tekstene fra GT; Esek 36,27; Deut 30,16; Jer 31,31-34. (Liksom også i Rom 10,5-11 og 2 Kor 3).

Og poenget er altså at det er to ulike typer paktsmedlemskap; enten ved loven, eller ved den nye pakten som Jesus har innstiftet. De som hører evangeliet om Messias, blir rettferdiggjort; de blir tilgitt, og blir en del av Israel, Guds folk. Her er Fil 3,3 en opplagt parallell; de som tror på Messias er ”omskjærelsen”, det er DE som er Guds folk, Abrahams barn. Men de som slik tror, de får også Den hellige Ånd i sitt hjerte (Gal 3,1-5). Dermed blir de en ny skapning (2 Kor 5,17), de blir ”omskåret i hjertet”. Og de oppfyller loven etter sin virkelige intensjon. Detaljene i hvordan dette skjer, blir fylt ut senere i brevet.

[1] Se Geerhardus Vos, ”The pauline eschatology”, kap. 11 for mer om dette.
[2] Se Moo 1996:145-146 n. 7 for en relativt hjelpsom oversikt over forekomsten av ”nomos” hos Paulus. Merk imidlertid at Moos omtale av nomos hos Paulus som i visse tilfeller ”divine law generally” samt ”rule, principle” etc. virkelig kan diskuteres.

Romerbrevet 3

Innledning
Det er et vanskelig kapittel vi har foran oss. På utallige punkter i kapittelet er det uenighet blant fageksegetene om betydningen av ord, grammatikk, sammenheng, mening etc. Men i det følgende skal vi se på grunntrekkene i kapittelet, slik at vi får et godt inntrykk av hovedretningen i det Paulus sier. Til nå i Romerbrevet har Paulus først åpnet brevet med å si at han er apostel, utsendt for å proklamere evangeliet om at Jesus er Messias-konge over hele jorden. Dette er vist ved oppstandelsen. Men det som Jesus som Messias har gjort, er samtidig et uttrykk for ”Guds rettferdighet”. Guds rettferdighet forstås, som vi har sett, best som ”Guds frelsende troskap mot sine løfter til Abraham, Isak og Jakob”. Guds rettferdighet er altså ingenting annet enn iverksettelsen av den gode planen Gud en gang tilkjennegav, om å skape seg et folk, velsigne jordens nasjoner og rette opp igjen det falne skaperverket.

Paulus fortsetter da i kapittel 1-2 med å vise at alle mennesker trenger denne rettferdigheten, dette evangeliet om Jesus. For hedningene har falt i avgudsdyrkelse og onde lyster. Og i kapittel 2 bruker han mye tid og krefter på å argumentere for at jødene ikke er noe bedre stilt enn hedningene, selv om også de har fått Sinai-loven, omskjærelsestegnet på utvelgelsen etc. Jødene har også del i Adams falne natur, og er derfor like dårlig stilt framfor Guds domstol. Men, sier Paulus. Det finnes noen som ikke er jøder som faktisk oppfyller Guds lov. Det finnes noen som ikke er jøder som faktisk vil ha båret gode frukter og dermed bli rettferdiggjort i den siste dommen. Det er disse, sier Paulus, egentlig bør kalles jøder.

1 Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen? 2 Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem. 3 Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? 4 Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet:
For at du skal få rett når du taler,
og vinne når du fører sak.

I kapittelet før har altså Paulus sagt at Gud gjerne kan kalle ikke-omskårne ikke-jøder til å gjøre hans vilje og være hans folk (2,25-29). Da lurer spørsmålet straks i bakgrunnen: Hva var så egentlig poenget med å være jøde, med å være Guds folk? Jo, svarer Paulus: Jødene i den gamle pakt ble betrodd Guds ord (”ta logia”, altså flertall). Dette uttrykket ”Guds ord” er faktisk veldig uvanlig hos Paulus. I GT finner vi det i Num 24,4; Deut 33,9; Salme 119 m. fl. Det sikter til ordene som Herren har gitt til Israel – det være seg Torahen eller hele GT. Disse ordene var imidlertid ”betrodd” jødene, og deres kall og oppdrag var gjøre bruk av dem i deres tjeneste som ”konger og prester” for folkeslagene (Ex 19). Israel skulle dermed være Guds budbærere og slik være et lys for folkeslagene (denne forståelsen av ”tiltrodd” er tydelig i sekulær gresk bruk av ordet, der det sikter til budskap som gis av orakel, til en budbærer.)

Men Israel har vært ”utro” mot sitt kall, de har ikke vært trofaste. Som Paulus sa i forrige kapittel: ”På grunn av dere spottes Guds navn blant hedningene.” Spørsmålet blir imidlertid hvilke konsekvenser dette får for Guds egen troskap. Sagt med andre ord: Det at Israel har vært utro mot sitt kall er med på å sette Guds egen trofasthet og pålitelighet på spill. For å forklare dette litt nærmere, kan vi peke på at Paulus ovenfor allerede har stilt spørsmålet om hvilken gagn det er i omskjærelsen. Dermed sikter han til Abrahamspakten, for det var her Israel fikk omskjærelsestegnet; det var her de ble utskilt som Guds eget folk. Det store poenget er at pakten med Abraham og hans ætt var fullstendig betingelsesløs. Gud lovte å gjennomføre en særskilt plan: At Abraham skulle bli en stor nasjon med mange etterkommere, at han skulle få et land, og at han skulle bli til velsignelse for alle jordens folkeslag. (Gen 12 og utover). Men dersom Israel har falt, og dersom hedninger kommer inn i gudsfolket til fordel for Abrahams kjødelige ætt, har da Gud brutt løftene han gav?

”Slett ikke!”, sier Paulus. Han siterer fra Davids store syndsbekjennelsessalme, den han fremsa etter å ha drevet hor med Batseba. (Sal 51) Poenget er klart nok: Når Gud sier at både hedninger og jøder stiller på likefot som syndere framfor Guds domstol, så er dette uttrykk for Guds sanne og rette dom. Det at Israel dømmes, er i tråd med Guds egen karakter og Guds egen norm som var tilkjennegitt i Sinai-pakten. Merk ellers hvordan Salme 51 fortsetter: ”Skap i meg et rent hjerte, Gud, gi meg en ny og stø ånd.” Dette fornyelsesspråket går godt overens med referansene til det nye hjertet og oppfyllelsen av loven i slutten av det forrige kapittelet, med tilknytning til nypakts-tekstene i Esek 36.

5 Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss? 6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden? 7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder? 8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.

Paulus fortsetter med å behandle en innvending som salmeteksten kanskje kunne invitere til. Dersom det at vi (som jøder) synder bare bidrar til å vise hvor rettferdig og rettvis Gud er, vil det ikke da være urettferdig av Gud å dømme oss? Kanskje ligger det også en annen og mer fundamental innvending under her: Har ikke Gud en særskilt paktsrelasjon med Israel ? Og i så fall; vil ikke Gud selv bryte denne paktsrelasjonen dersom han dømmer sitt eget folk? Paulus avviser uansett disse innvendingene: Gud er verdens dommer, og han har dermed en forpliktelse – både til sin karakter, men også til pakten med Israel – om å dømme og rette opp igjen verden.

Den neste innvendingen er av samme sort som de tidligere: Dersom ”min løgn” bare bidrar til å gi Gud ære, er det ikke da urettferdig at jeg likevel skal dømmes som en synder? Her bruker Paulus ganske sannsynlig et retorisk grep. Han snakker om ”meg”, men han taler som en representant for jødene som helhet. Denne forståelsen understøttes både av at v. 2 og v.9 bekrefter at Paulus i denne passasjen drøfter jødenes særegne posisjon overfor Gud, men også av at Paulus senere i brevet (7,7-25) bruker det samme retoriske grepet. Og Paulus fortsetter: Ja, dersom vår synd bare kaster mer glans over Guds ære, skulle vi ikke da like gjerne gjøre det onde, så det gode kan komme av det? Denne anklagen hadde Paulus flere ganger måtte forsvare seg mot (jfr. Rom 6,1ff), ikke minst på grunn av hans betoning av at bokstav-Torahen hadde utspilt sin rolle nå som Messias var kommet. Her avviser han bare anklagen bryskt. Andre steder i Paulus’ brev viser at Paulus slett ikke avviste lovens fortsatte funksjon; men det var en forvandlet funksjon, i lys av at pakten var fornyet (se for eksempel Rom 13,8-10; 1 Kor 9,21; Gal 6,2 m. fl.)

Israel har sviktet sitt kall til å være lys i verden, og derfor må også de dømmes, liksom hedningene. Men denne dommen over Israel nuller ikke ut Guds trofasthet mot sine løfter til Israel. Dette dilemmaet er altså hovedpoenget i avsnittet. Paulus måtte behandle problematikken kort her i 3,1-8, både fordi 2,25-29 angav problemstillingen (hedninger er sanne jøder, ikke Abrahams kjødelige ætt), men også fordi om bare få vers skal Paulus forklare hvordan det er at Gud kan være trofast mot sin plan med Israel selv om det ser ut til at hovedaktørene i planen – Israel selv – har satt seg selv ut av spill. (3,21-31). Men problemstillingen som Paulus tar fram i 3,1-8 behandles mer utfyllende flere andre steder i Rom, særlig 7,7-25 og 9,1-10,21. Men før Paulus gjør det, må han fullføre den grunnleggende tankerekken han er i ferd med å presentere, nemlig at også jødene står like skyldige som hedningene framfor Gud domstol.

9 Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet:
Det finnes ikke én som er rettferdig,
ikke én.

11 Det finnes ikke én som forstår,
ikke én som søker Gud.

12 Alle er kommet på avveier,
alle er fordervet,
det finnes ikke én som gjør det gode,
ikke en eneste.

13 Deres strupe er en åpen grav,
på tungen har de svik,
bak leppene ormegift,

14 deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

15 De er raske på foten når de vil utøse blod,

16 ødeleggelse og elendighet følger i deres spor.

17 Fredens vei kjenner de ikke.

18 Gudsfrykt finnes ikke for deres øyne.

”Hva så?”, spør Paulus. Har da jøder noe fortrinn? I sted svarte Paulus ”ja” på dette spørsmålet: Guds ord ble tiltrodd dem. I 9,1-5 utdyper han hva han mener med dette, i det han ramser opp de mange privilegiene som ble gitt til Israel. Men her stiller han spørsmålet på nytt: ”Er det noe fortrinn å være jøde [og vi må vel underforstå: noe fortrinn fremfor hedningene]? Og han svarer: ”Slett ikke”. Ja – jødene har et fortrinn i deres utvelgelse, deres mottagelse av Guds ord etc. Men i praksis, framfor Guds domstol, betyr dette likevel ingenting som helst, siden de bryter loven. Som Paulus sa i det forrige kapittelet: Verken det å ha loven, høre den eller å være omskåret er det som gjelder, men bare det å gjøre loven. ”For Gud gjør ikke forskjell på folk”.

Både jøde og greker – dvs. alle – er ”under synden”, sier Paulus. Med dette utsagnet hinter Paulus til noe som han også senere flere ganger skal komme tilbake til i Rom, nemlig at synden er som en slavedriver som kontrollerer den som er underlagt den. (se særlig kap 6-7). Slave-terminologi ville samtidig uvegerlig vekke assosiasjoner til Israels store frigjøringshistorie, nemlig exodusfortellingen. Senere i brevet skal vi se at Paulus – som så ofte ellers – trekker veksler på denne fortellingen når han skal utlegge og forklare den treenige Guds frelseshandlinger nå i og etter Messias’ komme.

Når Paulus skal slå fast at også Israel er under synden, tar han utgangspunkt i en rekke sitater fra Det gamle testamente. Han åpner med å sitere Fork 7,20/Sal 14,1, deretter følger sitater fra Sal 5,9; 140,3; 10,7; Jes 59,7-8 og Sal 36,2. På overflaten kan sammenstillingen av vers virke noe tilfeldig; som om Paulus har plukket ut en del vers her og der for å vise at også Israel er syndere. Og versene har virkelig denne funksjonen; de taler klart om at jøder (og ikke-jøder) verken er rettferdige eller frykter Gud, og at denne mangelen medfører syndig tale, ondskap og elendighet. Samtidig virker det sannsynlig at Paulus har noen dypere tanker med dette utvalget av tekster. Dersom man ser nærmere på tekstene i deres sammenhenger, ser vi nemleg at alle sammen foruten å snakke om synd også snakker om Guds kommende frelse, dom og kongerike. Nettopp dette er tema som Paulus her er opptatt av. Ja – alle er syndere, men på tross av dette etablerer Gud sitt rike ved å dømme og frelse. Nøyaktig hvordan dette skjer kommer først frem i 3,21-31.

19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Paulus’ konklusjon er klar. Alt det loven sier – i betydningen hele Det gamle testamente – det taler den til jødene som har den. Og dermed blir det klart at ikke bare hedningene er skyldige, men også jødene, altså hele verden. Hver munn skal lukkes, sies det. Dette er en metafor fra rettssalen; dersom en tiltalt var skyldig, og han manglet mer å si til sitt forsvar, så la han (eller noen annen, jfr. Apg 23,2) en hånd for munnen hans. Det er denne situasjonen Paulus her beskriver. Hele verden står skyldig framfor Gud, og de fortjener alle straff.

”Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. For ved loven lærer vi synden å kjenne.” Paulus alluderer til Salme 143, der David er i stor nød og ber: ”Herre, hør min bønn, lytt til min inderlige bønn. Svar meg, du som er trofast og rettferdig! Stevn ikke meg, din tjener, for retten! For ingen som lever, er rettferdig for deg.” Salmen stadfester altså at ”intet kjød”, dvs. ingen, er rettferdig framfor Gud. Men man kan kaste seg på Guds egen frelsende rettferdighet; det er utveien for David som gjør at han har tillit til at han kan slippe unna dommen. Nettopp dette er tankeføringen også hos Paulus, slik det blir klart i de neste versene.

I forbindelse med kapittel 2 behandlet vi spørsmålet om forholdet mellom 2,13 og 3,20. I det førstnevnte verset ble det sagt at bare ”de som gjør det loven sier, skal bli rettferdiggjort” ved den siste dommen. Vi argumenterte med at både hele NT, inkludert de andre Paulus-brevene, men også nærkonteksten taler for at Paulus ikke her taler hypotetisk. Men hvordan skal da dette forenes med 3,20, der det jo blir sagt at ”ingen blir rettferdiggjort ved lovgjerninger”? Det første som må understrekes, er at ”lovgjerninger” her sikter til Torahens gjerninger, ikke i utgangspunktet til ”generelle gjerninger som mennesket gjør for å fortjene Guds nåde”. Gjennom hele kap 2-3 har Paulus fokusert på jøden, og prøvd å vise at omskjærelse, Torah, pakt ikke gir jøden noe spesielt fortrinn framfor hedningen i møte med Guds endelige dom.

Ser vi på samtidig jødedom på Paulus’ tid (4QMMT, Salomos visdom), finner vi derimot at mange var uenige med Paulus om dette. Utføring av lovgjerninger kunne bli sett – ikke nødvendigvis som fortjenestefulle gjerninger – men derimot som gjerninger som var vitnesbyrd om at man, når Guds dom falt og Guds rike ble bragt inn – ville vise seg som en del av Guds sanne folk. Slik var det for eksempel i Qumran, der visse lovgjerninger – tempelrensingsritualer og lydighet mot Rettferdighetslæreren – ble sett på som avgjørende kjennetegn som viste at akkurat de stod i en god paktsrelasjon til Herren, i motsetning til andre som ikke utførte disse ”lovgjerningene”. (Deut 30 – der det fortelles om Torah-pakt; brudd på pakten; eksil; fornyelse av pakten – er det narrative sub-scriptet som informerer denne tenkningen, også for Paulus).

Med andre ord: Det at man her og nå gjør Torahens gjerninger, kan ikke være tegnet på at man ”er rettferdig”, det vil si: At man ved den siste dommen vil bli stående. Torahens gjerninger kan ikke fylle denne funksjonen, for hos den som slik setter sin lit til Torahen, vil svaret uvegerlig bli: ”Du har ikke holdt meg, du har brutt meg. Derfor er du under forbannelsen.” Som Paulus i det følgende skal si, er det bare ett tegn som viser at man allerede her og nå er rettferdig – en status som samtidig også er en foregripelse av den ”rettferdig”-domsavsigelsen som vil lyde ved den siste dommen på grunnlag av levd liv. Bare ett tegn: Troen på Messias. Bare den som har denne troen, blir tilgitt sine synder og får samtidig del i Den hellige ånd, livgiveren.

21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell,23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

”Men nå”, sier Paulus, ”er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven”. Fram til nå har Paulus konkludert med at både jøde og greker står under Guds dom og vrede. Men nå er Guds frelsende rettferdighet, hans troskap mot sin pakt med Israel, blitt åpenbaret, og dermed har situasjonen blitt omsnudd. Dette har skjedd uavhengig av loven. Både fordi loven, som vi har sett, bare kunne anklage og dømme jødene, men også, som vi skal se, fordi loven representerer en barriere mellom jøde og hedning. Denne barrieren har fram til nå medført at jøder og hedninger har vært adskilt fra hverandre, men nå er gjerdet revet ned i og gjennom Jesu død, slik Paulus sier i Ef 2.

Dette forsettet om å ta et oppgjør med verdens synd, rette opp igjen skaperverket og skape ett folk som skulle være instrumentelt i utføringen av denne planen (det vil altså si: Den plan som Abrahamspakten dreier seg om) har allerede blitt tilkjennegjort i loven og profetene, sier Paulus (jfr. 1,2). Med andre ord: Den frelsende, dømmende og gjenopprettende rettferdighet og frelse som salmistene og profetene lengtet etter, har nå blitt åpenbart i Jesus Messias, som vandret rundt i Israel, forkynte Guds rike, døde på et kors og stod opp igjen den tredje dagen. Merk at ”Guds rettferdighet” her forstås som subjektsgenitiv: Guds egen rettferdighet. Altså ikke som ”den rettferdighet som Gud gir til den som tror” (slik Bibelselskapet oversetter). Dette siste er ikke en umulig forståelse av teksten, men den er usannsynlig, først og fremst på bakgrunn av GTs forekomster av uttrykket ”Guds rettferdighet” som i nær sagt alle tilfeller er subjektsgenitiv.

I 3,22 møter vi på et svært omstridt problem. Skal vi her oversette: ”Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus til alle som tror”? Eller bør vi heller oversette ”Guds rettferdighet ved Jesu Kristi trofasthet, til alle som tror”. Begge oversettelser er mulige (gr. ”pisteås iesou christou”), og det finnes mange gode argumenter på begge sider. Et argument for førstnevnte er at Paulus ofte ellers ubestridelig taler om vår tro på Jesus. Samtidig virker språket i 3,22 overflødig dersom vår tro på Jesus nevnes to ganger etter hverandre. Konteksten rundt er også med på å dra oversettelsen i retning av det sistnevnte forslaget. Poenget er at ”Jesu Kristi troskap” nettopp uttrykker svaret på problemet som Paulus skisserte i 3,1-8; hvordan Gud kan være trofast mot sin pakt med Israel når han samtidig tvinges til å dømme Israel for deres synder. Svaret er at Jesus Messias er den trofaste jøden som oppfyller Guds paktsplan der Israel sviktet (jfr. 3,2-3). Med andre ord: Jøden Jesu troskap og lydighet til døden (jfr. 5,12-21 og Fil 2,6-8) er Guds egen måte å oppfylle abrahamspakten på.

”Alle syndet og mangler Guds herlighet”. Dette har Paulus allerede understreket. Men den særskilte verbformen (aorist) og referansen til ”Guds herlighet” kan tyde på at Paulus her har Adam i tankene. Ja, alle mennesker står som syndere for Gud, men dette er fordi de alle var med i Adams fall den gangen. ”Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.” Å bli erklært rettferdig dreier seg, som vi allerede har sett, om at utfallet av den siste dommen blir bragt inn i nåtiden. Over den som her og nå tror på Messias, lyder dommen ”rettferdig!” Og hos Paulus innebærer dette tre ting: Man er for det første innlemmet i Guds folk, som Abrahams barn. Dette følger av at ”Guds rettferdighet” i følge GT er Guds frelsende troskap mot sine løfter til Abraham. Slik er den rettferdiggjørende domsakten et uttrykk for Guds plan om å skape en familie av jøder og hedninger, slik Paulus klargjør i 3,27-30; 4,9-17. Dette er også tydelig i Gal, der drøftingen av rettferdiggjørelsen nettopp munner ut i den konklusjon at den som tror er ”Abrahams barn”, dvs. en del av Guds folk.

Men rettferdiggjørelsen hos Paulus innebærer også at man er en tilgitt synder, for Jesu skyld. Dette kommer vi straks tilbake til. For det tredje innebærer denne rettferdiggjørelsen at man vil få en god dom på den siste dagen, og dermed få del i oppstandelsen og Guds fullendte rike. Igjen: Rettferdiggjørelsesdommen som faller her og nå er en sannferdig foregripelse av den siste dommen, som vil skje på grunnlag av gjerninger. Hvordan kan så Gud frikjenne syndere og samtidig handle i tråd med sitt rettferdige vesen?

Jo, på grunn av Kristus, som ”kjøpte oss fri”. Eksegetene strides om dette uttrykket. Er det her snakk om at Jesus ved sin død frigjør oss, eller mener Paulus også at Jesus gav seg selv som en løsepenge? Sistnevnte alternativ har nok mest for seg. I gresk kan ordet brukes om slaver, fanger og kriminelle som kjøpes fri. Det betyr likevel at det ikke er så enkelt å si noe tydelig om hvem løsepengen betales til. Sikkert er det i alle fall at det er Gud selv som initierer prosessen. Jesu død er et uttrykk for Guds kjærlighet (Rom 5,8). Merk også at vi her har nok en mer eller mindre tydelig referanse til exodus (som også nevnes i forbindelse med Abrahamspakten, i Gen 15,13-16!)

25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.

Vers 25-26 er svært omdiskuterte. Paulus taler om at Gud i tålmodighet har holdt tilbake straffen for tidligere synder som har blitt begått. Her knytter han tilbake til 2,4. Men nå har Gud vist seg som virkelig rettferdig ved at han rettferdiggjør den som tror på Jesus. Hvordan kan dette skje? På hvilket grunnlag kan Gud på en rettferdig måte rettferdiggjøre syndere som har brutt Guds lov? Jo, fordi Jesus er stilt synlig frem i sitt blod som soningsstedet for den som tror. Her bruker Paulus det greske ordet ”hilasterion”, som i GT sikter til lokket på paktskisten. Det var på dette stedet Gud møtte Israel i en sky, og på dette stedet skulle Aron stenke blodet fra syndofferet. Slik skulle Israels urenhet, overtredelser og synder sones. Dette skjedde på den store forsoningsdagen, og slik ble Israels forhold til Guds gjenopprettet. Det Paulus altså sier her, er at Jesus har iverksatt denne soningen i stor-skala, en gang for alle.

Samtidig ligger det også i offerterminologien GT en ide om at offeret avverger Guds vrede. Denne vreden er ikke uttrykk for lunefullhet hos Gud, men heller hans hellige og rettferdige holdning i møte med synden. Gud ønsker å tilgi og å rette opp igjen forholdet til sitt folk, men hans rettferdighet krever at vreden avvendes. At Paulus har også denne tankegangen nær når han skriver om Jesus som ”soningsstedet” understøttes av at denne tankegangen også er sentral i Jesaja 53, en tekst som er en del av den større passasjen Jes 40-55, som dukker opp flere ganger i Rom (”Guds rettferdighet” er også et helt sentralt uttrykk her). Paulus alluderer faktisk flere ganger til Jes 53 i Rom: Oppsummeringen i 4,25 og ellers 5,15. 19; 10,16; 15,21. Jes 40-55 binder sammen Jesu død med Guds rettferdighet på en måte som kaster lys over Paulus’ argumentasjon i Rom 1-4.

27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem.30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Siden Torahen bare kunne peke på synd, på grunn av menneskets syndige natur, måtte det en guddomelig inngripen inn for at både jøde og greker skulle kunne få del i Guds rike. Dette skjedde gjennom Jesu trofasthet; hans død og oppstandelse. Men dermed er all ros og stolthet utelukket, for dette skjedde ”uavhengig av loven”. V. 27b er svært omdiskutert, og Wright og Moo står for to motstående posisjoner. Kjernen av uenigheten dreier seg om vi her bør forstå ”nomos” som ”Torah-loven”, eller eventuelt som ”regel, prinsipp”. Paulus følger uansett opp med å slå fast at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, ikke ved lovgjerninger. Paulus’ grunnleggende poeng her er å si at det ikke er Torahens gjerninger som er ”merket” som viser at et menneske er rettferdig for Gud. Det kan det umulig være, for Torahen avslører synd og fordømmer. Nei; det er troen som er det sanne merket på at man er rettferdig for Gud, for troen gjør at man får del i fruktene av Jesu død og hans oppstandelses kraft. Dermed begrunner Paulus at all ros er utelukket; alt et menneske kan gjøre, er å feste sin lit til Guds rettferdighet, dvs. hans frelsende handlinger gjennom Jesus.

Men siden lovgjerninger ikke kan være ”tegnet” på at man blir rettferdiggjort ved den siste dommen, så følger Paulus opp med å spørre retorisk: ”Eller er Gud bare jødenes Gud?” Slik ville det være dersom det som gjorde at man fikk rett status hos Gud var å gjøre Torahens gjerninger. For hedningene har ikke Torahen; den ville i så fall representert en vegg som holdt hedningene ute. Men det er nettopp denne veggen som nå er kommet til en ende; Jesus rev den ned ved sin død. Dermed kan Guds paktsplan om å skape seg et folk av jøder og hedninger fullføres. Paulus grunngir dette videre ved å vise til Israels store trosbekjennelse: ”Hør Israel, Herren vår Gud, Herren er en”. Men siden Herren er en, peker dette i retning av at Gud også må ha en familie av alle folkeslag. Selve ”shema” oppsummerer Torahen, og sikter mot den rette høren-og-lydighet som Paulus nå sier at de troende virkeliggjør. Dermed peker Shema fram mot den familien som nå er kommet i stand ved troen på Messias.

”Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven!” Hva mener Paulus med dette? Han har jo fram til nå vært tydelig på at man blir rettferdiggjort – dvs. får status som Abrahams barn og som tilgitt synder – uten lovgjerninger, men bare ved å tro på Jesus. Hvordan kan dette være en stadfestelse av ”loven”? Noen vil her mene at Paulus sikter til det som skjer i kapittelet etter, der han snakker om Abraham, som også ble rettferdiggjort av tro. Altså: Fortellingen om Abraham skal forstås som en del av loven, og rettferdiggjørelsen ved tro stadfester dermed ”loven” i denne forstand. Men dette er sannsynligvis feil; Paulus bruker sjelden ”loven” på denne måten som en oppsummering av hele GT (men heller loven og profetene, jfr. 3,21, eller også ”Skriften”, jfr. Gal 3,8. Men jfr. også 3,19).

Men Paulus har allerede gitt hint om hvordan vi sannsynligvis bør forstå v. 31. I 2,25-29 pekte han på hedninger som oppfylte lovens forskrifter og som hadde omskårne hjerter i Ånden. Bak denne teksten lå, som vi så, tekster som Esek 36 og Jer 31. Poenget til Paulus – et poeng som han også flere ganger skal komme tilbake til i brevet – er at Torahens funksjon er oppfylt i de troende. Torahen pekte på synd og dømte hørerne. Men den pekte også hen mot et liv fylt av velsignelse. I og med den nye pakten har Jesus båret lovens forbannelse, men samtidig har Den hellige ånd blitt utgytt, som ”skriver loven på hjertet”. Dermed oppfyller de troende lovens dypeste intensjon, ved å leve et liv i troen på Messias, fylt av Ånden.

Så er Gud urettferdig? Ja, i forhold til vårt vanlige tankesett med straff og belønning er han det. Er han vilkårlig og kaotisk? Nei. Her ser vi et eksempel på brytningen mellom nåde og fortjeneste. Gud gir oss ikke matematisk igjen etter hva vi har fortjent. Og takk og lov for det kanskje! For etter Guds standard – hvor han beskriver seg selv til å være selve Kjærligheten – så vil vi ikke nå opp da vi har nok av egoisme, likgyldighet, latskap og grums i oss til å bli forkastet. Eller til å få sparken fra vingården for å bruke lignelsens verden.

Men så kommer skille mellom Guds tanker og våre tanker, mellom mye menneskeskapt religiøsitet og filosofi versus Guds målestokk. For Gud gir oss ikke hva vi har fortjent. Så sant vi i det hele tatt tar imot himmelriket, ønsker fellesskap med Gud, så gir han oss lønn. Ikke ut fra våre prestasjoner, men ut fra sin egen nåde. Alle som tar imot får like mye av Guds kjærlighet og nåde, uansett om vi har feilet 10 eller 200 ganger. Om vi er biskop, bonde eller bankmann får vi samme rom i himmelen. Så vi bør kanskje ikke se med “onde øyne” på Guds godhet, men være takknemlig for at han har nåde nok til oss alle.

Dette er i tillegg til en lignelse om Guds nåde, en påminnelse om at det ikke er vår status hos våre medmennesker som teller ovenfor Gud. Alt arbeidet som gjøres i det stille for Gud og våre medmennesker, er ikke mindre viktig enn hva konger og predikanter gjør. De siste skal bli de første i himmelriket Kanskje vi med det kan løfte opp de som er utenfor spotlighten, og det kan være en oppmuntring til oss selv når vi ikke blir kreditert for noe vi har gjort for Guds sak. Og kanskje vi og kan minnes dette for å dempe vår menneskefrykt og heller bruke Guds fokus?

Ektepar som er frelst og fylt med Guds Ånd behøves også i pionérevangeliseringen, bare de ville stille
seg til tjeneste for Herren, og si medjosva: «Jeg og mitt hus vil tjene Herren!» (Josva 24:15)
Hvorfor er det bare predikanter og evangelister som skal la seg lede av Gud, og være åpne for Guds
ledelse fra sted til sted – mens vanlige menighetsmedlemmer tar det for en selvfølge at de skal bli boende på samme sted hele sitt liv? Er ikke også vanlige menighetsmedlemmer lemmer på Kristi legeme, og regnet med av Gud i hans rikes store sammenheng?

Hvorfor er det da som regel bare høyere lønn og bedre arbeidsforhold som får vanlige kristne familier
til å flytte fra sted til sted, og ikke den åndelige nøden og behovene på de forskjellige forsømte steder? Det er jo nesten alltid noen øre høyere lønn pr. time som får kristne familier til å flytte til et annet sted, og ikke det faktum at det er steder som er uten full-evangelisk forkynnelse.
Ektepar – hus frelst for å tjene Herren

I de fleste av våre solide menigheter går det som regel en hel del dyktige kristne menn og kvinner, som ikke akkurat er predikanter, men de kan vitne og synge i menigheten. De får ikke utfolde seg i forsamlingen, fordi det er så mange slike venner der. Hvorfor tar da ikke slike brødre og søstre sine familier og sitt arbeide, og flytter til et forsømt sted som ikke har virksomhet, og er med og pionerer nytt arbeide, selv om lønnen skulle bli noe mindre pr. time? Vi regner da vel med Guds velsignelse også i denne materialistiske tid, vi som tror på Gud?

I dag vil jeg etterlyse slike familier som vil tjene Herren på forsømte steder. Selv om de ikke akkurat er forkynnere, kan de i alle fall bli en kontakt og et utgangspunkt som kan føre til at nytt virke blir åpnet. Det er derfor jeg spør: Hvor er Friska og Akvilas i dag?

Håndverkerfamilien som var pinonerevangelister og menighetsplantere
Friska og Akvilas er nok ikke omtalt i Bibelen for ingen ting. Strålende lyser deres eksempel oss i møte, og er en utfordring og et kall til etterfølgelse for hver kristen familie. Friska og Akvilas var et ganske alminnelig yrkesektepar. som brukte hva de hadde i Herrens tjeneste. De tjente først og fremst Guds rike, og hadde forstått at vi er her på jorden først og fremst for å utbre Guds evangelium, og dernest har Gud gitt oss vårt jordiske yrke til hjelp for denne oppgaven.

Derfor ble Friska og Akvilas legfolk som levde for Gud med hele sitt liv, sitt yrke og sitt hjem. Stadig
var de åpne og forventende på Guds ledelse med deres liv, og de flyttet fra sted til sted for å utbre
evangeliet, ettersom Herren ledet dem. Med seg på reisen hadde de sitt daglige yrke og hele familien, og straks de kom til en by, begynte de møter i sitt hjem, og forsøkte å pionére en ny menighet. Slike
pionerektepar av legfolk som Friska og Akvilas, er Guds rike i sterkt behov av også i dag når nye steder skal nåes med evangeliet. Noen steder grunnla Friska og Akvilas en menighet på egen hånd – andre ganger tok de imot et Herrens vitne i sitt hjem, og assisterte ham i å pionére en ny forsamling.

Pionerarbeide i Korint
Første gang vi møter Friska og Akvilas i Bibelen er i Apostlenes Gjerninger 18:1-11, hvor de assisterer Paulus i å grunnlegge menigheten i Korint. Paulus bodde da hos dem og arbeidet sammen med dem,
for de var teltmakere av håndverk, likesom Paulus. De deltok aktivt i grunnleggelsen av korintermenigheten.

Husmenigheten i Efesus
Da Paulus drar fra Korint, følger Friska og Akvilas med ham, men i Efesus lar han dem bli igjen. (Ap. Gj. 18:18-19) I Efesus deltar Friska og Akvilas i den første spede begynnelse av evangeliseringen av Efesus, inntil Paulus kommer igjen noe senere, og vekkelsen bryter ut i lys lue. Blant annet leder Friska og Akvilas den unge skriftlærde Apollos til Kristus. (Ap. Gj. 18:26) Senere, under vekkelsen i Efesus. er Friska og Akvilas med og grunn-legger en husmenighet i en av Efesus’ «drabantbyer». Da Paulus senere skriver brevet til korinterne, mens han er i Efesus, hilser han spesielt fra Friska og Akvilas og de-res husmenighet. «Akvilas og Friska, sammen med menigheten i deres hus hilser dere hjertelig i Herren», (l. Kor. 16:19)

Husmenighet i Rom
Senere drar Friska og Akvilas tilbake til Rom, og begynner der å pionére en ny menighet i en av Roms «drabantbyer». Da Paulus senere skriver sitt brev til menigheten i Rom, minnes han med glede sine trofaste medarbeidere, og hilser spesielt til menigheten i deres hus: «Hils Friska og Akvilas, mine med-arbeidere i Kristus Jesus, de som har våget sitt liv for mitt, og som ikke alene jeg takker, men også alle menigheter av hedningene, og hils menigheten i deres hus». (Rom. 16:3-5) Denne hilsen av Paulus lar oss ane noe av alt det som dette ekteparet har betydd for «alle menigheter av hedninger» gjennom deres pionervirke. Deres husmenighet i Rom er i alle fall den tredje menighet som dette ekteparet har vært med og grunnlagt.

Virksomhet i Onesiforus by
Men Priska og Akvilas stanset ikke med Rom. De fortsatte sitt pionervirke ettersom de, under Guds ledelse, dro fra sted til sted med sitt håndverk. Da Paulus skriver sitt siste brev fra fangecellen i Rom, ber han Timoteus hilse Friska og Akvilas, som nå er i full virksomhet i en annen by som ikke er navngitt, men vi ser av hilsningen at det var i byen der Onesiforus bodde. Kanskje hadde Onesiforus og hans hus blitt vunnet gjennom deres virke. Paulus skriver: «Hils Priskia og Akvilas og Onesiforus’ hus». (2. Tim. 4:19) I dag må vi i sannhet spørre: Hvor er Priska og Akvilas i vårt tid?

Hans Nielsen Hauge og bondevekkelsen
Hemmeligheten til landsvekkelsen i Norge på Hans Nielsen Hauges tid, var blant annet at Gud fikk bruke mange «Priska’er og Akvilas’er» omkring i hele landet. Denne landsvide vekkelsen særpreget seg ikke særlig ved de mange fulltids predikanter, men heller ved de mange lekmenn som forkynte evangeliet ved siden av sitt arbeide.

Bondehøvdinger og bondeungdom over hele landet ble grepet av vekkelsen, og begynte å holde møter i sitt sogn. Hans Nielsen Hauge plasserte mange av sine medarbeidere i nøkkelsentra, som bønder eller kjøpmenn, for å forkynne evangeliet og spre vekkelsen. Det fortelles endog at Hauge befalte unge menn og kvinner å gifte seg, for å reise til det og det stedet, for å ta opp ny virksomhet. På kort tid hadde denne typiske legmanns-vekkelsen spredt seg utover hele Norges land. I hjem, stuer og bedehus var venneflokker bygd opp, og de samlet seg til «oppbyggelse» med bibel og sangbok.
Gjennom Haugevekkelsens husmøter, vennefellesskaper og forsamlingshus ble Norge og det norske folk evangelisert, og hele nasjonen ble forandret.

Assemblies of God i USA og 500 nye menigheter årlig
Noe av det samme system finner vi i pionérvirket til den største pinse-gruppen i USA – Assemblies of God. Stadig blir det avertert etter kristne ektepar som vil flytte og ta seg arbeide i den og den by eller bygd, hvor Assemblies of God planlegger å åpne virke. Når så ektepar melder seg, flytter fire-fem familier til det sted som skal pionéres, og disse blir da grunnstammen og fundamentet for den menighet som plantes.

Dersom noen i disse familier selv kan være Ordets forkynnere, klarer de som regel oppgaven alene. De familier som ikke har Ordets forkynnere iblant seg, kan kalle eller ta imot en evangelist som vil delta i pionerarbeidet på stedet. Med disse familiers tiende har man da allerede et lite grunnlag for evangelistens lønn. Gjennom denne virkemåte grunnlegger Assemblies of God årlig mellom 350 og 500 menigheter i USA.

Ned fra tribunene, bryt nytt land og så ikke blant torner
Det er denne form for virke vi trenger i Norden også. Det må pionéres. Vi må bryte nytt land – og alle må bh grepet av pionerånden. Her er det ikke bare rom for predikanter og evangelister. Nei, alle må være med. Det er ikke rom for tilskuere her – alle må ned fra tribunene og med i kampen.
Familier av unge og gamle ektepar, unge menn, unge kvinner, eldste-brødre, forstandere og evangelister: Vi kan alle være med, lik Friska og Akvilas, og åpne nytt virke og pionére nye menigheter på de mange forsømte steder i vårt land – i bygder, drabantbyer, daler og på øyer.

Guds Ord befaler: «Bryt dere nytt land, og så ikke blant torner». (Jerem. 4:3) Mange «gamle» menigheter har ikke gått ut til verden med Jesu vitnesbyrd. I stedet har verden gått inn i menighetene.
Norge og Norden trenger menig-heter som ikke sår Ordet blant torner, men bryter nytt land og søker først Guds rike og har evig-hetsperspektivet for øye.

Jesus forklarte oss hva såing blant torner fører til. Han sier: «Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og KVALTE det… Den som ble sådd blant torner, er den som hører Ordet, men TIDENS BEKYMRINGER OG RIKDOMMENS BEDRAG (MATERIALISMEN) KVELER ORDET, SÅ DET BLIR UTEN FRUKT.» (Matt. 13:7 og 22) 500 NYPLANTEDE MENIGHETER MED RINGVIRKNINGER.
Da behøves det mange Priska’er og Akvilas’er som vil være med å bryte seg nytt land. Friska og Akvilas skaper store ringvirkninger. Derfor må ropet og kallet lyde nå i avslutningstiden og innspurten i Endens tid: Hvor er Friska og Akvilas?

Akvilas – Herrens sølvørner
Navnet Akvilas betyr sølvørn. Dette var navnet på Romerrikets hærmerker og faner.
I dag trenges det mange Akvi-las’er med sølvgrått hår, som har nådd seniorenes rekker. Eldre kristne og pensjonister kan bety mye i å nå målet nyplantede menigheter i Norge, sammen med unge pionerer.
Sammen med unge menighetsplantere og pionérevangelister kan pionerer med sølvgrått hår, flytte sammen med unge pionerer til det nye felt, og delta i menighetsplantinger. Dersom 10 pensjonister flytter til det nye feltet, og blir med og gir tiende og hjelper til i nybrottsarbeidet, har man allerede underhold til fulltidsforkynneren.

Derfor vil slike seniorer som brenner for Jesus – Akvilas’er og Priska’er med «sølvgrått hår», bety ; svært mye for menighetsplantingen i hele Norden. Derfor må mange seniorer høre kallet.
Hvor er dagens Friska og Akvilas?

(Utdrag av kapittel 10 i Aril Edvardsens bok: PIONÉRVIRKE OG MEMGHETSPLANTING.)

Da din nådetid var inne, valgte du deg ut et folk.
Du kom ditt paktsløfte i hu; at de skulle tas ut fra folkeslagene og være et hellig folk for deg.
Du fornyet din pakt med dem, og stadfestet det med et herlig syn, med ordene som din Hellige Ånd talte, med dine henders verk og med det din Høyre hånd skrev ned,
for at de skulle kjenne herlighetens grunnvoller og skrittene mot evigheten.
Du oppreiste for dem en trofast hyrde.

En urkristen bønn fra de tidlige jødekristne? Nei, dette er en bønn fra Dødehavsrullene hundre år før Kristus (1Q34). Men det er intet i denne bønnen som ikke kunne stått i nytestamentet. Og da spør vi oss selv: Hva slags menighet midt i Israel var det som kunne ha en selvforståelse så nær de første jødekristnes? Hva kan denne menigheten og deres skrifter lære oss om den sammenheng Jesus og apostlene sto i?

Funnene
De første skriftrullene fra Qumran ble funnet av beduiner fra Taamir-stammen i 1947. Noen av dem ble solgt til israelske forskere og noen til den syriske biskop Athanasius Samuel. Via mellommenn ble Samuel’s ruller kjøpt opp av staten Israel. Alle disse rullene er i dag oppbevart i Israels Museum. Det var hule 1 som beduinene hadde oppdaget 1 km nord for ruinene Khirbet Qumran. Beduinene fortalte at rullene var oppbevart i store krukker da de fant dem. Skriftrullene fra hule 1 var godt bevart, herfra har vi nesten komplette skrifter. Det tok ikke lang tid før forskerne forsto at her ble vi kjent med en langt på vei ukjent gren av den tidlige jødedom.

Den franske teolog og arkeolog Roland de Vaux begynte i 1949 utgravningene av Khirbet Qumran. Hans første konklusjon var at ruinene var fra 3-4. årh. e.Kr. Først et par år senere kjente han igjen keramikk man fant der, som identisk med krukkene fra hule 1. Konklusjonen var dermed klar: Senteret på Khirbet Qumran hadde tilhørt den gruppen som var opphav til skriftrullene, og stammet fra det annet tempels tid. Ingen av arkeologene tenkte imidlertid på å undersøke de store hulene de kunne se 100 m. unna. Og igjen var beduinene først ute. I 1952 fant de frem til rullene i hule 4, og først i andre runde kom arkeologene hit. Hule 4 inneholdt svære mengder skrifter. Tidens tann hadde satt sitt merke, de fleste av dem var bevart kun som fragmenter.

Arkeologene fant etterhvert flere huler. Den siste av hulene, hule 11, ble oppdaget av beduinene i 1956, 3 km nord for Qumran. Herfra stammer sannsynligvis Tempelrullen, som den israelske arkeologen Yigael Yadin snart fikk høre om, men ikke klarte å få kjøpt. Under seksdagerskrigen i juni 1967 ble en militær spesialenhet sendt til antikvitetshandlerne i Betlehem og Hebron for å få tak i denne rullen. Og med pistol for strupen fant en av dem frem sigaresken der rullen og dens fragmenter var oppbevart. Rullen, som var 9 m. lang (den lengste av de bevarte skriftrullene) var antagelig blitt mere ødelagt i årene etter 1956 enn før…

Alle ruller og fragmenter som ble funnet mellom 1952 og 1956 fikk plass på Rockefellermuseet i Øst-Jerusalem, som da var under jordansk styre. Da israelerne fikk herredømmet i 1967, var de svært varsomme med å gå inn i forskergruppen som hadde fått enerett til å utgi rullene. Den første jødiske forsker, Immanuel Tov, ble først bragt inn i arbeidet tidlig i 80-årene. I 1991 fikk de israelske myndigheter nok av sommelet med å få utgitt skriftene. Alle forskere skulle nå få tilgang til fotografier av tekstene og til originalrullene. Tov ble gjort til sjefredaktør, og han har utvidet forskergruppen fra 20 til 53. Planen er at resten av skriftene skal være tydet, satt sammen og utgitt i god tid før år 2000.

Senteret i Qumran sett med arkeologenes øyne
Arkeologene konkluderte etterhvert med at Khirbet Qumran var bebodd fra ca 135 f.Kr (+- 20 år) til 68 e.Kr. Frem til ca 100 f.Kr. var leiren liten, da ble bosetningen utvidet. Senteret hadde antagelig 50-60 faste beboere. Det ble ødelagt sytti år senere, enten av parterne fra Persia under borgerkrigene 40-38f.Kr. før Herodes fikk overhånd, eller av et jordskjelv 31 f.Kr. Det er grunn til å merke seg at senteret ikke ble gjenoppbygd med en gang. Det lå øde flere år under Herodes den stores regjeringstid, og ble kanskje først gjenoppbygd like etter Herodes’ død 4 f.Kr. Endelig ble senteret lagt øde av romerske tropper i år 68 e.Kr.

Rundt Ein Feshka-kildene ved bredden av Dødehavet 3 km mot syd hadde Qumransamfunnet en jordbruks- og håndverkskoloni. Herfra kunne de også frakte vann på eselryggen. Men vann hadde de faktisk rikelig av i ørkenen. Wadi Qumran ble demt opp noen hundre meter fra leiren, slik at vinterens få regnskyll kunne tas vare på og vannet brukes resten av året. En vannkanal som delvis ble hugget som tunnel gjennom berget førte vann til leiren, både til verksteder og renselsesbadene som hadde en viktig funksjon i fellesskapets liv. Renselsesbadene er ikke dimensjonert etter rabbinernes forskrifter slik det man fant på Massada.

Gravgårder med over tusen graver ligger rett i nærheten av ruinene. Vel førti graver er åpnet, de aller fleste skjelettene var av menn inntil 40-årsalderen. Én var av en mann på 65 år, ti av kvinner og barn. Gravene er konstruert slik at skjelettet ikke skal bli knust under jordmassene, men ligge uberørt frem til oppstandelsen.

Man har fortsatt å søke gjennom hulene rundt Qumran. I 1988 fant israelske arkeologer en krukke som antagelig inneholdt balsam av den type man brukte i tempelet, en hovedingrediens kom fra et tre som kun vokste i Jeriko og Ein Gedi, og i 1992 fant man et kar med en substans som sannsynligvis er røkelse etter templets oppskrift.

Samfunnets historie
De aller fleste forskere forbinder Qumran-bosetningen med den jødiske esseer-bevegelsen, som er kjent fra de jødiske skribenter Philo (som skriver i Egypt på Jesu tid) og Josefus (skriver i Roma 70-100 e.Kr). Josefus nevner for første gang de tre jødiske religiøse partier; fariseere, sadduseere og esseere i forbindelse med Jonatan Makkabeerens regjeringstid, dvs. ca. 150 f.Kr. Den romerske skribent Plinius d.e., som var i Jerusalem i år 70, forteller i sin Naturgeografi: På et sted nedenfor Jeriko, ved nordvestenden av Dødehavet og litt opp fra bredden finner vi esseerne, på et sted der det vokser palmer, lenger ned kommer man til En Gedi. Qumran er det eneste sted palmer kunne vokse mellom En Gedi og Jeriko. Plinius er derfor det sikreste tegn på at Qumran-bosetningen har med esseerne å gjøre. Den tyske forsker Hartmut Stegemann har sannsynliggjort at kolonien i Qumran/Ein Feshka var esseerbevegelsens «forlag og boktrykkeri»: Stedet der skinn ble garvet (med en prosess som krevde kjemikalier fra Dødehavet), ruller ble preparert og skriftene kopiert av profesjonelle skrivere.

Vi vet ikke hvor ensartet esseerbevegelsen var. Josefus forteller at det var fire tusen esseere som bodde rundt om i alle byer og landsbyer i Judea (til sammenligning regner han fariseerne til seks tusen mann). Kvinner og barn kommer i tillegg.

Et kort historisk riss
Esseerbevegelsen har sitt opphav i jødiske prestekretser i Jerusalem i makkabeertiden. Omkring 150 f.Kr. brøt en gruppe ledet av ham skriftene kaller Rettferdighetens Lærer med det ‘statskirkelige’ establishment i Jerusalem, som var ledet av makkabeere og fariseere. Esseernes hovedfiende kalles i skriftene Den onde prest, og må identifiseres med en av de tidlige makkabeerfyrster (de fremste kandidater er Jonatan som styrte 160-142 f.Kr, og Simon som styrte 142-135). Noen forskere mener at Rettferdighetens Lærer er identisk med den presten som hadde fungert som øversteprest i syv år frem til år 152, da Jonatan Makkabeeren overtok øversteprestembedet med alt det førte med seg av finansielle ressurser samt politisk og religiøs makt. I så fall er det den fordrevne øversteprest som danner en menighet av de «gammeltroende».

Josefus forteller at i sørvesthjørnet av Jerusalem var det en port kalt Esseerporten. Den katolske forsker Bargil Pixner, som har vært med på å grave den ut, har sannsynliggjort at dette var porten inn til et helt esseerkvarter i dette hjørnet av byen. Denne porten, som er bare halvannen meter bred, ble slått gjennom den eksisterende bymuren på Herodes’ tid. Den ville gi en enkel utgang for dem som bodde innenfor, og gi kort vei til stedet Bethso, esseerkvarterets latrine. Tempelrullen forteller at i den hellige by kan man kun late vannet, mer seriøse forretninger må gjøres i en latrine utenfor bymuren, og dit går man heller ikke går på sabbaten…

Fra Herodes’ tid av aner vi altså konturene av to esseiske sentra, ett i Jerusalem og ett i Qumran, i tillegg til esseiske familier spredt omkring “i alle byer og landsbyer i Judea.”

Josefus beretter at Herodes ga esseerne proteksjon. Inntil hans tid hadde esseersamfunnet utvilsomt vært på kollisjonskurs med de hasmoneiske (makkabeiske) prestefyrster. Under Herodes kunne de puste mer fritt, det passer derfor godt med et esseerkvarter i Jerusalem fra denne tiden av. Enkelte forskere har postulert at «herodianerne» i NT [se Mk. 3.6, 12.13, 8.15 (det eldste manuskriptet har her herodianerne), Matt 22.16] er et klengenavn på esseerne – “godgutta til Herodes.”

De romerske hærstyrkene raserte Qumran da de undertrykte det jødiske opprør i 68 e.Kr. Beboerne visste at romerne nærmet seg, og gjemte tydeligvis sitt bibliotek i hulene i nærheten for å berge dem unna brann og ødeleggelse. Sannsynligvis omkom alle beboerne, siden ingen av dem kom tilbake for å hente skriftrullene.

Ut fra innholdet i Qumran-skriftene er det ikke bare naturlig å tenke seg at esseere slo lag med andre ‘vantro’ israelitter i det jødiske opprør mot Roma. Men Josefus forteller at Johannes Esseeren var offiser i opprørsstyrkene. Og på Massada har vi funnet to skrifter fra Qumransamfunnet; Liturgien for sabbatsofrene og en apokryf gjenfortelling av Josvas bok. Det må altså ha vært esseere som slo lag med selotene på Massada etter at Qumran ble lagt øde, og holdt stand med dem til Massadas fall våren 74.

Deretter forsvinner esseerbevegelsen ut av historiens klare lys. Skriftene ble liggende i hulene til de ble funnet igjen i vår tid. Deler av Qumransamfunnets teologi, deres religiøse kalender og ett av deres hovedskrifter, Damaskusskriftet, dukker opp igjen i den jødiske reformbevegelsen karaittene fra det niende århundre. Kan det ha sammenheng med at en middelalderkilde melder at på denne tid fant man gamle hebraiske bokruller i en hule nær Jeriko?

Fra 1700-tallet har en del frimurer-retninger tatt utgangspunkt i «esseernes hemmelige lære». De påstår at Jesus tilhørte esseer-brorskapet, og at esseernes og Jesu esoteriske lære ble formidlet til dem gjennom en korsfarerorden. Det disse retningene hevder er esseisk lære, samsvarer overhodet ikke med det vi nå vet om esseerne fra deres egne skrifter. Frimurernes esseertradisjoner må derfor karakteriseres som rene legender uten noen historisk basis.

Biblioteket i Qumran
Det er funnet 800 skriftruller i hulene ved Qumran, mer eller mindre bevart. Mange av bøkene er funnet i flere kopier, vi regner med ca. 580 ulike skrifter. Dette er et oppsiktsvekkende stort bibliotek innen datidens jødiske samfunn. De fleste rullene er skrevet på geiteskinn, noen få på papyrus, én på tynt kobber. De fleste er skrevet på hebraisk, noen på aramaisk, enkelte greske fragmenter er også funnet. Nærmere 200 av skriftene er enda ikke utgitt eller skikkelig kommentert.

Qumran-samfunnet hadde tre typer bøker i sitt bibliotek: Bibelske (gammeltestamentlige) bøker, dernest bøker med bakgrunn fra det videre jødiske miljø i Israels land (bl.a. apokryfe og pseudepigrafe skrifter som vi kjente fra før), og til slutt skrifter som var blitt til i menigheten selv. Bare den siste gruppen, førti-femti ulike skrifter, reflekterer Qumran-samfunnets egen teologi. Skriverne i Qumran kan kjennes på en særegen ortografi, spesielle skrivertegn i margen samt stor frihet når de kopierer en bibeltekst. Dermed kan vi nå med stor sikkerhet fastslå hvilke hebraiske ruller som er kopiert ved senteret i Qumran, og hvilke som er importert til biblioteket annetstedsfra.

De gammeltestamentlige bokruller
Qumran-biblioteket har åpenbart rester av mer enn 190 bibelruller. Deler av samtlige GT-skrifter er funnet i Qumran, med unntak av Esters bok. Men nylig ble det publisert en aramaisk «slektning» av den bibelske Ester-bok (som er på hebraisk).

Det ser ut som noen bøker var særlig populære i Qumran; flest kopier finnes av Salmene, Jesaja samt 1., 2. og 5. Mosebok. De eldste bibelrullene er fra 250 f.Kr. Det har ofte vært hevdet at bibelrullene fra Qumran demonstrerer hvor nøyaktig bibelteksten er bevart opp gjennom århundrene, og at den store Jesaja-rullen er et godt eksempel på det. Ingen av delene er riktig. Bibelrullene demonstrerer en enorm variasjon i detaljer i skrivemåten, vi vet nå at den hebraiske teksten til GT først ble ensrettet ca. 100 e.Kr. (12-profetrullen fra Murabba’at lenger sør i Judea ørken fra 130 e.Kr. er 99% lik ‘vår’ utgave). Før år 100 var det et mangfold av håndskrifttradisjoner. GT-sitatene i det nye testamente bevitner nettopp dette. De er jo ofte forskjellige fra den teksten vi finner i ‘vårt’ gamle testamente, og som bygger på rabbinernes rensete versjon. Når Paulus og Matteus bringer et GT-sitat som er ulikt det vi finner når vi slår opp i vårt norske eller hebraiske GT, siterer de som oftest hebraiske og greske bibelruller som var i omløp før teksten ble ensrettet. Jesaja-rullen er en av dem som er kopiert av en Qumran-skriver og som viser et svært fritt forhold til bibelteksten, i tillegg viser den dårlig håndverk.

60% av GT-rullene (fragmentene) ligger i sin tekst nært opp til den bibeltekst rabbinerne senere kodifiserte (men ingen er identiske i alle detaljer), 20% er skrevet i den friere Qumran-tradisjonen. Noen få ligger nært opp til den gamle jødiske oversettelsen til gresk, Septuaginta, eller den samaritanske utgaven av Mosebøkene. Resten av GT-rullene har et fritt forhold til de ulike teksttradisjonene og samsvarer her med én av dem, der med en annen.

Tre av tekstene som ligger nær Septuaginta bringer radikale nyheter: Restene av to Jeremiaruller viser den hebraiske original til Septuagintas versjon av Jeremiaboken, som er 15% kortere enn den vanlige utgaven. Det var altså på makkabeertiden to hebraiske versjoner av Jeremiaboken i omløp, en kortere og en lengre.

En rull av Samuelsbøkene (4QSama) har åpenbart i mange detaljer en bedre gjengivelse av den opprinnelige bibeltekst enn den tradisjonelle hebraiske tekst, og inneholder bl.a. vers som mangler i den tradisjonelle teksten. Et eksempel, slutten av 1. Sam 1.24 er i vår norske bibeloversettelse gjengitt “Han var da bare smågutten». Den tradisjonelle hebraiske teksten sier bare “og gutten gutt”, noe som ikke gir mening. Nå kan vi bekrefte det vi før ante ut fra Septuaginta, her er det falt ut et par linjer. Jeg gjengir her en oversettelse av den tradisjonelle hebraiske teksten til vers 24 og 25, og dernest teksten slik Septuginta og Qumran viser at den opprinnelig var (tilføyelsen og ulikheter understreket):

“Da hun hadde avvent ham førte hun ham med seg, med tre okser og en efa mel og en krukke vin. Og hun bragte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten gutt. De slaktet oksen og de bragte gutten til Eli.”

“Da hun hadde avvent ham dro hun med ham til Shilo, med en treårsgammel okse og brød og en efa mel og en krukke vin. Og hun bragte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten var med dem og de bragte ham frem for Herren. Og hans far slaktet slaktofferet slik det har vært gjort fra gamle dager for Herren. Og hun førte frem gutten. Han slaktet oksen, og Hanna gikk med gutten til Eli.”

Jeg vil gjerne tilføye at det er ingen grunn til å omskrive bibelhistorien. Hovedsakene i GT-teksten forandres ikke, forskjellene gjelder normalt detaljer i staving som kan endre forståelsen av enkelte vers (finlesning av eksemplet ovenfor viser flere småforskjeller mellom disse to versjonene). Men det er ingen tvil om at bibeloversettere i fremtiden oftere må ta hensyn til bibelhåndskriftene fra Qumran.

Qumran-samfunnets egne skrifter
Jeg vil kort omtale noen av Qumran-samfunnets egne skrifter.

Et halakisk brev (4QMMT)
Siden 1985 har vi visst om det viktigste skrift vi har bevart fra Qumran-samfunnet. Det ble endelig utgitt våren 1994. MMT (hebraisk tittel er Miqtsat Ma’ase haTorah) er esseernes parallell til Confessio Augustana, et kampskrift som summerer opp det viktigste i menighetens teologi. Det er skrevet av esseernes leder (antagelig av Rettferdighetens Lærer selv) og rettet til en viktig skikkelse utenfor menigheten, kanskje makkabeerfyrsten Jonatan. Skriftet starter med en opplisting av ‘kirkeåret’ slik det må være, og fortsetter med tyve ulike lovfortolkninger på ulike livsområder, særlig fokusert på renhetsspørsmål. Det konkluderer med “Vi har skilt oss ut fra flertallet av folket, så vi ikke blander oss med dem eller har del med dem i disse ting.” En sammenligning med rabbinsk overlevering gir det oppsiktsvekkende resultat at MMT reflekterer tidlig sadduseisk teologi i polemikk mot fariseisk lovforståelse. Den tidlige esseiske bevegelse og sadduseerne ser dermed ut til å ha samme opphav; de prestelige slekter i Jerusalem i 3-2.årh. f. Kr. Begge retninger står nå i opposisjon til makkabeerfyrstenes fariseiske hoffteologer.

Bibelkommentarene
Qumrantekstene har gitt oss en ny genre med kommentarer til bibelske profetbøker og salmer, kalt pesher. I en pesher siteres bibelteksten vers for vers og utlegges med henblikk på predikantens samtid. Bibeltekstens egentlige betydning som profetene selv ikke var klar over, ligger i at den forteller om Qumransamfunnets tid. Bibeltekstene taler derfor primært om menigheten og dens ledere, om det frafalne Israels folk og menighetens motstandere.

Gud talte til Habakuk, for at han skulle skrive hva som skal skje den siste generasjon. Men den siste tid åpenbarte han ham ikke. Det er skrevet ‘så man kan lese det lett’, dets tydning er om Rettferdighetens Lærer, som Gud kunngjorde alle profetenes hemmeligheter (kommentar til Hab 2:2).

Pesher betyr tydning, kommentaren åpenbarer denne aktuelle tydning av bibelteksten. Sannsynligvis går denne måte å lese bibelteksten tilbake til Rettferdighetens Lærer selv.

Katekisme-tekster
Selv arbeider jeg med en gruppe tekster som gir instruksjon for familie- og yrkesliv: Husfaren belæres om hvordan han skal ordne familie og seksualliv, gifte bort døtre kun innen menigheten, ordne sin økonomi, gi takkoffer av grøden, forholde seg til over- og underordnede i arbeidslivet, og se alt i lys av Guds hemmeligheter som er åpenbart ham. Tekstene inneholder mange termer som er kjent fra esseermenighetens egne skrifter. Kanskje er dette en katekisme for esseiske familier rundt om i Judea. En av tekstene er en påfallende aktuell økonomisk formaning:

Hvis du i din fattigdom låner penger, unn deg ikke søvn natt eller dag og gi ikke din sjel hvile før du har betalt tilbake til din utlåner. Lyv ikke for ham. Hvorfor skulle du kanskje lide vondt og bli gjort til skamme? Da vil han lukke sin hånd når du igjen trenger hjelp. Når du står i gjeld, skjul ikke noe for din kreditor, for at han ikke skal gjøre deg til spott og spe.(fra 4Q417, Sapiental Work A)

Esseersamfunnets særpreg
Esseersamfunnet hadde en kalender, et ‘kirkeår’, som var radikalt forskjellig fra det som gjaldt i det makkabeisk-styrte tempelet. Makkabeerne og fariseerne brukte dagens jødiske kalender, som følger månen på himmelen, og har 12 måneder på 29-30 dager. Omtrent hvert tredje år skytes det inn en ekstra skuddmåned for å komme ajour med det fysiske jord-år på 365 1/4 dag. I Qumran fulgte man et kalenderår på 364 dager. Av 12 måneder var hver tredje på 31 dager, de resterende på 30. En gitt fest vil alltid falle på samme ukedag, f.eks. vil påskefesten alltid bli feiret på tirsdag. Det er også mulig at esseerne regnet døgnets begynnelse fra soloppgang, og ikke fra solnedgang slik rabbinerne gjør det. Det er mulig at esseerne bevarte den kalender som hadde blitt brukt i tempelet i sen gammeltestamentlig tid. Og at deres kraftige protest mot det «statskirkelige lederskap» har sin bakgrunn i at det var makkabeerne som brøt med tempeltradisjonene og innførte en ny festkalender.

Esseersamfunnets kalender begynner (som i GT) om våren med måneden Nisan, ulikt den rabbinske. Den inneholder også flere fester: Nyttåret følges av en syv dagers prestevielsesfest (ordinasjon var altså mulig bare en gang om året). Man feiret fire førstegrødefester med femti dagers mellomrom. I tillegg til bygghøstens fest (påsken) og ukefesten (pinsen) som er påbudt i GT, kommer vinfesten og oljefesten. I tillegg har man en treofferfest der veden som skal brukes det kommende år i tempelet, helliges Herren.

For esseersamfunnet var ‘kirkeåret’ intet adiaforon. Deres kalender var gudgitt og kunne ikke fravikes. Hvis templet i Jerusalem ikke følger den, er man i utakt med det himmelske tempel, gudstjenesten bespottelig og tempelmenigheten under Guds vrede. Kalenderen er derfor en av to hovedgrunner til esseernes Exodus fra Jerusalem: Tempelet er blitt urent.

En av bibelkommentarene beretter at Den onde prest, menighetens hovedfiende, kom og overfalt Rettferdighetens Lærer der han var i landflyktighet på hans fastedag (forsoningsdagen) og pinte ham. Dvs., denne dagen holdt man Jom Kippur hos esseerne, men ikke i templet i Jerusalem. Makkabeerfyrsten visste derfor at esseerlederen denne dagen ikke ville gjøre motstand eller flykte unna.

Uenighet om renhetsregler er den andre hovedgrunn til skismaet fra det makkabeisk-fariseiske establishment i Jerusalem. Fariseerne gikk ofte inn for mere praktikable løsninger, mens esseerne bevarte de strengere prestelige tradisjoner fra templet i Jerusalem: MMT avviser skikken med å bære frem offer for hedningene eller bruke korn dyrket av ikke-jøder i tempelofringene, og har strengere regler for renhet knyttet til ofringene, berøring av lik, ekteskap mellom slektninger eller hvem som er diskvalifisert fra å besøke tempelet eller gifte seg med en israelitt.

Fordi det fysiske tempel i Jerusalem er urent, vokser det hos esseerne snart frem den overbevisning at deres menighet er det nye åndelige tempel, og kun dette kan ved sine bønner og sin lydighet under Guds sanne Torah skaffe soning i Israel.

Samfunnet var karakterisert av en sterk endetidsforventning. Man ventet på endetidskrigen, det endelige oppgjør med mørkets krefter i og utenfor Israel. Menigheten vil innta Jerusalem og tempelet bli reformert etter esseiske forskrifter. Bevisstheten om et nært fellesskap med de himmelske engler, både nå og i krigen som kommer, gir de troende styrke og frimodighet. Innholdet i endetidsforventningen endrer seg noe i løpet av de to hundre år samfunnet eksisterer. Ulike skrifter beskriver ulike skikkelser med sentrale oppgaver i endetiden: Israels Messias (fyrsten som skal føre folket), Arons Messias (den salvede øversteprest), profeten etter Mose forbilde; samt endetidens Lærer (etter Rettferdighetens Lærers forbilde).

Qumran og nytestamentet
- «Det står et katolsk komplott bak det faktum at 80% av Qumranrullene ikke er utgitt. Vatikanet vet at rullene avslører ting som rokker ved etablerte kristne sannheter. Derfor holder det katolsk-ledede forskerteamet tilbake skrifter med provoserende innhold». Dette er hovedtesen i suksess-boken The Dead Sea Scrolls Deception av M. Baigent og R. Leigh fra 1991, som fikk stor mediedekning da den ble lansert i Danmark høsten 1993.

- «Flere av personene vi kjenner fra nytestamentet er omtalt under dekknavn i Dødehavsrullene. Den informasjon de gir oss gjør at historien vi kjenner fra nytestamentet må omskrives radikalt.» Bak denne påstanden står den jødiske professor Robert Eisenman og australieren Barbra Thiering. Men i sine bøker trekker de helt ulike konklusjoner om hvem som er omtalt, under hvilke dekknavn, og hva det betyr for den egentlige historie om døperen Johannes, Jesus, Jesu bror Jakob og Paulus. Når Thiering forteller at evangeliene lest med «Qumran-briller» avslører at Jesus giftet seg to ganger, fikk barn, overlevde korsfestelsen som fant sted i Qumran ved Dødehavet og ikke i Jerusalem, vet man ikke om man skal le eller gråte.

Det er riktig at det har tatt alt for lang tid å få utgitt alle Dødehavsrullene. Men grunnen til sommelet er ikke stoff som kan problematisere en tradisjonell forståelse av nytestamentet, men forskermessig stolthet: Den opprinnelige forskergruppen ønsket selv å være de som formidlet dette viktige stoffet til verden.

Det er gått tre år siden tilgangen til skriftene ble åpnet. Vi har fått vite mye nytt. Det er blitt ny bevegelse i forskningen. Bomber som rokker ved den tradisjonelle forståelse av nytestamentet har imidlertid ikke eksplodert. Hovedtesen til The Dead Sea Scrolls Deception har derfor falt død til jorden, boken selger imidlertid godt fortsatt. Tre katolske forskere står i fremste rekke i diskusjonen om noen skrifter som har påfallende paralleller til avsnitt i nytestamentet. De har visst intet å frykte… Jødiske forskere gir vesentlige bidrag, ikke minst til forståelsen av hebraiske og arameiske uttrykk og til esseisk lovtolkning sett i lys av den senere rabbinske tradisjon.

Qumran-rullenes hovedbetydning er ikke at de gir nytt lys over kristendommens tilblivelse. Ingen nytestamentlige personer er nevnt i rullene, som primært er blitt til de siste 150 år før Kristi fødsel. Ut fra Carbon-14 datering og det vi nå vet om utviklingen av den hebraiske håndskrift gjennom generasjonene, kan det slås fast at de kopiene vi har av esseersamfunnets hovedskrifter, er kopiert i 1. årh. f.Kr. De kan derfor umulig omtale Jesus eller hans disipler. Eisenmans og Thierings teorier faller derfor sammen som et korthus. Qumran-skriftene gir oss derimot et revidert og langt mer variert bilde av jødedommen mellom 200 f.Kr og 70 e.Kr. Indirekte gir de dermed nytt lys også over nytestamentet.

NT’s hebraiske og jødiske kontekst

Qumrans viktigste bidrag til forståelsen av nytestamentet og den første kristne menighet ligger i at vi gjennom Qumranskriftene har fått et bedre kjennskap til den jødiske bakgrunn Jesus og de første jødekristne sto i og øste av. For første gang kjenner vi innsiden av en jødisk bevegelse som er eldre og samtidig med de første kristne. Vi har bevart menighetens bønne- og liturgibøker, salmebok og bibelkommentarer, polemiske skrifter og skrifter til indre oppbyggelse og instruksjon. Vi kan fornemme sjelen i denne menigheten, deres håp og deres tro.

Derigjennom ser vi enda tydeligere enn før hvor jødisk det nye testamente er, den første menighet er en reformbevegelse midt i Israels folk. NT er ingen hellenistisk bok, men en tvers igjennom jødisk bok, bare skrevet på gresk. For første gang finner vi den hebraiske original til termer vi før bare har kjent i NT’s greske versjon. Uttrykket “velbehags mennesker” (ordet ‘Gud’ finnes ikke i de eldste håndskrftene til Luk 2.14) i englesangen på Betlehemsmarken, betyr det “blant dydige mennesker” eller “blant mennesker som har fått (Guds) velbehag”? Qumrans hebraiske takkesalmer belegger uttrykket “sønner av Guds velbehag” om sitt eget fellesskap, det peker i retning av den sistnevnte forståelse av Luk 2:14. Takkesalmene karakteriserer den rensete menighet som får leve under Guds nåde som ‘de fattige i Ånden’. Matteus’ versjon av den første saligprisning, Matt 5:3, er altså ikke mindre jødisk enn Lukas’ “Salige er dere fattige” (Luk 6:20).

Jesus og Døperen Johannes

Det har ofte vært postulert at Døperen Johannes eller Jesus var medlemmer i Qumransamfunnet før de begynte å forkynne offentlig. Jeg finner dette usannsynlig. I Qumran var det gjentatte daglige renselsesbad, det var to års novisetid før man kunne bli opptatt i fellesskapet og få del i renselsesbad og bordfellesskap, og man ble opptatt i en skarpt avgrenset menighet som regnet resten av Israels folk som frafalne. Døperen derimot forkynte en engangs botsdåp til syndenes forlatelse, hans botsbudskap gikk til hele folket, og omvendelsen skulle bære frukter i det daglige liv midt i Israel, Luk 3:10-14.

Derimot må vi regne med at både døperen og Jesus kjente til esseerne og deres lære. Jesus polemiserer flere ganger mot esseernes strenge lovforståelse. To eksempler: I en disputt med fariseerne om det er tillatt å helbrede på sabbaten, argumenter Jesus med “Dere fariseere ville jo berge en sau som falt ned i en grøft på sabbaten og dra den opp. Hvor mye mer verd er ikke et menneske eller en sau. Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten” (Matt 12:9-15). Ut fra Mishna (220 e.Kr.) ser det ut til at fariseerne ville gi ham rett når det gjaldt å berge et husdyr på sabbaten. Men i Qumran heter det entydig “Ingen skal hjelpe et dyr som føder på sabbaten. Og faller det i en brønn eller en grøft, skal man ikke dra det opp på sabbaten” (Damaskusskriftet XI,13-14). Det ser altså ut som om Jesus her forsøker å dra fariseerne over til sin side: «I motsetning til de strenge esseerne er jo dere og jeg enige om å hjelpe et dyr i nød på sabbatsdagen. Ser dere ikke at det da er Guds vilje også å hjelpe mennesker i nød og helbrede, selv på sabbaten?»

I Bergprekenen sier Jesus: “Dere har hørt det er sagt ‘Du skal elske din neste og hate din fiende’ (Matt 5:43). Problemet er at vi før ikke hadde noe belegg for utsagnet ‘hate din fiende’ hverken i GT eller jødisk tradisjon. Forskere har spurt om det var Jesus eller Matteus som her har funnet opp en innbilt fiende å polemisere mot? Nå vet vi at i Qumran ble man påbudt “å elske lysets sønner (menighetens folk, de som er utvalgt av Gud), og hate alle de andre, mørkets sønner som er forkastet av Gud” (Disiplinrullen I,9-11; IX,16). Det er i kontrast til denne skarpe menighetsetikken at Jesus maler frem fiendekjærligheten som skal prege hans disipler.

En interessant hypotese er at Jesus siste påskemåltid fant sted hos esseerne i deres kvarter i Øvrebyen, der Pixner lokaliserer Esseerkvarteret. Det er flere indisier for dette. Tidlig kristen tradisjon plasserer nattverdssalen nettopp i dette området. Mannen med vannkrukken (Mk 14:13) som leder disiplene til stedet, er mest sannsynlig en esseer. Ut fra Tempelrullen er det tydelig at esseerne mente at kvinner ikke kunne bo i den hellige by (samleie mellom mann og kvinne passer ikke sammen med tempelbyens kultiske renhet). I Midt-Østen er det kvinner og esler som bærer vann, en mann med en vannkrukke ved Jerusalems Gihonkilde er enten en svært fattig enkemann eller en esseer. I et vanlig jødisk påskemåltid er kvinner og barn aktive. I evangelienes beretning om Jesu siste måltid er kvinnene i disippelflokken unevnt, det ville passe hvis Jesus lånte hus i esseernes mannskvarter.

Kanhende esseerne etter Jesu tempelrenselse et par dager før så på ham med nye øyne; vi er jo begge i konflikt med tempelets sadduseiske herrer, kanskje det er verdt å hjelpe ham? Og hvis Jesus spiste påskemåltid hos esseerne tirsdag kveld, og ikke torsdag kveld, er det lettere å få plass til alle forhørene mellom tilfangetagelsen etter midnatt og korsfestelsen fredag morgen – det går rett og slett ikke hvis han ble tatt til fange natt til fredag. Kanskje har vi her forklaringen på at de første tre evangelier entydig sier at Jesu siste måltid var påskemåltidet, mens Johannes (19:31) beretter at Jesus døde rett før påskens helgaften, det store påskelam dør altså mens andre slakter sine påskelam på tempelplassen. Bevarer de tre første minnet om et påskemåltid etter esseisk kalender tirsdag kveld, mens Johannes vet at i sadduseernes tempelkalender falt påsken dette året fredag kveld og lørdag, rett etter Jesu død?

Den mobb som øverstepresten hadde innkalt da Jesus ble forhørt, ropte “Korsfest, korsfest!” (Luk 23:21). Korsfestelse har vært regnet som romernes henrettelsesmetode, ut fra GT var det stening som skulle være straffen for en falsk profet eller spotter. Er mobbens rop derfor konstruert av evangelisten? Qumrans nytolkning av 5.Mos 21:22-23 (om liket som henges opp på et tre og er forbannet av Gud) belegger nå at “spotteren skal henges opp på treet slik at han dør.” Det ser ut til å være prestelig lære, sadduseisk og esseisk, at en som spotter Gud og Israels folk skal tas av dage nettopp på denne måten. Det blir dermed tydelig at det er det sadduseiske øversteprestelige establishment som har hovedansvaret for at Jesus korsfestes, ikke det jødiske folk som sådan. Det var ikke de samme som ropte Hosianna palmesøndag og Korsfest langfredag. Peter bruker nettopp det uttrykket vi nå kjenner fra Tempelrullen når han anklager det høye råd: “…Jesus, ham som dere hengte på et tre og drepte” (Ap.gj. 5:30, kfr. også Gal 3:13).[1]

Esseerne og den første jødekristne menighet

Den første menighet holdt til i Øvrebyen, tett ved esseerkvarteret. Tradisjonelt plasseres Nattverdssalen her. Pixner mener pinseunderet også fant sted her. Vi må regne med at det var mye kontakt mellom esseere og de første jødekristne i Jerusalem fra oppstandelsen og frem til det jødiske opprør i år 66, da de jødekristne forlot byen. Det er her vi finner den viktigste kontaktflaten mellom esseerne og den første kristne menighet/NT, ikke i Jesu eller døperens liv.

Enkelte jødiske forskere (blant dem David Flusser ved universitetet i Jerusalem) mener at Paulus har lært mye hos esseerne, og at esseiske kjernesannheter slik finner veien inn i NT og den tidlige kristenhet.

Det er riktig at esseiske begreper og ‘sannheter’ finnes igjen i NT, særlig hos Paulus og i Johannesskriftene. Dette kan forklares på ulik vis. Med den åndskraft NT forteller at den første menighet representerte, er jeg for min del overbevist om at mange esseere gikk over til ‘Jesus-bevegelsen’. De så at deres håp ble oppfylt gjennom nasareeren Jesus og hans nye menighet. Intet var mer naturlig enn at de bragte med seg kjerneord og begreper inn i sitt nye fellesskap. Kanskje NT-forfattere bevisst bruker ord som de vet klinger i ørene hos esseiske lesere som er blitt Jesustroende? «- Det er vi, og ikke Qumranmenigheten, som nå er Lysets Sønner. Det er vi som er den lutrede rest i Israels folk, som er fattige i Ånden og sønner av hans velbehag, som er den nye pakts menighet og det åndelige tempel som Gud bygger midt i Israel».

Esseersamfunnet og den første Jesustroende menighet hadde mange felles trekk. Begge mente seg å representere Israels rest, det nyskapte tolvstammefolk, den del av Israel som Gud har fornyet sin pakt med. Begge visste: Vi lever i endetiden, profetene taler om vår menighet og om ham som grunnla den. Begge hadde en levende forventning, Gud vil snart gripe inn, fornye Israel og sette alt i rett skikk. Det er derfor naturlig at disse to menighetene uttrykker sin tro og sitt håp med lignende begreper.

Vi merker oss at esseerne 150 år før Paulus visste om menneskets totale syndeforderv (til forskjell fra fariseerne og rabbinnerne som lærte at mennesket blir født rent) og at dets eneste håp er å bli rettferdiggjort av Guds nåde alene. Bærer esseerne med sitt botsalvor og sitt endetidshåp bud om at tidens fylde nærmer seg i Guds plan? Ja, kanskje Gud endog brukte dem i sin plan når han bearbeider Israels folk frem til Messias trer frem?

Qumranskriftene kan i seg selv hverken bevise eller motbevise nytestamentets sannhet eller Jesu utsagn om at han er den som representerer Israels Gud. Men gjennom Dødehavsrullene trer både nasareeren og hans disipler frem i profil som fullblods jøder, barn av sin tid. Og det bør gi et nødvendig korrektiv til den seirende hedningekristne kirke som langt på vei har glemt sine jødiske røtter.

[1]Dette temaet er behandlet mer utførlig i min artikkel «Messias der blev forbandet på et træ», Når Messias dør (Kai Kjær-Hansen, red.), Savanne 1994, s. 31-34.

Denne artikkelen stod første gang på trykk i Fast Grunn 6/1994, side 328-37

Hva er dåp?
Noen som praktiserer baptistisk dåp mener at dåpen ikke formidler den nåde den symboliserer, men mer er et symbol – og en ytre manifestasjon av omvendelsen. En kan kalle det en bekjennelseshandling også. En ser altså en klar reformert teologi her. Slik vi to forstår det vil dåp absolutt kunne være en bekjennelseshandling – og altså en bekreftelse av tro. Men vi ser den og som noe mer, som en ytre representasjon av en indre realitet. Vi kan kanskje bruke Matt Slicks ord og si at den representerer realiteten av at Jesu blod vasker vår sjel. Bibelen beskriver den på mange måter: Den representerer døden av det gamle mennesket (Rom 6, 3-5), enheten med Kristus (Gal 3, 26ff), renselsen av våre synder (Apg 22, 16), identifikasjonen med den man blir døpt til (1. Kor 10, 2) og å bli samlet i en enhet i kirken (1. Kor 12, 13). At den henger sammen med Åndens gave synes også klart, bla i Apg 2, 38, og 1. Kor 6, 11; 12, 13, og Tit 3, 5 viser at Ånden og virker i dåpen. Men Apg 8, 14ff og 10, 46ff viser at Ånden og kan virke uavhengig av dåpen.
Den lutherske kirke vil kalle dåpen et sakrament; og i det menes en ordning fra Jesus som viser og besegler nådespakten vi har fått. Dette har tradisjonelt mange med baptistisk dåpssyn vært skeptiske til å bruke, og snakker gjerne om ”hellig handling” eller ”Guds forordning” – i tradisjon etter bla Henry Cook. Vi ser det i likhet med baptistene Beasley og Murray slik at disse erstatningsutrykk ikke nødvendigvis er bedre, og nok mer preget av behovet for å markere distanse til en potensiell magisk oppfatning, enn god lingvistikk.

Frelser dåpen?
Slik vi ser det jobber Gud gjennom pakter med menneskene. Vi har den gamle pakt i GT og den nye pakt som kommer fram i NT. At en i GT tok imot paktstegnet frelser ikke, om vi som mennesker velger å bryte den. På samme måte tenker vi om dåpen. Den frelser ikke i seg selv – da ville vi jo lagt noe til Jesu frelse. Om den hadde gjort det, hadde det vel vært merkelig av Paulus å ikke se det som noen primæroppgave for seg å døpe – jamfør 1. Kor 1, 14-17. Peters opplevelse i Apg 10, 44-46 bekrefter vel og det samme, jamfør med 1. Kor 14, 1-5 og 2, 14.

Hvorfor døpe?
Den mest sentrale begrunnelsen ser vi i Matt 28, 18-20 i misjonsbefalingen. Dåp er således ikke en følelseshandling ”føler jeg det rett å bli døpt”, men en lydighetshandling til Jesu befaling. (Noen påpeker Jesu dåp som et forbilde for oss (Matt 3, 13-17, m.fl.), men dette halter litt da Jesus ble døpt i en prosess hvor han identifiserte seg med vår syndfullhet, mens vi jo døper oss i en identifisering med hans fullkomne syndfrihet.) Da finner vi bedre grunn i Apg 2, 37f som viser hvordan dåp var en del av prosessen med å bli en kristen, noe også Apg 8, 11ff; 9, 1-7; 10, 44ff; 18, 8; osv viser oss. Dåpens frukter er syndenes forlatelse – jamfør Apg 2, 38. Andre frukter er at vi blir fylt med ånden og blir satt i stand til å motta de særskilte nådegaver som Ånden gir – som profetisk gave, osv.. Dåpen henger sammen med det å bli kristen, noe som gjør det naturlig for Paulus å skrive til Korinterne ”vi ble alle døpt” (1. Kor 12, 13). Mange vil også peke på Joh 3, 5, mens andre vil tolke ”vann” billedlig der.

Bekjennende tro og dåp
Det ligger en omvendelsens teologi til grunn for baptistenes forståelse av dåpen. Dåpen uttrykker den troendes svar i tro (omvendelse) til Guds nåde. Dåpen henger sammen med det å bli kristen, og da må man ta et trosstandpunkt. Dåpen er den troendes svar til Guds nåde.

Det er mange bibelsteder som klart kobler en bekjennende tro sammen med dåpen:
“Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse fra syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave” (Apg 2,38).
“Kom å la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller Hans navn” (Apg 22,16).
Et sentralt bibelvers her, finner vi i 1. Peter 3, 20-21: “…Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker – i alt åtte – frelst ved vann, det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.” Dette har vært veldig mye omdiskutert på mange plan, men vi vil bare peke på vårt anliggende som er hvordan man skal forstå vers 21 hvor dåpen beskrives som en god samvittighets bekjennelse til Gud. Dette kan med tyngde brukes til å underbygge et baptistisk dåpssyn.

Dåp som bekjennelseshandling antar en del bibeleksegeter at vi ser i 1. Tim 6, 12 ”grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner”, og noen mener og Rom 10, 9 sikter til en forestående dåpshandling uten at dette har like mye belegg.

Bar spebarna til Jesus
“La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til” (Matt 19,14)
En kan hevder at Matt. 19,14 ikke beviser noe fordi det gjelder barn som er i stand til å komme til Jesus på egen hånd. Og at det dermed er snakk om barn som er i stand til å begå synder. Men parallellteksten i Luk. 18,15 er på gresk Proseferon de auto kai ta brefe, og det greske brephos {bref’-os} betyr “spedbarn”. ”De bar også spedbarna til Jesus…” (Luk. 18,15). Vi gikk inn på grunnteksten brephos {bref’-os} og spedbarn er den helt klart mest vanlige betydning til ordet, det brukes og om ufødte barn og babyer eller veldig små barn (King James velger for eksempel infants der). Da jo dette er barn som er helt ute av stand til selv å komme til Jesus eller til selv å foreta noen beslutning om å ta imot Jesus Kristus som sin personlige Herre, synes Jon Arne det blir vanskelig å nekte dåp til småbarn begrunnet ut fra at de ennå ikke er i stand til å foreta en bevisst viljesbeslutning. Jesus krevde ikke noen viljesbeslutning av disse barna. Han sa at det var nettopp slike som dem som kan komme til Ham og motta Guds rike. På den annen side fortelles det jo ikke at han døpte disse barna – det kan ha vært at han gjorde en velsignelseshandling slik man praktiserer med barnevelsignelse i pinsemenigheter.

Omskjærelse og dåp
Pauluse beretter om dåpen istedet for omskjærelsen – og snakker om den som en “Kristi omskjærelse” ikke med menneskehånd, se Kol 2, 11f. Den jødiske skikken med omskjærelse ble som kjent utført på småbarn som var 8 dager gamle (1. Mos. 17, 9-13), og Paulus parallelleiserer disse to hendelser. Om Paulus hadde ønsket en avgrensning mot barnedåp, synes Jon Arne det var et spesielt eksempel å bruke – hvert fall uten ytterligere presisering. En voksen konvertittt avkrevdes en eksplisitt tros-tilslutning, men det avkrevdes ikke spedbarna i Israel. Se for øvrig 1. Mos. 17, 9-13; 2. Mos. 4, 24f. Så kan vi med god grunn spørre hvordan et spedbarn kan gå inn en pakt med Gud, og til det kan vi jo spekulerere mye (og det er sannelig blitt gjort i teologiens historie og), men det enkleste svaret er for Jon Arne: Fordi Gud har gjort det sånn før i den gamle pakt!
På den annen side er det jo forskjell på omskjærelsen og dåpen på flere nivå. For eksempel skal også kvinner døpes og det er snakk om en åndelig omskjærelse.Vers 12 sier også ”For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde”. Dette vil typisk en med baptistisk dåpssyn vise at går mot barnedåp da de ikke kan tro. Men lutheranere er enig i troens betydning så en del uenighet her er nok skinnuenighet, men troen oppfattes på luthersk grunn som noe vi alle er født med (akkurat som arvesynden).

Med hele sitt hus
Lydia ble døpt av Paulus. “Sammen med hele sin familie ble hun døpt” (Apg 16,15). Fangevokteren i Filippi som Paulus og Silas hadde omvendt til troen, som hadde vært nær ved å begå selvmord da de på underfullt vis ble fridd ut av fangenskapet, ble døpt den natten med hele sitt hushold. Vi blir fortalt at “i denne sene nattetime … ble han straks døpt, med alle sine” (Apg 16,33), det vil si med hele sin familie (Apg 16,32.34). Og i sine hilsener til menigheten i Korint, sier Paulus: “Jeg har riktignok også døpt Stefanas og hans familie” (1. Kor. 1,16).
Det er en vanlig baptistisk oppfatning at husholdningen ikke omfatter barna. En kan her argumenteres med det korrekte faktum at ”hus” innebar mye mer enn kjernefamilien; med tjenere og andre slektninger inkludert.
Men om hus eller familie bare skulle omfatte ektefellene, hadde det ut fra Bibelens øvrige språkbruk vært mer naturlig å si “han og hans hustru”? Vi har ingen bibelske referanser for at “hus” bare skal tolkes om de voksne. Vi vet ikke hvor gamla barna til førnevnte var, men det er vel rimelig å anta at de var i forskjellig alder (vanlig med mange barn og stor aldersspredning, fødselsprevensjon var jo heller ikke mye av) – og om man ville avgrense i forhold til yngre barn, kan det være snodig at det ikke var tatt opp noen steder i Bibelen.
Men det står jo videre rundt fangevokteren i Filippi: ”de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie…og han ble straks døpt med alle sine.” Ut fra dette kan vi på den annen side si at hvis begrepet “alle sine” inkluderte spedbarn, så må vi anta ikke bare at disse små barna lyttet til Paulus og Silas etter midnatt, men også at de satte sin lit til Gud, tok imot og trodde. Apostlenes gjerninger 10,44-46 og 11,14 forteller hvordan alle i huset til Kornelius hørte ordet, tok imot Ånden, talte i tunger og ble døpt. Kan småbarn ha vært med med på alt dette? Videre; i 1 Kor 16,15-16 oppfordrer Paulus menigheten til å underordne seg under Stefanas og hans familie – og det gjelder vel neppe underordning til småbarn i familien.
Det med nattestid er nok et heller konstruert argument, da vel dette en så stor begivenhet at familien ble vekket og samlet, men det med underordning, undervisning og åndens gaver som nevnt over, viser at bruken av ”familie” og ”hus” varierer i Bibelen, og at de bibelske tekster ikke selv gir noen entydig oppfatning av disse kategoriene.

Kirkehistorien
I middelalderen har vi valdenserne og katharene som avviste barnedåp, og senere i reformasjonstiden fikk vi og anabaptistene (gjendøperne) som avviste at barn var i stand til å motta en gyldig dåp – dog med litt annen teologisk ståsted enn førnevnte. Men spørsmålet er; hva var det opprinnelige: Hva praktiserte urkirken? Vi har begrensede kilder her. Kirkefaderen Origenes skrev i det tredje århundre at “Kirken mottok fra apostlene den tradisjon om å døpe også spedbarn”. Augustin sa om barnedåpen: “Den har Kirken alltid hatt, alltid holdt fast ved; den har hun [Kirken] mottatt fra våre forgjengeres tro; den har den utholdende holdt fast ved like til enden”. Kyprian skrev: “Fra dåpen og fra nåden … må ikke spebarnet holdes”. Synoden i Kartago i år 253 fordømte den oppfatning at spedbarn skulle holdes borte fra dåpen inntil åtte dager etter fødselen (jamfør jødisk omskjærelsesrituale). Som vi før har vært inne på, er slett ikke kirkens praksis gjennom historien nødvendigvis ett normativt fasitsvar. Kirken har gjennom tidene gjort mange feilgrep – både i ordning, ethos og dogmatikk – avlatshandel, maktmisbruk fra pavestolen og dens godtakelse av tortur på 1200-tallet kan være noen eksempler. Men likevel undres vi jo over at ikke praksisen var mer omstridt i kirkens begynnelse men heller blir bekreftet i de skriftene den tas opp som tema? (Det var tidlig en debatt om dåp – men den knyttet seg til om en ugyldig biskops dåp likevel var gyldig og ikke om barnedåp.) Videre må vi jo huske at dette er i en tid hvor kirken var en, og ikke ”besudlet” av makt på måten vi ser senere. Vi godtar jo kirkens kanonisering av de bibelske skrifter (som ble formalisert etter flere av disse siterte kildene) så da kan en jo undres om det da ikke blir snodig å i neste øyeblikk avvise disse menneskenes dømmekraft og Gudsinspirasjon i forhold til denne ordningen.

Forskjellige strøtanker
Bibelen sier ikke at “tro på Kristus er nødvendig for frelse, unntatt for småbarn”. Men: “Tro på Kristus er nødvendig for frelse”. Da kan en møte seg i døren. For begge dåpssyn innrømmer at det er et unntak for småbarn med at de vil komme til himmelen når de dør. Innrømmer en ikke i så fall et unntak for spedbarn – fra at frelsen er avhengig av personlig trostilslutning? Eller vil det si at tro er noe mer / annet enn vi gjerne intellektualiserer det til?

Vi avviser det katolske fermingssyn om at man ved konfirmasjonen mottar DHÅ: Bibelen knytter dette til dåpen, og ferming som fenomen finner vi først nevnt i det hele tatt i galliske bispesynoder i 439 og 441.

Det er ikke en aktuell problemstilling I nytestamentlig tid med barndåp eller ikke, fordi alle kristne jo var omvendt fra jødedom eller hedensk religiøsitet. Dette var jo utelukkende nybrottsarbeid. Jon Arne synes det kanskje heller er pussig at NT ikke beretter om eldre barns dåp i de senere nytestamentlige tekster, om dette at de skulle ha en viss alder var en utbredt forståelse. Jmf Rom 6,3 og forventningene til allerede døpt?

Da det finnes mange myter om hverandre ute og går vil vi og nevne litt i forhold til hva lutheranere ikke lærer: Lutheranere regner (selvsagt) baptistisk dåp som en gyldig dåp. De har heller ingen lære om at udøpte barn går fortapt. Det er ikke så rart noen tror dette siste, bla med tanke på praktisering av nøddåp. Men det de praktiseer her bygger på Guds ord om at “tro og døpes for å bli frelst”. Dåp er altså en institusjon som Gud har skapt for oss mennesker. Den binder oss – I den forstand at vi skal gjøre den – men den binder ikke Guds frelse. Dogmatisk lærer heller ikke Den Norske Kirke at bare man er døpt blir man frelst – som vist i bibelverset over så henger frelsen sammen med troen. Det er derimot ikke rart at denne forståelsen har kommet heller, fordi mange liberale lutheranere har hatt et overfokusert syn på dåpen og Guds nåde – nærmest som et garantistempel for at du er en kristen. Dette må vel og sees sammen med den liberale lære om at alle skal bli frelst og helvete ikke finnes, tanker rundt folkekirken, osv..

Litt personlige vurderinger av de to dåpssyn
Baptistisk dåp har mange styrker. Den tydeliggjør klart den bibelske sammenkobling mellom tro og dåp. Videre legger den opp til personlig engasjement og beslutning. Den uttrykker også bra den bibelske dåpspraksis – og symbolikk rundt å begraves med Jesus samt å bades ren i Jesu blod – i og med at man har full neddykkelse i dagens baptistiske menigheter.

En svakhet ligger i de dogmatiske premissene: Når når barnet skjels alder? Når de kan ressonere? Hva da med psykisk funksjonshemma? Hvordan – eller når – virker synden som vi skal ”dødes fra”? En mulig praktisk-teologisk svakhet ligger i at man med overfokus på dåp som bekjennelse undergraver det Gud gjør gjennom dåpen. En annen svakhet ligger i den koblingen dåpen for mange har fått til tungetale. Det blir litt pussig å fremheve den som manifestasjonen av åndsdåp, slik det formidlet i en del karismatiske menigheter, når 1. Kor 12
faktisk sier ”Har alle nådegavene til å helbrede? Taler vel alle i tunger?…”

En styrke med et luthersk dåpssyn er at den klart får fram Guds grensesprengende nåde til oss alle helt ufortjent av våre gjerninger. Man får et sterkt Gudsfokus. Likeså fås tydelig fram at også barna er en del av det kristne felleskap. Videre ser vi med denne praksis ikke noe brudd fra tidligere i kirkens historie.

Det er også flere svakheter med dette syn. En har en uklar dogmatikk rundt nøddåp og videre; om en blir Guds barn ved dåpen, hva er man da før – Djevelens? “Nøytralt”? Det er og vanskelig å få grep på tankene rundt samspillet mellom spebarnets tro og dåpen. En negativ praktisk konsekvens er at folk kan få et passivt forhold til sammenhengen dåp og tro, og man kan i ”folkekirkens” navn regne alle døpte som kristne eller bruke dåpen som en magisk sovepute. Videre er også overøsingspraksisen en svakhet både i forhold til historisk praksis og den bibelske symbolikk. Overøsing er historisk sett noe som var et alternativ i områder uten mye vann eller i forhold til sykdom og lignende. (Heldigvis er jo begge dåpssyn enige i at det ikke er mengden vann det viktige, og historien viser jo og at de første baptistene praktiserte dåp med overøsing mange år før de gikk over til neddykkelse. For øvrig var neddykkelse vanlig i mange kirker tidligere, noe vi ser i gamle døpefonter i kirker hvor det nå bare er lagt ett lokk oppå.)

Våre konklusjoner
Vår korte (? ) skissering her, viser vel at vi rett og slett ikke har funnet noen entydige svar på dette vanskelige spørsmålet. Det er foreslått av noen at vi kan barnevelsigne så kan barnet senere velge om det vil døpes. Høres jo greit ut, men da har vi samtidig valgt bort barnedåp, så noen ”kompromiss-løsning” er ikke dette. Vi må faktisk velge for Jakob om han skal døpes som barn eller ikke, å formulere noe annet blir bare å kamuflere realitetene. Det med å velge for et barn, er jo for så vidt ikke så spesielt – da jo alle foreldre hele tiden må ta mange valg for sine barn; både vedr aktiviteter, klær, oppdragelse, ect. Og GT har som nevnt en tidligere parallell til foreldrenes valg.
Man kan jo si at det vel ikke kan skade å vente. Nei, ingen av oss tenker på at Jakob vil ”skades” – men Jon Arne vil se på det som å ikke bruke en av Jesu gaver til oss å ikke la ham døpes som liten – at vi dermed ”tar fra ham” den velsignelse det er.
Så hvorfor ikke bare velge barnedåp? Det er ikke så lett heller: Ut fra Mirjam sitt perspektiv vil han da gå glipp den personlige opplevelsen av den store begivenheten i livet som dåpen er, i tillegg til at hun mener Bibelen og dens kobling av dåp og bekjennelse peker mot at det skal være baptistisk dåp.

[Så kom noen avsnitt i forhold til hva vi bestemte oss for, men det er egentlig underordnet i forhold til denne artikkelens poeng.]

Hilsen Mirjam og Jon Arne



”For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.” (Gal 3, 26-28)



Administrator ønsker å understreke at stiftelsen Tro og tvil ikke tar stilling i forhold til dåpssyn og har mennesker med flere dåpssyn som medforfattere. Tro og tvil er på dette punktet helt økumenisk.

FOR STRAFFEN BLE LAGT PÅ HAM
“I en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem” (Matt. 2:12).”
Bibelen forteller ofte om å være annerledes. De fleste av Bibelens menn og kvinner som var drevet av
Guds Ånd var annerledes enn de andre, både vanlige folk og vanlige gudsdyrkere. Bibelen forteller for eksempel at Gud beskrev Moses slik: “Annerledes er det med min tjener Moses” (4.Mos. 12:7).

Paulus skilte seg ut fra mange av hans samtids kristne, fordi disse forkynte et annet og annerledes
evangelium som innholdt lovbud og dom. Mens mange forkynte lovgjerninger, og hadde fordømmelsens bokstavtjeneste (2.Kor.3:6-12) og dømte “de som er utenfor” (l.Kor. 5:12-13), forkynte Paulus nådens og forsoningens evangelium om at Gud ikke tilregner verden deres synder (2.Kor. 5:18-19), fordi han hadde funnet en annerledes og aller beste vei – kjærligheten (l.Kor. 12:31-13:1).

Jeg elsker alt Guds folk selv om jeg noen ganger føler meg fremmed
Etter som årene har gått, og jeg har fått stå midt i en tjeneste med innhøsting av skarer inn i Guds rike, samtidig som jeg har fulgt med i hva store deler av kristenheten hjemme er opptatt med i møter, menigheter, kristne blader og leserinnlegg, så har jeg følt meg mer og mer “fremmed” for alle disse varierende trender. Ved å gjennomgå det som norske kristne blader er opptatt med i løpet av bare en måned nå for tiden, får dette meg til å føle meg annerledes, slik at det nesten skremmer meg. Grunnen er at jeg arbeider ut fra og planlegger en helt annen kurs for å bryte ut av den kristne ghettos isolasjon, og nå ut til vanlige nordmenn med Jesu evangelium. Jeg er jo glad for alt Guds folk, og det uroer meg når våre veier skilles, fordi jeg må gjøre det som de vise menn fra Østen gjorde etter den første julenatt: “De tok en annen vei” (Matt. 2:12).

Nådens evangelium eller dommens evangelium?
Paulus forteller at når de kristne judaistene og galaterne prekte lovgjerninger og fordømmelse til folket for å få dem frelst, så forvrengte de Kristi evangelium og Kristi nåde. I dag består mye av de kristnes blader, forkynnelse og uttalelser med å fortelle alt og alle om alt det gale de gjør, enten de er vanlige nordmenn, landets ledere, innvandrere, muslimer eller ateister. Her var Paulus helt annerledes, og skrev: “Jeg undrer meg over at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium” (Gal 1,6). “Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere dømmer?” (1. Kor 5, 12).

Et av de groveste eksempler på at et slik annet evangelium sirkulerer blant mange av vår tids kristne, er mange forkynneres uttalelse på kristne tv-kanaler og i kristne møter, og delvis også i kristne blader, om at dette var Guds straffedom som rammet de ulykkelige som opplevde naturkatastrofer som synes og ha økt i tempo de siste par år, med tsunamien i Sørøst-Asia, orkaner langs USAs golfkyst, og jordskjelv i Iran og Kasmir (India og Pakistan). Kristne forkynneres uttalelser har lydt i mange land, også i Norge, men særlig i USA om at tsunamien og jordskjelvene varen Guds straff over muslimene på Sumatra, og i Iran og Pakistan, og at orkanene i USA var Guds straff fordi president Bush presset israeelere til å gi tilbake områdene i Gaza som de hadde tatt fra palestinerne for 38 år siden. Bare i Banda Aceh på Sumatra ble ca 180000 drept eller er savnet, og over 500000 ble hjemløse, og dette sies å være Guds straff fordi folket der er strengt muslimske. Enkelte nordiske forkynnereuttalte også at de nærmere 500 svensker som ble drept og de ca 1500 som ble såret (de fleste barnefamilier) på grunn av tsunamien i Thailand, ble straffet fordi skandinavene reiser på “sexreiser” til Thailand.
Det har rystet meg i mitt innerste når jeg har hørt og lest slike uttalelser. Og jeg har blitt enda mer rystet når jeg har funnet ut at mange flere vanlige kristne tier og er tause, fordi de innerst inne huser slike tanker. Da skilles våre veier, fordi jeg tror på evangeliet som proklamerer at “Straffen ble lagt på Jesus, for at vi skulle ha fred” (Jes 53,5). Jesus ble rammet av både en “tsunami og en orkan av lidelser” på korset for at vi alle skulle gå fri fra dommen og straffen. Det er evangeliet!

Det gjelder evangeliets framtid blant oss
Hvorfor er du så “hard” når du de siste årene har framholdt slike ting, har noen spurt meg. Dette gjelder framtiden for Jesu evangelium i blant oss. Dersom et slik fordømmende og bokstavhardt annerledes evangelium får lov å sirkulere videre blant vår moderne kristenhet, vil det føre til katastrofe, og drive de verdslige skarer langt fra våre kirker, bedehus og møter. Da vil også evangeliet bli forvrengt igjen lsik det var i Europas middelalder. Her må vi kristne ledere følge i apostelen Paulus spor. Han slo hardt til mot alle som forkynte dommens og trelldommens evangelium, samme hvor store de var. Paulus sa: “Men ikke et øyeblikk gav vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle bevares (stå fast) f or dere” (Gal.2:5).

FRA UGUDELIGE KOMMER DOMMEN OVER UGUDELIGE
“Det er som det gamle ordspråk sier: Fra de onde går det ondskap ut” (I.Sam. 24:14). “Det er din egen ondskap som tukter deg, ditt frafall fører til straff (jerem. 2:19). “Det et menneske sår, skal det også høste” (Gal.6:7). Bibelen lærer at menneskenes synd og ondskap skaper sine egne “dommedager”. Det er konsekvensene og resultatene av menneskenes egen ondskap og brudd på Guds og skapningens regelverk, som skaper dom og en høst av ødeleggelser – og ikke Guds vilje. Men de fleste moderne mennesker, endog noen kristne er så uvitende om dette og om Guds vilje, at det er nesten utrolig, når det finnes bibler i nesten hvert hus og på alle bibliotek i Norden. Bibelen er soleklar når det gjelder sæd og høst.

Vi høster hva vi sår
Når vi bryter Guds og skapningens regelverk på ozonlag, luft, hav. natur, ekteskap, seksuallivet,
solidaritet, troskap og kjærlighet, må vi høste og betale konsekvensene for dette. Men mange mennesker synes tydeligvis at det er lettere å ka Gud som syndebukk, og gir kan skylden for våre onde konsekvenser, enn å ta seg tid til å studere Guds vei og vilje som er åpenbart i Bibelen. Dermed ser vi at endog enkelte framstående kristne ledere drar med seg gamle hedenske gudsbilder av en hevnende, grusom og straffende Gud. slik en del kristne ledere har gitt oss eksempler på når de omtaler de siste års tsunami, jordskjelv og orkaner.

Våre veier skilles virkelig sett fra min side, når slike kristne kan hevde at millioner uskyldige måtte
lide i USA og Asia, fordi president Bush og Asias muslimer lærer og praktiserer feilaktige synspunkter.
President George W. Bush har trolig brukt opp sin tabbekvote, slik som de fleste av oss har gjort, men å lære at Gud straffet millioner av amerikanere langs USAs sørkyst på grunn av denne enes manns handling er mer enn uhyrlig.

Naturkatastrofer har alltid skjedd på jord siden syndefallet i Edens hage, og vil fortsette å skje. Trolig
vil slike naturkatastrofer øke i omfang ettersom vi mennesker forurenser vår planet, og lager globale
oppvarming. Vi vet at om verdenshavene bare blir en halv grad eller en grad varmere, vil dette for
eksempel, øke aktiviteten av orkaner katastrofalt. Dette er trolig grunnen til at Jesus profeterte om de siste dager da han skal komme igjen: “På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet” (Luk. 21:25-27).

Syndefallets konsekvenser: Jorden underlagt forkrenkelighet og forgjengelighet
Men Bibelen lærer også at, som en følge av syndefallet, er jorden og hele naturen underlagt forkrenkelighet og forgjengelighet. Bibelen sier: “Hele verden ligger i det onde” (I.Joh. 5:18). Men dette betyr selvsagt ikke at naturkatastrofer rammer mennesker som Guds straff for deres personlige individulle synder. Bibelen gjør dette helt klart: “Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet (dvs. når Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike på jord). FOR DET SOM ER SKAPT, BLE LAGT UNDER FORGJENGELIGHET, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengeligket, i håp om at OGSÅ SKAPNINGEN SKAL BLI FRIGJORT FRA TRELLDOMMEN UNDER FORGJENGELIGHETEN, og nå fram til Guds barns frihet i kjærligheten. FOR VI VET AT ALT SOM ER SKAPT, STØNNER OG LIDER SOM l FØDSELS- VEER HELT TIL DENNE DAG” (Rom. 8:19-22). Når naturkatastrofer skjer er dette jordens fødselsveer fra en jord som stønner og lider under denne verdens gud. Djevelen, som som enogså kalles denne verdens fyrste (Joh. 16:11 og 2.Kor.4:4), fordi jorden ble lagt under hans forkrenkelighet og forgjengelighet inntil Jesus kommer tilbake og oppretter sitt synlige rike på jord.

Både religiøse og sekulære fundamentalister avsløres nå også i Norge
I vår tid har ordet fundamentalister fått en ny mening som vi alle må leve med. Fundamentalisme er i dag det vi vil kalle for “bokstavryttere”, som ikke tar hensyn til det åndelige og virkelige innkold i ikke deres religiøse eller politiske budskap. Alle fundamentalister, enten de er sekulære fundamentalister, muslimske fundamentalister eller kristne fundamentalister eier ingen toleranse ovenfor andres synspunkter. De er kun opptatt med bokstav og “prinsipper” og lover, og makter ikke å se lovens intensjon eller bokstavens ånd.
Vi har kjent til, og avskydd både muslimske og kristne fundament-alister. I tillegg har jeg personlig vært oppgitt også over de mange sekulære fundamentalister vi har i Norge og Vesten. Nå avslører disse sekulære fundamentalister seg grundig for tiden på TV i Norge i sin motstand mot kristendommen, så nå begynner snart vanlige nordmenn og forhåpentligvis også pressefolk å forstå at sekulære fundamentalister er like usympatiske som muslimske og kristne fundamentalister. Også en ting bør være tydelig for alle: Verken sekulære eller religiøse fundamentalister passer inn i et demokratisk samfunn med fulle menneskerettigheter, respekt for minoriteter, religionsfrihet, presse-frihet, talefrihet og toleranse.

IKKE BOKSTAVKRISTENDOM, MEN ÅNDENS PAKT SOM GIR LIV
Bibelen gjør det klart at Jesu liv og lære ikke er harde bokstaver. Jesus sa: “Det er Ånden som gjør levende, kjøttet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv” (Joh. 6:63). Derfor sier Bibelen: “Vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen” (Rom. 7:6). Derfor står det også skrevet: “Gud som gjorde oss dugelige til å være tjenerne for en ny pakt, IKKE l BOKSTAVENS, MEN ÅNDENS PAKT. FOR BOKSTAVEN SLÅR I HJEL, MEN ÅNDEN GJØR LEVENDE” (2.Kor.3:6).

Problemet med de kristne og deres ledere som stadig taler om Guds straffedom for det ene og det andre, straks det skjer katastrofer, er at de tjener i “bokstavens pakt” og i “bokstavens gamle vesen”. Derfor tolker de mange skriftsteder full-stendig feilaktig, fordi Bibelen ofte beskriver åndelig innhold, åndelige verdier, og åndelige sannheter gjennom bilder, lignelser og metaforer, som er den eneste måte for oss mennesker til å kunne forstå de åndelige ting.

Bibelen i lignelser, bilder og metaforer forklarer oss jordiske de himmelske verdier
Her er to eksempler: På den første Pinsedag forteller Bibelen at “det viste seg for dem tunger likesom av ild” (Ap.Gj. 2:3). Dette var selvsagt ikke jordisk ild av materie, slik som i peisen vår. Det var en åndelig ild, og den eneste og nærmeste måten som Guds Ord kunne forklare oss dødelige mennesker dette, var å beskrive dette metaforisk i overført betydning.
Det andre eksempel taler om “å drepe babyer”: Her tales det om Babylon, og Bibelen sier: “Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn mot klippen” (Salme 137:9).
Alle vet at ingen kristne praktiserer bokstavelig dette bibelord eller lignende bibelord. Også muslimenes Koran har lignende koranvers, og vi kristne er blodig urettferdige når vi beskylder Koranen og muslimene for å være krigerske og grusomme på grunn av slike vers.
Vel, det finnes noen få muslimer, dagens muslimske terrorister, som tar slike vers bokstavelig. På samme måte ser det ut til å være kristne som tjener Gud i “BOKSTAVENS GAMLE VESEN” og i “BOKSTAVENS PAKT”.
Jeg praktiserer stadig bibelordet fra Salme 137:9 om “å knuse spede barn mot klippen” – ikke bokstavelig, men metaforisk og billedlig. Straks en nyfødt “tankebaby av fristelse” til å gjøre synd kommer opp i mitt hjerte og tanke, fordi “enhver av oss blir fristet, og dras og lokkes av sin egen lyst”, da lar jeg ikke denne “babyen” få vokse ved å dvele ved eller nyte den syndige tanke, slik at lysten blir unnfanget for å føde synd. (Se Jak. 1:13-16). Jeg tar straks dette lille spedbarn og “knuser det mot klippen”.

De ugudeliges dom er konsekvensen av ugudelighet
Når vi studerer en rekke bibelvers som framholder det bibelske prinsipp om at Gud ikke straffer
mennesker i NÅDENS TID, fordi straffen ble lagt på Jesus, men at dommen over de ugudelige komme fra de ugudelige, blir dette bibelske prinsipp enda klarere når man studerer det på grunnteksten.
Her er seks bibelvers. (Tallene viser grunntekstordene slik de står i Strong’s Exhaustive Concordance oftheBible). l. Sam. 24:14 kan oversettes slik: “Fra ugudelige (7563) kommer (3318) dommen over ugudelige (7562)”. Det hebraiske ordene er som følgende: Fra ugudelige (7563 rasha) kommer over (3315:yatsa) ugudelige (7562:resha). Både rasha (7563) og resha (7562) kommer fra rotordet rasha (7561), som bety] “å gjøre feil ved å forstyrre og lage vold, skape trøbbel, utføre ondskap og skape vrede og dom. Jerem. 2:19: “Det er din egen ondskap (7451) som tukter (3259) deg, ditt frafall (4878) som fører til straff (3198)”. De hebraiske ordene er rah (7451) som betyr ondskap, ya’ad (3259) som betyr treffer deg, peker deg ut, rammer deg, og yakach (3198) som betyr straffer deg, dømmer deg og korrigerer deg. Job 4:8: “De som pløyer med ondskap og sår ulykke (5999), de høster (7114) det samme”. De hebraiske ordene er amal (5999) som betyr ulykke, sorg og smerte, og quatsar (7114) som betyr smertefull høst, og en høst med trøbbel. Ordspr. 11:5: “Den gudløse (7564) faller (5307) for sin egen ondskap (7563)”. De hebraiske ordene er rishah (7564) et feminint ord av resha (7562), og nafal (5307) som betyr å bli rammet, slått, overveldet og dømt, fortapt. Ordspr. 14:32: “Den gudløse (7451) felles (1760) av sin egen ondskap (7563)”. De hebraiske ordene er rah (7451), dachach (1760) som betyr overvinnes, drives bort, forfølges, og rasha (7563), lage vold, skape vrede og trøbbel.
Jerem. 4:18: “Din atferd (1870) og dine gjerninger (4611) har ført (6213) dette over deg. Det er den beske frukt av din ondskap, nå gjelder (5060) det ditt liv”. De hebraiske ordene derek (1870) betyr vei, kurs, reise, og asa (6213) betyr utført, tilveiebrakt, og naga (5060) betyr slå, plage, legge hånd på, slå ned.
Alle disse bibelvers viser oss at dommen over ugudelige er resultatene og konsekvensene av deres ugudelige handlinger. Det er ikke Gud som straffer.
Disse bibelord og mange andre skriftsteder viser oss at Gud ikke gjør med oss etter våre misgjerninger og straffer oss ikke for våre synder, fordi straffen ble lagt på Jesus (Salme 103:10-14 ogjes. 53:5-6). Det blir først på Dommens dag at “hver enkelt av oss skal avlegge regnskap for seg selv” (Rom.l4:12). Derfor sier Bibelen: “Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer”. (l.Kor.4:5). Derfor sa Paulus: “Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor?” (l.Kor.5:12). Jesus sa: “Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen” (Joh. 8:15). “For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. DETTE ER EVANGELIETS BUDSKAP SOM VI FORKYNNER. TRENGSEL, DOMSKATASTROFER OG HARMAGEDDON ER SITUASJONSBESTEMT Når jorden snart skal oppleve trengselstid, med kriger og “det siste slaget ved Harmageddon”, sd er ikke dette egentlig TIDSBESTEMT, MEN SITUASJONSBESTEMT. Det er den generasjon som oppfører seg slik med ufred, hat, konflikt og ugudelighet som skaper Harmageddon som en konsekvens. Selvsagt kjenner Gud til når en slik SITUASJON FRAMSTÅR PÅ JORDEN, derfor kan vi med “andrehåndkjenskap” si at Harmageddon også er tidsbestemt.
Dommen over Ninive er et oppklarende eksempel på dette. Profeten Jona brakte Ninive budskapet om at byen skulle ødelegges om 40 dager, for situasjonen og konsekvensene av innbyggernes livsstil tilsa dette. Men da folket omvendte seg til Gud da de hørte profetens budskap, ble dommen over Ninive utsatt i flere generasjoner, fra ca. 770 f.Kr. til ca. 612 f.Kr. Da framstod det – ca. 160 år senere, en ny generasjon i Ninive, som var så ugudelige at de høstet dommen fra ugudeligheten, ved at perserne ødela Ninive.

Denne artikkelen stod også på trykk i Troens Bevis 02-06