Tro og tvil

Vi har nå. gjennomgått hovedtankene i de tre andre viktigste religioner. Vi har ikke gjennomgått disse religioner i sin bredde, men ved hver religion har vi bare vært ute etter en eneste ting: å få tak i hovedtanken i vedkommende religion. Vi har forsøkt å svare på. spørsmålet: «Hva mener hinduen, buddhisten og muslimen er det viktigste i sin religion?»

Kan det være nødvendig å gjøre det samme med kristendommen? Er ikke den vel kjent etter 9 års skolegang samt konfirmasjonsforberedelse for de fleste? Hvis du spør om budene, om fadervår, om hendelser fra Jesu liv, om lignelser han fortalte, om bergprekenen osv., får du ofte rette svar. Men om du spør dem: «Hva er det vesentligste i kristendommen?» står de ofte fast. Eller hva verre er: Det kommer direkte gale svar.
Les resten av dette innlegget »

Det var tider da mange “kjøpte” Apartheids og Ku Klux Klans rasisme i sin mangel på kunnskap – både åndelig og allmenn kunnskap. Mangel på kunnskap fører til tragiske oppfatninger og holdninger, slik Bibelen framholder: “Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap” (Hos. 4:6). Derfor er Bibelens beskrivelse av forstandige mennesker identiske med kunnskapssøkende mennesker, som er åpne for sann- hetskunnskap og lærdom: “De kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære” (Ordspr. 18:15). Les resten av dette innlegget »

Tittelen på eit tidlegare bibelstudium var «I Kristus». Der tok vi føre oss den meir objektive sida av at Gud ser den truande i Kristus. Dette studiet er tenkt som ei vidareføring og tek sikte på å gje ei innføring i den meir subjektive og praktiske sida; kva Bibelen seier om det å fungere og leve i Kristus. Les resten av dette innlegget »

Innledning

“Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.” Bibelens 1. Korinterbrev 15, 26

Hva er døden? Hva skjer når vi dør? Og hva skjer etterpå? Dette har opptatt mennesket fra de tidligste tider. Vi har en naturlig redsel for det ukjente, og hva er vel mer gåtefullt enn døden? Og hva er vel mer vondt enn å måtte ta farvel ved graven til våre aller kjæreste? Er døden den endelige stopp eller en ny begynnelse? Hvordan har man opp gjennom historien i forskjellige religioner betraktet døden? Hvordan møter vi noen som sørger? I denne artikkelen vil vi prøve å vandre litt gjennom disse spørsmålene. Hvert kapittel starter med en innledende del som tar for seg temaet i veldig grove trekk, med mer utdypende info i underkapittel.
Dette er en samleside i forhold til tematikk som har med døden å gjøre. Den vil derfor inneholde veldig forskjellige vinklinger – i forhold til praktiske og mellommenneskelige ting, religionshistorie rundt døden, kristendommens forståelse av livet etter døden og døden som ett fysiologisk fenomen. Kom gjerne med tilbakemeldinger på ting du reagerer på, vil ha utdypet eller savner i artiklene.

Ett hvert dødsfall er en katastrofe for dem som rammes av det. Et dødsfall i familie eller vennekrets oppleves vanskelig og smertefullt for de aller fleste, selv om det i noen tilfeller også kan føles litt som en lettelse – for eksempel etter et langt sykeleie. Det beste i forhold til sorgprosessen er å gi seg lov til å sørge, og at andre gir en mulighet til å få snakke om den avdøde og de følelser en kjenner på i etterkant.

Det er viktig å våge å sørge, og å dele sorgen med hverandre. Å ha noen å snakke med eller sitte stille sammen med, oppleves ofte veldig godt. En må også huske på at barn og sørger. De har i likhet med voksne – ja, egentlig ofte enda sterkere – behov for noen å snakke med. De uttrykker gjerne sine følelser litt annerledes enn voksne, men må inkluderes i sorgprosessen.
Les resten av dette innlegget »

Denne delen kan kanskje, selv om den slett ikke er ment slik, virke teknisk og kald i forhold til smerten døden gjerne innebærer for oss. Da kan en bare hoppe over dette kapittelet helt. Særlig avsnittet om hva som skjer med kroppen etter døden, er ikke ment at alle skal lese og kan virke ubehagelige for noen. En går ikke glipp av noe vesentlig i forhold til den videre diskusjonen med å hoppe over hele det delkapittelet. Grunnen til at det er med, er for å gi en avmystifiserende beskrivelse av døden, og fordi en del er opptatt av å vite også det.
Les resten av dette innlegget »

Dette er et av menneskehetens store mysterier, hvor vitenskapen kommer helt til kort og ikke kan si oss noe siden det ikke er noen empiriske data å forholde seg til. Dermed er vi over i troens sfære. Ateismen – hos oss gjerne i et profanhumanistisk eller naturalistisk livssyn – mener at alt er slutt når vi dør. Da forsvinner vår identitet og det eneste som er igjen fra oss – og som man poetisk kan si lever videre – er når vi som jord skaper grobunn for nytt liv i naturen.
Men de aller fleste tror på noe utover hva vi kan sanse. Gjennom tidene har forestillingene om hva som venter etter døden variert mye. Metaforene og tankene har vært mange og svært varierte. Et kjennetegn som går igjen i mange hinsidebilder er tanken om at det er en tilværelse etter døden, og at det finnes flere skjebner etter døden. I vår tid ser vi tendens til en religionsblanding hvor en del lager sin egen forestilling og plukker fra forskjellige – og ofte motstridende – trossystem. For eksempel tror noen i Vest-Europa – særlig i den såkalte alternativbevegelsen – på en form for sjelevandring eller reinkarnasjon. Her har man hentet en del fra østlig religiøsitet, som ser på reinkarnasjon som del av en ond syklus som må brytes, og gjort det til noe positivt med egenverdi.[1] En del tror på sjelens udødelighet og en rent åndelig tilstand etter døden. Kristendommen forkynner en oppstandelse også av kropp. Udødelighet er heller ikke del av kristen tro, men en gjenreisning til nytt liv etter døden. Bibelen beskriver dette som ett evig liv uten sorg eller forgjengelighet i fellesskap med Kjærligheten.

Her vil det komme en del stoff omkring menneskers forestillinger rundt dødsriket, fra gammel egyptisk og persisk religiøsitet og framover til de moderne trossystem. Av religiøse forestillinger ser vi flere varianter som av og til motsier hverandre i samme trossystem, for eksempel Zarathruismen. Ofte er det vanskelig å forstå tekster også, fordi oversettelsesarbeidet til tider er veldig vanskelig. På grunn av begrenset og ofte motstridende kildegrunnlag flere trossystem nok virke fragmentert og til tider vanskelig å trenge gjennom.
Les resten av dette innlegget »

Innledning

“For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.”
Rom 1, 19-20

Kan vi teoretisk sett i det hele tatt underbygge en påstand om Guds eksistens på en filosofisk måte? Her må jeg først si at jeg ikke tror at denne gjennomgangen vil kunne overbevise alle som tviler på Guds eksistens. Dette er ment som en smakebit med noen få element fra filosofiens verden. Jeg vil trekke fram noen av de mer kjente argumenter uten å ville rangere dem mot hverandre. Jeg har mine preferanser og andre vil ha sine, litt ut fra bakgrunnen vi har. Noen argument har premisser som kan diskuteres mye mer, men det tar ikke denne lille innføringen sikte på her.
Les resten av dette innlegget »

Det vi skal ta føre oss i dette studiet er ikkje spørsmålet om Gud lækjer menneske i dag; for det trur vi både på grunn av det Guds ord seier (Mark 16, 18; Jak 5, 14) og vitneprov frå menneske. Spørsmålet er heller om Jesus la grunnlaget for både helsa og frelsa vår då han døydde på korset.
Les resten av dette innlegget »

Forord:

“Det finnes bare et virkelig viktig spørsmål, og det er spørsmålet om Guds vesen og natur. Fra det får alle andre spørsmål sin verdi.”

- Emil Brunner

Treenighetslæren er ofte omtalt som vanskelig i kirkens lære. Dens tilhengere vet ofte ikke hva den bygger på og dens motstandere bruker store bokstaver på en avvisning med henvisninger til Bibelen og religionshistorien. Da jeg kom i en skriftlig debatt med en venn som tilhørte Jehovas Vitner, bestemte jeg meg for å innhente informasjon om denne læren fra dens tilhengere og motstandere, samt studere Bibelen og historien, for å komme mer til bunns i om det er en kristen læresetning eller ikke.
Les resten av dette innlegget »

Når ein les Paulus sine skrifter, støyter ein ofte på uttrykket «i Kristus». Dette er ein uttrykksmåte som er særmerkt for Paulus, og han brukar det ofte i breva sine (Ef. 1, 3.6.7.10.11.13, 2, 6.7.10.13, 3,6.11.12). Andre gonger kan han mellom anna bruke uttrykka «i Herren» eller «i Han». Tek ein med uttrykket «ved» eller «med» Kristus, noko som kan gje om lag same meining, finn ein at uttrykksmåten er svært ofte brukt (Ef. 1, 5; 2, 5.6.18). Når vi les Bibelen og finn desse uttrykka brukt, spør vi oss kva Paulus måtte meine med det? Eller tenkjer vi at dette berre er ein talemåte som kanskje kunne uttrykkje noko i nærleiken av å ha noko felles, som til dømes når nokon seier dei er «brør i Herren»? Det kan verke som Paulus set likskapsteikn mellom det å vere ein kristen og det å vere «i Kristus». Eit døme på det kan vere det han i Rom. 16, 7 fortel om to menneske som før han «var i Kristus»; eller i vers 11 der han ber mottakarane av brevet å helse til nokon «som er i Herren».
Les resten av dette innlegget »

Jeg blir ganske mør og bløthjerta når jeg tenker på kjærlighet. Det er så mye godt jeg gjerne skulle ha skrevet, men det er jo faktisk ganske vanskelig. Grunnen er jo at temaet kjærlighet er så viktig, samtidig som det en skulle finne på å mene ikke nødvendigvis følger en uangripelig kald logikk, og kan dermed så altfor lett feies vekk.
Les resten av dette innlegget »