Tro og tvil

Anklaget og frikjjent heter opprinnelig “the case for Christianity” og vokste frem fra undervisningsnotater til undervisning og samtale i en ungdomsklubb. Boka kom ut i 1981 og ble utgitt på norsk i 1984.

Chapman har en imponerende bredde i tematikk, med en god indre struktur. Boka er også rikt illustrert og har med mange sitat fra både Bibelen og forskjellige personer.
Vi starter med noen grunnleggende spørsmål om hvem vi er, meninga med livet, det onde ect. Så kommer kristne svar på disse samme spørsmål i andre kapittel. Tredje del går videre inn på kristne betraktninger rundt spørsmål som Gud og frelsen.

Så langt høres det vel og bra ut, men problemet for undertegnede er at boka ikke er noe i nærheten av å gå i dybden på noen punkt i de tre første seksjonene. Jeg satt med blyant foran meg og tenkte understreke ekstra interessante avsnitt, men fant lite før side 101… Dette kan jo absolutt ha med meg som leser å gjøre – og gi gjerne tilbakemeldinger dere som har anderledes oppfatning av denne boka. For meg ble det for lettvinte og overfladiske oppsummeringer i de første delene uten at en får utrustning til å møte egen eller andres tvil eller avvisning.

Boken tar seg litt i fjerde avsnitt som sammenligner vurdering av kristendommen opp mot naturvitenskapene, filosofi og historie. Mendet er nok mest å hente for mange i femte avsnitt. Her presenteres trekk fra de store verdensreligionene hinduisme, buddhisme, islam og jødedom samt “primitiv religion”. Deretter presenteres tankegods fra 10 store tenkere og forskjellige “ismer”. Særlig av interesse kan kanskje nevnes at han i forhold til primitiv religion utfordrer oppfatningen om at religøs utvikling har gått entydig fra animisme via polyteisme og så monoteisme / panteisme.

Sjette del går inn på hvem Jesus var og er. Her blir igjen boken skadelidende av for lite dybde. Blant annet er dette tydelig i hans behandling av NT sin troverdighet.

Oppsummeringsvis er dette en estetisk innbydende bok med stor bredde og mye sitat. Men illustrasjoner og sitat er ikke alltid optimalt brukt, og boka mangler ganske mye i forhold til å være en apologetisk ressurs. Passer kanskje best som innledningsverk for å nøste videre i de tema man ønsker å bryne seg mer på.

Det er ein myte at framveksten av moderne naturvitskap skal tilskrivast ei sekulær “opplysningstid” på 1700-talet. Her i Noreg har til dømes Oskar Skarsaune skrive godt om dette i boka “Skaperkoden”, like eins Bjørn-Are Davidsen i “Da jorden ble flat”. Eller les om det i Harts meisterlege “Atheist delusions”, som eg tidlegare har anbefalt (Kostar berre 150 kr på bokkilden! Det er ho verkeleg verd – den boka endra mitt syn på mange ting). Ei av dei mest inngåande drøftingane av bakgrunnen for framveksten av vitskapen er vel likevel Edward Grants “The foundations of modern science in the Middle ages”.

Les resten av dette innlegget »

En av verdens fremste Qumranforskere tar oss her med på en historisk vandring i forhold til Dødehavsrullene og menigheten som stod bak disse.
Les resten av dette innlegget »

Med mer eller mindre jevne mellomrom får vi pretendiøse oppslag i pressen om “sensasjonelle avsløringer” og “radikal ny viten”. Jeg er veldig glad i å tilegne meg ny viten, og hvem kan være mot å avsløre ting som ikke er fakta? Problemet er bare at mange slike oppslag enten er helt spekulative og uten rot i objektive data, at man direkte feiltolker fakta eller at vi har gammel viten som en journalist eller forfatter nå tilfeldigvis har kommet over. Eksemplene på dette er mange som boka “Hellig blod hellig gral”, presentasjonen av Judasevangeliet av National Geographic, filmen Zeitgeist, Dagbladets årlige “oi, vet dere hva Thomasevangeliet egentlig sier”-artikler og nå sist altså i Illustert Vitenskap Historie 17/2008.
Les resten av dette innlegget »

Nedenfor kommer utdrag fra et brev et ektepar hvorav en er pinsevenn og en har lutheransk bakgrunn reflekterer rundt dåpssyn og bibelske argument for “barnedåp og troendes/voksendåp”. Artikkelen er ikke ment å argumentere for å overbevise noen om det ene eller andre, men for å kanskje gi en økt forståelse for begge syn.
Les resten av dette innlegget »

Forfatteren tar her et kritisk oppgjør med mye teologi som utlegger at Gud står bak tsunamier og andre ting for å straffe og hevne. Han hevder at en del forkynnelse egentlig har mer til felles med gammel “hedensk” religion enn med det kristne evangeliet.
Les resten av dette innlegget »

Interessen for konspirasjonsteorier er ikke direkte dalende. Vinteren 2008 markedsføres Zeitgeist som “tidenes mest sette film på google-video”. Kanskje ikke noe mirakel når filmens tre deler kan avsløre at 1) Jesus ikke har eksistert, at 2) den amerikanske regjeringen utførte hele 9/11-operasjonen og at 3) en liten gruppe mennesker lenge har kontrollert verden gjennom et finansielt insiderspill. Det hele ledsaget av feiende musikk og fyndige kommentarer. For ikke å si endeløse bilder av lik og eksplosjoner, guder, fly og finansfolk.
Les resten av dette innlegget »

Den grusomme Gud?

Frå tid til anna dukkar spørsmålet opp om kva slags gudsbilde vi har, ikkje minst i møte med krigerske trekk i GT.
Les resten av dette innlegget »

De siste årene har spørsmål knyttet til menighetsledelse stadig skapt bølger. En viktig debatt handler om motsetningen mellom menighetsdemokrati og en styringsstruktur der sterke menighetsledere har makten.

Les resten av dette innlegget »

Blir det sentrale i troen langsomt mer perifert i forkynnelsen? Får ordet om forsoningen etter hvert trangere kår i kirken? Det sies mye godt og sant om Guds kjærlighet. Langt sjeldnere blir det imidlertid fortalt at denne kjærlighet ikke er selvsagt, men at den har sin historie og sin pris: Påskeuka i Jerusalem og forsoningens evangelium.

Får vi høre dette forsoningens evangelium, og får vi høre det Langfredag? Forsoningen er ikke hele evangeliet, det er på ingen måte alt som er å si, men det må sies. I hvert fall ved påsketider og særlig Langfredag.

Les resten av dette innlegget »

HVa skjer bak dørene i Den norske kirke – egentlig?

Vinterens kanskje mest interessante kirkelige mediemarkering har ikke funnet sted i denne avisen eller på Bispemøtets pressekonferanser, men på gudløse Dagbladets nettsider: 4. februar skrev preses i Den norske kirkes bispekollegium at livet har to utganger og at den som «ikke vil vite av Gud og den frelse han tilbyr i Jesus Kristus, kan selv komme til å trekke denne siste konsekvens over seg og sitt eget liv.»
Les resten av dette innlegget »

Svært mange forkynnarar i dag vil svare nei på dette spørsmålet. Det vert hevda at før Jesus kan kome att, må fyrst alle heidningfolk ha høyrt evangeliet og det skal kome ei stor vekking over heile verda. Dette fyrste, som har sitt opphav i nokre ord av Jesus i Matt. kapittel 24, har i alle år vore ei viktig drivfjør i misjonsarbeidet. Denne siste hindringa har vel likevel vorte svekka dei siste åra, sidan sei aller fleste folk på jorda langt på veg er evangelisert, sjølv om det framleis finst land og område der det mest ikkje finst kristne. Når det gjeld dette med ei verdsvekking, hevdar mange forkynnarar at dette er profetert i Guds ord og skal skje i endetida før Jesus kjem att. Opphavet til dette er den såkalla «Joel-profetien» som ein finn hos profeten Joel (kap. 3, 1-5). Konsekvensen av slike synsmåtar er at det vert umogeleg på same tid å hevde truverdig at Jesus kan kome att med det fyrste.

Les resten av dette innlegget »

Det var tider da mange “kjøpte” Apartheids og Ku Klux Klans rasisme i sin mangel på kunnskap – både åndelig og allmenn kunnskap. Mangel på kunnskap fører til tragiske oppfatninger og holdninger, slik Bibelen framholder: “Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap” (Hos. 4:6). Derfor er Bibelens beskrivelse av forstandige mennesker identiske med kunnskapssøkende mennesker, som er åpne for sann- hetskunnskap og lærdom: “De kloke skaffer seg kunnskap, de vise legger vinn på å høre og lære” (Ordspr. 18:15). Les resten av dette innlegget »

Det vi skal ta føre oss i dette studiet er ikkje spørsmålet om Gud lækjer menneske i dag; for det trur vi både på grunn av det Guds ord seier (Mark 16, 18; Jak 5, 14) og vitneprov frå menneske. Spørsmålet er heller om Jesus la grunnlaget for både helsa og frelsa vår då han døydde på korset.
Les resten av dette innlegget »

Jeg blir ganske mør og bløthjerta når jeg tenker på kjærlighet. Det er så mye godt jeg gjerne skulle ha skrevet, men det er jo faktisk ganske vanskelig. Grunnen er jo at temaet kjærlighet er så viktig, samtidig som det en skulle finne på å mene ikke nødvendigvis følger en uangripelig kald logikk, og kan dermed så altfor lett feies vekk.
Les resten av dette innlegget »