Tro og tvil

Christopher Hitchens er blitt en verdenskjent kritiker av religiøs tro. Da vekker det oppsikt at hans lillebror utgir bok om sin vei fra ateisme til kristendom.

Les resten av dette innlegget »

I dag ble Norge for første gang i moderne tid rammet av et større terrorangrep. Vi fikk først se galskapen gjennom en bombe som har drept minst syv mennesker i Oslo. Litt senere kommer melding om mer galskap med at en person har begynt å skyte på deltakere på ungdomsleiren på Utøya.
Det er surrealistisk å se på skjerm eller i gatene, og for de som rammes helt ubeskrivelig. Vi vil sende vår medfølelse med alle som er blitt rammet direkte eller indirekte og oppfordre til at vi tar ekstra vare på hverandre i tiden fremover.

Artikkelen om iransk religion ble i dag oppdatert. Artikkelforfatteren hadde diverse mindre endringer samt en del mer informasjon i  den generelle historikken og eget avsnitt om underretningen Zurvanisme.

Vi fortsetter med oppdateringer selv om vi nå går inn i feriemodus. Siste bevegelser er kort nevnt som følger:

David kommenterer artikkel om ”Buddhisme” og mener artikkelforfatter sidestiller (for mye) hinduisme og buddhisme ift sjelevandring.
Johnis har kommentarer til artikkelen ”Filosofen som løste det ondes problem (?)”, ”tvil” og ”religions = lidelse og overtro?!”. Jon Arne svarer på Johnis replikker til ”Har jeg makt?”, ”Har jeg verdi?” og ”Hvem er jeg – (bare) et dyr?”. Han svarer og Silje i forhold til et spørsmål om flytte av grav under ”Døden som fysiologisk fenomen”. Under samme artikkel har Cathrine et spørsmål om forråtnelse som Jon Arne kort besvarer.
Jon Arne har også et langt svar til Yvonne som tidligere hadde et lengre kritisk innlegg til artikkelen ”Zeitgeist – en liten anmeldelse og litt fakta” og han kommenterer noe mer rundt det såkalte ”Urevangeliet”  (replikkutveksling under Judasevangeliet – fordummende først og sist).

Men han går et stykke på vei i å begrunne  sine hovedpåstander,  og svarer på en del kritiske innvendinger. Mange bokanmeldelser har gitt en enkel kritikk av Dawkins’ hovedpåstander,  eller brukt mye plass på å ta ham på kuriositetene.2    Alister McGrath  har til og med (selvsagt) skrevet en bok om boken til Dawkins,3   men til tross for mange glimrende kommentarer  er McGraths  avvisning av Dawkins’ hovedpåstander mangelfull, og kunne med fordel vært bedre begrunnet.

I denne artikkelen er fokus først og fremst en drøfting av Dawkins’ to hovedpåstander.   Litt  mer  presist  består  disse  to  for  det  første  i  at Dawkins mener å ha et ugjendrivelig argument for at Gud (nesten)  helt sikkert ikke eksisterer. For det andre mener han at religion fører til mer ondskap i verden, og dette gjelder også det han kaller tolerant og moderat religion. Disse påstandene skal nå drøftes.

Les resten av dette innlegget »

Kan vi tro på en allmektig og god Gud når verden er full av lidelse? Ja, svarer den amerikanske filosofen Alvin Plantinga. Argumentene hans har endret debatten.

Les resten av dette innlegget »

Dette omhandler gammel iransk religion, både fra før Zarathustra og etter. Det er mange ord som er brukt for denne religiøse strømningen, både zarathustrisme, mazdaisme, parsisme og zoroastrisme. Iranske folk er en felles betegnelse for en rekke folkeslag som stod hverandre nær både språklig og kulturelt. En regner med et felles urspråk og at ur-iranerne var nomader i området sydøst i Russland og nordvest i Afghanistan, og at de derfra begynte å vandre rundt år1000 f. Kr.. 2000 år tidligere regner en for øvrig med at de tilhørte det ariske urfolket som en regnet med at levde nomadisk rundr Aralsjøen og Det kaspiske hav. Iransk-persisk religion dekker altså mange forskjellige folk.

Les resten av dette innlegget »

Siden siste administrative oppdatering har Johnis lagt ut replikker på ”sammenligning mellom religionene og kristendom i synet på frelsen”, ”har jeg makt”, ”har jeg verdi”, ”hvem er jeg – bare et dyr?”, ”Finnes bare en sannhet eller er alle religioner like gode”, ”Kvifor oppstod moderne vitskap i Vest-Europa?” og ”religion = lidelse og overtro?!”. Sistnevnte replikk ble besvart av Jon Arne.

Bjørn Are og Jon Arne har replikker vedr ”judasevangeliet – fordummende først som sist” med fokus på det såkalte urevangeliet.  Bjørn Are svarer og Simon ift artikkelen ”Tidens spøkelser – Zeitgeist og tidsånd” og Bjørn Are og Johnis har noen replikker til her.

Katharine har en kommentar ift ”sammenligning mellom kristendom og religionene i synet på frelsen”. Gunn har en kommentar ift ”Hva venter etter døden” som Johnis responderer på.

Robin har under ”Jesus” en kommentar ift hvordan forstå  Davids sønn da Josef ikke var hans kjødelige far og han har et spørsmål ift Jesus som var gitt all makt på jorda versus Satans makt. Jon Arne svarer på spørsmålet.

Det som kommer fremover er blant annet en vandring gjennom noen kapitler i Bibelen, artikler i forhold til det ondes problem og flere artikler om antikke religioner. I forhold til sistnevnte  er vi blant annet lovt en artikkel om gresk religiøsitet når artikkelforfatteren har “fått på plass noe mer info om de premordale guddommene”. Vi ønsker alle en fin vårmåned!

Det er ein myte at framveksten av moderne naturvitskap skal tilskrivast ei sekulær “opplysningstid” på 1700-talet. Her i Noreg har til dømes Oskar Skarsaune skrive godt om dette i boka “Skaperkoden”, like eins Bjørn-Are Davidsen i “Da jorden ble flat”. Eller les om det i Harts meisterlege “Atheist delusions”, som eg tidlegare har anbefalt (Kostar berre 150 kr på bokkilden! Det er ho verkeleg verd – den boka endra mitt syn på mange ting). Ei av dei mest inngåande drøftingane av bakgrunnen for framveksten av vitskapen er vel likevel Edward Grants “The foundations of modern science in the Middle ages”.

Les resten av dette innlegget »

Av og til får du påminnelser om liv og død, begynnelse og avslutning, glede og sorg omtrent samtodog. Sist helg hadde jeg to meldinger å gi min farmor. At hun skulle bli oldemor igjen og at min grandtante var død. Denne uka var det ultralyd en dag og begravelse et par dager senere. En påminnelse om det fantastiske som livet er. Og hvor sårbart ting er. Hvor verdifull tiden vår er.  Om viktigheten av å leve. Ønsker alle en god helg!

I det siste har “Lotta” fått svar på spørsmålet om promille kan dannes ved kroppens nedbrytning og artiklene om den klassiske egyptiske religionen er restrukturert.  Johnis har 2 nye replikker til henholdsvis ”har jeg makt” og ”har jeg verdi”.  Jarl har en kommentar om kjærlighet i forhold til artikkelen ”Maria Magdalena i Mariaevangeliet”. Silje har et spørsmål knytta til ”døden som fysiologisk fenomen” og Bjørn Are har et kort svar på tidligere kommentar om urevangeliet knyttet til “Judasevangeliet – fordummende først og sist”.

Vi får snart en oppdatering i forhold til iransk-persisk religion og en del svar fra artikkelforfattere på innsendte replikker og spørsmål.

Denne artikkelen tar for seg eldre egyptisk religion og er starten på en serie artikler om forskjellige religioner hvor vi begynner med mange av de klassiske og utdødde religonssystemene.

Egyptisk religion fra førkristen tid strekker seg over mer enn 3000 år hvor det kan skjelnes flere forskjellige kulturelle epoker. Av religiøse forestillinger ser vi flere varianter som av og til motsier hverandre. Ofte er det vanskelig å forstå tekster også, fordi oversettelsesarbeidet til tider er veldig vanskelig. På grunn av begrenset og ofte motstridende kildegrunnlag vil kapittelet om egyptisk religion nok være fragmentert og til tider vanskelig å trenge gjennom for en del lesere.

Les resten av dette innlegget »

Vi må vel få presset inn en oppdatering midt oppi vm-rusen også. Oppdateringene denne uken er replikker på tidligere artikler. Først har vi lotta som spør om det oppstår promille i nedbrytningsprosessen etter døden. Johnis har tre kritiske kommentarer til henholdsvis “sammenligning mellom kristendom og religioner i synet på frelsen”, “Tidens spøkelser – zeitgeist og tidsånd” og “religion = lidelse og overtro?”

Neste uke kommer det antakelig en omstrukturering i artiklene om dødsrikets verdenshistorie og “religionshistorisk vandring”. Det vil komme utvidelser på allerede nevnte religioner samt en ny artikkel om gammel gresk religion.

Vi får heldigvis en del eposter til våre sider med kommentarer og spørsmål. Vi setter veldig pris på tilbakemeldinger fra dere og tar imot ros og ris. Enten det er fra åtteåringen som spør hvor himmelen er, presten som takker for den teologisk tyngre artikkelen om treenigheten, tenåringen som trenger hjelp til en RLE-oppgave, noen som er uenige i kommentaren om Zeitgeist, spørsmål rundt døden fra femtiåringen eller læreren som finner stoff til undervisningen.

Men mye av denne aktiviteten går de fleste hus forbi da det enten aldri kommer på nettsidene men kun foregår som epostkorrespondanse, eller med at replikker til artikler jo ikke kommer automatisk opp på forsiden. Sidene ser dermed mer innaktive ut en de faktisk er. Derfor vil vi nå fremover oppdatere mer på forsiden med hva som foregår “lenger inne” i nettsidene, og henvendelser som ikke er knyttet til bestemte artikler men som kan være nyttig for flere, vil vi publisere anonymisert (om ikke avsender motsetter seg det) under “respons!” Vi håper disse endringene blir nyttige for våre lesere, og benytter samtidig anledningen til å utfordre folk til å ta kontakt om de har artikler de mener kan være aktuelle for nettstedet Tro og tvil.

Den teksten det tales over i mange menigheter i dag er en lignelse fra Jesus som vi finner i Matteusevangeliets kapittel 20. Denne fortellingen utfordrer radikalt vår rettferdighetssans. Skal den arbeideren som har jobba i 1 time få like mye som de som har slitt hele dagen? Er Gud rettferdig eller hva?
Les resten av dette innlegget »