Du er i arkivene for Jeg og menneskeheten.
I dag er det nøyaktig 30 år siden loven om selvbestemt abort ble endelig vedtatt. Det finnes 420.000 veldig gode grunner til å droppe feiringen, skriver Ingrid Erøy fagervik.
Les resten av dette innlegget »
Verdi er på mange måter blitt et pompøst honnørord. Man skal bygge på verdier, ha verdidokument, være verdibevisst med mer i næringsliv og politikk. Og så snakker en om menneskets verdi. Men hva er det i så fall som gjør oss bråkete apekatter så verdifulle? Er vi egentlig verdifulle i det hele tatt? Hvorfor er vi i så fall det? Ser vi på et vanlig ukeblad kan det se ut til at det er utseende som avgjør om vi er verdifulle eller ikke. Jennifer Lopez er så vakker og sexy, så da må jo hun være bedre eller mer verdt enn meg… Eller kanskje det er kjendisfaktoren som har noe å si? Ble ikke Kurt mer verdt når han ble idol i stedet for bare en anonym rørlegger? Les resten av dette innlegget »
Skrevet av Jon Arne Karstensen og kan sees på som en fortsettelse av tematikken i artikkelen ”Fri vilje? Brikke? Dott?”
Makt kan jo være så mangt. Filmer kan ofte være flinke til å vise at de mektige er de sterke som er flinkest til å skyte eller sloss (samtidig som de sprer rundt seg med kule replikker). Se på Arnold, Bruce, Sylvester, Clint og resten av tøffingene. Det er mannfolk det! Med gunnern klar og musklene beredt til å vises fram… Tøft. Baksida til denne glamourvolden er jo mennesker som blir slått helseløse av gjenger eller mor som får nok et blått øye av far. Så kan en jo spørre seg om det virkelig er makt når vi er så handlingslamma at vi ikke klarer oss ut av konflikter uten å slå? Vel, det er jo unektelig en form for makt, men er det ikke samtidig nokså hjelpesløst og patetisk? Blir ikke dette egentlig en form for ytre makt, mer enn en personlig, indre autoritet?
Les resten av dette innlegget »
Hvem eller hva er vi egentlig. Et menneske sier vi kanskje kjapt og greit. Men hva vil nå det si? Hva er et menneske? Vi kjenner alle til noen grove trekk fra evolusjonslæren og har hørt rykter om Darwin: På et eller annet vis oppstod altså den første encellede organisme. Vi fikk ved et forbløffende og usannsynlig sammentreff av ideelle omgivelser liv ut fra den livløse materien som til da hadde vært her. Denne cellen begynte så å dele seg i to, og etter mange delinger så fikk vi noen celledelinger som hadde noe avvik – hva vi i dag kaller mutasjoner – fra morcellen. Etter hvert får vi flercellede organismer og mens tiden går blir det mange forskjellige arter. Fra enkle mikroorganismer til forskjellige plante- og dyrearter, først i havet og så – det store skrittet – kommer det første dyret opp på landjorden. Først kravlende på bakken, senere begynner noen av dyrene å reise seg. Vi kan nå dele dyrene inn i flere hovedgrupper, og en av disse er pattedyrene – der vi for eksempel i dag har så ulike dyr blåhval, rotter, geiter og aper.