Det er i orden!

Så klart; religion kan like godt ha vært katalysator for en del vitenskapelige framskritt. Dette er spekulasjoner. Vi vet om f.eks Galilei, og motstanden han møtte av den etablerte religionen da han framstilte bevis på det heliosentriske verdensbildet. Men dette er lenge siden, og det er vel like gjerne et eksempel på det uholdbare vitenskapsidealet man hadde på den tiden.

Det symbiotiske argumentet kan like godt rettes mot hele samfunnet. Vi har mistet kontakt med naturen. Dette mest sannsynlig til å ødelegge for oss, og fremtidlige generasjoner hvis ikke noe drastisk skjer i løpet av få år. Miljøforgifting, global oppvarming, og syklisk forbruk er eksempler på økonomiens ukjente skikkelser.

Når det gjelder pliktetikken er tankegangen min ganske enkel. “Du skal ikke stjele.” kan teksten si. Dette er vel og bra i seg selv, men det løser ingen problemer. Folk gjør det de trenger for å overleve, stort sett. Slik vil en fattig enke kan være tvunget til å stjele for å fø barna sine. Trikset er å konstruere samfunnet på en måte som fjerner motivasjonen for en gitt “uetisk” handling. Vi kan ikke forvente at narkotikahandel og prostitusjon skal stoppe ved lover, eller moralsk opplæring. Handelen vil fortsette så lenge det er penger å tjene på det. Etikk og moral er tomme idèer så vidt jeg bryr meg. De har ingen fysiske referanser.

Hvis vi hadde satt i sving de beste ingeniørene og forskerne til å løse klimakrisen og energikrisen. De beste antropologene til å se på menneskelig oppførsel. Da ville vi sett forandring. En forutsetning for dette er at pengesystemet avskaffes. Det er en ganske syk virkelighet, da organisasjoner tjener sitt levebrød på andre sin lidelse…

Jeg følger langt på vei din betraktning ift symbiose: At vi er en del av naturen, men dette er jo ressonement som man har langt inn i “religiøse kretser”. Dermed blir det kanskje igjen fort avsporinger når man prøver å mane fram religionen som “motstanderen”. I kristendom for eksempel vil man jo ikke avvise at mennesket er en del av naturen, og i gjensidig avhengighet ift den, men man vil si at vi samtidig er noe mer enn bare natur.

Så er jeg usikker ift dine betraktninger rundt f eks pliktetikken (for ordens skyld er pliktetikk bare en vinkling ift etikken, vi har også konsekvensetikk, formålsetikk, sinnelagsetikk med mer). Du skriver at den kommer med påbud uten å prøve å skape et system som gjør det umulig å stjele. Kan du si mer hva du tenker man burde/kunne ha gjort på systemnivå etter din mening?

Vennlig hilsen Jon Arne

“Det er en god regel å undersøke påstander – ikke minst når de støtter det synet man selv har”
så sant..

Jeg kan ikke gi noe utfyllende svar her, men komme med noen kommentarer og overlate stafettpinnen videre til andre. Det reguleres i forskriftene til gravferdloven at “Kistelokket skal tåle en manns belastning, dvs. 1100 N fordelt på 300 x 100 mm flate. Kiste skal tåle belastningen ved normal gjenfylling av grav. Kistens bunn skal være vanntett.”

Det varierer hvor lang tid det tar før kisten til slutt kollapser, avhengig av hvor tung jorda er, materialene kisten er lagd av med mer. Om noen har mer erfaring om hvor lang tid det tar så må de gjerne gi tilbakemelding. Det hersker for øvrig noen myter om at kistene kollapser før gravene er fylt igjen ect. Dette skal ikke skje, jamfør standarene som er i gravferdloven. En del tror også at synkningen av graver bare skyldes at kistene kollapser. Dette kan skje, men setning er naturlig og noe som vil kunne skje også lenge etter begravelsen da jorden i graven synker og man trenger da å etterfylle. Dette gjøres av kirkegårdsarbeideren.

Generelt om kister så er det noe forskjellige tradisjoner på hvordan de skal se ut, men de aller fleste land har trekister. De enkleste kistene er spon, de litt dyrere er i bjørg eller furu og de dyrere er i kirsebærtre eller eik. I ortodoks jødedom skal det være tre uten metall eller utskjæringer, i noen kulturer har man noe rundere former, men kistene over store deler av verden ser ganske like ut.

En periode på 70-tallet hadde noen plastkister men dette er en gått vekk ifra og etter gravferdsloven i Norge skal kisten være av trevirke og nedbrytbar i løpet av fredningstiden (som er 20 år). Lufttette kister som ikke er nedbrytbare bremser den tørre forråtnelsen. Kistene skal for øvrig heller ikke inneholde deler som er til skade for naturen.
Forskriftene til gravferdsloven regulerer at kistegraver skal ha minst 1 meter jord over seg og 0,3 meter jord under seg