Det kommer ikke helt frem hva som er spørsmålet ditt, men jeg antar at det du egentlig spør om er hvorfor har ikke Gud tatt vekk synd? Hvis det er det så svarer jo forfatter av artikkelen ganske bra på det spørsmålet. Gud tar ikke vekk det som er ondt, fordi han ønsker at flere skal bli frest, at folk skal vende seg til Ham. Hvis Gud skulle fjerne alt som er ondt, hvor skulle han stoppe? Skulle han ødelegge alle onde handlinger? Alle onde ord? Alle onde tanker? Hvis han skulle ødelegge alt som er ondt, måtte han ødelegge oss også. Gud vil ikke at noen skal gå fortapt. Derfor venter Han.

Et spennende spørsmål når vi tenker på dette er;
Mennesker lurer ofte på hvorfor Gud ikke stopper alt ondt. Har du noen gang tenkt over om Gud lurer på hvorfor vi ikkje gjør det?

1. Vitenskapens begrensning: Dette kalles for “Argument fra uvitenhet”. Mer info finnes her: http://en.wikipedia.org/wiki/Argument_from_ignorance

2. Det fininnstilte univers:
http://en.wikipedia.org/wiki/Fine-tuned_Universe

3. Kosmologiske argument: http://en.wikipedia.org/wiki/Cosmological_argument

4. Bibelens menneskelige personer: At bibelen nevner nederlag er i tråd med offermentaliteten som er i bibelen. Når en sang forteller meg at kjærligheten gjør vondt, så tar jeg ikke det som et argument for at historien i sangen er sann, heller det at dette er en vinkling som appellerer til oss mennesker. “Everybody hurs” og det føles godt å høre at andre og både har det vondt og gjør dumme ting. Vi kobler lettere opp til ting vi kan kjenne oss igjen i. Bibelens menneskelige helter er vel heller et argument for at det kan være fiksjon enn historie. Glorifiserte personer finner du flere av i historiebøker enn i kiosklitteratur.

Vi har lite dokumentasjon på at Sokrates eksisterte. Hovedsaklig opptrer han som en karakter i Platos skrifter. Der blir han presentert positivt. Jeg har aldri hørt at Sokrates drev med hor eller drap, når jeg hører om ham så er det nærmest som om han var guddommelig. Selv om jeg blir presentert med et glansbilde tror jeg likevel Sokrates eksisterte.

5. Apostlenes gjerninger støtter evangeliene: Dette er jo en selvfølge, ellers ville ikke Apostlenes gjerninger fått plass blant nytestamentets 27 bøker.

http://en.wikipedia.org/wiki/Stolen_body_hypothesis
http://en.wikipedia.org/wiki/Historical_reliability_of_the_Acts_of_the_Apostles

6. Behov for noe å tro på

7. Hva man får fra troen

Argumentene 1 til 5 er argumenter som ikke står på egne ben, men som krever tro. Det er ingen kald logikk som sier at fordi jeg ikke vet og forstår alt så må det finnes en gud. Det er ingen kald logikk som sier at fordi det finnes liv så er det derfor universet er som det er. Artikkelforfatterens opplevelse av at “vi kan snakke om uendelig framtid, men det gir ikke mening her å snakke om uendelig fortid” er og forblir en opplevelse. At bibelen bruker skildringer som er mer vanlig å finne i fiksjon enn i historiebøker er vel neppe entydig. At bibelen kan brukes som vitne for bibelens troverdighet blir vel heller litt feil.

Så hvor ble det av den kalde logikken som baserer seg på intellektuell rasjonalitet?

(P.s. Pascal sa aldri noe om å kaste seg ut på de 70.000 favners dyp.)

Overbevist? Forhåpentligvis ikke. Jeg tror de fleste straks vil se at dette er tull.

Likevel lever argumentet om apostlenes martyrdød som bevis for Jesus oppstandelse i beste velgående. Hvordan er det mulig? Hvorfor bruker ikke folk den samme sunne fornuft mot dette argumentet som de forhåpentlig bruker mot mitt argument for min ærlighet? At bibelens beretning skal bevise bibelens beretning, er ikke det like tåpelig som min innledende argumentasjon?

Er det i hele tatt en sammenheng mellom egen innsats og kontakt med Gud?

Det er cirka en femtedel av verden som er muslimer. Og mange av disse opplever at de har kontakt med Gud. Når man ser nærmere på saken så ser man at hva de opplever de får fra Gud ikke er kompatibelt med hvem Gud er i følge kristendommen. Altså er denne kontakten imaginær når det kommer til muslimer. Så når en muslim ikke har kontakt med Gud, er det pga mangelfull innsats? Neppe. Så da må det være pga valg.. Men en muslim har jo ikke bevist valgt å vende seg bort fra Gud.

Det finnes kristne som ikke føler å ha kontakt med Gud. Som for eksempel Mor Teresa. Hva var det hun gjorde feil? Når Mor Teresa ikke opplevde å ha kontakt med Gud, var det på grunn av mangelfull innsats? Eller var det hennes valg det var noe galt med? Eller hadde hun feil fokus?

Ser vi på Paulus så ser vi at han verken valgte eller innledet kontakt med Gud, men likevel fikk kontakt. Og jeg antar at det er flere som har opplevd tilsvarende gjennom tidene.

Så er det i hele tatt en sammenheng mellom egen innsats og kontakt med Gud?

Dette er et argument som svekker deismen og Jehovas vitners versjon av Gud og således samtidig styrker artikkelforfatterens versjon av Gud.

Det som er verd å merke seg med denne setningen er ordet “såkalt”. Når noe er “såkalt” snakker man om noe som noen sier. Dvs noe spesifikt som et begrep/konsept/faguttrykk eller et spesifikt objekt/sted/hendelse osv. Ved å omtale “vilkårlig postulat” som “såkalt” hevder artikkelen at “vilkålrig postulat” er et begrep/konsept/fagutrykk eller lignende.

Vilkårlig er et lite brukt, men ordinært norskt ord som betyr tilfeldig. – http://no.thefreedictionary.com/vilk%C3%A5rlig

Postulat er en ytring eller mening som hevdes uten (nærmere) begrunnelse eller bevis; ubevist påstand; forutsetning. – http://snl.no/postulat

Og i filosofien er postulat en setning som uten å kunne bevises gjør krav på gyldighet, enten teoretisk som vilkår for muligheten av en vitenskapelig erkjennelse, eller praktisk som vilkår for våre religiøse, etiske og rettslige verdier. Kant regner opp tre praktiske postulater: Viljen er fri, sjelen er udødelig, Gud eksisterer. – http://snl.no/postulat/filosofi

Et postulat kan selvfølgelig beskrives med et adjektiv, som for eksempel med adjektivet “vilkårlig”. Dette på samme måte som en bil kan beskrives som “vilkårlig”. Det er ikke dermed sagt at det er riktig å si at noe er en såkalt vilkårlig bil.

Så når artikkelen påstår at “vilkårlig postulat” er et begrep/konsept/faguttrykk eller lignende så er dette altså ikke sant.

Det du skriver om spørsmålstegn er vi selvsagt enige i, og jeg er også enig med deg i at artikkelen har flere spørsmål som er mer i retning retoriske enn åpne. Forskjellen her går vel mer på vurderingen vår av hvor åpen / lukket artikkelen er. Jeg mener slett ikke den er helt åpen, men heller ikke at den er veldig lukket for å tenke selv heller. Men opplever de fleste den slik så har du rett og jeg feil der. Jeg forstår for øvrig tenkningen din rundt patetisk og er enig i at det ikke er automatikk mellom å bruke vold og være patetisk. I en del tilfeller vil patetisk bli galt ord. Nå er det for øvrig ingen motsetning mellom å trenge hjelp og å være patetisk. Jeg skjønner også hva du mener om å definere tema og syns det var et artig bilde av grunnmur og rosebusker.

Vi kan trygt oppsummere med at vi ikke er helt enige om begrepene form og innhold. Du syns jeg viser en mangelfull forståelse og jeg mener du feilvurderer at det og vil være en mer direkte sammenheng mellom disse begrepene. Men dette har vi diskutert tidligere og spesielt interesserte i det språklige her kan og se i kommentarfeltet til har du verdi.

Jeg tar til etterretning at du syns artikkelen ikke ble lett å forstå og blir litt svevende. Også forslaget ditt om å dele den i flere deltema er nyttig. Dette er viktige og saklige tilbakemeldinger for meg som skribent som jeg takker for. Jeg har definitivt tenkt på indre og ytre makt og begreper som autoritet og innflytelse, men det ville vært ganske arrogant å trodd at jeg har tenkt grundig nok til å forstå dette fullt ut!

I ditt innlegg av 18.07 ser jeg du har en slags minioppsummering av dine inntrykk av artikkelen. En ok “anmeldelse” hvor du mener jeg er endimensjonal i forhold til verdibegrep og at å si noe om menneskeverd ikke er “gjennomført i selve teksten”. Fint med tilbakemeldinger, selv om jeg ikke er enig i alt. Som en parantes liker jeg også Kants betraktning rundt verdighet og verdi og artikkelen hadde kunne blitt rikere av å ha et pasus om disse begrepene. Men da er vi og tilbake på hvem den sikter seg mot primært og hensikten med den. Den skulle være gjenkjenbar med en lettere tone stilistisk.

Hilsen Jon Arne