• Velkommen til tro og tvil!

    Denne nettsiden tar for seg mange forskjellige spørsmål som har med religion, hvem vi er, døden, astronomi og kristen tro å gjøre. Du finner noen av de nyeste artiklene og podkastepisodene våre under.

    Du kan også navigere gjennom menyen øverst for å velge hvilke kategori du er interessert i å lese mer om. Fra mobil trykker du på plusstegnet til venstre for menu for å få frem menyen. Fra pc og nettbrett med større oppløsning vil du se menyene direkte og velger du dem så kommer det frem undermenyer.

    Under apologetikk og religionshistorie er diverse apologetiske artikler rundt alt fra myter rundt heksebrenning til Davincikoden å gjøre. Her har vi også en større serie med en religionshistorisk vandring gjennom religionene i verden.

    Astronomiseksjonen har ute fire serier om vårt solsystem, vandring utover i universet, stjerner fra fødsel til død og den som nå rulles ut er om kosmologi.

    Med døden tar vi nøkternt for oss ting som har med døden å gjøre – alt fra hva som skjer med kroppen til praktisk info om en er pårørende eller har barn som sørger.

    I korte tanker om tro og tvil er det litt kortere artikler rundt identitet, tro og livssyn. Med liv og teologi er det større artikler og blant annet en stor serie rundt den treenige Gud.

    Har du kommentarer til artiklene eller spørsmål så ta kontakt! 🙂

  • I begynnelsen – the big bang

    Med vår nysgjerrighet har mennesket alltid grublet over alfa og omega, begynnelsen og enden. Vi finner mange skapelsesmyter i religionshistorien. Einstein med flere brukte relativitetsteorien til å komme litt nærmere disse spørsmålene, og på 50- og 60-tallet får vi big bang teorien som til slutt konkurrerte ut steady state modellen. (Se for øvrig «gradvis og lagvis viten i kosmologien».)

    Vi regner i dag med at universet har eksistert i 13,82 milliarder år, og operer med en feilmargin på +/- 200 milloner år. Siden universet har eksistert i 13,82 milliarder år, har lyset heller ikke rukket å nå lenger ut enn dette, så vi kan ikke observere noe lenger ut. Om en iberegner den teoretiske inflasjonen i starten, regner en nå med at universet er 156 milliarder lysår i utstrekning.

    De fleste astronomer gir sin støtte til grunnelementene i den såkalte ”big bang teorien”. Det er egentlig ikke en teori om skapelsen av universet, men om evolusjonen i universet fra et brøkdels sekund etter skapelsen. Den går ut på at alt først var konsentert i et ufattelig lite område med enorm massetetthet og energi, for deretter å ekspandere lynraskt i alle himmelretninger. Med big bang startet en «esing» av selve tidrommet som energi og materie er i som fremdeles pågår. På grunn av denne esingen fjerner de aller fleste galaksene seg fra oss. Dette kan lettest illustreres gjennom å tenke oss at vi tegner noen punkter på en ballong som vi blåser opp, hvor prikkene er materie (som stjerner) og ballongen er selve tidrommet.

    Universet var først en liten prikk med en ekstrem tetthet og varme. Som nevnt i forbindelse med sorte hull har vi ikke en fysikk som beskriver de fysiske forholda i big bang. Men mange fysikere antar at vi her har en så ekstrem tetthet at vi snakker om en ny tilstand av materie som godt mulig er en kvarkesuppe eller endog kompakte strenger. Kvantefysikken gir en ramme på tetthet og størrelse og vi antar det var en massetetthet på 10 opphøyd i 94 potens gram per kubikkcentimeter. Diameteren hos singulariteten ved starten av big bang antar en var plank lengden (1,6 x 10 i minus 33 potens).

    Da universet knapt var en millondel sekund gammelt brøt gravitasjonskraften ut og vi fikk en voldsom ekspansjon som mange i dag tror var en hyperinflasjon hvor selve rommet utvidet seg raskere enn lysets hastighet. Dette gjør at universet har en så lik temperatur som det har, jamfør målingene av den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Samtidig utgjør de ørsmå forskjeller i kvantefluktuasjoner helt i starten (10 i minus 40 sekund etter big bang) det som etter hvert er tettere strukturer med mer masse hvor vi finner galakser og de store områdene med mindre materie. Vi har store omtrent tomme områder så og si uten galakser (kjent best for deres engelske navn voids) som er 20-100 ganger større i utstrekning enn galakser.

    Før universet var et sekund gammelt bryter de andre kreftene også løs. Etter tre minutter er temperaturen sunket til «bare» en halv milliard grader. Dette er kaldt nok til at atomkjerner kan forme seg og vi får de første hydrogenatomene. Noen hydrogenatomer smelter sammen og danner helium. Det er fremdeles så varmt og tettpakket at fotoner ikke kan bevege seg fritt, men interagerer med andre partikler hele tiden. Materien er plasma i denne fasen. 380.000 år senere blir universet lyst da det nå er  kaldt nok til at fotoner kan bevege seg mer fritt. Det er dette vi ser rester av i bakgrunnstrålingen.

     

    Under de første hundre tusener års ekspansjon kjølnet gassene i universet ned, og etter ca 500.000 år sank temperaturen såpass mye at det ble mørkt i universet fra å ha vært først intenst hvit, og deretter gått via gult og oransje. Det var synlig lys så lenge temperaturen var på vel 1000 grader celsius, mens når det sank under dette sees kun energien som varmestråling. I denne mørke perioden samla kjempeskyer av gass seg og etter som de ble tettere fikk også tyngdekreftene mer tak i dem. Vi regner med at mellom 100 og 500 millioner år etter big bang ble noen av klumpene så tette og opphetet at de begynte å lyse. Universet ble dermed ikke mørkt lenger og vi så starten på stjernenes tidsalder.

     

    En galakse består av milliarder av stjerner. Melkeveien og nabogalaksen Andromedatåken består av 100 til 300 milliarder stjerner, og kjempegalakser kan bestå av mer enn en billion stjerner! Urgalaksene ser ut til å ha vært «små» klumper med en veldig høy stjernetetthet. Dog er dette er vanskelig å si for mye ut fra at de bildedataene vi har i forhold til urgalaksene, jo er over ekstremt store avstander på 12-13 milliarder lysår. Dermed ser vi bare de aller mest lyssterke delene av galaksen. Gjennom stadig sterkere teleskoper på jorda og i rommet skimter vi nå lenger ut, og dermed også lenger tilbake i tid. Vi begynner dermed å se mer av urgalaksene, og det viser seg at store galakser som vår egen Melkeveien oppstod før kosmos var en milliard år gammelt. Det er overraskende for astronomene at så store galakser ble dannet så tidlig. De aller fleste urgalaksene er dog bare 1/100 av vår galakses størrelse. Det tar lang tid for naturen å først forme galakser. Vi har en relativt svak tyngdakraft som først skal samle veldig spredte gassskyer med en lav tetthet og skape stjerner. Deretter så skal stjernene og materien dra på hverandre via tyngdekreftene og gradvis trekke sammen til galakser. Illustrasjonen til høyre er av Yinweichen (CC BY-SA 3.0).


  • Jesus?

     

    Jesus er et navn som alle i Norge har hørt – de fleste mange ganger. Enten man kommer fra en kristen bakgrunn eller ikke, får vi assosiasjoner med navnet Jesus. Noen av oss tenker med litt vemmelse på prektige og / eller fordomsfulle kristne, noen får kobling til en stor lengsel, noen til undring, noen til glede.

    Jesus er en gresk kortform for det arameiske «Yehoshua» eller «Joshua» og betyr «Javhe (Guds egennavn) frelser» De eldste kildene vi har om Jesus er fra Apostlenes Gjerninger og evangeliene. Kjente ikke-kristne vitnesbyrd om han kommer fra Flavius Josefus (jødisk historiker 37-100) som skrev om en Jesus som var en vis mann som ble korsfestet av Pontius Pilatus, Cornelius Tacitus (historiker 55-115) skriver det samme og tidfester det til rundt år 30. Suetonius (romersk historiker skrev i 120 om «Chrestus» som lagde uroligheter og forstyrret relasjonen mellom jødene og romerne under Pilatus sin tid som guvenør.

     

    Continue reading  Post ID 1028


  • Kontakt med Gud

    Om vi velger å tro at det finnes en Gud, og om vi tror han har skapt oss med en positiv hensikt, er det jo interessant å prøve å få kontakt med det guddommelige. Det virker litt pussig om Gud skaper oss, for deretter å ikke ønske noe kontakt med sitt skaperverk. Hvorfor gidde skape da? Men om Gud ønsker kontakt, hvorfor snakker vi ikke alle sammen med ham hver bidige dag da? Kanskje dette har med vår frie vilje å gjøre? I våre forhold velger vi selv om vi vil bli mer kjent med den andre eller ikke, om vi åpner opp eller stenger for kontakten. Sånn er det kanskje med Gud også?
    Continue reading  Post ID 1028


  • Gradvis og lagvis viten i kosmologien del 2

    I og med at selve rommet utvider seg, altså at kosmos i seg selv blir større og ikke bare avstanden mellom galaksene, ser vi som Hubble først oppdaget at de galaksene som er lenger borte fra vår egen, fjerner seg fortere fra oss enn de nærmere. Det skyldes at det er mer rom som utvider seg mellom oss enn mellom to nærmere planeter. Dette kan vi illustrere med å ta noen klumper på en strikk og dra det ut. Avstanden til de fjerneste klumpene blir større enn til naboklumpen. Dette illustrerer også et annet viktig poeng. Det er ikke noe sentrum blant galaksene og fra hver galakse vil vi se at andre galakser flytter seg vekk fra oss selv.

    Doppler-effekten er det som gjør at når noe beveger seg mot oss eller vekk fra oss hører vi endring i lyden. Det samme vil vi se på radiobølger fra atomer. Kommer noe mot oss får vi en blåforskyvning og vekk fra oss får vi en rødforskyvning. Dette målte som nevnt Hubble systematisk og hans observasjoner viser at nesten alle galakser flytter seg vekk fra oss. Og jo lenger borte de er, jo fortere går de fra oss. Dette skjønner vi nå i forhold til hvordan vi akkurat har beskrevet universets utvidelse, men dette var uventede resultater da de kom.

    Continue reading  Post ID 1028


  • Gradvis og lagvis viten i kosmologien del 1

    Guds strukturer og kosmologi – forståelsen av naturkreftene og universets byggestener

    Gradvis og lagvis viten i kosmologien

    Mennesket har nok til alle tider kikket opp på stjernene og månen og undret seg på hvordan ting henger sammen. 400 år før Kristus fremla Aristoteles en modell om universet hvor han tegnet opp alt i perfekte sirkler og kuler. Himmellegemene kretset rundt jorda og de var «perfekte» kuler. Noen hundre år senere kom kom det en modell som beskrev planetenes bevegelser.

    På 1500-tallet kom det store paradigmeskiftet og vi fikk det heliosentriske verdensbilde hvor sola og ikke jorda ble midtpunktet.  Det var diakonen Kopernikus som fremla denne teorien. Dermed fjernet man de komplekse banene til planetene man tidligere måtte ha for å få teori til å stemme med observasjoner. Kopernikus beskrev også hvordan jorda kretser rundt seg selv i 24-timers sykluser. Det er ikke stjernene som beveger seg over himmelen om natta, men jorda som kretser rundt sola. Kepler tok noen år senere opp tanken igjen og så at planetene ikke beveger seg i sirkelbaner, men i ellipser. Kepler hadde også data i forhold til at planetene øker farten når de er nærmere sola. Han forstod ikke hva som lå bak dette, men det kombinert med den heliosentriske modellen gjorde at vi nå fikk et verdensbilde som forutså planetenes bevegelse mye bedre enn den gamle modellen.

    Continue reading  Post ID 1028


  • Eksisterer Gud egentlig?

    «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk… Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst som kan høres. Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende.» Salme 19, 2-5.

    Finnes det noen gode grunner til å tro på en Gud, og gode grunner til ikke å gjøre det? Kan vi i det hele tatt få Gud innen rekkevidde overhodet? Om Gud eksisterer er han selvsagt helt uavhengig av om vi tror på ham eller ikke. Om noen mennesker benekter Gud svekker ikke det realiteten i Hans eksistens, og om vi tror på Gud så er ikke dette i seg selv et bevis for at han er til heller.

    Continue reading  Post ID 1028


  • Stod Jesus opp igjen fra de døde?

    Påska utfordrer oss egentlig til å radikalt ta stilling til sitt budskap. Vi er kanskje typisk nok passe tolerante i forhold til det budskapet: Mange har ikke stort behov for å kjempe mot påska, men er kanskje heller ikke veldig reflektert over påskebudskapets dypere betydning. Men det er et budskap som er utfordrende av natur: Enten forteller påska om den mest radikale historiske hendelsen vi kjenner til, eller den største bløffen. Så hva tror vi?

    Continue reading  Post ID 1028