• Velkommen til tro og tvil!

    Denne nettsiden tar for seg mange forskjellige spørsmål som har med religion, hvem vi er, døden, astronomi og kristen tro å gjøre. Du finner noen av de nyeste artiklene og podkastepisodene våre under.

    Du kan også navigere gjennom menyen øverst for å velge hvilke kategori du er interessert i å lese mer om. Fra mobil trykker du på plusstegnet til venstre for menu for å få frem menyen. Fra pc og nettbrett med større oppløsning vil du se menyene direkte og velger du dem så kommer det frem undermenyer.

    Under apologetikk og religionshistorie er diverse apologetiske artikler rundt alt fra myter rundt heksebrenning til Davincikoden å gjøre. Her har vi også en større serie med en religionshistorisk vandring gjennom religionene i verden.

    Astronomiseksjonen har ute fire serier om vårt solsystem, vandring utover i universet, stjerner fra fødsel til død og den som nå rulles ut er om kosmologi.

    Med døden tar vi nøkternt for oss ting som har med døden å gjøre – alt fra hva som skjer med kroppen til praktisk info om en er pårørende eller har barn som sørger.

    I korte tanker om tro og tvil er det litt kortere artikler rundt identitet, tro og livssyn. Med liv og teologi er det større artikler og blant annet en stor serie rundt den treenige Gud.

    Har du kommentarer til artiklene eller spørsmål så ta kontakt! 🙂

  • Gratulerer og god jul

    Vi har telt oss gjennom advent ned til 23.12. En dag igjen til julaften. Til dagen mange tenker innleder vendepunktet i verdenshistorien. Da Gud gikk inn i skaperverket og ble menneske. Da kraften kalt Kjærligheten av disippelen Johannes skulle forandre spillereglene. En oppskrift mange trodde dreide seg om regler og fromhet ble tydeliggjort til noe om nåde.

    Om du tror eller ikke tror så vær nådig og raus mot deg selv og din neste. Vi i tro og tvil ønsker dere alle en riktig god julehøytid!


  • Dobbel bokanmeldelse astronomi/fysikk

    For noen uker siden fant jeg frem igjen to klassikere fra bokhylla. Dette var bøker jeg kjøpte for 20 år siden om kvantefysikk, kosmologi og strengteori. Den ene boka er Michio Kaku sin bok «Hyperspace» som omhandler strengteori, hyperrommet (tanken om at verden består av flere dimensjoner enn våre tre romlige), mulighet for tidsreiser og mye mer. Den andre boka er den prisbelønte innføringen i streng- og m-teori av Brian Greene som heter «The Elegant Universe» fra 1999.

    Continue reading  Post ID 1223


  • Oppstandelse

    Ser vi på verdens religioner og filosofiske system, kan vi dele i fire hovedsyn på hva som skjer etter døden. Det materialistiske syn vil være at det ikke finnes noen eksistens etter døden, at vi da bare er borte. Så kommer reinkarnasjonstanken om at vi blir gjenfødt inn i et nytt levende vesen, ofte forbundet med betraktninger om utvikling eller belønning og straff. Det tredje syn er at en del av oss lever videre etter døden, sjelen eller ånden. En ikke-fysisk del av oss hvor døden bare blir en overgang hvor vi kvitter oss med vårt fysiske skall. Det fjerde syn finner vi i kristendommen som snakker om en oppstandelse fra de døde til et nytt liv.

    Continue reading  Post ID 1223
  • Bibelen om døden og dødsriket Sheol

    Dødsriket blir omtalt som Sheol i det gamle testamentet. En vet ikke helt hva selve ordet kommer av, men den vanligste oppfatningen er at det er fra ordet for å være hul eller hulrom. I den greske bibeloversettelse finner vi ordet Hades som betyr mørkt sted, og i den latinske infernum som betyr det underjordiske.

    Bibelen er sparsom med detaljer rundt hva som skjer etter døden. I det gamle testamentet får vi gjerne formuleringen om at den døde ble samlet, forent eller «går til» til sine fedre. For oss virker dette kanskje litt uklart eller som et bilde. Men det var også noe veldig bokstavelig i dette. En begravde først de døde i huler og når bare beina var igjen samlet slekta de sammen og la dem i en felles slektsgrav med beina fra foreldre og slekt. Men vi ser det og brukt billedlig uten at en siktet til at de fysisk skulle samles slik som med Abraham (1. Mos 15, 15) og Jakob (1. Mos 49, 33). Dette samt advarsel mot åndemaning sees som tidlige jødiske tegn på at en så for seg en eksistens etter døden.

    Continue reading  Post ID 1223


  • Kirkehistoriske glimt rundt hva som skjer rett etter døden; skjærsild, mellomtilstand, sjelesøvn og dom

    Det ble diskutert fra tidlig i den kristne kirke hva som skjedde etter døden. Det var mange spørsmål en lurte på. En ting var de som døde før Jesus kom til jorden. Det vanlige her var å bygge videre på den gammeltestamentlige beskrivelse av Sheol, og at de døde var i dette dødsriket før Jesus fullendte frelsesverket ved korsfestelsen og oppstandelsen.

    Men hva var skjebnen som ventet oss umiddelbart etter døden? Her sier Bibelen lite så tolkningene ble mange. Mange regnte med vi er døde inntil vi gjennopstår på dommens dag til evig liv eller fortapelse. En del tenkte en straks kom til himmel eller fortapelse. Andre at en først kom på en mellomstasjon med en våken bevissthet før den legemlige oppstandelsen og dommen.

    Continue reading  Post ID 1223
  • Kirkehistorien rundt dødelig eller udødelig sjel

    Tanken om menneskesjelens dødelighet eller udødelighet har en lang og komplisert historie i kristendommen. Det bibelske materialet rundt dette vil nøyere gjennomgås i senere artikkel. Denne delen vil mer omtale den idehistoriske utviklingen i korte trekk.

    
    
    
    
     Continue reading  Post ID 1223												
  • Kristendommens syn på døden og det som eventuelt møter oss etterpå

    I denne artikkelserien vil vi se på hva kristendom har å si rundt døden, dødsrike, himmel, helvete og menneskets dødelighet eller udødelighet. Vi vil starte med en kort gjennomgang av kirkehistorien for å se de teologiske strømninger opp gjennom tiden. Deretter vil vi se på selve bibeltekstene. Selv om nettsiden er ganske økumenisk anlagt der kristendom omtales, vil nok noen konklusjoner her overraske en del lesere, og vi vil også se kritisk på noen tradisjoner i kristen kultur. Det er ment være en sannferdig utforskning hvor bibel-eksegese har ført artikkelforfatteren til de konklusjoner som anføres, og ikke ment som noe kampskrift ut fra forhåndsbestemte posisjoner. Håper du vil få mer forståelse rundt temaene uansett ståsted.

    Første del kommer neste uke og vil handle om hva kirkehistorien sier om menneskets sjel; er den udødelig eller ikke.


  • Språklig kikk på Vår far i himmelen

    Her kommer en artikkel fra Lasse Moer som utfordrer oss til å tenke mer rundt Herrens bønn.

    Vår Far i Himmelen!
    Må navnet ditt være hellig.
    Må riket ditt komme.
    Må viljen din skje på jorden
    slik som i Himmelen.
    Gi oss i dag vårt daglige brød,
    og tilgi oss vår skyld,
    slik også vi tilgir våre skyldnere.
    Led oss ut av fristelse
    til frihet fra det onde.
    For Riket er ditt,
    og styrken
    og skjønnheten
    inn i evigheten.

    Continue reading  Post ID 1223


  • Langfredagsvalg

    I dag er det langfredag. En dag som i følge kristendommen inneholdt mange valg. Og som bærer med seg valg gjennom mangfoldige generasjoner og til oss i dag.

    Dagen starter allerede kvelden før. Først med at noen velger å gå i tro på en beskjed fra Jesus og slik finner et fint lokale til å ha måltid i. Så med en gruppe mennesker som valgte fellesskap og deler mat og drikke. Og hvor de i dette måltid gjør en handling som blir et rituale som holdes ved like flere tusen år senere på en forening mellom Gud og mennesker.

    Litt senere på natten har vi et valg av Jesus om å gå smertens vei for å oppfylle en frelsesplan. Selv om det kostet ham dyrt på så mange vis.  Det etterfølges av et valg om å ikke bruke vold mot de som skulle ta ham, men heller helbrede en av overfallsmennene.

    Han velger å ikke forsvare seg da han vet at det er en større kamp å kjempe. Vi ser her en Gud som velger å la seg spotte på og foraktes. Som lar seg bli slått, spyttet på, pisket og kledd naken. Og som velger å frivillig dø en særdeles smertefull og langsom død. Og ikke minst vi ser at Jesus velger smerten i å bli forlatt av Faderen i dette treenighetens mysterium, tydeliggjort i «hvorfor har du forlatt meg?»

    Men det er flere valg som gjøres denne dagen. Judas valgte å forråde sin mester før han hengte seg selv. Peter benektet kjennskap til Jesus da motet sviktet, men han forlot ikke Gud og ble heller ikke forlatt av Gud. Tvert imot valgte Jesus han til å være klippen i kirken sin. Josef fra Arimatea valgte å ta til seg mot og be om å få Jesus sin kropp til å legge i gravhulen han hadde kjøpt til seg selv. Øversteprestene valgte å overse hva som var rettferdig for å få ryddet unna en motstander som de misunnet og kanskje fryktet. Den mektige Pilatus valgte også å dømme Jesus selv om han visste han var uskyldig. Det var for å redde sitt eget skinn da han for all del ikke ville ha noe opprør i den jødiske provinsen han styrte over. Pilatus var for øvrig veldig ubesluttsom og prøvde hele tiden å skyve avgjørelsene over på andre. Han sendte Jesus til Herodes for å dømmes. Han kommenterte han ikke fant skyld hos Jesus, men stod ikke for det da han fikk motstand. Han valgte å sette den kanskje mest beryktede røveren han hadde i arrest opp mot Jesus og spurte hvem de ville ha fri, i håp om at de ville ha fri Jesus i stedet for den kjente forbryteren Barnabas. Og til slutt så vasket han hendene for å symbolsk vise at han tok avstand og ikke var medskyldig i drapet på Jesus. Noe han selvsagt var i sin feighet og unnfallenhet. Og vi har folkemengden som lot seg opphisse til å kreve Jesus korsfestet og Barnabas frifunnet.

    Apropos Barnabas så vet vi ikke hva som skjedde videre med han og hvilke valg han tok etter at han ble løslatt fra sine lenker. Men kontrasten hvor den skyldige går fri og den uskyldige blir henrettet i stedet er svært tydelig.

    Mange valg som får konsekvenser. Og om en våger tro på Jesu budskap så er det også et valg som endrer alt. For alle. Det blir en tid før og en tid etter. Jesus sitt valg gjør at vi også kan og må velge. Han valgte åpne en gang for alle fellesskapet mellom Gud og mennesker. Nå ikke bare for yppersteprester som kunne tre inn i det aller helligste en gang i året. Eller de få profeter og dommere. Eller bare for de som fysisk var sammen med Jesus mens han vandret rundt som sann Gud og sant menneske. Invitasjonen om det evige fellesskap ble gjort universell og samtidig mer intim enn noen gang tidligere: Gud ønsket et felleskap med oss som brudgom og brud, som en kjærlig far til sine barn. Ikke indirekte gjennom en tornebusk eller gjemt i en støvsky.

    Så er det vårt valg om vi våger tro at vi kan slippes fri fra noen lenker som Barnabas. Om vi tar imot invitasjon til fellesskap.


  • God påske!

    Vi er i gang igjen etter noen måneders pause og vil publisere nye innlegg fremover igjen. Det første blir en liten påskekommentar. Så kommer et gjesteinnlegg med et litt alternativt forslag til formulering av fadervår før vi setter igang med en større serie rundt kristendommens forståelse av død, dødsrike, himmel og helvete.

    Vi ønsker dere alle en riktig god påske!


  • Gratulerer med dagen!

    Vi er kanskje mest vant til å hilse hverandre med god jul i disse dager. Men det er jo en bursdag vi feirer. Og til og med en så spesiell bursdag at det er bursdagsbarnet som over en milliard mennesker tror har gitt gjestene den største gaven.  De tror at julen feires for å glede oss over at Gud lot seg bli til et menneske for å sikre fellesskap med hver enkelt.

    Vi vet det er mange som savner fellesskap. Enten det er et ubestemmelig savn etter noe, en Gud som synes fraværende og taus eller folk som er ekstra ensomme i disse tider. Vi trenger være ekstra oppmerksomme på hverandre. Vi håper dere alle får en god juletid og vil komme sterkere tilbake etter en laber høst med nye artikler blant annet om kristendommens syn på liv, død, oppstandelse, med mer. God jul og et velsignet nytt år!