• Velkommen til tro og tvil!

    Denne nettsiden tar for seg mange forskjellige spørsmål som har med religion, hvem vi er, døden, astronomi og kristen tro å gjøre. Du finner noen av de nyeste artiklene og podkastepisodene våre under.

    Du kan også navigere gjennom menyen øverst for å velge hvilke kategori du er interessert i å lese mer om. Fra mobil trykker du på plusstegnet til venstre for menu for å få frem menyen. Fra pc og nettbrett med større oppløsning vil du se menyene direkte og velger du dem så kommer det frem undermenyer.

    Under apologetikk og religionshistorie er diverse apologetiske artikler rundt alt fra myter rundt heksebrenning til Davincikoden å gjøre. Her har vi også en større serie med en religionshistorisk vandring gjennom religionene i verden.

    Astronomiseksjonen har ute fire serier om vårt solsystem, vandring utover i universet, stjerner fra fødsel til død og den som nå rulles ut er om kosmologi.

    Med døden tar vi nøkternt for oss ting som har med døden å gjøre – alt fra hva som skjer med kroppen til praktisk info om en er pårørende eller har barn som sørger.

    I korte tanker om tro og tvil er det litt kortere artikler rundt identitet, tro og livssyn. Med liv og teologi er det større artikler og blant annet en stor serie rundt den treenige Gud.

    Har du kommentarer til artiklene eller spørsmål så ta kontakt! 🙂

  • Oppstandelse

    Ser vi på verdens religioner og filosofiske system, kan vi dele i fire hovedsyn på hva som skjer etter døden. Det materialistiske syn vil være at det ikke finnes noen eksistens etter døden, at vi da bare er borte. Så kommer reinkarnasjonstanken om at vi blir gjenfødt inn i et nytt levende vesen, ofte forbundet med betraktninger om utvikling eller belønning og straff. Det tredje syn er at en del av oss lever videre etter døden, sjelen eller ånden. En ikke-fysisk del av oss hvor døden bare blir en overgang hvor vi kvitter oss med vårt fysiske skall. Det fjerde syn finner vi i kristendommen som snakker om en oppstandelse fra de døde til et nytt liv.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Bibelen om døden og dødsriket Sheol

    Dødsriket blir omtalt som Sheol i det gamle testamentet. En vet ikke helt hva selve ordet kommer av, men den vanligste oppfatningen er at det er fra ordet for å være hul eller hulrom. I den greske bibeloversettelse finner vi ordet Hades som betyr mørkt sted, og i den latinske infernum som betyr det underjordiske.

    Bibelen er sparsom med detaljer rundt hva som skjer etter døden. I det gamle testamentet får vi gjerne formuleringen om at den døde ble samlet, forent eller «går til» til sine fedre. For oss virker dette kanskje litt uklart eller som et bilde. Men det var også noe veldig bokstavelig i dette. En begravde først de døde i huler og når bare beina var igjen samlet slekta de sammen og la dem i en felles slektsgrav med beina fra foreldre og slekt. Men vi ser det og brukt billedlig uten at en siktet til at de fysisk skulle samles slik som med Abraham (1. Mos 15, 15) og Jakob (1. Mos 49, 33). Dette samt advarsel mot åndemaning sees som tidlige jødiske tegn på at en så for seg en eksistens etter døden.

    Dødsriket er beskrevet vagt. 1. Mosebok 37,35 forteller om at Jakob som tror Josef er død sier han «med sorg må fare til min sønn i dødsriket». I Jobs bok 14, 10ff omtaler Job i sin fortvilelse og anklage også dødsriket: «Men når mannen dør, er det ute med ham; når mennesket går bort, hvor er det da? Slik vannet forsvinner fra sjøen, slik elven minker og tørker ut, slik ligger mannen og reiser seg ikke. Han våkner ikke om så himmelen forgår, han står ikke opp fra søvnen. Om du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede er over, sette en frist og så igjen huske på meg!»

    Flere av stedene folk bruker som referanse for beskrivelser av Sheol er svært diskutable som Jes 29, 4: «Da blir du bøyd og må tale fra jorden, nede fra støvet kommer ditt ord, som gjenferd fra jorden er din stemme, fra støvet hvisker du ditt ord.» Dette verset har noen som Aukrust brukt som belegg for at Sheol er en taus og kraftløs tilværelse hvor de døde er svake og bare kan hviske eller pipe. Men dette er et vers som er et varsku mot Jerusalem som vender seg mot Gud og ingen beskrivelse av Sheol.

    Sheol beskrives som noe passivt og hos Forkynneren som en ikke-tilstand (Fork 9,5+10): «De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller tanke, verken kunnskap eller visdom.»

    I Salme 16, 10-11 ser vi mer av det positive håpet: «Du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener se graven. Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd.» Salme 73, 24-28 peker også på håpet her: «Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.» I Daniels bok ser vi enda tydeligere oppstandelseshåpet i kapittel 12 vers 2: «Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky.»

    Oppsummert sier ikke det gamle testamente mye rundt tilværelsen etter døden. Det beskrives snarere som en kontrast til det aktive livet. Fokuset er mer på livet før døden. Mot slutten av det gamle testamentet får vi også tydeligere frem oppstandelsestanken om noe etter døden, men Bibelen har et nøkternt språk rundt døden. De døde forblir døde og det er ikke noe særlig utbrodering om en skjebne etter døden. Selv om det nye testamentet har noen vitnesbyrd om mennesker som vekkes opp fra de døde av Jesus, er dette unntak fra regelen om at de døde er døde. Det samme med Matt 27, 52f som forteller om noe ekstraordinært som skjer etter Jesu død og oppstandelse: «Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.»

    Dødsriket som ord brukes ikke mange ganger i det nye testamentet. Det brukes som et domsord mot en by i Matt 11, 23 og parallellen i Luk 10, 15. Det brukes videre i liknelsen til Jesus om den rike mann og Lasarus. Denne teksten omtales nærmere under artikkelen en helvetes historie. Vi finner ordet også i Peters pinsetale som bygger på David profeti om Jesus i Apg 2, 27: «For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse.»

    Endelig finner vi ordet tre kapitler i Johannes Åpenbaring. Først i 1, 18 hvor Jesus sier om seg selv: «Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.» Det andre stedet er i 6, 8: «Og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.» Siste henvisning er i 20, 13f: «Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.» Alle stedene hos Johannes kobles altså dødsriket direkte til døden som den følgesvenn og konsekvens. Vi ser her også hvordan Jesus også har makt over døden og til slutt vil utrydde selve dødskreftene.

    En teologisk tolkning er at Jesus etter korsfestelsen tok med seg de rettferdige fra dødsriket til himmelen. Det henvises da gjerne til Ef 4, 8: «Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver.» En viser også til Petersbrev 3, 18f: «For Kristus selv led for synder, én gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap.»

    En tolkning som har svakere bibel-eksegetisk belegg er den som argumenterer for at sjelen og kroppen adskilles etter døden, og hvor en tenker en bevisst videreeksistens for kroppen før gjenoppstandelsen ut fra Forkynneren 12, 7: «Når støvet vender tilbake til jorden som det støv det var, og ånden går tilbake til Gud, som ga den.» Ånden ruach er nemlig vel så ofte brukt slik at vi kunne oversatt til livskreftene og ikke som sjelen slik vi tenker den i dag. Altså at når du dør så forsvinner livet ut av deg. Men Johannes Åpenbaring 6, 9-11 brukes og i den sammenheng: «Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd.  De ropte med høy røst: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?»  Da fikk hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt dem at de skulle holde seg i ro ennå en liten stund, til tallet på de medtjenere og søsken som skulle bli drept som dem, var fullt.» Med tanke på åpenbaringens klare bildespråk, det tross alt begrensede materialet vi har rundt dødstilstanden og vers som drar i motsatt retning, bør vi være varsomme i teologisk utbrodering her.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Kirkehistoriske glimt rundt hva som skjer rett etter døden; skjærsild, mellomtilstand, sjelesøvn og dom

    Det ble diskutert fra tidlig i den kristne kirke hva som skjedde etter døden. Det var mange spørsmål en lurte på. En ting var de som døde før Jesus kom til jorden. Det vanlige her var å bygge videre på den gammeltestamentlige beskrivelse av Sheol, og at de døde var i dette dødsriket før Jesus fullendte frelsesverket ved korsfestelsen og oppstandelsen.

    Men hva var skjebnen som ventet oss umiddelbart etter døden? Her sier Bibelen lite så tolkningene ble mange. Mange regnte med vi er døde inntil vi gjennopstår på dommens dag til evig liv eller fortapelse. En del tenkte en straks kom til himmel eller fortapelse. Andre at en først kom på en mellomstasjon med en våken bevissthet før den legemlige oppstandelsen og dommen.

    Continue reading  Post ID 1208
  • Kirkehistorien rundt dødelig eller udødelig sjel

    Tanken om menneskesjelens dødelighet eller udødelighet har en lang og komplisert historie i kristendommen. Det bibelske materialet rundt dette vil nøyere gjennomgås i senere artikkel. Denne delen vil mer omtale den idehistoriske utviklingen i korte trekk.

    
    
    
    
     Continue reading  Post ID 1208												
  • Kristendommens syn på døden og det som eventuelt møter oss etterpå

    I denne artikkelserien vil vi se på hva kristendom har å si rundt døden, dødsrike, himmel, helvete og menneskets dødelighet eller udødelighet. Vi vil starte med en kort gjennomgang av kirkehistorien for å se de teologiske strømninger opp gjennom tiden. Deretter vil vi se på selve bibeltekstene. Selv om nettsiden er ganske økumenisk anlagt der kristendom omtales, vil nok noen konklusjoner her overraske en del lesere, og vi vil også se kritisk på noen tradisjoner i kristen kultur. Det er ment være en sannferdig utforskning hvor bibel-eksegese har ført artikkelforfatteren til de konklusjoner som anføres, og ikke ment som noe kampskrift ut fra forhåndsbestemte posisjoner. Håper du vil få mer forståelse rundt temaene uansett ståsted.

    Første del kommer neste uke og vil handle om hva kirkehistorien sier om menneskets sjel; er den udødelig eller ikke.


  • Språklig kikk på Vår far i himmelen

    Her kommer en artikkel fra Lasse Moer som utfordrer oss til å tenke mer rundt Herrens bønn.

    Vår Far i Himmelen!
    Må navnet ditt være hellig.
    Må riket ditt komme.
    Må viljen din skje på jorden
    slik som i Himmelen.
    Gi oss i dag vårt daglige brød,
    og tilgi oss vår skyld,
    slik også vi tilgir våre skyldnere.
    Led oss ut av fristelse
    til frihet fra det onde.
    For Riket er ditt,
    og styrken
    og skjønnheten
    inn i evigheten.

    Continue reading  Post ID 1208


  • Langfredagsvalg

    I dag er det langfredag. En dag som i følge kristendommen inneholdt mange valg. Og som bærer med seg valg gjennom mangfoldige generasjoner og til oss i dag.

    Dagen starter allerede kvelden før. Først med at noen velger å gå i tro på en beskjed fra Jesus og slik finner et fint lokale til å ha måltid i. Så med en gruppe mennesker som valgte fellesskap og deler mat og drikke. Og hvor de i dette måltid gjør en handling som blir et rituale som holdes ved like flere tusen år senere på en forening mellom Gud og mennesker.

    Litt senere på natten har vi et valg av Jesus om å gå smertens vei for å oppfylle en frelsesplan. Selv om det kostet ham dyrt på så mange vis.  Det etterfølges av et valg om å ikke bruke vold mot de som skulle ta ham, men heller helbrede en av overfallsmennene.

    Han velger å ikke forsvare seg da han vet at det er en større kamp å kjempe. Vi ser her en Gud som velger å la seg spotte på og foraktes. Som lar seg bli slått, spyttet på, pisket og kledd naken. Og som velger å frivillig dø en særdeles smertefull og langsom død. Og ikke minst vi ser at Jesus velger smerten i å bli forlatt av Faderen i dette treenighetens mysterium, tydeliggjort i «hvorfor har du forlatt meg?»

    Men det er flere valg som gjøres denne dagen. Judas valgte å forråde sin mester før han hengte seg selv. Peter benektet kjennskap til Jesus da motet sviktet, men han forlot ikke Gud og ble heller ikke forlatt av Gud. Tvert imot valgte Jesus han til å være klippen i kirken sin. Josef fra Arimatea valgte å ta til seg mot og be om å få Jesus sin kropp til å legge i gravhulen han hadde kjøpt til seg selv. Øversteprestene valgte å overse hva som var rettferdig for å få ryddet unna en motstander som de misunnet og kanskje fryktet. Den mektige Pilatus valgte også å dømme Jesus selv om han visste han var uskyldig. Det var for å redde sitt eget skinn da han for all del ikke ville ha noe opprør i den jødiske provinsen han styrte over. Pilatus var for øvrig veldig ubesluttsom og prøvde hele tiden å skyve avgjørelsene over på andre. Han sendte Jesus til Herodes for å dømmes. Han kommenterte han ikke fant skyld hos Jesus, men stod ikke for det da han fikk motstand. Han valgte å sette den kanskje mest beryktede røveren han hadde i arrest opp mot Jesus og spurte hvem de ville ha fri, i håp om at de ville ha fri Jesus i stedet for den kjente forbryteren Barnabas. Og til slutt så vasket han hendene for å symbolsk vise at han tok avstand og ikke var medskyldig i drapet på Jesus. Noe han selvsagt var i sin feighet og unnfallenhet. Og vi har folkemengden som lot seg opphisse til å kreve Jesus korsfestet og Barnabas frifunnet.

    Apropos Barnabas så vet vi ikke hva som skjedde videre med han og hvilke valg han tok etter at han ble løslatt fra sine lenker. Men kontrasten hvor den skyldige går fri og den uskyldige blir henrettet i stedet er svært tydelig.

    Mange valg som får konsekvenser. Og om en våger tro på Jesu budskap så er det også et valg som endrer alt. For alle. Det blir en tid før og en tid etter. Jesus sitt valg gjør at vi også kan og må velge. Han valgte åpne en gang for alle fellesskapet mellom Gud og mennesker. Nå ikke bare for yppersteprester som kunne tre inn i det aller helligste en gang i året. Eller de få profeter og dommere. Eller bare for de som fysisk var sammen med Jesus mens han vandret rundt som sann Gud og sant menneske. Invitasjonen om det evige fellesskap ble gjort universell og samtidig mer intim enn noen gang tidligere: Gud ønsket et felleskap med oss som brudgom og brud, som en kjærlig far til sine barn. Ikke indirekte gjennom en tornebusk eller gjemt i en støvsky.

    Så er det vårt valg om vi våger tro at vi kan slippes fri fra noen lenker som Barnabas. Om vi tar imot invitasjon til fellesskap.


  • God påske!

    Vi er i gang igjen etter noen måneders pause og vil publisere nye innlegg fremover igjen. Det første blir en liten påskekommentar. Så kommer et gjesteinnlegg med et litt alternativt forslag til formulering av fadervår før vi setter igang med en større serie rundt kristendommens forståelse av død, dødsrike, himmel og helvete.

    Vi ønsker dere alle en riktig god påske!


  • Gratulerer med dagen!

    Vi er kanskje mest vant til å hilse hverandre med god jul i disse dager. Men det er jo en bursdag vi feirer. Og til og med en så spesiell bursdag at det er bursdagsbarnet som over en milliard mennesker tror har gitt gjestene den største gaven.  De tror at julen feires for å glede oss over at Gud lot seg bli til et menneske for å sikre fellesskap med hver enkelt.

    Vi vet det er mange som savner fellesskap. Enten det er et ubestemmelig savn etter noe, en Gud som synes fraværende og taus eller folk som er ekstra ensomme i disse tider. Vi trenger være ekstra oppmerksomme på hverandre. Vi håper dere alle får en god juletid og vil komme sterkere tilbake etter en laber høst med nye artikler blant annet om kristendommens syn på liv, død, oppstandelse, med mer. God jul og et velsignet nytt år!


  • Kort om hellige syndere

    Av og til kan vi virkelig fordreie det opprinnelige budskap. Mange snur for eksempel opp ned på hva Bibelen sier om våre liv. De tenker at vi må først rydde opp i våre synder og tilbøyeligheter, så kan vi få ta20 imot Guds gaver. Men det er jo det motsatte som faktisk står der. Paulus selv lærer oss at det vi ikke vil, det gjør vi. Og at det vi vil gjøre, får vi så ofte ikke til. Dette sa han til de kristne i menigheten i Roma. Men vi skal likevel få ta imot Den Hellige Ånd og la han virke i oss, så vil vi gradvis oppleve at vi blir formet og omformet. Og det er ikke en forming til å bli noen dvaske utvanna kloner, men til å bli oss selv! Ved å bli lik Jesus som Bibelen sier, så blir vi oss selv slik vi er skapt til å være.

    Continue reading  Post ID 1208


  • Noen små søndagstanker

    Her kommer noen små søndagstenker først skrevet og publisert 31.01 2016. Det var så deilig å være på møte eller gudstjeneste i dag at jeg bare må få dele det videre. Jeg var fysisk sliten med en forkjølelse i kroppen som har bestemt seg for å sette seg fast og et døgn bak meg med konstant hodepine. Jeg var også lei meg og skuffa med tanke på en kollega som hadde tillagt meg tanker jeg aldri har hatt og som har prøvd spre mistillit videre.

    Continue reading  Post ID 1208


  • Universets bestanddeler

    Målinger fra WMAP og senere Planck har gitt oss mulighet til å beregne universets alder og bestanddeler. WMAP gjorde at vi beregnet universet til å være 13,7 milliarder år gammelt, og Planck viser det er 13,82 milliarder år. Ut fra Planck ser det ut til at universet består av 68,3% mørk energi, 26,8% mørk materie og 4,9 % ”vanlig” materie. Den vanlige materien er hva vi kjenner til som grunnstoff, planeter, stjerner og oss selv for den saks skyld.

    Vi fant ut at det udelelige atomet ikke var grunnbestanddelen likevel. Først fikk vi en ny forståelse av at atomet består av elektrisk nøytrale nøytroner i kjernen samt protoner. Rundt hadde vi elektroner. Siden så vi på 1960-tallet at også protoner og nøytroner kunne deles videre opp i kvarker hvor oppkvark og nedkvark er de kvarkene som er byggesteiner i vanlige protoner og nøytroner hvor et proton eller nøytron består av en kombinasjon av tre av disse. I tillegg regner en med at vi har topp og bunnkvark, sjarmkvark og særkvark. Navnene sier ingenting om kvarkenes egenskaper egentlig. En fant også måter å beskrive naturkreftene via partikkelfysikk med W- og Z-boson, gluoner, ect. Kvantefysikk viser hvor mystisk den vanlige fysikken kan være, men de andre komponentene er om mulig enda mer mystiske.

    Continue reading  Post ID 1208