Mormonisme

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (JKKSDH) omtaler seg selv som kristen menighet, men avvises av alle andre kristne kirker, og dessverre er det gode grunner til dette. Det er mye prisverdig med JKKSDH, blant annet misjonsengasjementet, men dessverre har de fundamentale forskjeller fra den kristne kirke når vi ser på læren. Jeg vil her kort belyse litt ut fra deres teologi hvorfor det er helt umulig for kristenheten å annerkjenne JKKSDH som en kristen retning.

Det er ikke enkelt å komme med en grei definisjon av hva som er ”kristent”, men primært har man enes om at det har med Jesus som Gud og hans gjerning på korset å gjøre. Sekundært kan man tale om stillingtaken til åpenbaringshistorien. I forhold til begge disse punktene avviker JKKSDH sterkt fra kristenheten. En ting er den veldig opphøyede status sektens grunnlegger blir tillagt, Den 10. president hevdet at det fantes ”ingen frelse uten å akseptere Joseph Smith” og videre at ingen kommer inn i Guds rike om de benekter sannheten i at han var en profet (Doctrines of salvation 1976). Sektens 6. president sa ”Joseph Smiths navn vil aldri forgå” og at hans navn ville bli vist samme ærbødighet som Jesu navn (Gospel Doctrine 1975). Sitatrekken kan gjøres mye lengre.

Verre er det at JKKSDH ikke regner Jesus som sann Gud i kristen betydning. Ja selve gudsbegrepet er et ganske annet enn mange vanligvis tenker seg, i det man taler om mange guder som alle utvikler seg fra å være mennesker til guder. I forhold til sentrale teologiske begrep kan vi jo se på hva mormonske teologiske verk selv sier i forhold til definering av Gud og Jesus: ”Gud, Elohim – en av tallløse selvutviklende gudeskikkelser; tidligere menneske; en begrenset skapning. Jesus – en selvutviklende gudeskikkelse og og det første åndelige barn til Elohim og hans hustru”. Jesus blir en gud, men ikke Gud, og vi alle har som mål å bli guder. I Mormon Doctrine erklæres at ”det finnes tre Guder… når vi snakker i begrenset forstand er disse tre de eneste Guder vi tilber. Men i tillegg finnes et ubegrenset antall hellige personligheter fra tallløse verdener som er kommet til opphøyelsen og som derfor er Guder.” Enhver mormon som blir ”opphøyet” blir selv en gud i ordets videste betydning. Vi får lese noe ganske annet i Bibelen, f.eks i Jes. 43,10: ”Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme.” Mens Gud i Bibelen sier ”Jeg, Herren, har ikke forandret meg” (Mal 3;6), underviste Joseph Smith at ”Gud selv, Far for oss alle… var en gang et menneske som oss” (History of the church, bind 6). Og da siktet han ikke til Jesu inkarnasjon men Elohim. Mens Bibelen sier at ”Gud er ånd” (Joh 4,24) sier Paktsboken 130,22 at ”Faderen har et legeme av kjøtt og bein, like håndpåtakelig som menneskets.” Ut fra dette er det heller ikke overraskende at mormonere lærer at gudene er seksuelt aktive og tidligere begrunnet polygamiet ut fra ”gudenes forbilde” (The Seer, 1853).

Dessverre går JKKSDH også imot kristendommen på en rekke andre punkt som nådeforståelse, forsoningsdøden, frelse, m.m., men dette blir for omfattende til å gå inn på i en kort introduksjon. Kan kort som eksempel nevne at foruten troen på at det finnes flere guder, og at vi selv har som høyeste mål å bli guder, så anser de jomfrufødselen til å være resultat av et fysisk samleie mellom Elohim og Maria, at vi ble skapt som et resultat av samkvem mellom gud og en gudemor, at Jesus er et vesen skapt av Gud Elohim (jamfør Paktboken 93; 21-23). Jeg skriver dessverre da jeg ivrer for økumenisk samarbeid – men da må man ha et felles grunnfundament – noe man ikke kan si her.Nå regner egentlig ikke JKKSDH selv med å tilhøre en større kirkefamilie heller. I likhet med Jehovas Vitner regner de seg selv som den eneste rette kirke, jamfør for eksempel at Joseph Smith selv sa at ”de kristne pastorene er av sin far, djevelen… og vil få lodd med djevelen” (Elders Journal 1 årg, nr 4) og Young sier at de kristne gjør feilaktig krav på å tro på Jesus, men at ”ikke en av dem virkelig tror på ham” (Journal of discourses, 6. årg). Det er godt mulig det er kristne medlemmer i JKKSDH, men da er det i så fall på tross av den offisielle lære.

I forhold til sitatbruk vil jeg for ordens skyld presisere at dissee ikke var tilfeldige utsagn sagt på en uheldig måter. Dette er teologiske konklusjoner i dogmatiske lærebøker for mormonkirken samt ledernes skriftlige uttalelser. Jeg var nøye med å utelukkende trekke inn ting som kirkens ledere har stått for og som er/har vært regnet som offisiell lære.


One Response to Mormonisme

  1. tøfft.