Zeitgeist – en liten anmeldelse og litt fakta

Zeitgeist er en amerikansk film fra i 2007 med en antiglobalistisk og konspiratorisk undertone. I del 1 kommer den også med en del påstander om religion, og det vil jeg kommentere kort siden vi har fått henvendelser om det. Filmens religionsdel har 3 grunnpilarer; copycatreligion, teologi med astrologisk opphav og kirkelig konspirasjon.
Zeitgeist hevder at Horus hadde 12 disipler, var født 25 desember av en jomfru, at det var 3 konger som avgav respekt, at han belærte noen når han var 12, startet sitt virke når han var 30, ble korsfestet og kalt Guds lam og var død 3 dager. Filmen hevder videre at Krishna var jomfrufødt og hadde en oppstandelse, at Dionysus var jomfrufødt på den 25 desember, at han ble kalt kongenes konge og opplevde oppstandelse, at Mithra var jomfrufødt 25 desember, hadde 12 disipler, var død 3 dager før han gjennoppstod. Tilsvarende hevder de om Attis. Dette lyder jo mistenkelig likt med kristen tro, så er kirken bare bygget på videreføring av andre religioners mytologi?

Dette med disse påfallende likhetene er egentlig ikke så rart, for det vi har sett – i de tilfeller hvor det faktisk finnes noen historiske kilder for disse påstandene overhodet – er at man freidig har hentet komponenter fra kristen tro og tilbakeført til personer som levde i førkristen tid. Dette ser vi veldig tydelig ved mange kulturer som etter hvert måtte posisjonere seg i forhold til kristendommen. Dette er solid gjennomarbeidet i religionshistorien og religionsvitenskap generelt, og noe jeg vil komme tilbake til i senere artikler. I korthet er masse av dette gjort ved at man bruker etterkristne kilder for å beskrive eldre fenomen og personer, og snur da på hodet hvem som har påvirket hvem. Mange trekk som tradisjonelt tillegges Jesus, ble når andre religioner senere skulle skrive ned sin historie, innbakt om deres egne guder/profeter. Det var for øvrig i religionshistoriens barndom en tendens til at man inntolket og overtolket ting for at det skulle passe inn i forhold til hva man antok i utgangspunktet – med andre ord at hva man ønsket å finne styrte hva man faktisk konkluderte med. Nok om copycat-religion i denne omgang, som sagt kommer vi mer tilbake til dette senere.

Det som er mer uvanlig i denne filmen, er den kreative teorien som går på astrologiens innflytelse på teologi; en tolker jomfru om til stjernebildet, at vismennene (Bibelen snakker verken om antallet 3 eller om konger) skulle sikte til tre ”kongestjernene”, at Betlehem kan skrives om og dermed få det samme navn som et stjernebilde, at sola ved vintersolverv og noen dager (fra 22-24 desember) tilsynelatende står i ro under Crux-stjernebildet med mer. 12 disipler blir på samme vis tolket som 12 konstellasjoner i Sodiac-sirkelen (stjernetegnene). Tornekronen blir til solstråler og Jesus representerer Solguden. Æoner blir sentralt her, og hver æon tilsvarer et stjernetegn (og varer 2150 år; vi er nå i fiskene som Jesus representer og går snart over i vannmannens tegn). En del av disse tankene er i tråd med mye av vi finner i tradisjonell nyreligiøsitet som den ble utformet på 70-80-tallet.

Filmen viser unektelig nok en kreativ nytolkning ut fra astronomiske fenomen. Problemet er at det overhodet ikke holder historisk. Vi vet nokså mye om de gamle religiøse forestillingene og hva de sikter til, og det beste man kan si om filmens påstander er at de har rett i forhold til solens sentrale posisjon i egyptisk mytologi (for øvrig og i indisk religion med mer). Det er ingenting som tyder på en slik link mellom astrologi og de gamle religioner. Dessuten vil en slik abstrakt forståelse være ulogisk i forhold til religionshistoriens generelle utvikling. Religionshistorisk ser vi gjennom historien at menneskene har gått fra konkret til abstrakt, mens det altså her menes at de har brukt abstrakte begrep som man senere ikke forstod var abstrakte og konkretiserte.

Filmen nevner kort likheter mellom historien om Noah i Gamle Testamentet og storflommen i Gilamesh, likeså om likheter mellom Moses og Sargon (ang barndom og oppvekst) og Moses som lovgiver og Manon (India) / Minos (Kreta) / Mises (Egypt). Dette fortjener nærmere omtale og vi kommer tilbake til det i senere artikler.

Filmen hevder videre freidig at de 10 bud er hentet fra egyptisk religion, noe som viser hvilken manglende forståelse av egyptisk religiøsitet de har. Du finner ingen identiske moralkodekser i gammelegyptisk religion. Men det sier vel seg selv at mange bud går igjen i mange religioner som for eksempel du skal ikke stjele, tale usant, slå i hjel. Det filmen viser er innholdsmessig nokså like moralbud fra den egyptiske dødeboken, som de en del av de ti bud. Bibelens ordlegging er i en helt annen form enn det nærmeste vi kommer i den egyptiske dødeboken. Bibelen har klare påbud, mens Dødeboken har formuleringer om at ”jeg gjorde ikke…” Den mellommenneskelige moralen i disse reglene er altså ikke særgods for kristendom, men grunnleggende etiske leveregler. Det er vel kanskje grunn til å anta at når Paulus omtaler loven i hedningenes hjerter som de skal dømmes etter (om de ikke har møtt evangeliet) så siktes det også til disse allmennmenneskelige lover?

Når Zeitgeist videre får seg til å si at kristen teologi rundt dåp, jomfrufødsel, oppstandelse og hinsidesforestillinger er hentet fra egyptisk religiøsitet er det bare ett ord å si: Tullball! Egypterne har ingen ritualer som ligner på dåp, da må vi eventuelt heller se på mysteriereligionene på Jesu tid, jomfrufødsel er ikke egyptisk tankegods og hinsidesforestillingene har – både sammenlignet med jødisk og nyere kirkelig tankegods – hele tiden sterkt avveket fra kristen forståelse. (Om egyptiske hinsidesforestillinger og egyptisk religion se egne artikler under henholdsvis døden og ”religionshistorisk vandring”.) Korsfestelse som filmen også nevner er ikke religiøst signifikant over hodet i egyptisk religion, og som avstraffelsesmetode er det ikke spesielt utbredt i Egypt heller.

Filmen fortsetter sin useriøse sammenblanding. Den påstår direkte feil i forhold til hva vi har av ikkekristne kilder om Jesus, og ender opp med å påstå at Jesus ikke har eksistert! Det mikses så inn noe gnostisisme uten å vite hva det er, fabuleres om kirkemøter og Konstantin, kirkens fordekning av sannheten, ect. Filmen har ikke så mye mer historisk pålitelighet enn Davincikoden; den tøyer og mistolker fakta og krydrer med et hav av egne teorier. Men disse sistnevnte påstander tas behørlig opp i andre artikler på denne nettsiden.


39 Responses to Zeitgeist – en liten anmeldelse og litt fakta

  1. Pingback:Tor

  2. Pingback:Frustrert

  3. Pingback:Meg

  4. Pingback:Meg

  5. Pingback:Raggen

  6. Pingback:Jon Arne Karstensen

  7. Pingback:Frustrert

  8. Pingback:Leif

  9. Pingback:Thor A.

  10. Pingback:Dick

  11. Pingback:Frustrert

  12. Pingback:Jon Arne Karstensen

  13. Pingback:Nejm

  14. Pingback:euqid

  15. Pingback:påla

  16. Pingback:Jon Arne Karstensen

  17. Pingback:Jan Henrik

  18. Pingback:Jon Arne Karstensen

  19. Pingback:Peter Johannes

  20. Pingback:Jon Arne Karstensen

  21. Pingback:John F

  22. Pingback:Anders

  23. Pingback:peter johannes

  24. Pingback:Tommy B T

  25. Pingback:Andreas

  26. Pingback:Eirik

  27. Pingback:Faktasøkende klovn

  28. Pingback:Jon Arne Karstensen

  29. Pingback:SImon

  30. Pingback:SImon

  31. Pingback:Jon Arne Karstensen

  32. Pingback:Eyvind Gilde

  33. Pingback:Paal

  34. Pingback:sinnakristen:)

  35. Pingback:Jon Arne Karstensen

  36. Pingback:Paal

  37. Pingback:Yvonne Agerup

  38. Pingback:Johnnis

  39. Pingback:Jon Arne Karstensen