Her skilles våre veier! (Om vrangforestillinger av Gud med mer)

Forfatteren tar her et kritisk oppgjør med mye teologi som utlegger at Gud står bak tsunamier og andre ting for å straffe og hevne. Han hevder at en del forkynnelse egentlig har mer til felles med gammel «hedensk» religion enn med det kristne evangeliet.

FOR STRAFFEN BLE LAGT PÅ HAM
«I en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem» (Matt. 2:12).»
Bibelen forteller ofte om å være annerledes. De fleste av Bibelens menn og kvinner som var drevet av
Guds Ånd var annerledes enn de andre, både vanlige folk og vanlige gudsdyrkere. Bibelen forteller for eksempel at Gud beskrev Moses slik: «Annerledes er det med min tjener Moses» (4.Mos. 12:7).

Paulus skilte seg ut fra mange av hans samtids kristne, fordi disse forkynte et annet og annerledes
evangelium som innholdt lovbud og dom. Mens mange forkynte lovgjerninger, og hadde fordømmelsens bokstavtjeneste (2.Kor.3:6-12) og dømte «de som er utenfor» (l.Kor. 5:12-13), forkynte Paulus nådens og forsoningens evangelium om at Gud ikke tilregner verden deres synder (2.Kor. 5:18-19), fordi han hadde funnet en annerledes og aller beste vei – kjærligheten (l.Kor. 12:31-13:1).

Jeg elsker alt Guds folk selv om jeg noen ganger føler meg fremmed
Etter som årene har gått, og jeg har fått stå midt i en tjeneste med innhøsting av skarer inn i Guds rike, samtidig som jeg har fulgt med i hva store deler av kristenheten hjemme er opptatt med i møter, menigheter, kristne blader og leserinnlegg, så har jeg følt meg mer og mer «fremmed» for alle disse varierende trender. Ved å gjennomgå det som norske kristne blader er opptatt med i løpet av bare en måned nå for tiden, får dette meg til å føle meg annerledes, slik at det nesten skremmer meg. Grunnen er at jeg arbeider ut fra og planlegger en helt annen kurs for å bryte ut av den kristne ghettos isolasjon, og nå ut til vanlige nordmenn med Jesu evangelium. Jeg er jo glad for alt Guds folk, og det uroer meg når våre veier skilles, fordi jeg må gjøre det som de vise menn fra Østen gjorde etter den første julenatt: «De tok en annen vei» (Matt. 2:12).

Nådens evangelium eller dommens evangelium?
Paulus forteller at når de kristne judaistene og galaterne prekte lovgjerninger og fordømmelse til folket for å få dem frelst, så forvrengte de Kristi evangelium og Kristi nåde. I dag består mye av de kristnes blader, forkynnelse og uttalelser med å fortelle alt og alle om alt det gale de gjør, enten de er vanlige nordmenn, landets ledere, innvandrere, muslimer eller ateister. Her var Paulus helt annerledes, og skrev: «Jeg undrer meg over at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium» (Gal 1,6). «Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere dømmer?» (1. Kor 5, 12).

Et av de groveste eksempler på at et slik annet evangelium sirkulerer blant mange av vår tids kristne, er mange forkynneres uttalelse på kristne tv-kanaler og i kristne møter, og delvis også i kristne blader, om at dette var Guds straffedom som rammet de ulykkelige som opplevde naturkatastrofer som synes og ha økt i tempo de siste par år, med tsunamien i Sørøst-Asia, orkaner langs USAs golfkyst, og jordskjelv i Iran og Kasmir (India og Pakistan). Kristne forkynneres uttalelser har lydt i mange land, også i Norge, men særlig i USA om at tsunamien og jordskjelvene varen Guds straff over muslimene på Sumatra, og i Iran og Pakistan, og at orkanene i USA var Guds straff fordi president Bush presset israeelere til å gi tilbake områdene i Gaza som de hadde tatt fra palestinerne for 38 år siden. Bare i Banda Aceh på Sumatra ble ca 180000 drept eller er savnet, og over 500000 ble hjemløse, og dette sies å være Guds straff fordi folket der er strengt muslimske. Enkelte nordiske forkynnereuttalte også at de nærmere 500 svensker som ble drept og de ca 1500 som ble såret (de fleste barnefamilier) på grunn av tsunamien i Thailand, ble straffet fordi skandinavene reiser på «sexreiser» til Thailand.
Det har rystet meg i mitt innerste når jeg har hørt og lest slike uttalelser. Og jeg har blitt enda mer rystet når jeg har funnet ut at mange flere vanlige kristne tier og er tause, fordi de innerst inne huser slike tanker. Da skilles våre veier, fordi jeg tror på evangeliet som proklamerer at «Straffen ble lagt på Jesus, for at vi skulle ha fred» (Jes 53,5). Jesus ble rammet av både en «tsunami og en orkan av lidelser» på korset for at vi alle skulle gå fri fra dommen og straffen. Det er evangeliet!

Det gjelder evangeliets framtid blant oss
Hvorfor er du så «hard» når du de siste årene har framholdt slike ting, har noen spurt meg. Dette gjelder framtiden for Jesu evangelium i blant oss. Dersom et slik fordømmende og bokstavhardt annerledes evangelium får lov å sirkulere videre blant vår moderne kristenhet, vil det føre til katastrofe, og drive de verdslige skarer langt fra våre kirker, bedehus og møter. Da vil også evangeliet bli forvrengt igjen lsik det var i Europas middelalder. Her må vi kristne ledere følge i apostelen Paulus spor. Han slo hardt til mot alle som forkynte dommens og trelldommens evangelium, samme hvor store de var. Paulus sa: «Men ikke et øyeblikk gav vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle bevares (stå fast) f or dere» (Gal.2:5).

FRA UGUDELIGE KOMMER DOMMEN OVER UGUDELIGE
«Det er som det gamle ordspråk sier: Fra de onde går det ondskap ut» (I.Sam. 24:14). «Det er din egen ondskap som tukter deg, ditt frafall fører til straff (jerem. 2:19). «Det et menneske sår, skal det også høste» (Gal.6:7). Bibelen lærer at menneskenes synd og ondskap skaper sine egne «dommedager». Det er konsekvensene og resultatene av menneskenes egen ondskap og brudd på Guds og skapningens regelverk, som skaper dom og en høst av ødeleggelser – og ikke Guds vilje. Men de fleste moderne mennesker, endog noen kristne er så uvitende om dette og om Guds vilje, at det er nesten utrolig, når det finnes bibler i nesten hvert hus og på alle bibliotek i Norden. Bibelen er soleklar når det gjelder sæd og høst.

Vi høster hva vi sår
Når vi bryter Guds og skapningens regelverk på ozonlag, luft, hav. natur, ekteskap, seksuallivet,
solidaritet, troskap og kjærlighet, må vi høste og betale konsekvensene for dette. Men mange mennesker synes tydeligvis at det er lettere å ka Gud som syndebukk, og gir kan skylden for våre onde konsekvenser, enn å ta seg tid til å studere Guds vei og vilje som er åpenbart i Bibelen. Dermed ser vi at endog enkelte framstående kristne ledere drar med seg gamle hedenske gudsbilder av en hevnende, grusom og straffende Gud. slik en del kristne ledere har gitt oss eksempler på når de omtaler de siste års tsunami, jordskjelv og orkaner.

Våre veier skilles virkelig sett fra min side, når slike kristne kan hevde at millioner uskyldige måtte
lide i USA og Asia, fordi president Bush og Asias muslimer lærer og praktiserer feilaktige synspunkter.
President George W. Bush har trolig brukt opp sin tabbekvote, slik som de fleste av oss har gjort, men å lære at Gud straffet millioner av amerikanere langs USAs sørkyst på grunn av denne enes manns handling er mer enn uhyrlig.

Naturkatastrofer har alltid skjedd på jord siden syndefallet i Edens hage, og vil fortsette å skje. Trolig
vil slike naturkatastrofer øke i omfang ettersom vi mennesker forurenser vår planet, og lager globale
oppvarming. Vi vet at om verdenshavene bare blir en halv grad eller en grad varmere, vil dette for
eksempel, øke aktiviteten av orkaner katastrofalt. Dette er trolig grunnen til at Jesus profeterte om de siste dager da han skal komme igjen: «På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet» (Luk. 21:25-27).

Syndefallets konsekvenser: Jorden underlagt forkrenkelighet og forgjengelighet
Men Bibelen lærer også at, som en følge av syndefallet, er jorden og hele naturen underlagt forkrenkelighet og forgjengelighet. Bibelen sier: «Hele verden ligger i det onde» (I.Joh. 5:18). Men dette betyr selvsagt ikke at naturkatastrofer rammer mennesker som Guds straff for deres personlige individulle synder. Bibelen gjør dette helt klart: «Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet (dvs. når Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike på jord). FOR DET SOM ER SKAPT, BLE LAGT UNDER FORGJENGELIGHET, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengeligket, i håp om at OGSÅ SKAPNINGEN SKAL BLI FRIGJORT FRA TRELLDOMMEN UNDER FORGJENGELIGHETEN, og nå fram til Guds barns frihet i kjærligheten. FOR VI VET AT ALT SOM ER SKAPT, STØNNER OG LIDER SOM l FØDSELS- VEER HELT TIL DENNE DAG» (Rom. 8:19-22). Når naturkatastrofer skjer er dette jordens fødselsveer fra en jord som stønner og lider under denne verdens gud. Djevelen, som som enogså kalles denne verdens fyrste (Joh. 16:11 og 2.Kor.4:4), fordi jorden ble lagt under hans forkrenkelighet og forgjengelighet inntil Jesus kommer tilbake og oppretter sitt synlige rike på jord.

Både religiøse og sekulære fundamentalister avsløres nå også i Norge
I vår tid har ordet fundamentalister fått en ny mening som vi alle må leve med. Fundamentalisme er i dag det vi vil kalle for «bokstavryttere», som ikke tar hensyn til det åndelige og virkelige innkold i ikke deres religiøse eller politiske budskap. Alle fundamentalister, enten de er sekulære fundamentalister, muslimske fundamentalister eller kristne fundamentalister eier ingen toleranse ovenfor andres synspunkter. De er kun opptatt med bokstav og «prinsipper» og lover, og makter ikke å se lovens intensjon eller bokstavens ånd.
Vi har kjent til, og avskydd både muslimske og kristne fundament-alister. I tillegg har jeg personlig vært oppgitt også over de mange sekulære fundamentalister vi har i Norge og Vesten. Nå avslører disse sekulære fundamentalister seg grundig for tiden på TV i Norge i sin motstand mot kristendommen, så nå begynner snart vanlige nordmenn og forhåpentligvis også pressefolk å forstå at sekulære fundamentalister er like usympatiske som muslimske og kristne fundamentalister. Også en ting bør være tydelig for alle: Verken sekulære eller religiøse fundamentalister passer inn i et demokratisk samfunn med fulle menneskerettigheter, respekt for minoriteter, religionsfrihet, presse-frihet, talefrihet og toleranse.

IKKE BOKSTAVKRISTENDOM, MEN ÅNDENS PAKT SOM GIR LIV
Bibelen gjør det klart at Jesu liv og lære ikke er harde bokstaver. Jesus sa: «Det er Ånden som gjør levende, kjøttet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv» (Joh. 6:63). Derfor sier Bibelen: «Vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen» (Rom. 7:6). Derfor står det også skrevet: «Gud som gjorde oss dugelige til å være tjenerne for en ny pakt, IKKE l BOKSTAVENS, MEN ÅNDENS PAKT. FOR BOKSTAVEN SLÅR I HJEL, MEN ÅNDEN GJØR LEVENDE» (2.Kor.3:6).

Problemet med de kristne og deres ledere som stadig taler om Guds straffedom for det ene og det andre, straks det skjer katastrofer, er at de tjener i «bokstavens pakt» og i «bokstavens gamle vesen». Derfor tolker de mange skriftsteder full-stendig feilaktig, fordi Bibelen ofte beskriver åndelig innhold, åndelige verdier, og åndelige sannheter gjennom bilder, lignelser og metaforer, som er den eneste måte for oss mennesker til å kunne forstå de åndelige ting.

Bibelen i lignelser, bilder og metaforer forklarer oss jordiske de himmelske verdier
Her er to eksempler: På den første Pinsedag forteller Bibelen at «det viste seg for dem tunger likesom av ild» (Ap.Gj. 2:3). Dette var selvsagt ikke jordisk ild av materie, slik som i peisen vår. Det var en åndelig ild, og den eneste og nærmeste måten som Guds Ord kunne forklare oss dødelige mennesker dette, var å beskrive dette metaforisk i overført betydning.
Det andre eksempel taler om «å drepe babyer»: Her tales det om Babylon, og Bibelen sier: «Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn mot klippen» (Salme 137:9).
Alle vet at ingen kristne praktiserer bokstavelig dette bibelord eller lignende bibelord. Også muslimenes Koran har lignende koranvers, og vi kristne er blodig urettferdige når vi beskylder Koranen og muslimene for å være krigerske og grusomme på grunn av slike vers.
Vel, det finnes noen få muslimer, dagens muslimske terrorister, som tar slike vers bokstavelig. På samme måte ser det ut til å være kristne som tjener Gud i «BOKSTAVENS GAMLE VESEN» og i «BOKSTAVENS PAKT».
Jeg praktiserer stadig bibelordet fra Salme 137:9 om «å knuse spede barn mot klippen» – ikke bokstavelig, men metaforisk og billedlig. Straks en nyfødt «tankebaby av fristelse» til å gjøre synd kommer opp i mitt hjerte og tanke, fordi «enhver av oss blir fristet, og dras og lokkes av sin egen lyst», da lar jeg ikke denne «babyen» få vokse ved å dvele ved eller nyte den syndige tanke, slik at lysten blir unnfanget for å føde synd. (Se Jak. 1:13-16). Jeg tar straks dette lille spedbarn og «knuser det mot klippen».

De ugudeliges dom er konsekvensen av ugudelighet
Når vi studerer en rekke bibelvers som framholder det bibelske prinsipp om at Gud ikke straffer
mennesker i NÅDENS TID, fordi straffen ble lagt på Jesus, men at dommen over de ugudelige komme fra de ugudelige, blir dette bibelske prinsipp enda klarere når man studerer det på grunnteksten.
Her er seks bibelvers. (Tallene viser grunntekstordene slik de står i Strong’s Exhaustive Concordance oftheBible). l. Sam. 24:14 kan oversettes slik: «Fra ugudelige (7563) kommer (3318) dommen over ugudelige (7562)». Det hebraiske ordene er som følgende: Fra ugudelige (7563 rasha) kommer over (3315:yatsa) ugudelige (7562:resha). Både rasha (7563) og resha (7562) kommer fra rotordet rasha (7561), som bety] «å gjøre feil ved å forstyrre og lage vold, skape trøbbel, utføre ondskap og skape vrede og dom. Jerem. 2:19: «Det er din egen ondskap (7451) som tukter (3259) deg, ditt frafall (4878) som fører til straff (3198)». De hebraiske ordene er rah (7451) som betyr ondskap, ya’ad (3259) som betyr treffer deg, peker deg ut, rammer deg, og yakach (3198) som betyr straffer deg, dømmer deg og korrigerer deg. Job 4:8: «De som pløyer med ondskap og sår ulykke (5999), de høster (7114) det samme». De hebraiske ordene er amal (5999) som betyr ulykke, sorg og smerte, og quatsar (7114) som betyr smertefull høst, og en høst med trøbbel. Ordspr. 11:5: «Den gudløse (7564) faller (5307) for sin egen ondskap (7563)». De hebraiske ordene er rishah (7564) et feminint ord av resha (7562), og nafal (5307) som betyr å bli rammet, slått, overveldet og dømt, fortapt. Ordspr. 14:32: «Den gudløse (7451) felles (1760) av sin egen ondskap (7563)». De hebraiske ordene er rah (7451), dachach (1760) som betyr overvinnes, drives bort, forfølges, og rasha (7563), lage vold, skape vrede og trøbbel.
Jerem. 4:18: «Din atferd (1870) og dine gjerninger (4611) har ført (6213) dette over deg. Det er den beske frukt av din ondskap, nå gjelder (5060) det ditt liv». De hebraiske ordene derek (1870) betyr vei, kurs, reise, og asa (6213) betyr utført, tilveiebrakt, og naga (5060) betyr slå, plage, legge hånd på, slå ned.
Alle disse bibelvers viser oss at dommen over ugudelige er resultatene og konsekvensene av deres ugudelige handlinger. Det er ikke Gud som straffer.
Disse bibelord og mange andre skriftsteder viser oss at Gud ikke gjør med oss etter våre misgjerninger og straffer oss ikke for våre synder, fordi straffen ble lagt på Jesus (Salme 103:10-14 ogjes. 53:5-6). Det blir først på Dommens dag at «hver enkelt av oss skal avlegge regnskap for seg selv» (Rom.l4:12). Derfor sier Bibelen: «Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer». (l.Kor.4:5). Derfor sa Paulus: «Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor?» (l.Kor.5:12). Jesus sa: «Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen» (Joh. 8:15). «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. DETTE ER EVANGELIETS BUDSKAP SOM VI FORKYNNER. TRENGSEL, DOMSKATASTROFER OG HARMAGEDDON ER SITUASJONSBESTEMT Når jorden snart skal oppleve trengselstid, med kriger og «det siste slaget ved Harmageddon», sd er ikke dette egentlig TIDSBESTEMT, MEN SITUASJONSBESTEMT. Det er den generasjon som oppfører seg slik med ufred, hat, konflikt og ugudelighet som skaper Harmageddon som en konsekvens. Selvsagt kjenner Gud til når en slik SITUASJON FRAMSTÅR PÅ JORDEN, derfor kan vi med «andrehåndkjenskap» si at Harmageddon også er tidsbestemt.
Dommen over Ninive er et oppklarende eksempel på dette. Profeten Jona brakte Ninive budskapet om at byen skulle ødelegges om 40 dager, for situasjonen og konsekvensene av innbyggernes livsstil tilsa dette. Men da folket omvendte seg til Gud da de hørte profetens budskap, ble dommen over Ninive utsatt i flere generasjoner, fra ca. 770 f.Kr. til ca. 612 f.Kr. Da framstod det – ca. 160 år senere, en ny generasjon i Ninive, som var så ugudelige at de høstet dommen fra ugudeligheten, ved at perserne ødela Ninive.

Denne artikkelen stod også på trykk i Troens Bevis 02-06