Hvor er Priska og Akvilas?

«Så dere en sæd som rettferdigheten krever! Få dere en høst etter kjærlighetens bud! Bryt dere nytt land! For nå er tiden til å søkke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.» (Hos. 10:12)
Gud har ikke ment at bare predikanter og fulltidsforkynnere skal være med å pionere nye menigheter,
men også legfolk og de enkelte menighetsmedlemmer vil Gud bruke i denne store sammenheng.
Betingelsen er bare at hvert enkelt menighetsmedlem opplever Gud og hans fornyelse, og blir fylt med Den Hellige Ånd og kjærlighet til sjelene.

Ektepar som er frelst og fylt med Guds Ånd behøves også i pionérevangeliseringen, bare de ville stille
seg til tjeneste for Herren, og si medjosva: «Jeg og mitt hus vil tjene Herren!» (Josva 24:15)
Hvorfor er det bare predikanter og evangelister som skal la seg lede av Gud, og være åpne for Guds
ledelse fra sted til sted – mens vanlige menighetsmedlemmer tar det for en selvfølge at de skal bli boende på samme sted hele sitt liv? Er ikke også vanlige menighetsmedlemmer lemmer på Kristi legeme, og regnet med av Gud i hans rikes store sammenheng?

Hvorfor er det da som regel bare høyere lønn og bedre arbeidsforhold som får vanlige kristne familier
til å flytte fra sted til sted, og ikke den åndelige nøden og behovene på de forskjellige forsømte steder? Det er jo nesten alltid noen øre høyere lønn pr. time som får kristne familier til å flytte til et annet sted, og ikke det faktum at det er steder som er uten full-evangelisk forkynnelse.
Ektepar – hus frelst for å tjene Herren

I de fleste av våre solide menigheter går det som regel en hel del dyktige kristne menn og kvinner, som ikke akkurat er predikanter, men de kan vitne og synge i menigheten. De får ikke utfolde seg i forsamlingen, fordi det er så mange slike venner der. Hvorfor tar da ikke slike brødre og søstre sine familier og sitt arbeide, og flytter til et forsømt sted som ikke har virksomhet, og er med og pionerer nytt arbeide, selv om lønnen skulle bli noe mindre pr. time? Vi regner da vel med Guds velsignelse også i denne materialistiske tid, vi som tror på Gud?

I dag vil jeg etterlyse slike familier som vil tjene Herren på forsømte steder. Selv om de ikke akkurat er forkynnere, kan de i alle fall bli en kontakt og et utgangspunkt som kan føre til at nytt virke blir åpnet. Det er derfor jeg spør: Hvor er Friska og Akvilas i dag?

Håndverkerfamilien som var pinonerevangelister og menighetsplantere
Friska og Akvilas er nok ikke omtalt i Bibelen for ingen ting. Strålende lyser deres eksempel oss i møte, og er en utfordring og et kall til etterfølgelse for hver kristen familie. Friska og Akvilas var et ganske alminnelig yrkesektepar. som brukte hva de hadde i Herrens tjeneste. De tjente først og fremst Guds rike, og hadde forstått at vi er her på jorden først og fremst for å utbre Guds evangelium, og dernest har Gud gitt oss vårt jordiske yrke til hjelp for denne oppgaven.

Derfor ble Friska og Akvilas legfolk som levde for Gud med hele sitt liv, sitt yrke og sitt hjem. Stadig
var de åpne og forventende på Guds ledelse med deres liv, og de flyttet fra sted til sted for å utbre
evangeliet, ettersom Herren ledet dem. Med seg på reisen hadde de sitt daglige yrke og hele familien, og straks de kom til en by, begynte de møter i sitt hjem, og forsøkte å pionére en ny menighet. Slike
pionerektepar av legfolk som Friska og Akvilas, er Guds rike i sterkt behov av også i dag når nye steder skal nåes med evangeliet. Noen steder grunnla Friska og Akvilas en menighet på egen hånd – andre ganger tok de imot et Herrens vitne i sitt hjem, og assisterte ham i å pionére en ny forsamling.

Pionerarbeide i Korint
Første gang vi møter Friska og Akvilas i Bibelen er i Apostlenes Gjerninger 18:1-11, hvor de assisterer Paulus i å grunnlegge menigheten i Korint. Paulus bodde da hos dem og arbeidet sammen med dem,
for de var teltmakere av håndverk, likesom Paulus. De deltok aktivt i grunnleggelsen av korintermenigheten.

Husmenigheten i Efesus
Da Paulus drar fra Korint, følger Friska og Akvilas med ham, men i Efesus lar han dem bli igjen. (Ap. Gj. 18:18-19) I Efesus deltar Friska og Akvilas i den første spede begynnelse av evangeliseringen av Efesus, inntil Paulus kommer igjen noe senere, og vekkelsen bryter ut i lys lue. Blant annet leder Friska og Akvilas den unge skriftlærde Apollos til Kristus. (Ap. Gj. 18:26) Senere, under vekkelsen i Efesus. er Friska og Akvilas med og grunn-legger en husmenighet i en av Efesus’ «drabantbyer». Da Paulus senere skriver brevet til korinterne, mens han er i Efesus, hilser han spesielt fra Friska og Akvilas og de-res husmenighet. «Akvilas og Friska, sammen med menigheten i deres hus hilser dere hjertelig i Herren», (l. Kor. 16:19)

Husmenighet i Rom
Senere drar Friska og Akvilas tilbake til Rom, og begynner der å pionére en ny menighet i en av Roms «drabantbyer». Da Paulus senere skriver sitt brev til menigheten i Rom, minnes han med glede sine trofaste medarbeidere, og hilser spesielt til menigheten i deres hus: «Hils Friska og Akvilas, mine med-arbeidere i Kristus Jesus, de som har våget sitt liv for mitt, og som ikke alene jeg takker, men også alle menigheter av hedningene, og hils menigheten i deres hus». (Rom. 16:3-5) Denne hilsen av Paulus lar oss ane noe av alt det som dette ekteparet har betydd for «alle menigheter av hedninger» gjennom deres pionervirke. Deres husmenighet i Rom er i alle fall den tredje menighet som dette ekteparet har vært med og grunnlagt.

Virksomhet i Onesiforus by
Men Priska og Akvilas stanset ikke med Rom. De fortsatte sitt pionervirke ettersom de, under Guds ledelse, dro fra sted til sted med sitt håndverk. Da Paulus skriver sitt siste brev fra fangecellen i Rom, ber han Timoteus hilse Friska og Akvilas, som nå er i full virksomhet i en annen by som ikke er navngitt, men vi ser av hilsningen at det var i byen der Onesiforus bodde. Kanskje hadde Onesiforus og hans hus blitt vunnet gjennom deres virke. Paulus skriver: «Hils Priskia og Akvilas og Onesiforus’ hus». (2. Tim. 4:19) I dag må vi i sannhet spørre: Hvor er Priska og Akvilas i vårt tid?

Hans Nielsen Hauge og bondevekkelsen
Hemmeligheten til landsvekkelsen i Norge på Hans Nielsen Hauges tid, var blant annet at Gud fikk bruke mange «Priska’er og Akvilas’er» omkring i hele landet. Denne landsvide vekkelsen særpreget seg ikke særlig ved de mange fulltids predikanter, men heller ved de mange lekmenn som forkynte evangeliet ved siden av sitt arbeide.

Bondehøvdinger og bondeungdom over hele landet ble grepet av vekkelsen, og begynte å holde møter i sitt sogn. Hans Nielsen Hauge plasserte mange av sine medarbeidere i nøkkelsentra, som bønder eller kjøpmenn, for å forkynne evangeliet og spre vekkelsen. Det fortelles endog at Hauge befalte unge menn og kvinner å gifte seg, for å reise til det og det stedet, for å ta opp ny virksomhet. På kort tid hadde denne typiske legmanns-vekkelsen spredt seg utover hele Norges land. I hjem, stuer og bedehus var venneflokker bygd opp, og de samlet seg til «oppbyggelse» med bibel og sangbok.
Gjennom Haugevekkelsens husmøter, vennefellesskaper og forsamlingshus ble Norge og det norske folk evangelisert, og hele nasjonen ble forandret.

Assemblies of God i USA og 500 nye menigheter årlig
Noe av det samme system finner vi i pionérvirket til den største pinse-gruppen i USA – Assemblies of God. Stadig blir det avertert etter kristne ektepar som vil flytte og ta seg arbeide i den og den by eller bygd, hvor Assemblies of God planlegger å åpne virke. Når så ektepar melder seg, flytter fire-fem familier til det sted som skal pionéres, og disse blir da grunnstammen og fundamentet for den menighet som plantes.

Dersom noen i disse familier selv kan være Ordets forkynnere, klarer de som regel oppgaven alene. De familier som ikke har Ordets forkynnere iblant seg, kan kalle eller ta imot en evangelist som vil delta i pionerarbeidet på stedet. Med disse familiers tiende har man da allerede et lite grunnlag for evangelistens lønn. Gjennom denne virkemåte grunnlegger Assemblies of God årlig mellom 350 og 500 menigheter i USA.

Ned fra tribunene, bryt nytt land og så ikke blant torner
Det er denne form for virke vi trenger i Norden også. Det må pionéres. Vi må bryte nytt land – og alle må bh grepet av pionerånden. Her er det ikke bare rom for predikanter og evangelister. Nei, alle må være med. Det er ikke rom for tilskuere her – alle må ned fra tribunene og med i kampen.
Familier av unge og gamle ektepar, unge menn, unge kvinner, eldste-brødre, forstandere og evangelister: Vi kan alle være med, lik Friska og Akvilas, og åpne nytt virke og pionére nye menigheter på de mange forsømte steder i vårt land – i bygder, drabantbyer, daler og på øyer.

Guds Ord befaler: «Bryt dere nytt land, og så ikke blant torner». (Jerem. 4:3) Mange «gamle» menigheter har ikke gått ut til verden med Jesu vitnesbyrd. I stedet har verden gått inn i menighetene.
Norge og Norden trenger menig-heter som ikke sår Ordet blant torner, men bryter nytt land og søker først Guds rike og har evig-hetsperspektivet for øye.

Jesus forklarte oss hva såing blant torner fører til. Han sier: «Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og KVALTE det… Den som ble sådd blant torner, er den som hører Ordet, men TIDENS BEKYMRINGER OG RIKDOMMENS BEDRAG (MATERIALISMEN) KVELER ORDET, SÅ DET BLIR UTEN FRUKT.» (Matt. 13:7 og 22) 500 NYPLANTEDE MENIGHETER MED RINGVIRKNINGER.
Da behøves det mange Priska’er og Akvilas’er som vil være med å bryte seg nytt land. Friska og Akvilas skaper store ringvirkninger. Derfor må ropet og kallet lyde nå i avslutningstiden og innspurten i Endens tid: Hvor er Friska og Akvilas?

Akvilas – Herrens sølvørner
Navnet Akvilas betyr sølvørn. Dette var navnet på Romerrikets hærmerker og faner.
I dag trenges det mange Akvi-las’er med sølvgrått hår, som har nådd seniorenes rekker. Eldre kristne og pensjonister kan bety mye i å nå målet nyplantede menigheter i Norge, sammen med unge pionerer.
Sammen med unge menighetsplantere og pionérevangelister kan pionerer med sølvgrått hår, flytte sammen med unge pionerer til det nye felt, og delta i menighetsplantinger. Dersom 10 pensjonister flytter til det nye feltet, og blir med og gir tiende og hjelper til i nybrottsarbeidet, har man allerede underhold til fulltidsforkynneren.

Derfor vil slike seniorer som brenner for Jesus – Akvilas’er og Priska’er med «sølvgrått hår», bety ; svært mye for menighetsplantingen i hele Norden. Derfor må mange seniorer høre kallet.
Hvor er dagens Friska og Akvilas?

(Utdrag av kapittel 10 i Aril Edvardsens bok: PIONÉRVIRKE OG MEMGHETSPLANTING.)