Oversiktsbilde solsystemet samt asteroider og kometer

indresolsystemnasaMerkur, Venus, jorda og Mars er det vi omtaler som det indre solsystemet og de er alle steinplaneter med mye stein og metall. Da sola var nydannet og var omringet av en mye materie blåste solvinden mye av de lette gassene lenger ut i det ytre solstymetet og de tungre stoffene ble lenger inne. En antar det er derfor vi finner gasskjempene i lenger vekk fra sola. Bildet til høyre viser de indre planetene og deres størrelsesforhold til hverandre.

Det indre solsystem regnes til og med et asteroidebelte mellom Mars og Jupiter. Hele området fra solen til asteroidebeltet har en mindre avstand enn det er mellom de neste to planetene Jupiter og Saturn. I det ytre solsystemet finner vi gassplanetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Disse består hovedsaklig av helium og hydrogen, akkurat som sola. Forbi Neptun har vi et nytt belte kalt Kuiperbeltet med objekter og dvergplaneter som Pluto. Ytterst antar mange vi finner et stort område med partikler kalt Oorts sky. Vandringen gjennom vårt solsystem dekker enorme avstander. Kanskje en god illustrasjon på dette er at vi tenker jorda som en ert. Da er Jupiter 350 meter unna. 2 km lenger ute finner vi Neptun. Og vi må 300 mil lenger ut for å komme til Oorts sky! Og enda er vi altså innenfor vårt eget solsystem… Bildet under viser omløpsbanene til de forskjellige planetene i riktig posisjon i forhold til de andre. Jorda har den grønne banen tett ved sola.

solsystem

 

 

 

Planets2008-noBildet under viser alle planetenes størrelsesforhold til hverandre – men ikke i riktig avstand til solen (NASA).

 

Asteroidebeltet mellom mars og jupiter er ikke slik vi gjerne ser for oss på film. Vi snakker ikke om tett av store steiner som en omtrent må skyte ned med laser for å kunne passere. Beltet består mest av stein eller metallklumper med stor avstand mellom dem. Er det noe verdensrommet har mye av så er det nettopp rom! Vi har sendt mange romsonder gjennom beltet uten problem. Det ligger mellom 2,3 og 3,3 AU fra solen. En AU står for astronomical unit eller astronomisk enhet og er 149. 597. 870.691 km. Den avstanden er det samme som den gjennomsnittlige avstanden mellom jorda og sola.

InnerSolarSystem-noEn antar asteroidene er rester av hva som kunne blitt en fjerde steinplanet, men som aldri ble ferdigdannet på grunn av Jupiters gravitasjon. Noen har regnet seg til at planeten da ville kunnet hatt ca 5 jordmasser. Men hadde vi samlet materien i beltet til en planet i dag hadde hadde det bare vært nok til en brøkdel av jordas masse. Ellers deler vi slik bildet under viser asteroider i forskjellige familier alt etter hvilket kollisjon en antar de opprinnelig kommer fra. Asteroidebeltet har noen store objekt som Vesta og Hygiea, men særlig den største som heter Ceres må nevnes. Den er 2,77 AU fra sola og er klassifisert som en dvergplanet. Ceres er den minste dvergplanet i vårt solsystem, men den eneste i det indre solsystem. Diameter er på 950 km og den alene utgjør 1/3 av all masse i asteroidebeltet. Samtidig er ikke det mer enn bare 4% av vår egen månes masse. Ceres ser ut til å ha en maksimaltemperatur på -38 grader og kan inneholde mye vann i isform.

Vi deler gjerne asteroidene i tre typer. C-type asteroider er karbonbasert og av stein. Dette er den største gruppen asteroider og vi antar 75% av asteroidene er steinasteroider. 17% er s-type hvor s står for silikater. Sand og glass er eksempler på dette. Den tredje og minste gruppen på 8% av asteroidene kalles L-typen og disse er mettaliske som primært jern.

Når vi først er innom asteroider kan det passe med en liten begrepgsavklaring rundt meteorer og kometer også. Stjerneskudd eller meteorer er større eller mindre partikler som kommer inn i atmosfæren vår og de fleste brenner opp før de treffer jordas overflate. Der noe kommer helt ned på bakken kaller vi det for meteoritter. Det kommer gjennomsnittlig ti stjerneskudd i timen. De treffer atmosfæren med svært stor hastighet, de tregeste kommer med en fart på 11 km/s. En del meteorer spretter faktisk ut av atmosfæren igjen om de har rett vinkel, akkurat som vi kan få steiner til å sprette bortover vannet.

Kometer er objekt vi finner mye av i det ytre solsystemet. De deles i kortperiodiske og langperiodiske, hvor kortperiodiske har sitt punkt nærmest sola i løpet av 200 år. En regner med at de kortperiodiske har opprinnelse i Kuiperbeltet, mens de halvperiodiske opprinnes i Oorts sky. Når de er i bane nærmere sola varmes de opp og fryst gass og støv lekker fra kometkjernen og antennes. Dette kan vi se som en hale og disse er karakteristiske for kometne når de kommer inn i det indre solsystemet. Disse halene kan bli opptil 300 millioner km lange. Nettopp kometkjernene har mye å si for hvor holdbare de er, og vi kan grovinndele dem ut fra om de har en kjerne som består av jern, stein eller ismasse.