Merkur

 

Merkur er nærmest sola med en avstand på 57,910,000 km eller 0,4 AU. Den er en grå planet. Merkur ligner mye på månen utseendemessig, og har selv ingen måner. Vi kan se Merkur med det blotte øye i skumringen. Den er solsystemets minste planet med masse og volum på ca 0,55 av jordas. En del tror dermed at den var større før, men krasjet med et annet objekt slik at mye materie fra Merkur føk ut i det ytre solsystemet. Selv om den er minst, er Merkur samtidig solsystemets nestmest kompakte planet – rett etter jorden.

Tettheten i forhold til Merkurs størrelse gjør at vi antar den har en stor jernkjerne som i volum utgjør nesten halve planeten. Det ser ut til at Merkurs kjerne er 42% av planeten og til sammenligning er jordas kjerne bare 17%. Merkur er for liten til å ha nok gravitasjon til å holde på en atmosfære. Det vil si, den har små sporer av en atmosfære som består av atomer som raskt forsvinner ut i rommet. Denne svært tynne og ustabile atmosfæren består av oksygen, natrium, hydrogen, helium og kalium samt sporrester av argon, nitrogen, karbondioksid, vanndamp, xenon, krypton og neon. Men i realiteten snakker vi omtrent om vakum.

merkurhele

Du veier bare ca 1/3 på Merkur i forhold til på jorda. Den er og for liten til å ha en indre geologisk aktivitet lenger. Antakelig er den så liten at all platetektonisk aktivitet opphørte før Merkur var en milliard år gammel. Til nå kunne en nesten tro vi beskrev månen, men i motsetning til månen har Merkur på grunn av sin store jernkjerne en magnetosfære med 1,1% av styrken til jorda.

Merkur går rundt sola på bare 88 dager. Men det er den tregeste planeten til å gå rundt sin egen akse, 176 dager. Et år tar altså 88 dager, og et døgn 176 dager.

Den mest kjente formasjonen på Merkur er Calorisbassenget som er 1300 km i diameter. Det kommer antakelig fra et stort meteornedslag for lenge siden, og det samme nedslaget er nok grunnen til noen merkelige formasjoner på Merkurs bakside. Dette skyldes at sjokkbølgen fra nedslaget går rundt planeten og til den andre siden hvor de kulminerer og danner nye forvridde formasjoner og fjell.

Vi har datert observarsjoner av Merkur til hvert fall 400 år før Kristus og den kan sees med soloppgang og solnedgang. Men den gang antok man at Merkur var to forskjellige objekt som de kalte Apollon og Hermes. På grunn av at Merkur ligger så nærme sola, kan vi ikke bruke Hubble-teleskopet til å studere den. Det ville ødelagt instrumenter. Det har inntil ganske nylig bare vært et romfartøy på besøk til Merkur, Mariner 10 passerte tre ganger i 1974-75 og kartla 45% av overflaten på Merkur. Men I 2004 ble Messenger skutt opp og den har gått i bane rundt Merkur fra mars 2011. Messenger har kartlagt resten av overflaten. Den europeiske og den japanske romfartsorganisasjonen, ESA og JAXA, planlegger en felles oppskytning av en romsonde i august 2015 kalt BebiColombo. Den vil sende to fartøy i bane rundt Merkur etter 6 års reisetid.

På Merkur finner vi solsystemets mest ekstreme temperatursvinginger. På dagen er det 427 plussgrader og natta minus 173 grader. Det skyldes den trege rotasjonen som gjør at den har lang tid å varmes opp på og lang tid å kjøles ned på.merkurzoom

Merkur har en svart stjernehimmel da det som nevnt omtrent ikke er noen atmosfære. Merkurs mangel på atmosfære gjør at den har vært utsatt for masse meteornedslag og Merkur er planeten med mest krater i hele solsystemet. En har lenge antatt Merkur har is ved polene, og dette ble påvisst av Messenger i 2012. Isen ligger nedi noen av de dypeste kraterne på Merkur hvor dybden og Merkurs vinkling gjør at sola ikke slipper til. Flere forskere antar vannet har kommet med noen kometer fra ytre del av solstystemet. Selv om meteornedslag har formet mesteparten av Merkurs utseende, ser det og ut til at den kan være flere utdødde vulkaner der.

Merkur er en vanskelig planet å studere. Fra jorden er den vanskelig å studere på grunn av nærheten til sola, og plassering i forhold til solas gravitasjonsfelt gjør det og vanskelig å få en romsonde i god bane rundt Merkur. Vi må regulere mye på hastigheten til romsonden og det vil faktisk kreve mer drivstoff å få en romsonde i bane rundt Merkur, enn å sende en sonde ut av solsystemet. Mariner 10 kom til Merkur i 1974 og 1975. Den fikk tatt bilder av under halvparten av Merkurs overflate. Messenger passerte Merkur første gang i 2008 og den har siden lagt seg i bane og gitt oss masse ny informasjon om planeten. I 2015 planlegger Jaxa og ESA å sende opp BebiColombo som skal foreta ytterligere kartlegginger av Merkur.