Venus

Venus-realVenus ligger 108.200.000 km eller 0,7 AU fra sola. Venus er den tredjeminste planeten i solsystemet vårt med en masse på 0,88 av jorden. Den har mange likhetstrekk med jorda og er av og til omtalt som jordas søster. Den har nesten like stor størrelse, masse og gravitasjon. I tillegg er Venus den planeten som er nærmest jorda. Tidligere trodde man Venus hadde store hav og kanskje regnskog. De kunne ikke tatt mye mer feil! Venus er en marerittplanet og det har forundret forskere hvordan såpass like planeter har fått en så kjempeforskjellig utvikling. Venus er den varmeste planeten i hele solsystemet med en temperatur på mellom pluss 462 grader og minus 45 grader. Dette skyldes at drivhuseffekten på planeten har løpt løpsk. Man antar at planeten for flere milliarder år siden var mye mer lik jorda med flytende vann på overflata.


Venus har en veldig tett atmosfære som er 93 ganger tettere enn jordas. Står du og kikker fremover på overflata har du 2 km sikt. Atmosfæren inneholder 96,5% karbondioksid og 3,5% nitrogen. Venus har et veldig svakt magnetfelt, dog blir mindre meteorer stoppet av den massive atmosfæren. I motsetning til jorda som lager magnetfelt fra planetens kjerne, skapes det lille feltet som Venus har bare ut fra vekselsvirkning mellom solvind og ionosfæren til Venus. Dermed er planeten nesten ubeskyttet mot kosmisk stråling.

En tror Venus har blitt truffet så hardt av en meteor at den endret rotasjonsretningen til planeten. Venus spinner nemlig sakte og i motsatt retning av de andre planetene. Dermed går sola opp i vest og ned i øst på Venus. Apropos det så er et døgn på Venus, altså tiden det tar for planeten å dreie rundt seg selv, ca 8 måneder (243 døgn). Den går rundt sola på 224 døgn og Venus har nesten en sirkelbane rundt sola, i motsetning til alle de andre planetene som har elipsebaner.

Venus har mye lyn og torden, men der hvor lyn treffer jorda mer enn 1,3 milliarder ganger i løpet av et år, skjer det null ganger på Venus. Dette skyldes det store atmosfæretrykket  hvor lynet blir stoppet i atmosfæren så det lyner fra sky til sky. Vinden går svært sakte ved overflata med bare noen kilometer i timen, men i øvre del av atmosfæren har vi vinder på 350 km/t. Venus sine skyer reflekterer 80% av sollyset tilbake, og Venus er den planeten vi ser som mest lyssterk på himmelen. En regner med at bare 10% av sollyset kommer ned til overflata.  Overflatetrykket er 90 ganger jordas, og tilsvarer trykket 1000 meter under vann. Skyene består hovedsakelig av svovelsyre.

80% av overflaten til Venus er ganske jevne slettelandskap, og de siste 20% er to landskap i høyden som av og til omtales som kontinentene Ishtar Terra i nord og Aphrodite Terra i sør. De mest kjente landemerkene på Venus er nok fjellkjeden Maxwell Montes som har en høyde på 11.000 meter og vulkanen Gula Mons med 3000 meters høyde.

Det er estimert at Venus har minst 100 ganger så mange vulkaner som jorda og at 70% av overflata består av vulkanstein. Det ser ut til å være ca 1500 vulkaner på Venus. På grunn av temperaturen på Venus kan lava fra en vulkan flyte i flere måneder før den avkjøles til å bli stein. Det kan se ut til at overflaten er rundt 300-600 millioner år gammel og at vulkansk aktivitet etter det har avtatt. Vi registerer ikke noe platetetonikk på Venus, og det kan se ut til at Venus sin overflate endres gjennom ganske brå overflateforandringer hvor den oppdemmede indre energien slippes ut ved platesubduksjon – at en plate presses under en annen og ned i mantelen.

Venus har i likhet med Merkur ingen måner. På grunn av skylaget som reflekterer det meste av sollyset, vil dagen være mørkere på Venus enn på jorda selv om Venus er nærmere sola. Refleksjon av lys gjør også at det blir mindre skygge-effekt på Venus enn jorda. På grunn av atmosfærens sammensetning blir alt oransjefarga.

Babylonske tavler fra 1581 før Kristus viser observarsjoner av Venus. Venus er det mest lyssterke objektet vi har på himmelen bortsett fra sola. Det er likevel en planet som er vanskelig å utforske på grunn av den tette atmosfæren. Venus har likevel fått mange sondebesøk. Første romsonde ble sendt mot Venus i 1961 med starten på det russiske Veneraprogrammet. NASA hadde også Mariner-sonder de sendte mot Venus. I nyere tid ble Magelan-sonden utsendt fra USA 1989 og den foretok radarkartlegging av omtrent hele planetens overflate. Venus Express ble skutt opp av ESA i 2005 og la seg i omløp rundt Venus. Den kartla blant annet temperatur og atmosfæreforhold i større grad enn tidligere.