Hvorfor ikke bare beskrive Gud, Jesus og Ånden som helt den samme person jamfør modalisme og unitarisme?

baptism_triptych

Unitarismen, The Way International og det syn som blant annet William Marrion Branham har gjort seg til talsmann for, er at Jesus, Faderen og Den Hellige Ånd er en og samme ”person” og helt identiske. Vi kaller denne læren som visker ut de tre personene til å bli tre «moduser» eller «masker» for Gud for modalisme. En vil altså si at Faderen = Sønnen = Ånden. Denne tanken virker nok veldig besnærende, da man da slipper den vanskelige tanken om at Gud er en – men med tre ”personer”. Men den vil også reise flere spørsmål enn den besvarer, og den butter imot mye av det bibelske materialet. Var Gud da borte fra himmelen mens Jesus gikk bort på jorden? Og hvordan skal man for eksempel da forstå Matt 3, 16f:: «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.»» Her ser vi at Jesus døpes, Den Hellige Ånd kommer som en due mens Gud Fader taler fra himmelen. Alle tre er beskrevet samtidig – på hvert sitt sted med hver sin rolle!

Et påtrengende spørsmål om Fader, Sønn og Ånd er den samme, er hvilken mening gir det da at Jesus befalte å døpe i alle tre navn? Se Matt 28, 19a: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn”. Andre ting å merke seg er hva Jesus sier i Joh. 14,16f: Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Og i vers 26 står: Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Om Faderen, Den Hellige Ånd og Jesus er den samme person, hvorfor skulle da Jesus be til seg selv om at han skal sende seg selv til disiplene? I samme kapittel vers 23 sier Jesus følgende: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.” Hvorfor skulle Jesus si ”vi” om han vil komme alene? Et annet eksempel er i Luk 22,42: «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» Ba Jesus til seg selv? Og da han dagen etter blir drept og sier «Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46; Mark 15,34) kan vi jo spør hvilken mening dette egentlig gir? Den samme meningsløshet ser vi da i Jesu bønn i kapittel 17 hvor han ber til sin Far. Når vi leser Johannes 5, 19-47 ser vi at Jesus forteller at han ikke kan gjøre noe av seg selv, men bare hva Faderen har vist ham – vers 19: «Men Jesus tok til orde og sa til dem: Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen.»

I Joh 6, 37f sier Jesus ”Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort. For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.” Vi kan og lese fra når Jesus blir fristet, at Ånden ledet ham ut i ørkenen – Matt. 4, 1: ”Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen.” Blir det mening i vers som dette om man ikke skiller personene i treenigheten? Vi kan fortsette med Joh 6,57: Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. Jesus hevder altså ikke å være Faderen – men som vi har sett andre steder; han påstår å være den ene Gud. Se for øvrig også hvordan Gud som synlig og usynlig blir en selvmotsigelse om man ikke skiller personene (Er Gud synlig eller usynlig?) Dessuten må man overse hele Bibelens beskrivelse av samhandling mellom Faderen, Sønnen og Ånden, se Noen bibelvers om den treenige relasjon, om man skal forstå Gud som unitarene.

Den mest naturlige og nærliggende konklusjonen her blir altså at da Jesus ber til sin Far, sier han får kraft fra Faderen, at vi skal døpe i alle tre navn, at han skal sende Talsmannen (som er Den Hellige Ånd), med mer, så skiller han selv klart mellom seg og de to andre. Dermed kommer man ikke utenom et skille i personene uten å forkaste eller radikalt fortolke mye av Jesu egne ord og Bibelens øvrige vitnesbyrd. Og det er flere ting som omhandler Gud i flertall som vi skal se på i neste artikkel.