Mars

marsMars er den fjerde planeten i solsystemet. Vi kan se Mars med det blotte øye som en liten rød stjerne og den kalles den røde planeten. Det er fordi den har mye jernoksid på overflata. Vi snakker rett og slett om jernrust som svever rundt i atmosfæren og på bakken. Mars har mange likheter med jorda, men og noen avgjørende forskjeller. Den viktigste er kanskje at den har ingen indre aktivitet i form av platetektonikk og vulkansk aktivitet. Dermed har Mars heller ingen magnetfelt. Det igjen vil si at den har ingenting som beskyttet atmosfæren fra å bli presset ut i rommet over tid av solvindene. Vi ser da også at Mars i dag har nesten ikke atmosfære, selv om det ser ut til at den har hatt det tidligere. Det meste av atmosfære den har er karbondioksyd (95,32%). Ellers finner vi i atmosfæren 2,7% nitrogen, 1,6% argon, 0,13% oksygen,  0,07% karbonmonoksid, 0,03% vanndamp, 0,01% nitrogenoksid og små spormengder av neon, krypton, xenon, ozon og metan. Det at vi finner metan kom veldig overraskende på de fleste da metangass er ustabil. Den kommer dermed antakelig fra en gasskilde fra de siste hundreårene som  vulkansk aktivitet, kometnedslag eller mikroorganismer på planeten.

Overflatetrykket på mars er ca ¾ av jordens. Temperaturen er gjennomsnittlig på -55 grader men varierer fra -133 grader ved polene på vinteren til +27 på solsiden sommerstid. Mars ligger 227,939,100 km eller 1,5 AU fra sola.

Mars består av fjell og ørkendyner og topografisk kan den todeles. I sør finner vi et veldig kraterdekt høyland, og i nord lave lavasletter. På Mars finner vi og Olympus Mons som er solsystemets høyeste fjell. Det er en nå inaktiv vulkan på 24,000 km høyde. Mount Everst blir en liten jordklump i forhold til den. Andre spesielle kjennemerker er Tharsis som er en stor fjellkjede i som er 4000 km lang og 10 km høy og Valles Marineris som er en 4000 km lang kløft med dybde på mellom 2 og 7 km.

marslandskap

Man antar at Mars har en flytende steinmantel og en kjerne med jern og svovel med en radius på ca 1700 km. Det ser ut til at skorpa bare er 3,5 mil tykk på den nordlige halvkule, mens den er 8 mil på den sørlige. Mars er bare halvparten av jordas størrelse og har 10% av jordens masse.

Mars har støvstormer som kan virvle rundt i mange uker og de kraftigste kan dekke hele Mars i månedsvis. Overflatevinden har en hastighet på inntil 80 km/t. Som på jorda har også Mars bundet opp det meste av karbondioksidet i kalkstein. Men på grunn av manglende platetektonikk får den ingen god syklus med å resirkulere karbondioksidet til atmosfæren og Mars har dermed ikke fått noen særlig drivhuseffekt. Dette gjør Mars ganske mye kaldere enn den ville vært med vår drivhuseffekt. Mars sin tynne atmosfære er bare tykk nok til å gi en drivhuseffekt som øker temperaturen med 5 grader.

Vi finner mange tegn til erosjon på Mars som elvesystem. Så det har vært væske på planeten uten at vi vet at dette har vært vann. De fleste tegn på dette er imidlertidig svært gamle på rundt 4 milliarder år. Det ser ut fra foreløpige funn ut til at Mars har hatt noen korte våte epoker for lenge siden. Interessant nok fant Mars Global Surveyor flere store, svake magnetfelt på Mars. Vi har ingen globale magnetfelt og det antas disse feltene er restene fra et tidligere globalt magnetfelt. Man regner med det forsvant fordi planeten ikke har nok masse til å sørge for en gående platetektonikk. Når livet i kjernen stoppet opp forsvant magnetfeltet og atmosfæren ble fortrengt hver gang en solvind kom. Dette fører til både mindre trykk og mindre varme og gjorde at vann i flytende form ville forsvinne. Hadde vi helt ut en flaske vann på overflata av mars i dag ville den fordunste fort. Vannet ville vært ustabilt og blitt til gass samtidig som det hadde holdt på å fryse til is. Noe vil bli is og noe til gass, men i flytende form vil det forbli ustabilt og raskt endre form. Det er et håp at polene til Mars kan inneholde mye vann i form av is under seg.

Mars har 2 måner som ble oppdaget i 1877; Phobos og Deimos. Phobos er størst og nærmest Mars, med en radius på 11 km, mens Deimos har en radius på 6 km. Et stort problem med å reise til Mars er støvet. Vi snakker ikke om sand, men finmasket støv som sigarettaske. Da Mars er nesten ubeskyttet ift solstråler vil et annet problem være at selv i dens kalde strøk vil vi uten beskyttelse bli utsatt for stråling og fra sola. Mariner 4 var første sonde til å kjøre forbi Mars i 1965, og den er etterfulgt av mange sonder. Sovjetiske Mars 2 og 3 var de første til å foreta en vellykket landing i 1971, men de ble fort ødelagt og NASA sine Viking 1 og 2 var de som virkelig gav oss mye viten og vakre bilder. Vi har flere pågående oppdrag som Mars Odyssey fra NASA som ankom 2001, ESA sin Mars Ekspress som ankom 2003, NASA sine 2 rovere som ankom 2004, MRO fra NASA som ankom 2008, Curiosity som landet 2012, indiske Mangalyaan ankom 2014 og NASA sin MAVEN som ankom september 2014. I 2018 planlegger ESA å sende en rover som kan grave 2 meter ned i bakken og se blant annet etter organiske molekyler. ESA har som mål å lande mennesker på Mars mellom 2030 og 2035.