Gud som entall eller flertall, synlig og usynlig

Denne artikkelen vil se litt på Guds måte å beskrive seg selv på i Bibelens gamle testamente. Den ser særlig på bruk av flertallsform og hvordan vi finner både den synlige og usynlige Gud. Dette er interessant med tanke på treenighetslæren og særlig i forhold til unitarismen.

holy-trinity

Gud omtaler seg på måter i Bibelen en unitar gjerne vil få problem med å komme til rette med, både hans flertallsform og dualiteten mellom den synlige og usynlige. I 1. mosebok 1, 26a står det følgende: Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!» Andre vers som omtaler Gud i flertallsform finner vi i 3, 22: Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt.» I kapittel 11, 7: «La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!» Vi finner det og igjen i Jesaja 6, 8: Så hørte jeg Herrens røst: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!» Dette siste verset har for øvrig den interessante detaljen at Gud skifter fra å omtale seg selv i entall til flertall. Noen har hevdet at dette fenomen må tolkes som majestetisk flertallsform, noe vi kjenner fra andre sammenhenger. Problemet med denne forklaringen er at Bibelen aldri bruker denne flertallsformen om en konge som omtaler seg selv.

I forhold til beretningen om skapelsen har treenighetslærens motstandere gjerne hevdet at det er engler Gud her tenker på. Men dette finnes heller ikke støtte for i Bibelen. Vi ser intet i Bibelen om at englene skaper i det hele tatt. Og Jesaja 44,24 setter vel punktum for den teorien; Så sier Herren, din forløser, som helt fra mors liv formet deg: Jeg er Herren, som skapte alt, som alene spente himmelen ut og bredte ut jorden uten hjelp. Gud skapte kosmos alene. Det var ikke englers bilde vi ble skapt i, men Guds.

Et annet interessant fenomen her, er at det ofte brukes det hebraiske Elohim om Gud – der vi ofte oversetter med Gud eller Herren. Men Elohim er flertallsform av Eloah. Det står for eksempel i 1.Mos. 5,1: Dette er boken om Adams ætt. Den dagen Elohim skapte mennesket, skapte han det i Elohims bilde. Gudene skapte altså mennesket i hans bilde. Elohim brukes i andre sammenhenger også om engler og dommere, så det er ikke noe entydig bevis for Guds natur, men viser at navnene brukt på ham så visst ikke avviser å skifte mellom entall og flertallsform om Ham. I 5. Mos. 6,4 ser vi «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er en». Men grunnteksten sier bokstavlig talt «Javhe vår guder, Javhe er ett/enhet». Elohim i flertallsform brukes her, og det hebraiske «ehad» som er oversatt «en» brukes og om flertall, som i 1. Mos 2, 24 om at kvinnen og mannen skal være ett. Det kan være interessant å merke seg at det gamle testamentet også i den jødiske tradisjon har blitt forstått som en dyperegående pluralitet i Guds navn. Den anerkjente jødiske rabbiner Simeon ben Joachi kommenterte følgende i sitt arbeid til Mosebøkene: ”Come and see the mystery of the word Elohim; there are three degrees, and each degree by itself alone, and yet notwithstanding they are all one, and joined together in one, and are not divided from each other.»

Disse henvisninger slår ikke fast at Gud består av flere personer, men vi kan avvise at det var snakk om engler i skapelsesfortellingen. Vi kan og slå fast at Gud hvert fall beskriver seg i flertallsform med flere anledninger, og det uten at Bibelen gir indikasjon om at han gjør det i en majestetisk flertallsform. Bibelen bruker ikke denne formen ellers, og er for øvrig heller ikke konsekvent på å bruke det slik.

Bibelen gir oss flere beskrivelser av Gud og mennesker som har sett ham. Vi kan lese i 2.Mos. 24,10f: «Der fikk de se Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulv av safirsten, klart som himmelen selv. Men han løftet ikke sin hånd mot Israels gjeveste menn. De skuet Gud». Moses og Israelsfolket altså så og skuet Gud. I 4. Mosebok ser vi følgende i 12,8: «Jeg taler med ham ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter; Herrens skikkelse ser han. Hvordan kunne dere da våge  å tale mot Moses, min tjener?» Vi ser og at Abraham så Gud i 1.Mos 18,1: «Siden viste Herren seg for Abraham i eikelunden i Mamre.»

Men så leser vi både i GT og NT at du ikke kan se Gud også: «»Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han, «for det menneske som ser meg, kan ikke leve.»» (2. Mos. 33, 20) I 1. Tim 6, 16 kan vi lese: «den eneste som er udødelig, og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt!» Jesus sa selv: «Jeg sier ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, har sett Faderen.» (Joh 6,46) Og i Joh 1, 18 «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.» Dette siste verset er interessant og opplysende på flere måter. Først ser vi at det også sier at mennesker ikke kan se Gud – motsier da Bibelen seg selv her? Om man avviser treenighetslæren gjør den det, men tenker man Gud har flere manifestasjoner er det tydelig at menneskene i sine møter med Gud ikke har sett den usynlige Faderen men en annen manifestasjon av Gud. Gudsåpenbaringene i Bibelen viser hvert fall at Gud ser ut til å bestå av mer enn en distinksjon/person om man da ikke tror Bibelen er schizofren på dette punkt. Og da kan vi gå over til hva Bibelen sier om Jesus som jo er hovedaktøren i den kristne troen; «ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus» (1. Kor 3, 11).


One Response to Gud som entall eller flertall, synlig og usynlig

  1. Avatar Asbjørn Nakken
    Asbjørn Nakken says:

    Hei Jon Arne. Takk for en interessant nettside, både artiklene om universet og om Bibelen. Jeg vet det er mye arbeid bak. Her kommer jeg med litt feedback og alternative synspunkt på en del ting, og håper du synes det er greit.

    Bakgrunnen for denne kommentaren gjelder flertallsformen Elohim og pronomenet «oss» i 1. Mosebok 1:26. Det er gode bibelske beviser på at Gud har et guddommelig råd av åndevesener (engler) som han rådfører seg med. Selvfølgelig trengte/trenger han ikke gjøre det, han kan gjøre alt selv som en allmektig og allvitende Gud, men å ha et råd er i harmoni med hans kjærlige natur og hans ønske om å samarbeide med sitt skaperverk. Som vi vil se, så ønsket Gud at forskjellige skapninger skulle hjelpe ham å styre skaperverket.

    Hvor i Bibelen finner vi så noe om dette guddommelig råd (hebraisk sòd)? La oss begynne i Salme 89:6-9. Rådet eller forsamlingen priser Gud, og sier: «Hvem er mektig som du Herre?» I Daniel kapittel 7 gir Gud Daniel en visjon om de siste dager, og i vers 9, 10 og 26 ser vi en himmelsk rett bli satt i denne tiden (det er forøvrig dommen over Antikrist som blir omhandlet ved denne domstolen, der Gud avsier dom sammen med sine engler). Jesaja 14:12-17 er om Djevelen, som er omtalt som «morgenrødens sønn» i vers 12. Før hans opprør mot Gud var han selv en del av dette rådet, men han ønsket fylt av stolthet å stige opp, høyt over de andre englene (vers 13). Ja, han ville ta sete på «tingfjellet i det ytterste nord». «Ta sete» i denne sammenhengen betyr å ha en styrende posisjon. Djevelen ønsket å ha en fremtredende posisjon , om ikke også Gud lik, i denne forsamlingen.

    Jeremia 23:16-18, 21,22 viser at de falske profetene som bar «fram sitt eget hjertes syner» ikke hadde «stått i Herrens (Jahves) fortrolige råd» (vers 18). Vers 22 sier at hadde de gjort det ville de visst sannheten og kunngjort Guds ord til Israel. Det fortrolige rådet visste hva som var Guds vilje og av og til får Guds profeter tilgang til informasjon fra disse rådsmøtene, slik at de kan profetere sannhet. Jobs bok nevner også et himmelsk rådsmøte (Job 1:6-12; 2:1-7). Jobs «hjelper» Elifas fra Teman trodde forøvrig også at det var et Guds råd, og anklaget Job og spurte om han hadde vært en tilhører i dette rådet (Job 15:8).

    1.Kongebok 22:19 viser også at Gud har et møte med «hele himmelens hær» og da sikkert også det guddommelige råd.

    Flere skriftsteder kunne vært nevnt, men med alt dette i tankene kan vi (etter min mening) forstå hvorfor det står «oss» i 1. Mosebok 1:26 og likedan i 1. Mosebok 3:22 og 11:7. Ja, det er Gud alene som skaper, men han arbeider i samråd med sitt himmelske råd eller forsamling.

    I det nye testamente finner vi også opplysninger om dette rådet, f.eks i Åpenbaringen 4:4 og 5:6.

    Det er også interessant at Jesus i en samtale med noen jødiske skriftlærde sa: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne.(Matteus 19:4). Han sa ikke «vi» eller «oss».

    Med vennlig hilsen