Jupiter

jupiterDobbelt så langt vekke fra sola som dvergplaneten Ceres, finner vi Jupiter ved 5,2 AU. Jupiter er den ubestridte kjempen i vårt solsystem. Den har 11 ganger jordas diameter og du får plass til 1000 jordkloder inni Jupiter. Jupiter er 317 ganger større enn jorda. 70% av planetenes sammenlagte masse tilhører jupiter og den har 2,5 ganger større masse enn alle de andre planetene til sammen. Vi kan se Jupiter med det blotte øyet og den er det fjerdmest lysende objekt på himmelen etter sola, månen og Venus.

Jupiter er en beskyttende storebror for oss ved at den fanger opp mange asteroider som ellers kunne havna mot oss. Men samtidig kan Jupiter dra en del asteroider ut av bane og slenge den innover mot de indre planetene. Men i sum har vi nok absolutt tjent på at den har ”rydda” solsystemet sammen med sola selv. Man regner med det er 8000 ganger med meteornedslag på Jupiter enn på jorda. Planeten er som en frisbee med sin store gravitasjon, den ”slenger” noe innover og noe utover av objektene som kommer i dens nærhet. Den kaster fra seg ting med en hastighet på 48 km per sekund, raskere enn ei kule!

Jupiter er en gasskjempe og har ikke en fast overflate. Selv om vi skulle klare å passere beskyttet gjennom en atmosfære med livsfarlig stråling, ekstremvær, magnetisme og enormt trykk så ville vi altså ikke hatt noe sted å lande. Forsøker vi likevel å dykke ned på Jupiter kommer vi til tettere og tettere gass. Gradvis når vi kommer lenger ned så vil gassen gå over til flytende form og deretter over i plasmaform som metallisk hydrogen. Dette er hydrogengass som er under enormt trykk på over 4 millioner bar; dette gir hydrogenet metalliske egenskaper hvor kjernene blir mindre og elektronene er frie mellom atomene. Helt innerst antar vi Jupiter har en steinkjerne på størrelse med 10-15 jordkloder. Jupiter består av de samme gassene som sola, hydrogen og helium, men er for liten til selv å antennes og bli en stjerne. Kjernetemperaturen i Jupiter er på ca 20,000 grader.

Jupiter besitter mange merkelige fenomen. Den har en enorm magnetosfære som strekker seg helt ut til Saturn. Denjupiterzoom har også flere flekker i tillegg til den kjente røde. Disse dukker opp, slår seg sammen og endrer farge. Fargebeltene på Jupiter er forskjellige vindstrømmer og Jupiter har et veldig komplisert værsystem. Dens røde flekk er egentlig en enorm storm som har rast i minst 300 år. Dette er solsystemets største storm og den er 19300 km, altså ca 1,5 ganger jordas størrelse. Stormen har en hastighet i kantene på 560 km i timen, mens de raskeste vi har målt på jorda har vært på 165. Været i det hele tatt er på steorider i forhold til jorda: Lyn på Jupiter er 4 ganger raskere enn på jorda (4800 km i timen) og regn faller dobbelt så fort. Det er masse lyn og torden og flere gassbelter som beveger seg med en veldig hastighet. Noen dreier vestover og noen østover. Dette har med Jupiters aksellerasjon å gjøre. Antakelig drives også mye av dette av varme gasser fra Jupiters dyp som presser seg opp til overflata akkurat som boblene når vi koker vann. En dag er på bare 9,9 timer og et år (en omdreining rundt sola) er på 11,86 år. Tyngdekraften er 3,5 ganger større enn på jorda.

Atmosfæren består av 86% hydrogen og cirka 14 % helium hvis man ser på antall atomer, men når vi ser på massen blir forholdet cirka 75 % hydrogen og 24 % helium og resten er andre gasser som metan, vanndamp, ammoniakk med sporer av karbon, etan, hydrogensulfid, neon, oksygen og svovel. Sammensetningen er veldig likt hva vi antar var sammensetningen i gassskyen solsystemet ble dannet fra.

Jupiter har mange måner, 64 vi kjenner til. De største av disse er nesten på størrelse med mars. Io, Europa, Callisto og Ganymedes er de største månene. Disse ble oppdaga av Gallilei i 1610 og var de første månene som ble oppdaget i tillegg til vår egen. Io er veldig vulkansk aktiv. Den har utbrudd over 300 km ut i rommet og den har over hundre vulkaner. I 2001 hadde Io et utbrudd som var 1560 ganger større enn Krafkautbruddet på Island i 1984. Io har stor indre energi på grunn av at jupiter og de store nabomånene drar i den. Tidevannskreftene gjør at Io sin overflate hever seg over 100 meter. Til sammenligning påvirker vår egen måne jordskorpa med 30 cm. Ganymedes er den største månen i hele solsystemet og den er 5 ganger så stor som vår egen måne. Callisto er den månen med flest krater. Men Europa er helt klart den mest spennende for astronomene. Det er en ismåne og under isen antar man det kan være flytende vann. Det planlegges en ekspedisjon dit i 2016 for å sende en robot under isen. Jupiter har også en ring. Denne ble først oppdaget i 1979 og består antakelig av avskallinger fra en måne samt andre himmellegemer som er fanget av Jupiters gravitasjon.

Jupiter ble først besøkt av Pioner 10 i 1973. Senere følgte Pioner 11, Voyager 1 og 2 og Ulysses.  Til slutt har vi Galileosonden som ble oppskytt i 1989 og studerte Jupiter og hennes måner i perioden fra 1995 til 2003. I tillegg bruker vi jevnlig Hubble til å observere Jupiter.