Saturn

saturnNesten dobbelt så langt vekk fra Jupiter som Jupiter er fra sola finner vi Saturn ved 9,5 AU. Den er ringenes planet og kalles av mange den vakre planeten. Men bak Saturns skjønne ytre finner vi voldsomme værsystem og spennende måner og ringer. Den fine ringen rundt er egentlig flere ringer og vi kan hvert fall dele dem i 9 regioner. Ringene består av isklumper og ispartikler som suser rundt i 30.000 – 60.000 km i timen. De indre ringene snurrer raskest. Ringene er større enn 21 jordkloder satt side om side! Det tar 2 døgn med et raskt romskip å komme fra den ene til den andre siden av ringene. Selv om de er brede er ringene også veldig tynne. De er bare litt høyere enn en etasje.

Vi vet ikke bakgrunn til ringene; det kan ha vært to måner som har krasja i hverandre eller en asteroide som har krasja i en måne. Ringene reflekterer sollyset slik månen vår gjør det og de lyser mye kraftigere enn månen lyser på jorda om natta. Dette skyldes at de hovedsakelig er lagd av is. Man antar nå at ringene bare er noen hundre millioner år gamle. Dette er beregnet ut fra estimat over hvor lang holdbarhet ringene har i forhold til erosjon fra småpartikler som kommer mot dem fra rommet hele tiden. Selv om de stadig får en viss tilførsel av nye partikler regner en med at ringene etter hvert vil forsvinne. Neptun, Uranus og Jupiter har også ring rundt seg, men disse er små og svaktlysende i forhold til Saturns majestetiske ringer.

Saturn har lyn som er en million ganger sterkere enn på jorda og på mange måter har den kanskje et enda mer ekstremt værsystem enn til og med Jupiter. Vind blåser 1800 km i timen og altså klart raskere enn Jupiters stormer. Vi finner en langvarig kjempeorkan ved Saturns sørpol som er større enn USA. Denne orkanen har orkanøye i midten akkurat som jordiske orkaner, men i motsetning til jordiske vulkaner er den altså på polen og ikke ekvatorlinja. Det er egentlig nesten litt overraskende at Saturn har såpass kraftige vinder da den får lite energi fra jorda og planeten selv gir fra seg relativt lite energi. Men dette henger sammen med de kompliserte værsystemene vi får på gassplanetene.

Saturn er en gasskjempe som hovedsakelig består av hydrogen og helium. Saturn er den neststørste planeten i solsystemet og 750 ganger større enn jorda. Selv om Saturn er mye mer massiv enn jorda vil du likevel veie mindre der fordi Saturn har så lav tetthet med bare 1/8 av jordas tetthet.

Saturn har mye samme utviklingshistorikk som Jupiter og har innerst inne en fast kjerne som Jupiter som inneholder jern, nikkel, silikon og oksygen omringet av metallisk hydrogen. Så kommer et lag med flytende hydrogen og helium og til slutt det store gasslaget ytterst. Den har faktisk som den eneste planeten i solsystemet en lavere tetthet enn vann. Et døgn på Saturn er gjennomsnittlig 10,6 timer og et år er 29,5 år. Grunnen til at vi snakker om en gjennomsnittlig døgnlengde er fordi de forskjellige områdene av Saturn beveger seg med forskjellig hastighet. Saturn har et litt svakere magnetfelt enn jorda. Temperaturen er gjennomsnittelig minus 185 grader. Atmosfæren på Saturn består for det meste av hydrogen (96,3%) og litt helium (3,25%) med litt sporrester av ammoniak, acetylen, etan, fosfor og metan.

Saturn har en haug av måner, 62 som vi kjenner til. Da regner vi ikke med de største asteroidene i beltene. 53 av Cassini_-_four_Saturn_Moonsmånene er gitt navn. Mange av månene er veldig små, 34 er mindre enn 19 km i diameter og ytterligere 14 er mindre enn 50 km i diameter. Mange av Saturns måner har en viktig rolle i forhold til ringsystemet. Deres gravitasjon holder ringene på plass og de kalles derfor av og til for gjetermåner.  Vi har faktisk besøkt den ene av dem, som den eneste i tillegg til vår egen måne, og det er Titan. Titan er like stor som Merkur og er solsystemets neststørste måne. Den utgjør 90% av massen rundt Saturn, inkludert ringenes masse. Titan er 1,5 ganger vår egen månens størrelse. Titan har som eneste måne i solsystemet en atmosfære. Den er veldig tykk, faktisk ti ganger mer massiv enn jordas. Vi vil se dette på overflaten som en guloransje lett dis. Atmosfæren består for det meste av metan og hydrogen. Det er den samme sammensetning vi antar jorda tidligere hadde. Laboratorieforsøk viser at metan og hydrogen tilført energi fra kunstig belysning som skal etterligne sola kan produsere organisk materie. Men det er og noen viktige forskjeller på jorda og Titan. Det er veldig kaldt der, 150 minusgrader. På Titan regner det flytende metan og vi har elver av metan der. Bildet over til høyre er fra NASA sin Cassinisondre og viser Titan og Dione nederst under ringene, Prometheus som den lille rett under ringene og Telesto over ringene.

Enceladusstripes_cassiniEn annen måne er Enceladus. Den er svært liten, bare ca 1/8 av vår egen måne, og av is og stein. Det som er fascinerende med Enceladus, er at den er aktiv i form av geysirer. Vi har aldri oppdaget aktivitet på så små himmellegemer før. Antakelig er det friksjonsenergien fra Saturns pull på månen som gjør dette. Det ser ut til at vanndampen fra geysirene er det som gir næring til ring G. Enceladus er det hviteste objektet vi har i solsystemet og den er dekket med snø fra geysirene. Månen har blant annet nitrogen og karbon og dette sammen med den indre aktiviteten dens gjør at det kan være liv på der. Vi ser den til venstre her tatt av Cassini.

Saturn ble først besøkt av Pioneer 11 i 1979 og etterfulgt av Voyager 1 og 2 i 1980-81. I 2004 la Cassini–Huygens seg i bane rundt Saturn og Huygens landa på Titan i 2005. Ingen nye romferder er planlagt til Saturn for tiden.