Uranus

uranusUranus er den turkise klinkekula som ”ligger på sida” og den ligger dobbelt så langt borte fra sola som Saturn ved 19,6 AU. Vi kan så vidt se Saturn med det blotte øye. Den har en jevn blåfarge og ser nesten ut som polert marmor. Blåfargen får den ut fra at den består av så mye metangass. Metan reflekterer blått og grønt fra sollyset. Ut fra observasjoner kunne vi tro det var en datategning da det er en så jevn overflate på Uranus.

Uranus er en is-gasskjempe med en diameter ca 4 ganger større enn jorda. Den er sammen med Neptun av en litt annen type enn Saturn og Jupiter. I tillegg til mye Helium og Hydrogen har de vann, metan, ammoniakk og spormengder av hydrokarboner. Overflaten består mest av gass i isform samt en del stein.

Vi antar Uranus består av tre lag: En steinkjerne innerst med en isete mantel omsluttes av hydrogen- og heliumgass. En regner med at kjernen har en temperatur på ca 4700 grader. Til forskjell fra Jupiter og Saturn har ikke Uranus og Neptun et lag med metallisk hydrogen og det er mye mer stein og is på Uranus og Neptun.  Atmosfæren består av 83% hydrogen, 15% helium, 2% metan og sporrester av ammoniak og vann.

Uranus har den tredjestørste diameteren av planetene og i masse er det den fjerde største planeten med en masse på 14,5 ganger jordas. Den tar 84 år på å gå rundt sola. En dag er 17,2 timer. Veier du 150 kg på jorda vil du veie 133 på Uranus.

En tror Uranus og Neptun har hatt en ganske lik utvikling. Når gasskjempene ble dannet så forsynte Jupiter og Saturn seg med brorparten av materialet og en tror de med sin endrede gravitasjon destabiliserte Uranus og Neptun sine baner og sendte dem utover i det ytre av solsystemet. På vandringen utover absorberte de flere isasteroider og noe stein. En av grunnene til at vi tror dette, er fordi det ikke ser ut til å ha vært nok materie i det omløpet de er i, til å danne dem. Dessuten har de såpass mye is og stein i seg i tillegg til hydrogen og helium.

Uranus har ikke de samme voldsomme værformasjonene som Jupiter og Saturn  men har likevel vinder som kan komme opp i 900 km/t. En veldig fascinerende ting med Uranus som vi kun har observert de senere årene, er hvordan atmosfæren og klima forandres ved årstidene. Når sola treffer polene, som har vært flere tiår vendt vekk fra sola, får vi mer atmosfærisk aktivitet.

Uranus er planeten med den kaldeste atmosfæretemperaturen med temperatur nedi -224 grader. Vi tror Uranus skiller seg fra de andre gassplanetene med at den er den eneste som omtrent ikke har noen indre varme. En spesiell egenskap ved Uranus er at den har en rotasjonsakse som er sidelengs. Dette gjør at polene sitter der de fleste planeter har sitt ekvator. Uranus har som de andre kjempene en markant magnetosfære og den har 13 ringer. De siste to ble først oppdaget i 2005 av Hubble. Ringene er mørke og tynne – noen titalls meter i bredde – og består av stein i motsetning til Saturns brede isringer. En antar at noen av ringene kommer av meteornedslag på en av planetens 27 måner. 5 av de er store og kuleformede, og resten er mye mindre med mer uregelmessig form. De store månene er Titania (1578 km), Oberon (1523 km), Umbriel (1169 km), Ariel (1158 km) og Miranda (472 km). En lurer på om noen av de indre ringene kommer fra måner som har krasja med hverandre. De indre månene har en stor hastighet og går rundt planeten på bare 12 timer. Noen av de passerer veldig tett hverandre og det er veldig sannsynlig at de vil kollidere med hverandre. De 5 store månene ses her i den rekkefølgen de har i forhold til avstand til Uranus og med deres størrelsesforhold til hverandre. Overflatebildene er fra Voyager 2.

Uranian_moon_montage

Saturn ble først identifisert som planet i nyere tid. Tidligere trodde man den var en stjerne. Voyager 2 er den eneste sonden som har besøkt Uranus og det er ikke planlagt noen nye besøk til planeten.