Den Hellige Ånd – personlig eller en upersonlig kraft?

Jehovas Vitner sier at Ånden er Guds aktive kraft og sammenlikner med elektrisitet.[i] Christadelphians har et syn om at Den Hellige Ånd kun er Guds utstrålende usynlige kraft. Slik vil de for eksempel forstå Jesaja 48,16 «Nå har Herren Gud sendt meg og sin Ånd». Andre igjen hevder at Ånden bare er et personifisert eksempel på Guds vilje. Alle disse syn avviser at det er snakk om noe med en personlighet. Men de kommer da i konflikt med en rekke Bibelsteder. Vi kan starte med Apostelgjerningene 5,3f: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jorden din? (…) Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.» Først kan vi jo spørre oss hvordan det er mulig å lyve for en kraft som elektrisitet. Må det ikke en intelligens til for at det er meningsfylt å snakke om å lyve? Videre ser vi jo at det er snakk om at Ananias løy for Gud samtidig som det i verset før sto at han løy for Den Hellige Ånd.

Tintoretto in The Holy Trinity Adored by the Heavenly Choir

(Bildet over er «Den hellige treenighet lovprist av englekoret» av Tintoretto.)

Et annet interessant moment ser vi i Apg 13,2: «En gang de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgave jeg har kalt dem til.»» Når sist talte en upersonlig kraft som elektrisitet til noen av oss? Timoteus 4, 1 vitner også om at Ånden taler: «Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter.» Ånden skal lære oss – jamfør Joh. 14,26: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.»

I Efeserne kan vi lese følgende i kapittel 4,30: «Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag.» Å bringe sorg til en upersonlig kraft, virker temmelig meningsløst. Vi ser at Ånden har en vilje, og for så vidt et interessant innblikk i fellesskapet mellom Faderen og Den Hellige Ånd, i Rom 8,27: «Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje.» Vi ser at Ånden ber om ting for de hellige. Videre har vi et vitnesbyrd om Åndens vilje i 1.Kor 12,11: «Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.» Han kan bli krenket – Jesaja 63,10: «Men de viste bare trass og krenket hans Hellige Ånd.  Så snudde han om og ble deres fiende, han kjempet selv imot dem.»

GT gir oss henvisning til Åndens personlighet i Nehemja 9,20: «Du rettledet dem med din gode Ånd,  du gav dem manna til mat og lot dem få vann når de var tørste.» Og ikke minst, Ånden omtales som han og ikke den – for eksempel i Joh 16,13: «Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører.»

Den Hellige Ånd er Guds kraft og virker ofte gjennom mennesker. Men med tanke på at Bibelen presenterer Den Hellige Ånd som en som sørger, snakker, kaller mennesker til å dra ut og som en som kan lyves til med mer virker det klart at Den Hellige Ånd er en personlig ånd og ingen upersonlig kraft. Det at Bibelen omtaler Ånden som Han og i det hele tatt et handlende og ikke bare utførende objekt, i stedet for ”det/den” taler også for dette. Dessuten bruker Ånden selv bruker ordet jeg om seg. Bibelen vitner i sum om at han er noe annet enn Faderen, men at han er personlig og at han er Gud.

 

 

[i] Jamfør for eksempel med “Should You Believe in the Trinity?” side 20 (Brooklyn: Watch Tower Bible and Tract Society, 1989) eller “You Can Live Forever in Paradise on Earth” (Brooklyn: Watch Tower Bible and Tract Society, 1982).