Neptun

Neptun ble først oppdaget via matematikk i 1846. Den ble funnet gjennom å analyse Uranus sin omløpsbane rundt sola og da så en at noe måtte dra i den. Neptun er en vakker blå gass-iskjempe som Uranus. Men selv om den er mindre i størrelse enn Uranus er den tettere og veier mer. Den har 30 AU avstand til solen. Neptun har kritthvite skyer og er ikke ensfarget blå som naboen. Den har og en dypere blåfarge og man tror derfor det er noen andre stoffer enn bare metan som spiller inn i forhold til solrefleksjonen. Neptun har en diameter ca 4 ganger jordas. En omdreining rundt sola tar 164,8 år. En dag er 16,1 timer. Veier du 150 kg på jorda, veier du 169 på Neptun. Neptun er 30 ganger lenger ute fra sola enn jorda og får bare 1/900 av sollyset.  Vi har målt overflatetemperatur på Neptun på -223 grader og gjennomsnittstemperatur ser ut til å være minus 220 grader.

Neptun har en sammensetning ganske lik Uranus med is, stein, hydrogen og litt helium. Det er godt mulig at Neptun og Uranus ikke har en markant lagdeling i sitt indre som storebrødrene, men en jevn oppbygning men med en liten steinkjerne som omtrent er like massiv som jorda.  Atmosfæren består hvert fall av metan, etan, helium og hydrogen med ammoniakk og vann i isform.
Neptun har som alle de ytre planetene en rask spinn, og den har den raskeste vinden i hele solsystemet med vinder på 2000 km/t! Neptun får lite energi fra sola, og vindene kommer nok i gang ut fra dens egen energi. De drives nok av varme som kommer fra planetens indre. Målinger viser at Neptun avgir dobbelt så mye stråling fra seg selv som den mottar fra sola. Den gir fra seg mer stråling enn Uranus, dog mindre enn de store kjempene. Vi vet ikke helt hvorfor Neptun avgir så mye varme, men mye kommer nok av de kjemiske prosessene inni planeten. Planeten har stormer som er 2-3 ganger raskere enn for eksempel på Jupiters røde flekk og man vet ikke helt hvorfor vindene er så mye raskere på Neptun. Men om vi hadde satt en vindmølle i det laget med de raskeste stormene er det slett ikke sikkert vi ville fått noe særlig bevegelse. Det er fordi atmosfæren der er så tynn at det blir ikke mye trøkk av vindene. Apropos vind så ble det i 1989 oppdaga at Neptun også har et stort stormsenter som ser ut som en mørk flekk, lignende med Jupiters røde. Men fem år senere var den borte igjen. Men så oppdaga man en ny flekk men på den den nordlige halvsiden. Det ser altså ut til at disse megastormene kommer og går fortere på Neptun enn først antatt. Neptuns stormer er noen av de minst forutsigelige i hele solsystemet.

neptun

Neptun har fire ringer som er veldig svake og mørke. Vi kjenner ikke til deres sammensetning. Neptun har videre 14 oppdagede måner hvorav 7 er veldig små. Den største månen er Triton. Den er omtrent like stor som jordas måne og er den syvende største månen i solsystemet. Triton er det kaldeste objekt som er funnet i vårt solsystem og er enda kaldere enn Pluto, rundt minus 240 grader. Selv nitrogen blir i fast form her og vi finner det rundt polene på Triton. Den er først og fremst så ekstremt kald fordi overflaten reflekterer hele 70% av sollyset tilbake, til sammenligning reflekterer månen 11%. Tritons overflate er dekket av frossent nitrogen, is, tørris og sporrester av metan og karbonmonoksid. Den har en rødaktig overflate. Triton har også vulkaner som i likhet med våre geysirer spyr ut flytende nitrogen, metan og ammoniakk som fyker 8 km opp i lufta og umiddelbart fryser til is. Geologisk aktivitet på Triton gjør at man lurer på om det er vann under isen på planeten, og dermed også en viss mulighet for liv.

Neptun har i likhet med Uranus bare blitt besøkt en gang og det av Voyager 2 i 1989. Men Hubble har også bidratt med mye av den informasjonen vi har om Neptun.