Pluto

Pluto er den lyserosa dvergplaneten som før ble regnet som den niende planet. Lenge før man observerte Pluto mente man det måtte være en ”planet x” der ute fordi den preget banen til uranus og Neptun. I 1930 fikk vi første observasjon av Pluto etter en nitidplutoheleig jakt. Men Pluto var ikke planet x da den er for liten til å kunne påvirke de mye større planetene slik man trodde. Så viste deg seg senere at man hadde beregnet feil massen til Neptun. Først trodde man Pluto var like stor som Mars, men det viser seg at Pluto er mindre enn vår egen måne.

Pluto ligger 39 AU fra sola. Pluto er 34 ganger lenger borte fra sola enn jorda og sollyset er 1000 ganger svakere enn på jorda. Det er med andre ord et mørkt og kaldt sted. Pluto har en overflatetemperatur på -230 grader celsius. Det er som er fascinerende for forskere med Pluto er at den er et museum i forhold til hvordan steiner var her for 4,5 milliarder år siden. På jorda finner vi ikke så gammel stein fordi den resirkuleres ved hjelp av platetektonikk, vulkanisme og værerosjon. Men på Pluto har dette vært mer uberørt. Pluto har omtrent ingen atmosfære, bare periodevis noe nitrogen og metan når nærme nok sola, og har nok mange krater etter asteroider på overflata. Man antar at Plutos indre består av 70% stein og 30% is.

plutoprikker

Bildet til venstre er fra New Horizons (NASA / Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory / Southwest Research Institute.)

Pluto regnes som nevnt ikke som en planet lenger da den er for liten til det og ikke har «ryddet nærområdet sitt» i forhold til andre objekt rundt dens egen størrelse. Den kalles nå en dvergplanet eller planetoide. I 2006 gjorde man presiseringer i forhold til hva som kan defineres som en planet og Pluto falt ut. Pluto er klart mindre enn de førnevnte planetene. Med en diameter på 2306 km er den mindre enn 7 av månene til de andre planetene.

Med Charon har Pluto den største månen i forhold til sin egen størrelse. Pluto har en så stor måne i Charon, at det ble diskusjoner og et definisjonsspørsmål om de skulle regnes som å være i et dobbelt-planetsystem. Charon er riktignok vesentlig mindre enn Pluto, men den går ikke rundt Pluto. De går begge rundt et punkt mellom hverandre.

Pluto har en spesiell avlang bane rundt sola, formet som et egg på hodet hvor sola ikke er i midten men 1/3 fra ”toppen”. Når Pluto er nærmest sola så tiner nok en del av de fryste gassen og danner en atmosfære. Denne fryses til hard form på planetoiden igjen når den kommer lenger vekk fra sola.

pluto1

Pluto bruker 248 år å gå rundt sola. En dag på Pluto er 6,4 jorddager. Hadde vi veid 150 kg på jorda ville vi bare veid 10 kg på Pluto. Pluto har bare 0,0021 av jordas masse. Pluto er så liten og så langt vekke at vi inntil helt nylig har hatt svært begrensede data av den, selv med Hubbleteleskopet. Men vi ser hvert fall at den har noen klart lyse og klart mørke områder. Man tror Pluto har tre forskjellige typer is; karbonmonoksid, metan og nitrogen. De mørke områdene er antakelig stein  tilsvarende det vi har på jorden som inneholder oksygen og silikon. Foreløpig er ikke data fra sommeren 2015 blitt tilstrekkelig bearbeidet til å kunne si mer nøyaktig, men artikkelen her vil oppdateres når ny kunnskap foreligger.

I tillegg til førnevnte Charon visste vi siden 2005 at Pluto har to mindre måner som heter Nix og Hydra. De er mellom 45-160 km i diameter. I 2011 kunne SETI opplyse at det var funnet en ny måne kalt Kerberos, og i 2012 fant vi enda en måne som kalles Styx. New Horizons ble sendt opp i 2006 og ankom Pluto i juli 2015. Den gav mye ny data og fantastiske bilder fra Pluto, og er nå på vei videre utover i Kuiperbeltet.