Noen ytterligere bibelvers om den treenige relasjon

Det er svært mange bibelvers som forteller oss noe om den innbyrdes relasjonen mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Mange tekster er behandlet allerede, og de fleste vil ikke gjentas her. Dette blir dermed ikke i nærheten av en utfyllende liste, men må sees sammen med de tidligere kapittel. Dette er ment som en liten illustrasjon over bibelmaterialet om samspillet mellom Faderen, Sønnen og Ånden.

Det kan være naturlig å starte med misjonsbefalingen i Matt 28,19: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.» Her er det for øvrig verdt å merke seg at ordet navn er singular (og grunnteksten har forskjell på entall og flertall i motsetning til det norske ordet for navn) men følges av tre navn.[i] Videre sier Apg 2,38 noe vesentlig rundt dåpen og samspillet mellom Jesus og Ånden: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.”

I Johannes-evangeliets 17. kapittel hvor Jesus ber til Faderen går tematikken om ”jeg i dem og du i meg” igjen. For eksempel ser vi Joh. 17,11: «Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett.» Jesus og Faderen er altså ett, og de er forbilder på hvordan vi skal være ett. At Jesus fullfører Faderens vilje ser vi for eksempel i Joh 17,3f: «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre.» Joh 17,8 bevitner at Jesus er sendt av Faderen og utgått av ham: «For jeg har gitt dem de ord du gav meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er utgått fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.» Ser vi på kapittel 14, 8-11 står det følgende: «»Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg.» Her slår Jesus igjen fast det intime samspillet mellom Ham og Faderen.

2.Kor. 5,19 forteller om hvordan Gud i Jesus utførte frelsesgjerningen for verden: «Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger.» Rom. 8,34 er et av mange bibelsteder som viser Jesu opphøyede plass ved Faderen etter at han for til himmelen, samtidig som den illustrerer at han går i forbønn til Faderen for oss: «hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss.»

Bibelen har og et rikt vitnesbyrd rundt Den Hellige Ånds relasjon med de andre. I 1.Kor. 2,10f kan vi lese følgende: «Dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.» I Apg 1,8 omtaler Jesus Åndens komme og virke blant disiplene: «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» Dette blir videre kastet lys over i Apg 5,32 hvor vi ser at Gud gir Ånden til dem som lyder ham: «Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham.»

Listen kan her lett gjøres mye lenger. Vi kunne blant annet også sett mer på felles egenskaper beskrevet til Ånden, Faderen eller Jesus rundt deres evige natur, allestedsnærværelse, med mer. Diane S. Dew har blant annet en liten oversikt over en del aktuelle bibelvers vi ikke har berørt her lett tilgjengelig på nett.[ii]

[i] Et Jehovas Vitne kan her si noe sånn som: ”Men vi kan jo si i Per, Pål og Espen Askeladds navn uten at de blir en person”. Ja, når vi tenker norsk grammatikk så kan vi fint si i ”Per, Pål og Espen askeladds navn” – men ”navn” på norsk har samme bøyning i entall som i flertall. Det har den derimot ikke på gresk! Dessuten er det vel intet poeng å døpe i Åndens navn ut fra slik vitnene forstå ham som Guds upersonlige kraft? (Se ellers egen kommentar til Den Hellige Ånds vesen.)

[ii] http://dianedew.com/godhead.htm