Oppsummering rundt treenighetslæren

Kirken sier så langt tilbake i historien vi kan komme at den ene kristne Gud er en treenig Gud. Det ser ut til at Bibelens samlede vitnesbyrd også vitner om at Gud Fader, Gud Sønn og Den Hellige Ånd er tre personer i en væren. De er alle Gud, men ikke tre guder. De er også mer enn en og samme ”person”. Noen finner flere indre paralleller og vitnesbyrd om treenighet enn vi her har drøftet.[i] Men bare det utvalgte materialet som er med her, skulle med tydelighet vise at læren om den treenige Gud er solid forankret i Bibelen. Som nevnt innledningsvis er ikke selve ordet ”treenighet” eller andre teologiske begrepe som brukes noen hellig kyr. Men det de forsøker å beskrive, at Bibelen beskriver Gud Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd som tre forskjellige ”personer” som samtidig er ett og den ene Gud, kan man ikke avvise uten å samtidig avvise store deler av Bibelen i tillegg til alle oldkirkelige trosbekjennelser. Kirken lærer at det er en Gud og at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er samme Gud fullkomment forent til ett på en måte vi ikke kan fatte, i forenklet ligningsform kan vi illustrere det som 1p+1p+1p=1v.

Læren om at alle tre distinksjoner er akkurat det samme, tar ikke Bibelens vitnesbyrd om forskjellene på alvor. En tregudelære vil være helt i strid med Bibelens gjentatte monoteistiske betoning av Gud. Heller ikke modalismens syn om at Faderen, Sønnen og Ånden bare er tre ”masker” for Gud, tar Bibelens fulle vitnesbyrd på alvor som vi har sett. Hvorfor skal for eksempel Gud i ”masken” Jesus ha bedt til Faderen? Og var ikke Gud allestedsnærværende da Jesus gikk på jorden, var han da vekke fra himmelen? I forhold til formelbruken kan vi ikke sette opp 1/3+1/3+1/3=1 da Gud ikke er en delelig størrelse selv om han kan distingveres. Vi kan heller ikke skrive som 1x+1x+1x=3x da Bibelen og bekjennelsene understreker at det bare finnes en Gud. Og da sitter man igjen med at Gud er udelelig og en  – og samtidig bestående av tre distinksjoner. Jesus er altså Gud, men Gud er noe mer enn hva som rommes av våre assosiasjoner til Jesus. Gud er ikke anderledes enn Jesus, men mer enn vi fanger med det ordet.

Treenigheten er til syvende og sist umulig å forstå for oss mennesker, akkurat som mye annet av Bibelens bilder på ting vi egentlig ikke har forutsetning for å forstå. Vi har ikke begrep og sanser til å fullt ut skjønne Guds dybder. Vi er skapt i et tid-rom-univers med begrensede sanser, intellekt og erfaringsbakgrunn, Hadde vi kunnet forstå Gud hadde han vel neppe kunne blitt kalt Gud heller. I likhet med at barn kan tenke seg Gud som en gammel mann oppe i skyene, må vi også lage oss menneskelige bilder av det overmenneskelige som Gud er. Allister McGrath bruker dette bilde i forhold til Guds vesen (her forenklet og forkortet): Om du seiler over Atlanterhavet og noen spør deg om du har erfart Atlanterhavet ville du kanskje sagt selvsagt. Men har du egentlig det? Har du ikke bare opplevd en bitteliten del av det store havet med sine dybder og bredder? Du har riktignok opplevd hvordan det er å være på Atlanterhavet, men har ikke opplevd hvert dets vannmolekyl. I forhold til relasjonen mellom Jesus og Gud kan vi her si at Jesus er Gud, men Gud er også noe mer enn Jesus – i det Bibelen vitner om at Jesus snakker til Gud Faderen i himmelen.

Et annet bilde man kan bruke er gjennom å se på kosmos egne byggesteiner; tid, rom og energi – noe enkelte kobler til Rom 1, 20a ”For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.” Hver av disse byggesteinene har tre komponenter; tid har fortid, nåtid og framtid, rom har høyde, lengde og dybde og energi kan materialiseres som materie med fast, flytende eller gassform. Om en gjenstand er fast, flytende eller gass vil den uansett være materie – for eksempel vann. (Så er naturbildet klart begrenset av flere grunner da den første er at det er mer en tre former for materie, men her er et det kun et bilde på noen forhold og må ikke presses for langt.) [ii]

Ulempen med for eksempel vannbildet over, er at det ikke får fram den indre dynamikk som er i Gud, selv om det er et greit bilde på at de er samme vesen. Da kan kanskje kjærlighetsbildet til Augustin være til hjelp – jamfør 1. Joh 4, 8: «Gud er kjærlighet.» For å erfare eller gi kjærlighet, må vi stå i en relasjon til andre. Vi får kjærlighet fra dem, og gir kjærlighet tilbake. Augustin sa det slik: ”Faderen elsker Sønnen, Sønnen elsker Faderen og denne kjærlighet er Den Hellige Ånd.” Dermed er det ikke slik at Gud var ensom og trengte verden for å ha noe å elske, for var han da ikke kjærlighet før verden ble skapt? Han er i en fullkommen kjærlighetsrelasjon vi ikke kan fatte. Han skapte ikke verden fordi han trengte den, men sendte Jesus til verden fordi han elsket den! Dette bildet har og sine begrensinger, blant annet kan fort Åndens person bli diffus eller redusert til en egenskap her. Men det kan være med å illustrere på en måte vi kan fatte, noe av det ufattelige med Gud.

I forordet kommenterte jeg at treenighetslæren for mange er vanskelig. Noen sa en gang «forkast treenighetslæren og du mister troen, prøv å forstå den og du mister forstanden!» Selv har jeg sammenlignet forståelsen av den med forståelse av kvantemekanikk. Med begge deler kan vi legge fram data, henholdsvis Bibelen pluss kirkefedrenes vitnesbyrd og matematiske bevis og empiriske observasjoner, og de passer godt inn i puslespillet. Men virkelig å forstå det? Mye av kvantefysikken gir oss overraskende lite genuin forståelse av hvordan verden faktisk fungerer «på ordentlig» som barn ville sagt det. Men modellene er de beste beskrivelsene av det underlige universet vi har. Slik må det vel kanskje også være når vi skal til å beskrive Guds dybder? Dette vesenet utenfor tid og rom som skapte kosmos og oss som er i tidrom. Kanskje vi er litt arrogante om vi tror vi kan sette Gud opp i en enkelt formel?

 

 

[i] Bibelen forteller ofte i bilder og symboler, og har ofte en ”indre rytme”. Derfor kan det være interessant om slik symbolikk indirekte sier noe av betydning for vår forståelse av treenighetslæren. Noen mener å se en parallell til mennesket som består av kropp, sjel og legeme. Andre, som Oscar Edin Indergaard, ser en parallell med den sataniske treenighet – noe jeg kort kan skissere slik: Som kirkens forståelse av den guddommelige treenighet fra Jesu inkarnasjon består av to ”personer” som ingen mennesker har sett ansiktet på, nemlig Gud Fader og Den Hellige Ånd, og en legemlig, synlig ”person” i Jesus Messias, slik består også den sataniske treenighet fra og med Antikristens første periode på jorden av to åndelige, usynlige personer, nemlig Satan dragen (Åpenb. 12, 3 og 7-9; 13, 4; 16, 13), Antikristens ånd (1.Johs. 4,3) og den synlig person Antikristen – dyret – (1.Johs. 2, 18 og 22; 2. Johs. 1, 7: Åpenb. 11,7; 13,4; 16,13; 17,8). I så fall er det og en slående parallell mellom Jesus som nå er i himmelen og Dyret som i den nærværende tid er i avgrunnen (abyssos). Den sataniske treenighet blir en satanisk imitasjon av den guddommelige treenighet.

Vi kan ikke si at sammenfallende mønster i Bibelen bekrefter kirkens treenighetslære, men den skaper en indre symmetri med en del paralleller som forsvinner om man ikke forstår Gud ut fra treenighetslæren. Slik kan den indirekte gjøre det mer sannsynlig at denne læren har noe for seg, men kan ikke brukes som et selvstendig argument for treenighetslæren.

[ii] Ide om naturkomponentene er hentet fra CARM sin hjemmeside med takk!