Vandring ut i verdensrommet – del 2

Ved å fly ti ganger så langt, 50.000 lysår vekk fra solen, er vi langt nok unna til at vi kan observere hele selve Melkeveien. Dette er vår egen galakse. Galakser er enorme i utstrekning. Om sola vår hadde vært en liten stein ville Melkeveien vært som hele amerika! Selv om hver galakse har hundrevis av millioner av stjerner er det store avstander mellom dem. Melkeveien har 200-400 milliarder stjerner i seg. Den store usikkerheten skyldes at det er vanskelig å fastslå hvor mange små stjerner vi har i galaksen. I det synlige univers har vi 100 milliarder galakser. Det vil si at det er mer stjerner i universet enn sandkorn på jorda.

Vi har to hovedtyper galakser; spiralgalakser som vår egen melkevei med noen lange armer rundt en tynnere sirkulær kjerne, og elipsegalakser. Spiralgalakser har mye gass og former stadig nye stjerner. I tilegg har vi også forskjellige former for mer atypiske galakser.

Vintergatan-karta

Melkeveien er i underkategorien som kalles en stavspiral-galakse. Disse har tvers over galaksekjernen en tykkere ansamling av stjerner som i stor skala vil kunne se ut som et hvitt bånd.

Melkeveien er en ganske stor galakse og de fleste galakser er mindre. Den har 100 000 lysårs bredde med en 3000 lysår tykk kjerne. Den har en synlig masse på 200 milliarder solmasser. Vårt solsystem er ca 27.000 lysår fra kjernen i en spiralarm som kalles Orion. (Se bilde «Vintergatan-kartet» til venstre.) Galaksen dreier rundt seg selv i løpet av 250 millioner år. Navnet har den etter observasjonene fra de gamle greske observatørene som når de studerte nattehimmelen så et hvitt belte på himmelen. Det de så var lyset av hundretusenvis av stjerner i vår egen galakse. I sentrum har den et sort hull på flere millioner solmasser.