Vandring ut i verdensrommet – 4. og siste del

Galaksene i den lokale gruppen holder hverandre på plass med deres gjensidige gravitasjonskraft. Men universet er så stort at vi må reise videre ut. Reiser vi 100 millioner lysår fra sola kommer vi til vår lokale superhop som kalles Virgo. I Virgo er ikke vår en lokale gruppe den dominerende aktøren. Det er Virgohopen nær dens sentrum som her er i førersetet. Superhopen Virgo har form som en utflata skive med en diameter på 100-200 millioner lysår. Den er ca 7000 ganger større enn den lokale gruppen og 100 milliarder ganger større enn Melkeveien.

Virgosupercluster_atlasoftheuniverse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Galaksehopene ligger gjennomsnittlig 70 millioner lysår fra sentrum i superhopen, og vår egen lokale gruppe ligger også på den avstanden.Virgo inneholder ca 100 galaksehoper med totalt rundt 10.000 galakser. Et studie gjennomført i 2003 viser at Virgo er en relativt liten superhop av typen som ikke har et sentrum med stor tetthet. Over er et bilde hvor vår lokale hop er sentrert («Virgosupercluster atlasoftheuniverse» av Richard Powell. Lisensiert under CC BY-SA 2.5.)

supercls 1mrdReiser vi ytterligere 10 ganger lenger ut, slik at vi er på en avstand som tar lyset en milliard år, ser vi superhopene i nærheten av vår egen også. Det er interessant å se at galaksene og materien ikke er spredt jevnt utover alt, men har en tendens til å klumpe seg sammen, med
store tomrom mellom seg jamfør bildet til høyre.

 

Til slutt kan vi ta med «kartet» over hele vårt synlige univers, jamfør bildet til venstre. Vi snakker nå om avstander på svimlende 14 milliarder lysår. Vi ser igjen at universet er en blanding av materietetthet og store tomrom, så det blr litt som en svamp i strukturen.  Vår galakse er en av 125 milliarder som utgjør det synlige universet.

Er det slik at universet ved begynnelsen gjennomgikk en inflasjonsfase så er selv dette enorme kosmos etter de siste anslag bare ca 8% av hele universet…

universe