Hvem er jeg? «Bare» et dyr?

Hvem eller hva er vi egentlig? Et menneske sier vi kanskje kjapt og greit. Men hva vil nå det si? Hva er et menneske? Vi kjenner alle til noen grove trekk fra evolusjonslæren, og har vel hørt noen rykter om Darwin: På et eller annet vis oppstod altså den første encellede organisme. Vi fikk ved et forbløffende og usannsynlig sammentreff av ideelle omgivelser liv ut fra den livløse materien. Denne cellen begynte så å dele seg i to, og etter mange delinger så fikk vi noen celledelinger som hadde noe avvik – hva vi i dag kaller mutasjoner – fra morcellen.

Etter hvert får vi flercellede organismer. Tiden går og det blir mange forskjellige arter. Fra enkle mikroorganismer til forskjellige plante- og dyrearter, først i havet og så – det store skrittet – da det første dyret steg fra vann opp på landjorden. Først kravlende på bakken. Senere begynner noen av dyrene å reise seg. Vi kan nå dele dyrene inn i flere hovedgrupper, og en av disse er pattedyrene. Der finner vi i dag så ulike dyr som blåhval, rotter, geiter og aper.

Så begynner den ene rasen aper – en strengt tatt nokså svakelig og pussig ape uten pels – å gå rundt oppreist på to mens den bruker hendene til å holde enkle redskaper som stokker eller steiner. Utrolig nok slumper apen til å lære å lage ild, samt beherske forskjellige klimaforhold gjennom å drepe andre dyr og bruke skinnene deres utpå sitt eget skjøre. Etter noen titusen år – beskjeden målestokk i forhold til dinosaurenes æra – har denne apen tatt kontroll over store deler av kloden. Den grupperte seg inn i forskjellige stammer og som stadig gikk til angrep på og drepte andre aper.

Men den har også lagd fascinerende kunstverk og bygget opp en egen kultur og vært svært tilpasningsdyktig gjennom skiftende omgivelser. Denne apen reflekterer over sin egen eksistens og kaller seg selv homo sapiens. Mennesket.

Mennesket starter etter sammensmeltingen av sæd- og eggcellen med en eneste celle som deler seg etter 90 minutter… og ender opp med å bestå av 100 billioner celler…

Vi har 97,5% likt arvemateriale med apene. Men hva sier det egentlig? Samtidig har for så vidt to omtrent identisk like fluetyper kalt Drosophila bare 25% lik DNA-sekvens med hverandre. Og vi mennesker har også 88% likt hemoglobin med en hest.

Så langt utviklingslæren. Vel, er vi et dyr? Tja? Kommer kanskje an på hva vi legger i det? Her kan man velge flere svar: En såkalt naturalist vil si at vi kun er en ape, men med litt større hjerne enn de andre apene. Altså at det i så fall ikke noe vesensforskjell mellom oss og andre dyr.

Men er vi også noe mer? Hva betyr det for oss og vårt menneskeverd om vi er et dyr og bare det? Hva gir oss da verdi? Det at vi ser nokså like ut på utseende eller at vi har høyere iq enn andre arter?

Helt i starten på den jødiske og kristne hellige skrift, første mosebok, første kapittel vers 27 står det: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»

En som tror at det finnes en Gud vil her kunne åpne for flere ”dimensjoner” på hvem vi er. Da kan man kanskje tenke seg at hele universet med alle ting inkludert alt levende er skapt av et vesen som ønsket det slik. Altså at det er en villet eller planlagt utvikling eller skapelse hvor vi og skapningene rundt oss er ønskede mål fra denne skaperen.

Om det er slik, så kan det jo tenkes at Gud har gitt oss noe som er annerledes enn dyrene – noe som gjør at vi likevel skiller oss ut, selv om vi har mange fysiske og biologiske likheter? Kanskje vi er i en særstilling med spesiell frihet og ansvar i forhold til resten av skaperverket og dets Skaper? Eller kanskje anderledesheten går mer på en relasjon til Skaperen enn på våre egenskaper? Kanskje kan vi da snakke om at vi for så vidt er et dyr, men samtidig som skapt i Guds bilde, at vi er så mye mer enn det også?

 


4 Responses to Hvem er jeg? «Bare» et dyr?

  1. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Tidvis tenker jeg på hvor heldig jeg er som er født i Norge. Og at jeg i hele tatt ble født. Av alle egg og alle sperma var det jeg som smeltet sammen. Og at jordkloden i hele tatt er beboelig. Det er forbløffende!! Men på ingen måte usannsynlig.

    Tanken om at menneskerasen plutselig ble til, er en vanlig forenkling/misforståelse. En fager, men feil beskrivelse. De eldste bevisene på oppreist gange er datert til for 3,6 millioner år siden, (menneskelignende fotavtrykk, Laetoli i Tanzania.) En ape-menneske kalt Australopitheciner, som levde på den tiden, har et skjelet som tyder på oppreist gange. Australopitheciner hadde en hjerne som var cirka 35 % av størrelsen på en moderne menneskehjerne. De eldste bevisene etter kokt mat er 1,9 millioner år gamle, men ild ble muligens først behersket for cirka 400 000 år siden. Bruk av ild ble først utbredt for 50 – 100 tusen år siden. Kultur er heller ikke noe nytt eller forbeholt Homo Sapiens. For eksempel Neandertalerne, (som for øvrig ikke er direkte i slekt med det moderne mennesket,) gravla sine døde, tidvis sammen med dyrebein, verktøy, rød oker og lignende. Menneskets nærmeste nålevende slektning er sjimpansen. Det er cirka 4,1 millioner år siden våre gener skilte lag. Siden da har utviklingen vært lang, kronglete og mangfoldig.

    Du stiller spørsmålet “Hva betyr det for oss og vårt menneskeverd om vi er et dyr og bare det?” Før vi kan svare på dette mener jeg det er to andre spørsmål vi må finne svar på. Det ene er; hva er et menneskeverd? Og det andre; hva er et dyreverd?

    “Hva gir oss da verdi?” spør du. Godt spørsmål. Se din artikkel “Har jeg verdi?” http://www.trotvil.no/2006/03/01/har-jeg-verdi/

    Kreasjonismen er en interessant teori. Det blir jo vanskelig å spekulere i Guds intensjoner. Man tar jo høyde for at det ikke er Guds evner det står på. Men kan vi ane noe av Guds intensjoner gjennom å analysere skaperverket? Uten assistanse fra moderne medisin vil hver femte fødsel ende med at mor dør. Siden det er slik, betyr det at Gud har en intensjon med dette? Har Gud en intensjon med alt? Hvis ikke, hva har Gud en intensjon med og hva har Gud ikke en intensjon med? Finnes det ting med Gud som vi mennesker ikke kan forstå? I så fall, hvordan skal vi forstå hva det er vi kan forstå og hva det er vi ikke kan forstå?

    Bibelen, kan den gi oss en innsikt i Guds intensjoner? Da må vi først svare på, hvilken oversettelse av bibelen?
    Den som er tro mot originalteksten:
    “Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse”
    Job 9:23
    Eller den som er tro mot den moderne kristendommen:
    “Kommer det flom som brått volder død, spotter han når en skyldfri mister motet.”
    Job 9:23
    Og tidvis må man se seg nødt til å sette motstridende bibelsitater opp mot hverandre og tolke en sammensmelting av motsetningene, men hvilken tolkning er den rette?

    Den hellige ånd, kan den hellige ånd gi oss en forståelse av Guds intensjon? Om den hellige ånd er til å stole på så må jo budskapet den kommer med være ensartet, (ikke selvmotsigende.) Ikke alle menneskers påstander om den hellige ånds budskap er ensartet. Det kan bety at noen mennesker tror de har fått en beskjed fra den hellige ånd uten at det er riktig. Hvordan skal man vite om den beskjeden man får, er fra den hellige ånd og ikke fra vår underbevissthet eller lignende? Jeg blir forvirret.

    “Kanskje vi er i en særstilling med spesiell frihet og ansvar…” sier du. Her er du inne på noe, vi mennesker har stor makt, og med makt kommer ansvar. Ingen andre arter her på jorda har like stor makt som oss. Det er det flere grunner til, som for eksempel tommeltotter. Og på grunn at vi har tomler har vi også et tilsvarende ansvar.

    Du nevner at om vi er et dyr så er vi i så fall så mye mer enn det også. Dette her som gjør oss så mye mer, må jo være noe som ikke bare gjør oss annerledes enn andre dyr, men som går utenfor tema biologi tenker jeg. Har jeg forstått deg riktig? “Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss…” Dette bibelsitatet får meg til å tenke at vi mennesker har noe gudelig i oss. Hva tenker du om det?

    Her handler det tidvis om ting som jeg som menneske ikke kan forstå. Jeg spør likevel fordi jeg ikke vet hva det er jeg kan forstå og hva det er jeg ikke kan forstå.

    * En fruktflue av typen Drosophila har cirka 14 000 gener.
    * Et menneske har cirka 24 000 gener.
    * Et eple har cirka 57 000 gener.

    • Avatar Jon Arne Karstensen
      Jon Arne Karstensen says:

      Nok en gang takker for respons ”Johnis”. Bare for å pirke litt så tenker jeg det er spørsmålene må stilles i annen rekkefølge i forhold til menneskeverd. Jeg tenker at om vi først vurderer hva vi er, vil dette også ha noe å si i forhold til hva vårt menneskeverd er. Jeg er altså enig i at disse henger sammen, men tenker litt annerledes om rekkefølgen.
      Så sveiper du mer innom teologiens og filosofiens domene. For min del tror jeg ikke det er slik at en Gud har en mening med alt som skjer. Gud er ikke altstyrende, mener vi han er det er blant annet den frie vilje bare en illusjon. Du nevner hvilken bibeloversettelse skal man se etter Guds intensjoner i og svaret er selvsagt å se til grunnteksten. Dette er tema for andre artikler her på samme nettside så bare helt kort: Utfordringene blir når grunntekstene har ord med flere betydninger. Vi har den fordelen at det er relativt enkelt for ”alle” å gå til grunntekstene og se ved hjelp av ordbøker hva som faktisk står, så det bør ikke være stort rom for konspirasjonsteorier mot kirken. (Dette er for eksempel noe av det som har gjort det lettere også for lekfolk å påpeke de mange feil som er i Ny Verden oversettelsen av Bibelen til Jehovas Vitner.) Poenget ditt var vel gjerne hvor vanskelig Bibelen er å bruke som kilde, men jeg syns i virkeligheten at den ikke er så motstridende og uklar, og vi finner populariserte utlegninger som redegjør for tekstnyanser på edruelige måter.
      Jeg må si meg mye mer enig i ditt neste poeng: Hvordan skilne ”skitt og kanel” i forhold til hva som kommer fra Den Hellige Ånd og ikke. En bør vel gjerne lytte litt til NT om å kjenne på fruktene… Men likevel ender vi opp med en del utfordringer der, men dette blir litt mye ”off topic” og jeg er heller ikke den beste til å kommentere dette. 
      Du leser meg helt riktig i forhold til betraktningen om at vi nok er mye mer enn dyr også. Jeg tror det ligger en dimensjon i oss utover de biologiske rammene. God sommer! Mvh Jon Arne

  2. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Et par ting til.

    Vi har ingen grunn til å tro at da kjemi ble til biologi at det skjedde bare med en celle, om det en gang var ideelle omgivelser for tilblivelse liv mener jeg det er naturlig å tro at flere celler ble til uavhengig av hverandre. Men det er bare spekulasjon.

    At vi bare her på jorden har de ideelle omgivelsene for liv er en egosentrisk myte. At man har funnet liv så dypt ned i havet at solen ikke når ned har endret forståelsen av ideelle omgivelser for liv. Ved vulkaner på 2,6 kilometer under havet har man giftige omgivelser med 262 atmosfærisk trykk og temperaturer som varierer mellom 0 og 370 grader. Og der trives liv.

  3. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    For alt vi vet kan det være at nytt liv, (fra kjemi til biologi,) skapes hver dag her på jorda. Vi vet veldig lite om hva som skjer nede i havet. Men det er jo kun en spekulasjon. (Science fantasi, eller populær vitenskap om du vil 🙂 ). Men det er ingen ting som taler i mot den fantasien.

    Vi mennesker vet så utrolig lite. Vi tror vi har kommet så langt de siste 500 årene, men egentlig ikke. I det store og det hele er det som om ingenting har skjedd. Fremdeles vet vi bare en brøkdel av et fnugg om den verden vi lever i. Vi er langt langt langt unna å skape liv fra kjemikalier i laboratorier, men selv om framgangen er mikroskopisk, er den der. Uten at det dermed betyr at det er mulig.

    Men ja, dette er jo, om ikke annet, et BEVIS på at jeg har fantasi! 🙂