Har jeg makt?

Makt kan jo være så mangt. Filmer kan ofte være flinke til å vise at de mektige er de sterke som er flinkest til å skyte eller sloss (samtidig som de sprer rundt seg med kule replikker). Se på Arnold, Bruce, Sylvester, Clint og resten av tøffingene. Det er mannfolk det! Med «gønner’n» klar og musklene beredt til å flekses… Tøft.

Baksida til denne glamourvolden er jo mennesker som blir slått helseløse av gjenger. Eller mor som får nok et blått øye av far. Så kan en jo spørre seg om det virkelig er makt når vi er så handlingslamma at vi ikke klarer oss ut av konflikter uten å slå? Vel, det er jo unektelig en form for makt. Men er det ikke samtidig nokså hjelpeløst og patetisk? Blir ikke dette egentlig mest en form for ytre makt, mer enn en personlig, indre autoritet? Det er en hul makt som kan påvirke med tvang og press, men ikke som heier frem og skaper liv.

La oss dvele litt med den ytre makten først. Med dette tenkes her en manipulering utenfor oss selv som egentlig fratar oss indre styrke og reduserer oss. Seksualitetens makt har vi vel hørt om – og kanskje også erfart på en eller annen måte – de fleste av oss? Deodoranten Axe skal gjøre menn magnetisk tiltrekkende, og eyelinere gi oss uimotståelige øyne. Popjenter blåser opp puppene for å få solgt plater, og ved en ny platelansering til en gammel musikalsk traver, reklameres det med at vi skal få se henne mer sexy enn noen gang før… Men hvem er det som har makta der, er det Janet Jackson og Britney eller kyniske bakmenn? Eller selve den seksualiserte kultur vi er med å framelske?

Slik kan vi spørre om mange ting: Har vi makt når vi er moteslaver og mobber den som skiller seg ut? Er det makt å dilte etter? Siden vi er så redde for hverandre. Siden vi blir bombardert med propaganda i forhold til politikk, produkter, meninger. Siden vi alle jo blir formet av verden rundt oss – har vi noen makt over våre liv? Har vi makt over våre omgivelser?

Det har vel mye med hva vi selv svarer. Med andre ord blir vel svaret vårt en selvoppfyllende profeti. Om vi velger å redusere den ytre makten som vi ofte blir manipulert til å følge, vil vi øke vår indre myndighet tilsvarende. Tror vi at vi kan gjøre noe – gjennom å aktivisere oss i Dyrebeskyttelsen og Kirkens Nødhjelp, gjennom å våge markering av hva vi mener når det ikke er kult, gjennom å protestere når noen mobber ”dustene”, gjennom å si nei når et nei er rett – da kan vi faktisk gjøre noe. Tror vi ikke vi betyr noe så utsletter vi vår egen positive innflytelse! Men selv da vil vi – gjennom vår stilltiende aksept – ha øvd innflytelse på andre, bare på en måte vi ikke kontrollerer selv.

Mye rundt oss påvirker oss altså, og prøver å redusere vår indre styrke og autoritet. Men jeg tror at om vi velger innta en aktiv rolle i våre egne liv, tar ansvar for våre egne valg og er bevisste på hva vi gjør, så vil vi få mer av den gode makten. Den som holder oss forankret, jamfør hva som tas opp i Efeserbrevet 4,14: «Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster.»

Men finnes det noen åndelige krefter utenfor oss selv som kan gi oss ekstra makt, ala diverse superhelter eller kanskje som John Travolta i Fenomenet? Eller med negativt fortegn; er det noe som kan ta fra oss vår egen makt ala djevelbesettelsen i Exorsisten? Her er vi i høyeste grad inni troens verden. Mange religioner regner med at vi kan bli besatt av farlige krefter. Den kristne Bibel forteller om en motkraft til Gud som har stor makt i denne verden. Denne makten skal være flink til å forføre – altså lure med seg – mennesker. Samtidig forteller Bibelen at man kan få beskyttelse mot denne negative kraften gjennom å ikke åpne seg for den, men vende seg mot  Gud.

La oss se litt mer på makt i et kristent trosperspektiv. Da kan vi starte med Guds makt og vår makt Men hva med Gud da? Om en tror på Gud: Med tanke på all den ondskap og ødeleggelse vi har i verden, skal ikke han ha all makt? Kan dette henge sammen i det hele tatt? Og hvordan stemmer Guds allmakt med vår frie vilje? Om Gud styrer alt likevel, så har jeg jo ingen fri vilje! Men kanskje et svar ligger nettopp der? Kanskje allmakt ikke er det samme som allstyrende? Kan det tenkes at Gud har overført noe av sin makt til selve skaperverket og til oss? At vår frie vilje ”binder” Gud fra å detaljstyre alt? Så kan vi jo si; hvorfor da gi oss fri vilje når vi har behandla hverandre og skaperverket så kjempedårlig? Et godt svar her hadde kvalifisert til nobelpris, men kanskje det ligger noe i at Gud ønsker mennesker med mulighet til å elske? Elske med egen vilje og kjærlighet slik Gud selv i følge Bibelen hevder å være kjærlighet? For hvordan kan en menneskerobot styrt fra Gud kunne sies å elske om den ikke har noe valg?

Vi bør også sneie innom at det står i Bibelen om Ånden som gir makt. I Bibelen finner de kristne et løfte om å få kraft fra Den Hellige Ånd. I Romerbrevet 8, 23 kan en lese at det å få Ånden er den første gave den som tror på Jesus får. I vers 26 står at Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet, og til og med at Ånden ser det vi trenger som vi ikke engang kan uttrykke i ord. Guds egen Ånd skal altså i følge Bibelen være virksom i oss og gi oss en indre makt og autoritet. Det er den samme autoritet som Jesus sine disipler brukte til å jage vekk demoner. Denne kraft skal også gjøre oss mer i stand til å gjennomskue manipulering og løgn. 1. Joh 5, 6b sier at ånden selv er sannheten. Den troende skal og få spesielle talenter til å bruke av Den Hellige Ånd. For nærmere kommentar rundt treenigheten i Gud og Den Hellige Ånds vesen – se artikkel om Guds vesen.

Et lite spørsmål på tampen: Skal vi ha makt? Kristen etikk røsker ganske mye opp i våre maktforestllinger. Matteusevangeliets kapittel 20 vers 26 – 28 sier: ”Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.” Så kan vi jo se videre i 2. Korinterbrev kapittel 12 vers 9-10: … «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak… For når jeg er svak, da er jeg sterk.» Sammenlign og med Matteus 18, 4: ”Stor er den som ydmyker seg selv” og med Markus 9, 35: ”(…) Den som vil være den største, må være den siste av alle og tjener for alle.”

 


9 Responses to Har jeg makt?

  1. Pingback:Morten

  2. Pingback:Johnnis

    • Pingback:Jon Arne Karstensen

  3. Pingback:Johnnis

    • Pingback:Jon Arne Karstensen

  4. Pingback:Johnnis

    • Pingback:Jon Arne Karstensen

  5. Pingback:Johnnis

    • Pingback:Jon Arne Karstensen