Har jeg makt?

Makt kan jo være så mangt. Filmer kan ofte være flinke til å vise at de mektige er de sterke som er flinkest til å skyte eller sloss (samtidig som de sprer rundt seg med kule replikker). Se på Arnold, Bruce, Sylvester, Clint og resten av tøffingene. Det er mannfolk det! Med «gønner’n» klar og musklene beredt til å flekses… Tøft.

Baksida til denne glamourvolden er jo mennesker som blir slått helseløse av gjenger. Eller mor som får nok et blått øye av far. Så kan en jo spørre seg om det virkelig er makt når vi er så handlingslamma at vi ikke klarer oss ut av konflikter uten å slå? Vel, det er jo unektelig en form for makt. Men er det ikke samtidig nokså hjelpeløst og patetisk? Blir ikke dette egentlig mest en form for ytre makt, mer enn en personlig, indre autoritet? Det er en hul makt som kan påvirke med tvang og press, men ikke som heier frem og skaper liv.

La oss dvele litt med den ytre makten først. Med dette tenkes her en manipulering utenfor oss selv som egentlig fratar oss indre styrke og reduserer oss. Seksualitetens makt har vi vel hørt om – og kanskje også erfart på en eller annen måte – de fleste av oss? Deodoranten Axe skal gjøre menn magnetisk tiltrekkende, og eyelinere gi oss uimotståelige øyne. Popjenter blåser opp puppene for å få solgt plater, og ved en ny platelansering til en gammel musikalsk traver, reklameres det med at vi skal få se henne mer sexy enn noen gang før… Men hvem er det som har makta der, er det Janet Jackson og Britney eller kyniske bakmenn? Eller selve den seksualiserte kultur vi er med å framelske?

Slik kan vi spørre om mange ting: Har vi makt når vi er moteslaver og mobber den som skiller seg ut? Er det makt å dilte etter? Siden vi er så redde for hverandre. Siden vi blir bombardert med propaganda i forhold til politikk, produkter, meninger. Siden vi alle jo blir formet av verden rundt oss – har vi noen makt over våre liv? Har vi makt over våre omgivelser?

Det har vel mye med hva vi selv svarer. Med andre ord blir vel svaret vårt en selvoppfyllende profeti. Om vi velger å redusere den ytre makten som vi ofte blir manipulert til å følge, vil vi øke vår indre myndighet tilsvarende. Tror vi at vi kan gjøre noe – gjennom å aktivisere oss i Dyrebeskyttelsen og Kirkens Nødhjelp, gjennom å våge markering av hva vi mener når det ikke er kult, gjennom å protestere når noen mobber ”dustene”, gjennom å si nei når et nei er rett – da kan vi faktisk gjøre noe. Tror vi ikke vi betyr noe så utsletter vi vår egen positive innflytelse! Men selv da vil vi – gjennom vår stilltiende aksept – ha øvd innflytelse på andre, bare på en måte vi ikke kontrollerer selv.

Mye rundt oss påvirker oss altså, og prøver å redusere vår indre styrke og autoritet. Men jeg tror at om vi velger innta en aktiv rolle i våre egne liv, tar ansvar for våre egne valg og er bevisste på hva vi gjør, så vil vi få mer av den gode makten. Den som holder oss forankret, jamfør hva som tas opp i Efeserbrevet 4,14: «Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster.»

Men finnes det noen åndelige krefter utenfor oss selv som kan gi oss ekstra makt, ala diverse superhelter eller kanskje som John Travolta i Fenomenet? Eller med negativt fortegn; er det noe som kan ta fra oss vår egen makt ala djevelbesettelsen i Exorsisten? Her er vi i høyeste grad inni troens verden. Mange religioner regner med at vi kan bli besatt av farlige krefter. Den kristne Bibel forteller om en motkraft til Gud som har stor makt i denne verden. Denne makten skal være flink til å forføre – altså lure med seg – mennesker. Samtidig forteller Bibelen at man kan få beskyttelse mot denne negative kraften gjennom å ikke åpne seg for den, men vende seg mot  Gud.

La oss se litt mer på makt i et kristent trosperspektiv. Da kan vi starte med Guds makt og vår makt Men hva med Gud da? Om en tror på Gud: Med tanke på all den ondskap og ødeleggelse vi har i verden, skal ikke han ha all makt? Kan dette henge sammen i det hele tatt? Og hvordan stemmer Guds allmakt med vår frie vilje? Om Gud styrer alt likevel, så har jeg jo ingen fri vilje! Men kanskje et svar ligger nettopp der? Kanskje allmakt ikke er det samme som allstyrende? Kan det tenkes at Gud har overført noe av sin makt til selve skaperverket og til oss? At vår frie vilje ”binder” Gud fra å detaljstyre alt? Så kan vi jo si; hvorfor da gi oss fri vilje når vi har behandla hverandre og skaperverket så kjempedårlig? Et godt svar her hadde kvalifisert til nobelpris, men kanskje det ligger noe i at Gud ønsker mennesker med mulighet til å elske? Elske med egen vilje og kjærlighet slik Gud selv i følge Bibelen hevder å være kjærlighet? For hvordan kan en menneskerobot styrt fra Gud kunne sies å elske om den ikke har noe valg?

Vi bør også sneie innom at det står i Bibelen om Ånden som gir makt. I Bibelen finner de kristne et løfte om å få kraft fra Den Hellige Ånd. I Romerbrevet 8, 23 kan en lese at det å få Ånden er den første gave den som tror på Jesus får. I vers 26 står at Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet, og til og med at Ånden ser det vi trenger som vi ikke engang kan uttrykke i ord. Guds egen Ånd skal altså i følge Bibelen være virksom i oss og gi oss en indre makt og autoritet. Det er den samme autoritet som Jesus sine disipler brukte til å jage vekk demoner. Denne kraft skal også gjøre oss mer i stand til å gjennomskue manipulering og løgn. 1. Joh 5, 6b sier at ånden selv er sannheten. Den troende skal og få spesielle talenter til å bruke av Den Hellige Ånd. For nærmere kommentar rundt treenigheten i Gud og Den Hellige Ånds vesen – se artikkel om Guds vesen.

Et lite spørsmål på tampen: Skal vi ha makt? Kristen etikk røsker ganske mye opp i våre maktforestllinger. Matteusevangeliets kapittel 20 vers 26 – 28 sier: ”Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.” Så kan vi jo se videre i 2. Korinterbrev kapittel 12 vers 9-10: … «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak… For når jeg er svak, da er jeg sterk.» Sammenlign og med Matteus 18, 4: ”Stor er den som ydmyker seg selv” og med Markus 9, 35: ”(…) Den som vil være den største, må være den siste av alle og tjener for alle.”

 


9 Responses to Har jeg makt?

  1. Som jeg allerede har sagt så liker jeg perspektivforskyvningen i artikkelen. På den ene siden den iskalde kynismen: Makt er det å kunne få sin egen vilje gjennomført. Så får en da bruke de midler en har til rådighet. Kunnskap, argumentasjonsevne, sex, vold, det å gå i flokk, utnytting av andre mennesker og systemer osv. En finner sin plass i makthierarkiet og skaper sin egen lykke på bekostning av andre. En er kastet inn i en rå konkurranse. Løpet skal vinnes, det er den sterkestes rett som gjelder. Men: Gud som er allmektig viser sitt vesen: ”Den som vil være stor blant dere, skal være de andres trell” som du saksa fra Matt 20. Så her står vi da overfor et valg. Et valg kun menneskene har. Det å sette ut av spill loven om ”den sterkestes rett”.

    Jeg kom til å tenke på det du skreiv om seksualitetens makt når jeg leste i VG her om dagen: ”Råere, villere og mer avkledd enn noen gang. Slik så Britney Spears ut på scenen under starten på verdensturneen i San Diego. VG, 4.mars 2004. Har du begynt som journalist i VG? 🙂

  2. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Du sier: «Baksida til denne glamourvolden er jo mennesker som blir slått helseløse av gjenger eller mor som får nok et blått øye av far.» Med andre ord sier du at vold i virkeligheten skyldes (eller delvis skyldes) vold i film.

    Undersøkelser kommer med to ting. Det ene er at barn som ser vold på film blir mer voldelig, men samtidig sier noen av forskerne at man må være forsiktig med å trekke konklusjoner ang årsak virkning. Dvs at foreldre, (som lar sin 10 år gamle sønn se voldsfilmer med 18 årsgrense,) også kan være en påvirkning på barnet. Dermed er det uklart i hvilken grad filmvold påvirker barn. Det andre er undersøkelser som tar for seg voldsfilmer og voksne, disse undersøkelsene konkluderer med at vold på film reduserer vold i virkeligheten.

    Du bruker ordene hjelpeløs og patetisk i samme setning. Mener du virkelig at det er patetisk å være hjelpeløs? Jeg synes at tragisk er et bedre ord.

    Jeg opplever det som om du gjør lite for å definere makt. Du sier at makt er så mangt og du kommer med flere forslag til hvordan makt kan utøves. Men hva er makt? Om jeg skal prøve å definer makt vil jeg si at makt er evnen til å påvirke andres tanker, meninger, følelser, identitet og/eller handlinger. Om noen andre har innspill på å definere makt er jeg interessert.

    Du kobler autoritet opp mot makt, og det er jeg enig i. Det opplever jeg er en del av definisjonen av autoritet. Men de forskjellige formene for autoritet du kommer med er nytt for meg. Hva er personlig autoritet? Hva er upersonlig autoritet? Hva er ytre autoritet? Hva er indre autoritet?

    Du sier at med ytre makt mener du «Med dette tenkes her en manipulering utenfor oss selv som egentlig fratar oss indre styrke og reduserer oss.»

    Manipulering vil jeg forsøke å definere som et psykisk spill/psykiske tekniker som har som mål å endre andre menneskers tanker, meninger, følelser, identitet og/eller handlinger. Det er altså min mening at å manipulere ikke nødvendigvis er av det onde eller det gode. Som en spade kan brukes til å grave et hull så noen ramler nedi det kan den også brukes til å plante en blomst. For eksempel, det som kalles omvendt psykologi mener jeg er en manipulerende teknikk. Komplimenter, i den grad de ikke er sannferdige og brukes for å øve makt, mener jeg også er en manipulerende teknikk. Hender det aldri at du bruker «triks» for å få folk til å gjøre noe som er bra for seg selv eller for å få noen til å føle seg vel? Som for eksempel å si til noen at de har en fin hatt selv om du kanskje synes den er stygg? Eller å vise interesse for noens interesser selv om du kanskje ikke egentlig er interessert i vedkommendes interesser? Jeg må innrømme at jeg ofte bruker manipulerende teknikker for å påvirke mennesker i en retning jeg tror er bra/rett for dem.

    Jeg er altså uenig i at manipulering alltid «…fratar oss indre styrke og reduserer oss.» (Men jeg ser det er mulig jeg har misforstått deg, kanskje du mener ytre makt kun er når manipuleringen er av negativ art. Men i så fall skjønner jeg ikke hvordan man skal definere positiv manipulering, for det er vel neppe indre makt når den kommer utenfra?)

    Det du sier om å ta makt og øve positiv innflytelse kontra å passivt følge strømmen synes jeg er fint sagt.

    Du sier «Men finnes det noen åndelige krefter utenfor oss selv som kan gi oss ekstra makt…» Og du sier det som om det er noe mer enn noe du tror, du sier det som om det er en objektiv sannhet. Kanskje er det sant, kanskje er det ikke sant. Og det er en viktig del av sannheten det og. Jeg tenker at den som bare forteller deler av sannheten og ikke den hele sannheten lyver. Det er vanskelig og utfordrende å presentere et så sannferdig budskap som mulig, og det er ikke direkte som kritikk jeg nevner dette, men bare for å påpeke at alle mennesker gjør feil.

    Du sier «Bibelen forteller om en motkraft til Gud som har stor makt i denne verden, og er flink til å forføre (altså lure med seg) mennesker.» Her igjen forteller du bare deler av sannheten. Bibelen forteller også at Gud har skapt alt og at Gud er allmektig. Bibelen forteller også hvordan Gud har bestemt at mennesker skal ha fri vilje og at det er Gud som har gitt oss den frie viljen. Bibelen forteller også at det er Gud som har skapt det onde, at Satan er Guds tjener som har fått i oppdrag fra Gud å gi oss mennesker et alternativ til det gode.

    http://www.outreachjudaism.org/satan.html

    Noen påstår at Jesus var en jøde. Noe som enkelte av hans sitater og handlinger tidvis bekrefter. Men han tok også avstand fra mye i jødedommen. Tok Jesus avstand fra den jødiske Satan? Den Satan vi finner i det gamle testamentet? Fadervår kan tolkes som om Jesus delte det jødiske syn på Satan. Som Jesus sier til Gud «… led oss ikke inn i fristelse…» Men uansett hva Jesus måtte mene, er det løgn å si at Bibelen kun forteller at Gud har en motkraft som frister til ondskap.

    Du forklarer litt om hvordan Den Hellige Ånd fungerer. Her ville jeg likt mindre tolkning og mer bibelsitat. Men det er jo en smakssak.

    Du sier «…hvorfor da gi oss fri vilje når vi har behandla hverandre og skaperverket så kjempedårlig?» Her må jeg si takk fordi jeg hadde misforstått dette. Jeg trodde at uten fri vilje ville vi ikke kunne ha gjort noe annet enn av kjærlighet. I og med at Gud har skapt oss og sånn. Vi kan jo forsåvidt spørre oss hva slags kjærlighet det er om den ikke er av fri vilje. Men er det ikke derfor det gamle testamentet sier at Gud har skapt det onde for å gi oss et valg? Jeg blir litt forvirret…

    Du sier «Et lite spørsmål på tampen som følgende tekster aktualiserer: Skal vi ha makt?» For å kunne svare på det må vi først svare på; hva er makt? Og da, i lys av de bibelsitater du presenterer, spørre oss; er det en motsetning mellom det å tjene og det å ha makt? For eksempel kan man spørre; Har Jesus makt? Kreves det ikke makt om man skal evne å frelse?

    Kommentar til Morten, du sier «En er kastet inn i en rå konkurranse. Løpet skal vinnes, det er den sterkestes rett som gjelder.» Jeg mener det er mange måter å være sterk på. Man kan være sterk til å bake kake, sy, løpe, tenke, føle, snekre osv… Evolusjon belyser dette på en fin måte, hvordan er det at uselviske mennesker forplanter seg? Hvordan kan det være at det er ikke er de fysisk sterke sine gener som dominerer? Det handler om hva vi ser etter i en partner. Vi ser etter styrke, men som oftest ikke etter den fysiske typen. Karstensen sakser her noe fint fra bibelen «… For når jeg er svak, da er jeg sterk.»

    • Avatar Jon Arne Karstensen
      Jon Arne Karstensen says:

      Takker for respons ”Johnis”. Første del er vel mest en utdypning og noe jeg slutter meg helt til i forhold til forskjellige årsaksfaktorer til agressjon og voldelig adferd. Du nevner en undersøkelse jeg ikke har fått med meg om at voksne som eksponeres for voldsfilmer utøver mindre vold i virkeligheten, har du noen lenker til denne?
      Jeg mente å si at det var hjelpeløst og patetisk, men du leser det feil som at det er patetisk å være hjelpeløs. Det patetiske er strategien som velges (maktmisbruk) i hjelpeløsheten. Det var for øvrig et bevisst valg å ikke definere makt ytterligere. Det hadde både med form, dette skulle være korte innledningsartikler, og innhold å gjøre; ville ha en åpen form som skulle stimulere til videre refleksjon. Syns du har gode momenter med her.
      En ytre autoritet gir mulighet til å utøve makt på grunn av forhold som ikke har med andres opplevelse av deg å gjøre. Har du en pistol rettet mot noen, har du makt på grunn av frykt for pistolen og ikke nødvendigvis fordi de respekterer deg. Gjør du noe fordi en venn sier det, handler du ut fra den tillit du har til vedkommede. Det er en personlig autoritet knyttet til din venn og deres relasjon. (Denne skjelningen kan for øvrig problematiseres ved å for eksempel spørre hva det er som gjør at vi har denne relasjon til noen – noe vi tilskriver deres indre autoritet, er det ikke nettopp erfaringer med ytre observasjoner – ect.)
      Jeg er enig i det du skriver om manipulering, så må du ikke overse hva jeg skrev.  Som du selv siterer så fokuserer jeg på destruktiv manipulasjon (manipulasjon som egentlig fratar…) Som mangeårig sosialarbeider har jeg brukt empowerment – eller myndiggjøring på bedre norsk, som for så vidt kan sees som en positiv manipulering for å gi brukere positiv annerkjennelse og tro på egne muligheter. Artikkelen her omfattet begrensende maktbruk. Men fint å få dette presisert ytterligere! Dermed blir du også uenig i noe jeg ikke skriver. Jeg sier ikke at ”manipulering alltid fratar oss indre styrke”, men jeg har fokus på hvordan mye maktbruk gjør det.
      Glad for tilbakemelding på hvordan du opplever å lese min formulering rundt om det finnes åndelige krefter utenfor oss selv som kan gi oss ekstra makt. Men jeg klarte ikke helt se hva i formuleringen som gjorde at du opplevde det slik. Jeg skriver det med et spørsmålstegn bak og skriver rett etterpå at: ”Her er vi i høyeste grad inni troens verden.”
      Å formulere at jeg bare snakker om deler av sannheten rundt Satan, er en merkelig formulering som i min fortolkning insinuerer at jeg har tilbakeholdt deler av sannheten og beskrevet en hvit løgn. En kort innføringsartikkel, som verken har Bibel eller Satan som tema engang, vil naturlig nok ikke gå inn på bredden i materiale rundt Satan. Det at all informasjon ikke er tatt med, betyr ikke at noe er tilbakeholdt heller. Hva i Bibelen sikter du til når du skriver at ” Bibelen forteller også at det er Gud som har skapt det onde, at Satan er Guds tjener som har fått i oppdrag fra Gud å gi oss mennesker et alternativ til det gode.” Jeg antar du sikter til Jobs bok? Lenka du viser til fra stiftelsen ”Outreach judaism” linker ikke til noen artikkel om Satan.
      Du skriver at ”noen påstår at Jesus var en jøde”. At Jesus var en jøde syns jeg er ganske klart, man kan like godt begynne å spørre om Jesus er en historisk person overhode som å spørre om han var jøde eller ei. Men ut fra de overleveringer vi har så hadde Jesus på flere punkter konfrontasjoner med etablert jødedom. Diskusjonen går vel sånn sett på om hans radikalitet må sette han utenfor det jødisk religiøse fellesskap eller ikke. Ingenting tyder på at Jesu lære innebærer noe brudd med tidligere forståelse av Satan, men kristendommen har mye mer fokus på Satan og forteller mer enn hva vi finner i det gamle testamentet. Ut fra hva du skriver ser det ut til at du mener Satan bare utfører et oppdrag fra Gud og at det er Gud som egentlig frister oss. Dette er ikke en kristen forståelse av temaet, og heller ikke i ortodoks jødedom er dette noen ens forståelse av verken Satan eller Gud. Atle Søvik kommer senere med lengre artikler om temaet.
      Jeg forstår og takker for tilbakemeldingen ift den hellige Ånd, men igjen hadde dette med temavalg og format for artikkelen. Andre ville ha gjespet av bibelsitater…  Ellers har du fine avslutningsavsnitt og berører blant annet spørsmål der som blir mer behandla i andre artikler. Takker igjen for dine tanker!

    • Avatar Jon Arne Karstensen
      Jon Arne Karstensen says:

      Denne lenka virker ja (det tar bare litt tid i noen nettlesere). Det som er fint med denne lenka er at den viser en jødisk tradisjon vi og finner paralleller til i den stoiske filosofiske skolen: Rabbineren sier her at Gud skaper også det onde og at Satan bare er Guds budbringer. Deut 30,15 og Isaja 45,7 samt Jobs bok er de sentrale moment her. Forskjellen mellom denne jødiske retningen og klassisk kristendom stor i forhold til synet på Satan, men kanskje mer subtil i forhold til Gud. Djevelen er enten Guds lydige budbringer eller en opprører. Og her skaper Gud det onde for å gi mennesker fri vilje, mens i kristen teologi tillater han at det får utbre seg som et resultat av den frie vilje.

  3. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Her er en link til adskillige forskningsprojekter som tar for seg vold i media og i virkeligheten:

    http://www.google.no

    Du snakker jo tidvis om Satan, og er det ikke slik at hans hovedvåpen er å villede? Ved å ikke utøve ydmykhet og tvil på egen kunnskap blir tidvis resultatet at du villeder dine lesere. Noen vil kanskje si at du går Satans ærend. Det tar ikke lang tid å sjekke sine kilder og kilders kilder. Og ved å presentere en artikkel i det offentlige kan du ikke tillate deg tilfeldig synsing. Den kommunikasjonskanalen og formen du bruker krever profesjonalitet.

    Løgner og slett arbeid finner man i flere av dine artikler, som for eksempel «Hvem er jeg, (bare) et dyr?» hvor du feilaktig skriver om menneskets utvikling. Men da er det jo fint med kommentarfunksjonen så vi kan få klarhet i de tilfellene.

    Men vi er alle mennesker, og jeg vil gratulere deg. (Ikke sarkastisk ment.) Vi kan lære noe av bøker og andres visdomsord, men det er ingenting vi lærer mer av en våre feil. Ikke bare er det lov å feile, men om vi skal utvikle oss som mennesker så må vi feile. Hvert nederlag er en liten seier. (Noe som burde vært på timeplanen i barneskolen. Off topic er jeg litt sint på et skolesystem som premierer når man lykkes og straffer når man feiler. Noe som kan ødelegge lærelyst og er gjør det å feile til noe negativt. Av å gjøre noe riktig lærer vi litt, av å feile lærer vi mye. Det var dagens digresjon.)

    Det er helt klart en sammenheng mellom hva vi gjør og hva vi er. Så den som velger en patetisk strategi er patetisk. Så i teksten din så sier du at den som utøver vold pga man er handlingslammet er både hjepesløs og patetisk. Jeg leser deg ikke feil. Kanskje du har skrevet feil? Trist og patetisk kan jo assosieres med hverandre, og kanskje det er der du har tanken fra?

    Det er ikke pga form at du ikke definerer makt. Ut i fra artikkelen er det tydelig at da du skrev artikkelen visste du ikke hva makt er. Selv om du berører forskjellige måter makt utøves på går du aldri inn på hva makt er. Og det er tydelig at det er fordi du da ikke visste hva makt er. Og ingenting blir enklere å forstå av at det fordummes.

    Å holde informasjon tilbake kan stimulere til videre refleksjon, men å skrive overfladisk om tema er ikke måten å gjøre det på.

    «(Denne skjelningen kan for øvrig problematiseres ved å for eksempel spørre hva det er som gjør at vi har denne relasjon til noen – noe vi tilskriver deres indre autoritet, er det ikke nettopp erfaringer med ytre observasjoner – ect.)»

    Det er litt vanskelig å forstå hva du mener med ytre makt og indre/personlig makt. Det er tydelig at du mener at den ytre makten er negativ og den personlige makten er positiv. Men som du påpeker i parentesen er jo dette noe som kan filosoferes litt videre på.

    Hva om man i stedet for en pistol hadde penger, er det da en ytre makt? Er det i så fall slik at mange går på jobb pga en ytre makt? Begge deler har som mål å styre våre valg. Men det ene som oftest til andres fordel og det andre som oftest til vår egen fordel. Den med pistol mot seg har like fullt ut valgmuligheter, selv om konsekvensene kan være mer alvorlig.

    Er ikke frykt for å dø et like personlig begjær som ønsket om å bli rockestjerne?

    Du har rett i at jeg tar feil i å kritisere deg for det du sier om åndelige makter. Beklager.

    Det gamle testamentet forteller ikke om en motkraft til Gud. Selvfølgelig kan det tolkes slik, men da det ble skrevet var ikke den opplevelsen en del av jødedommen. Dette kom senere. Både i jødedommen og i det gamle testamentet kommer det flere steder fram at man da mente at det var Gud som var herre over både det gode og det onde. Hva man finner i dagens ortodokse jødedom er forøvrig irrelevant.

    Kristendommen har ikke bare mye mer fokus på Satan, men har også et fokus på en annen satan enn den som presenteres i jødedommen. Det eksisterer en myte om at man i jødedommen og i kristendommen har samme gud og samme satan.

    Forøvrig kan det sies at kristne ofte ber til Gud om at han ikke må friste oss.

    Selv om jeg er uenig i måten du har gjort det på har du så absolutt lyktes i å stimulere refleksjon i meg 🙂

    God sommer og nyt været! 🙂

    • Avatar Jon Arne Karstensen
      Jon Arne Karstensen says:

      Jeg ser du ikke hadde noen lenker til disse adskillige forskningsprosjektene du sikta til. Vel, var bare nysgjerrig på hva du bygde på. Kan du konkretisere mer hva du sikter til i artiklene i stedet for å insinuere og spekulere om forfattere tror jeg det er mer fruktbart for en samtale. Hva mener du konkret med å si at jeg ikke utøver tvil på egen kunnskap? Jeg syns det er synd om du mener denne artikkelen er skrevet i en lukket stil uten rom for spørsmål og tvil. Nå inneholder artikkelen mange spørsmål og lite konklusjoner, men jeg antar du likevel mener den er bombastisk med at den tvinger leseren i en retning og konklusjon? At du mener jeg villeder og ikke er profesjonell er bare å ta til etterretning, men greit om du peker på konkret hva som gjør dette.

      Noen artikler på dette nettstedet er faktaorienterte, andre er mest ment å stimulere til videre samtale og refleksjon. «Synsing» vil ha forskjellig plass alt etter hva som tas opp. Det en ikke kan tillate seg er å presentere synsing som fakta. Jeg er veldig glad for lesere som sjekker kilder og søker videre om forskjellige emner. Kritisk sans og kildekritikk er viktig.

      Så kommer du med store ord om «løgner og slett arbeid» i «flere» av mine artikler. For meg forstås løgn en bevisst fordreining av fakta og jeg vet således at det ikke forekommer i noen artikler jeg har skrevet. Om du mener noen artikler inneholder faktafeil vil jeg gjerne få dette belyst, og jeg er enig med deg i at kommentarfunksjon er en god ting også til dette. Siden du her påstår jeg «feilaktig skriver om menneskets utvikling» ber jeg deg konkretisere hva du mener med det? Trist og patetisk er absolutt i slekt, men jeg mente patetisk som valør. Forstår jeg deg slik at du mener man ikke er patetisk når man utøver vold?

      Jeg ser du tror jeg ikke definerer makt fordi jeg ikke vet hva makt er. Jeg vet selv hvorfor jeg ikke definerte makt og ville neppe gjort det nå heller da jeg tror ditt ønske hadde ødelagt formatet totalt i forhold til siktemålet. Du mener tydeligvis at selve ordet burde hatt en grundigere definisjon og at artikkelen dermed fordummer debatten. Det respekterer jeg. Jeg må jo også godta at du mener artikkelen viser jeg ikke forstår hva makt er, selv om jeg har mer vanskelig for å se at teksten gir belegg for den konklusjonen. Så skriver du: «Å holde informasjon tilbake kan stimulere til videre refleksjon, men å skrive overfladisk om tema er ikke måten å gjøre det på.» Og det er her jeg tror du tar grundig feil og at du ikke forstår hvor viktig format er. Artiklene på dette nettstedet treffer mange brukergrupper. Prester, filosofer og lærere setter pris på de tyngre artiklene, mens trettenåringen aldri kunne tenke seg å lese de samme artikler. Jeg har litt vanskelig med å forstå din intense aversjon mot at vi også sikter oss inn på lettere målgrupper med noen artikler – heriblant denne. Jeg mener det er nødvendig også å skrive mer lettfatta om forskjellige emner for å nå ut til et større publikum. Mange definisjoner, bibelsitat, fotnoter eller akademisk språk skremmer vekk mange lesere.

      Ytre makt i forstand påvirkningsfaktor er verken positiv eller negativ i seg selv. Valør på makten må settes ut fra konsekvens og med empowerment som viktig etisk prinsipp etter min mening. Hadde jeg skrevet artikkelen på nytt hadde jeg klargjort disse begrepene mer så takker for dine bidrag her! God sommer til deg også, og forhåpentligvis blir været mer nytendes snart… 🙂

  4. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    «Jeg ser du ikke hadde noen lenker til disse adskillige forskningsprosjektene du sikta til.»

    Jo jeg gjorde det:

    «Her er en link til adskillige forskningsprojekter som tar for seg vold i media og i virkeligheten:

    http://www.google.no»

    Jeg linket til en ganske bra side, og om du hadde brukt et par minutter så ville du lett funnet flere forskningsprosjekter om vold i media og virkeligheten. Noe jeg mener hadde vært på sin plass å gjøre før du publiserte artikkelen.

    Jeg insinuerer ingenting. Jeg sier rett ut at du ikke har gjort noe research for å bekrefte/avkrefte din påstand om vold i media og i virkeligheten. Du har presentert din kunnskap om dette uten å tvile på din kunnskap.

    «Nå inneholder artikkelen mange spørsmål og lite konklusjoner, …»

    Det virker som om du tror at alle setninger som har et spørsmålstegn bak seg er et spørsmål. Dette er ikke tilfelle. Artikkelen inneholder få spørsmål. Den inneholder flere ledende setninger som avsluttes med et spørsmålstegn, men få spørsmål. Dette er noe man er veldig oppmerksom på innen spørreundersøkelser.

    «Siden du her påstår jeg “feilaktig skriver om menneskets utvikling” ber jeg deg konkretisere hva du mener med det?»

    Dette har jeg gjort i kommentarfeltet til artikkelen «Hvem er jeg, (bare) et dyr?»

    «Forstår jeg deg slik at du mener man ikke er patetisk når man utøver vold?»

    Det er ingen automatikk mellom det å utøve vold og det å være patetisk. Som for eksempel om noen er så hjelpeløs at de ikke ser andre løsninger på sin fortvilte situasjon enn å utøve vold, synes jeg det er trist og ikke patetisk. Da mener jeg det er snakk om mennesker som behøver hjelp, ikke å bli stemplet som patetisk.

    For meg betyr det ingenting om du nevner definisjonen av makt i selve artikkelen eller ikke. La meg presentere et bilde.

    Tenk at du besøker et hus. Dette huset har en grunnmur som er dekket til av rosebusker. Så du kan altså ikke se selve grunnmuren. Men grunnmuren har likevel en stor påvirkning på din opplevelse av huset. Grunnmuren har mye å si for selve husets konstruksjon.

    I artikkelens grunnmur ser jeg det som nødvendig at man prøver å definere tema så tydelig som mulig. Denne grunnmuren behøver ikke å være direkte synlig i selve artikkelen.

    Din forståelse for form, innhold og intensjon er mangelfull. En hver tekst bør ha et hvordan, hva og hvorfor. Og det ene er uavhengig av det andre. Naturlig nok er det noen former, innhold og intensjoner som er mer naturlig å koble opp mot hverandre. Som for eksempel barnebok og bæsj med intensjonen om å underholde, men dette er konvensjoner og ingen nødvendighet. Forskjellige typer form, innhold og intensjoner kan kombineres på utallige måter.

    «Jeg har litt vanskelig med å forstå din intense aversjon mot at vi også sikter oss inn på lettere målgrupper med noen artikler – heriblant denne.»

    Dette stemmer ikke. Jeg har stor sans for tekster som formidler sitt budskap på en klar, tydelig og enhetlig måte. Jeg opplever ikke at artikkelen er lett å forstå. Mulig den er lett å lese, men hva man sitter igjen med etter å ha lest den er noe annet. Jeg opplever artikkelen som svevende, (hvis du forstår hva jeg mener med det da.) Jeg mener også at du gaper over for mye med å både snakke om ytre/indre makt og den makt vi får fra Gud. Dette er to forskjellige tema, (tross sitt slektskap,) og det er lurt å forsøke å begrense temaet til en tekst til ett tema. Det er mulig å inkludere begge deler i ett tema, men da må det ene temaet være statist. Her kunne du med fordel delt artikkelen opp i to separate artikler. Da ville du bedre ha truffet alle typer målgrupper.

    Dette med ytre/upersonlig og indre/personlig makt/autoritet/styrke/innflytelse virker interessant. Jeg forstår det ikke helt og jeg gjetter at du ikke har tenkt grundig nok gjennom det selv til å forstå det fullt ut. Men jeg tror du er inne på noe her. 🙂

    • Avatar Jon Arne Karstensen
      Jon Arne Karstensen says:

      Denne debatten har flere ganger nærmet seg det helt usaklige, og jeg mener at når du linker til google når en ber om disse forskningsprosjektene du sikter til, så er det klart over grensa. En søkemotor er ikke ei lenke og nivået du legger opp til her er platt. Jeg registerer at du fremdeles ikke viser konkret til denne forskninga. Det er du som sikter til noe forskning her, og det hadde da vært naturlig at du hadde vist hva du sikter til. I stedet prøver du å snu det til at jeg burde sjekket dette. Jeg hadde før artikkelen ble skrevet lest artikler som referer til forskning om medier og vold (men altså ikke selve forskningsrapportene), men har ikke lest noe som konkluderer slik du gjorde. Det kan godt hende man har nyere forskning som støtter ditt syn og da burde du heller lenket til det enn å tøve. Og aporpos det: For de som ikke har lest artikkelen «Hvem er jeg» som du sikter til i forhold til feil, så har du slett ikke der kommet med noen påpekte feilaktigheter rundt menneskets utvikling. Du burde kanskje påstå litt mindre og begrunne litt mer når du kommer med denne slags replikker. Du skriver at jeg har presentert min kunnskap uten å tvile på min kunnskap. Jeg hadde ikke tatt bryet med å debattere eller spørre hvilken forskning du visste til, om jeg ikke var åpen for å tilegne mer kunnskap og eventuelt erstatte feilaktig kunnskap. Å tro at all kunnskap man har er riktig er etter min mening naivt. Vi bærer alle på noe falsk kunnskap. Så denne setningen din er bare din antakelse og noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Men det burde ikke overraske etter flere innlegg hvor du insinuerer mye om dine motdebattanter og kaller dem løgnere, manipulatorer med mer.

      Det du skriver om spørsmålstegn er vi selvsagt enige i, og jeg er også enig med deg i at artikkelen har flere spørsmål som er mer i retning retoriske enn åpne. Forskjellen her går vel mer på vurderingen vår av hvor åpen / lukket artikkelen er. Jeg mener slett ikke den er helt åpen, men heller ikke at den er veldig lukket for å tenke selv heller. Men opplever de fleste den slik så har du rett og jeg feil der. Jeg forstår for øvrig tenkningen din rundt patetisk og er enig i at det ikke er automatikk mellom å bruke vold og være patetisk. I en del tilfeller vil patetisk bli galt ord. Nå er det for øvrig ingen motsetning mellom å trenge hjelp og å være patetisk. Jeg skjønner også hva du mener om å definere tema og syns det var et artig bilde av grunnmur og rosebusker.

      Vi kan trygt oppsummere med at vi ikke er helt enige om begrepene form og innhold. Du syns jeg viser en mangelfull forståelse og jeg mener du feilvurderer at det og vil være en mer direkte sammenheng mellom disse begrepene. Men dette har vi diskutert tidligere og spesielt interesserte i det språklige her kan og se i kommentarfeltet til har du verdi.

      Jeg tar til etterretning at du syns artikkelen ikke ble lett å forstå og blir litt svevende. Også forslaget ditt om å dele den i flere deltema er nyttig. Dette er viktige og saklige tilbakemeldinger for meg som skribent som jeg takker for. Jeg har definitivt tenkt på indre og ytre makt og begreper som autoritet og innflytelse, men det ville vært ganske arrogant å trodd at jeg har tenkt grundig nok til å forstå dette fullt ut! 😉