Religion = lidelse og overtro!?

Når vi ser på verdens historie, finner vi at religioner har vært med i mange konflikter. Vi kan tenke på korstogene, det muslimske kalifatet, jøder og arabere, militante hinduer som bruker terror og makt, konflikten i Nord-Irland, kampen mellom protestantiske og katolske fyrster i Tyskland under reformasjonen, og så videre. Betyr så dette at med religion følger krig og konflikter? Er religiøsitet et onde som vi må legge av oss?

Finnes det gale religiøse mennesker? Ja! Finnes det ondskap utført i Guds navn? Ja! Men er en eventuell Gud av den grunn ond, eller religion av den grunn i seg selv gal? En kan jo tro at det er noe galt med hele tanken om at det finnes en eller flere guder, så mye som Guds navn er brukt i all slags menneskelig ondskap.


Men når vi går litt nøyere inn i konfliktene, ser vi oftest at konfliktene ikke bunner i religion, men at de begrunnes religiøst for å få intern støtte eller legitimere den utad. Ofte er det snakk om kamp om makt, olje, landområder eller vann, og så brukes religion og Guds navn som skalkeskjul for en høyst menneskelig uttenkt dumskap. Og selv der hvor de rent ”materielle” goder ikke er innlysende, vil historikere peke på den kulturen som ting skjedde i.

Vi kan bruke heksebrenningene som eksempel. Mange tenker seg dette som en av kirkens store skampletter, og overser dermed det fakta at det var hele storsamfunnet med det sekulære embedsverk med konge og hans menn som sto bak disse. De overser også det fakta at ofte – blant annet her i Norge – var kirkens menn blant kritikerne av heksedommene. Det blir litt av det samme i USA med dødstraff. En del amerikanere begrunner støtte til dette religiøst, men de store kirkesamfunn går mot det. Det er altså til den amerikanske kulturen man må gå for å finne ut av hvorfor dødsstraff er så populært der borte.

Religion blir altså lurt inn til å kamuflere andre motiv, eller til å forsterke og ilne opp fiendebilder i en pågående konflikt. Men om vi nå kan tenke oss en krig eller lidelse som har oppstått utelukkende på grunn av religiøse motiv. Blir det kanskje å tømme barnet ut med badevannet om vi skal gå til krig mot spiritualitet, åndelighet og religion som sådan av den grunn? Kanskje vi da også overser at den faktisk har motivert folk til å arbeide for fred og forsoning? Ser vi på kristendommen, er det hvert fall lite teologisk belegg for de fleste krigene vi har sett opp gjennom tidene. I Matt 26, 52 sier Jesus «Stikk sverdet på plass igjen … For den som griper til sverd, skal falle for sverd” og i Matt 5, 9 ”Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.”

I forhold til overtro, er det uten tvil masse overtro i denne verden. Vi har mye religiøs overtro og ikke-religiøs overtro. Alt fra å snakke om ”hell” og ”ulykke” til kvasivitenskap, spådomskunst, astrologi og et virvar av menneskeskapte religiøse system. Noen system – som hos scientologikirken – kjenner vi godt til hvordan de ble skapt og hvorfor. Andre vet vi ikke bakgrunnen til. Men det er altså uten tvil skapt mange guder i menneskets bilde. Spørsmålet gjenstår likevel like trassig: Er det også en Gud som har skapt oss i sitt bilde?

 


4 Responses to Religion = lidelse og overtro!?

  1. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Jeg må innrømme at jeg føler dette var masse vissvass, det er ihvertfall min personlige opplevelse.

    Ja mange konflikter har en komplisert bakgrunn jada jada jada…

    Kirken har mang en gang vært på barrikadene mot ondskap jada jada jada…

    Misbruk av Guds navn jada jada jada…

    —-

    For det første, skal du skrive et innlegg om religion og ondskap så bør du prøve å se om vi kan finne tilfeller der kultur, galskap osv ikke er den utløsende årsak. Jeg tillater meg her å ta utgangspunkt i at bibelen er Guds ord.

    Mor Teresa gjorde mye godt for å hjelpe aidsofre, samtidig som hun var en av hovedpersonene i kampen mot kondomer. Tør jeg anta at Mor Teresa har forårsaket mer lidelse og død enn hva Hitler gjorde?

    Men… Her overser jeg noe viktig. Det var ikke Mor Teresa som sa at kondomer er synd, det er bibelen som sier det. Mor Teresa «bare» videreformidlet Guds ord.

    Som du sier, skal vi ta Jesus på ordet ville det ikke vært noen kriger. Bare så synd at så mange kristne ikke bryr seg så mye om hva Jesus har sagt. Til og med Pavens vakter to kinn og våpen.

    Bibeltolkning er et eget emne for stort til å gå inn på her. Men kort sagt er min mening at det ikke er nok å synse at noens tolkning er mindre riktig enn sin egen, skal man påstå at noens tolkning av bibelen er feil bør man kunne bevise det. Eller blir det for meg bare synsing og personlige meninger.

    Du sier at religion har motivert folk til å arbeide for fred og forsoning. Dette ville vært interessant om vi hadde forskning på. Hvilken forskjell finner vi mellom forskjellige forskjellige religioner og mellom troende og ikke troende?

    Finnes det ondskap utført i Guds navn? Ja! Finnes det godhet utført i Guds navn? Ja! Men for dette tema er den mer interessant å se på hva folk mener Gud har sagt, og om dette noen gang er årsak til den gode eller onde handlingen.

    Ja det er masse overtro her i verden og ja det finnes kanskje en Gud som har skapt oss i sitt bilde. Like allsidig som vi mennesker er så finnes det like mange bilder av Gud(er). Det finnes ganske mange religioner, hvilken religion er den rette?

    Innen den samlesekken vi kaller kristendom er det kanskje tusen forskjellige bilder av Gud og tusen forskjellige bilder av Jesus. Hvis nå kristendommen er den rette religion, hvilken av de tusen forskjellige Jesusene skal jeg tro på, og hvilken av de tusen forskjellige Gudene skal jeg tro på? Uansett, hvis det finnes tusen forskjellige versjoner av kristendom, betyr ikke det at 99,9% av kristendommen er overtro?

    Nei jeg tror ikke det kan sies så matematisk, samt at hvis blir fort til vass. Men uansett, alt som kalles kristendom kan ikke alt være sant samtidig. At det finnes overtro som kalles kristendom er ikke det en nødvendighet slik verden er i dag?

    Så spørsmålet gjenstår like trassig: Er det jeg tror på kristendom eller overtro?

  2. Avatar Jon Arne Karstensen
    Jon Arne Karstensen says:

    Hei «Johnis». Takker for mye gode innlegg til artiklene senere tid og beklager sen respons for min del. Er opptatt i et større prosjekt ift kosmologiske tema for tiden, men vil gjerne få kommentert litt av hva du skriver.

    Jeg syns det er helt fair at du syns mye av artikkelen er «vissvass»! Spesielt når du konkretiserer litt mer hva du mener. Dette ble vel skrevet i 2003 og er en tekst det er lenge siden jeg var innom. Innledningsvis må jeg påpeke at dette var en meget kortfatta introduksjonsartikkel som skulle være kort og lettlest (alle artiklene i underkategorien «tro og tvil» skal egentlig være det). Jeg syns nok noe av kritikken bommer litt da overskriften er «Religion er lik lidelse og overtro?» Er lik var sentralt for meg her. Poenget var ikke å se på om religion kunne føre til lidelse og overtro, allerede første setning mener å påpeke dette. Men om det ene nødvendigvis fører til det andre, noe som er en populær banalmyte som svever rundt på mange nettfora.

    Jeg tviler nok sterkt på om mor Teresa sin holdning til kondomer, og med det den eventuelle lidelse det måtte medføre, kan komme i nærheten av Hitlers lidelse. Men la oss følge eksempelet. Nå vil det være svært mange kristne som ikke finner noe forbud mot kondomer i Bibelen, men selv om vi og hadde lagt det til grunn så mener jeg det i så fall viser noe jeg absolutt selv og mener: At religion KAN bety lidelse og overtro!

    Jeg er enig i at ubegrunnet synsing ikke er holdbart i forhold til hemenuetikk og bibeltolkning. Det vil ofte være vanskelig å «bevise» en tolkning, enten det er av Ibsen eller Bibelen. Men vi kan begrunne med forskjellige argumenter som heller i retning av noe. Som vi kjenner godt til fra vitenskapsteori for øvrig.

    Jeg syns og det hadde vært spennende med enda mer forskning rundt livsyn og holdninger/engasjement. Nå har det vært en del undersøkelser om emnet da, men de fleste av dem omfatter kristne fra Europa eller Amerika vs sekulære og vi har lite data i forhold til andre religioner. Har noen interessante linker til undersøkelser så send dem inn! 🙂

    At det finnes mange guder skapt i vårt bilde er det liten tvil om, så spørsmål blir som du er innom, om det også finnes en Gud som har skapt oss i sitt bilde? Betyr mangfoldet at vi skal holde oss unna temaet? Jeg mener jo ikke det, like lite som jeg mener vi ikke skal bry oss om miljø eller demokratikamp selv om det finnes mange former for både demokrati og miljøengasjement. Hva tenker du Johnis?

    Jeg liker godt ditt neste avsnitt om samlesekken kristendom. Men så følger jeg deg ikke helt på slutten. Om mitt Gudsbilde har fokus på andre sider av Gud enn ditt, betyr vel ikke nødvendigvis det at det ene bildet er feil? Jeg tror Paulus var inne på noe når han mente vi bare så stykkevis og delt. Jeg har rett og slett ikke hode til å fatte hele Gud (en tanke vi for øvrig og finner igjen hos muslimenes «Gud er større»). Jeg tror ofte vi bare fokuserer på et lite bruddstykke av sannheten, av og til et så lite område at vi blir blinde for hovedpoengene! Nyanseforskjell på gudsbildene syns jeg uansett ikke kvalifiserer til å snakke om forskjellige gudsbilder – i sin ytterste konsekvens ender vi da med at alt er subjektivt.

    Betyr dette så at det innen kristenheten finnes overtro? Ja! Vi ser mange varianter av dette i verden. Spørsmålene dine som da sitter igjen hos meg er: Hvordan velge og er det jeg tror på kristendom eller overtro? Jeg er en teist og jeg tror – og har subjektivt erfart – at Gud har fått være med på å forme mine tanker og luke vekk mine fordommer mot ham. Så jeg mener vi ikke er så «fortapt i våre egne valg blant tusener av guder» som det først kan se ut som. Jeg mener nemlig at Gud ikke bare er en trossetning, men en levende realitet som kan forme oss og lede oss om vi tar oss bryet… 🙂

    Vennlig hilsen Jon Arne

  3. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Lykke til med kosmologiske tema. Høres spennende ut 🙂

    Jeg ser jeg har misforstått litt. Noe vanskelig tema egentlig. Spesielt hvis vi skal ta hensyn til den menneskelige faktoren.

    Det er 100% feil at religion KAN bety lidelse og overtro. “Kan” er helt feil ord. Og det er vi nok enig om. Den riktige formuleringen er at noen kristendommer = lite/noe/mye lidelse og at noen kristendommer = lite/noe/mye overtro. Slik noen leser Guds ord resulterer Guds ord i lidelse, og det er ikke en mulighet, det er et faktum. At noen kristendommer til dels består av overtro er ikke en mulighet, det er et faktum. Jeg går ut i fra at vi kanskje også kan si at noen kristendommer = null lidelser og null overtro.

    Ganske sentralt i dette tema står bibelen. Og selv om man aldri har gjort en flue fortred fremmer man prinsipper som forsvarer terrorisme om man fremmer at bibelen er Guds ord. Om man så er aldri så uenig i terroristens tolkning av bibelen. Om bibelen er Guds ord, hva vet vel du og jeg da om terroristen gjør rett eller ikke? For alt jeg vet kan det være jeg som tar feil. Hadde man “renskrevet” bibelen og tydeliggjort nøyaktig hva man mener Gud har sagt, og stått kun for den tolkningen, så hadde det vært en ting. Men å kjempe for prinsippet om Guds vilje gjennom den teksten vi har foran oss her i dag, ja da er vi med på å støtte terrorisme. Vi kan ikke kjempe for fri flyt av alkohol og samtidig si fra oss ansvar for de barn som lider av foreldres alkoholisme. Verden stopper ikke ved hekken vår, og vi er ansvarlige for våre handlinger.

    Nå må det jo også nevnes at det er mange som erkjenner seg som kristne som ser på bibelen som en bok skrevet av mennesker som ikke var styrt av Gud eller den hellige ånd.

    Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke bare er gale mennesker som har utført onde handlinger i Guds navn. Ofte er det ondskap utført etter påbud fra Gud. Det står jo i bibelen at du skal drepe hekser for eksempel. Så kan man jo påstå at denne måten å lese bibelen på er feil. Men det er jo uheldig at en tekst som er så viktig må tolkes for å unngå heksebrenninger. Forkjempere for retten til å bære våpen sier at det ikke er våpenet som dreper, men at det er mennesket. Om/når det finnes en Gud som har gitt sine påbud i bibelen kan ikke det samme sies om religion. Selvbedrag eller ikke, det er religion som dreper, ikke mennesket. Og at det motsatte også hender er ikke et argument mot dette.

    Det er stor forskjell på hvordan man argumenterer for hva Gud mener og hvordan man argumenterer for en vitenskapelig teori. Måten man argumenterer på i vitenskapen lar seg vanskelig gjøre i teologien, dog det mangler ikke på forsøk.
    http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/us_and_americas/article1072638.ece
    Så bibeltolkning lar seg bedre sammenligne med Ibsen enn med vitenskapsteori.

    Noen snakker om kristent verdigrunnlag og mener det er en sammenheng mellom Gud og etikk. En sammenheng mellom kristne mennesker og god etikk lar seg vanskelig påvise. Jeg tenker her på Norge og USA. Det er langt større andel kristne i USA enn i Norge uten at det viser en sammenheng mellom gode verdier og kristendommen. Ja dette er bare et eksempel og det finnes sikkert eksempel på det motsatte, men om det var en sammenheng mellom kristendom og gode verdier så mener jeg det må være en regel uten unntak. Jeg tror det er en sammenheng mellom etikk og motivasjon til å arbeide for fred og forsoning.

    Du har helt rett i at mange alternativer ikke er et argument for å ikke velge. Det finnes tross alt ganske så mange forskjellige smaker av iskrem 🙂 Det fine med iskrem er at det finnes ingen fasit. En gang smakte jeg en vaniljekokos som jeg likte.. Jeg som ikke liker kokos i det hele tatt. Jeg har aldri siden smakt en kokosis jeg likte.

    I religion er det som oftest en fasit. Og det er sjelden nok å anta at det kanskje finnes en gud, det kreves en viss besluttsomhet. Det handler om å våge spranget, å kaste seg ut på 70 000 favners dyp. Men hvorfor? Ikke hvorfor som i hvorfor våge spranget, men som i hvorfor det i hele tatt er et sprang? I politikk og miljøengasjement er det eneste spranget å våge å være seg selv. Mangfoldet betyr ikke at vi skal holde oss unna tema, det er omvendt. Mangfoldet er en av mange grunner til å engasjere seg i tema. Men det svarer ikke på spørsmålet; hvorfor er det så mange religioner og så mange forskjellige bilder av guder? Hvorfor er det et mangfold?

    Jeg er ikke enig med deg om at de forskjellige syn på Gud sammenfaller som biter i et puslespill. Noen ganger ja, men det handler ikke bare om å se de forskjellige nyansene. Det er ofte motstridige meninger om Guds essens. Ikke alltid, men ofte.

    Du presenterer en interessant tanke med det du sier om subjektivitet. Om/når det finnes en fasit så må jo noen ha rett og noen ta feil. Så kan man jo kanskje ha noe rett og noe feil samtidig. Det viktigste er da ikke fargen på genseren til Gud, men hans essens. Noen mener at skilsmisse er i tråd med Guds essens mens noen mener at skilsmisse ikke er i tråd med Guds essens. Dette er ikke et ubetydelig tema. Dette er noe ganske sentralt om Guds verdier. Og Gud har mange verdier. Gud har sterke meninger om mange veldig viktige ting.

    Jeg setter likhetstegn mellom meg og mitt verdigrunnlag. Hva er vel viktigere for min identitet enn mine verdier og prinsipper? Den som i viktige saker ikke kjenner mitt ståsted, mine verdier, han kjenner ikke meg. Det hjelper så lite om noen kjenner meg ved navn hvis ikke vedkommende også kjenner mine verdier.

    Jeg vet du har rett når du sier at Gud er en levende realitet som kan forme oss og lede oss, og at dette er en bra ting! Hva jeg ikke vet er hvem og hva er Gud? Ofte blir Gud beskrevet som kjærlighet og som sannhet. Men hva mer? Eventuelt, hva mer av betydning for det jordiske liv?

    Jeg ser jeg tar feil når jeg sier at det finnes tusener av guder, det sier jo seg selv at om/når det finnes en kristen (eller annen monoteistisk) gud så finnes det jo bare en. Så der var jeg litt for kjapp i formuleringen. Men mange tusen forståelser av guds essens finnes det, det er vi vel enige om. Og ikke alltid, men ofte er disse forståelsene motstridende.

    Det er mange kristne som mener at den du ber til ikke er Gud, men kun ditt bilde av gud og at det bildet er feil. Men det betyr ikke nødvendigvis at de har rett, det er like godt mulig at det er de som tar feil. Jeg sitter med et bilde av at bibelen er som en telefonbok, mens verden er et åsted og vi er CSI:world med solbriller på. Bibelen kan man diskutere opp og i mente, og det man finner forblir subjektivt i dette liv. Det som er udiskutabelt og forblir objektivt er de fingeravtrykk Gud har etterlatt seg.

  4. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Her er et eksempel som illustrerer mitt ståsted.

    http://www.dagbladet.no/2011/06/09/nyheter/vold/innenriks/politi/kriminalitet/16841542/

    http://no.wikipedia.org/wiki/Kristi_Forsamling

    (Dette er ett av ganske mange forskjellige eksempler som du kan finne i verden. Og det begrenser seg på ingen måte til bibelen.)

    Min kritikk er ikke rettet mot bibelen, men mot to prinsipper.

    1. Prinsipp: Bibelen er Guds ord og dermed ufeilbar.
    2. Prinsipp: Guds ord står over Norsk lov.

    Disse to prinsippene er da ikke nødvendigvis av det onde, men min mening er at i tilfelle bibelen, er de det.

    «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» – Ordspråkene 13:24

    Så kommer det vanskelige. Enkelte hevder til og med et tredje prinsipp:

    3. Prinsipp: Bibelen er enhetlig.

    Dette prinsippet gjør ting litt vanskeligere, for da gir du rom for at mennesker kan tro noe er Guds ord da det egentlig er sine egne ord. Under dette prinsippet er det en nødvendighet at bibelen ikke alltid leses bokstavelig, og at bibelen må tidvis tolkes. Den menneskelige faktoren blir en ufravikelig nødvendighet.

    Skal man ta Jesu ord bokstavelig må deler av bibelen, som for eksempel det overstående sitatet, tolkes bort fra sin bokstavelige betydning.

    Dermed må jeg introdusere et nytt element.

    1. Utgangspunkt: Alt Jesus sa er ordrett sant.
    2. Utgangspunkt: Ikke alt Jesus sa er ordrett sant.

    For de som hevder utgangspunkt 1 som et 4. prinsipp faller utenfor min kritikk. Selv om jeg savner deres stemme i samfunnet.

    For de som ikke er motstander av at Norge har et militært forsvar, skilsmisse, fengsel/bøter som avstraffelse osv.. er min kritikk hard.

    For Jesus var helt klart ikkevoldelig. Vi vet lite om hvorvidt han mente å «oppdra» barn var vold, men vi får ta utgangspunkt i at han mente det, tror jeg. Men setter man tilside deler av Jesus ord som ordsann, mener jeg man ikke han hevde 1. utgangspunkt som et 4. prinsipp.

    Dette som 4. prinsipp krever at all tolkning av bibelen er 100% ikkevoldelig.

    (Merk at pasifist og ikkevoldelig er to forskjellige ting. Både Jesus og Gandhi var langt fra passive. Pasifist er et skjellsord.)

    Så en oppsummering:

    1. Prinsipp: Bibelen er Guds ord og dermed ufeilbar.
    2. Prinsipp: Guds ord står over Norsk lov.
    3. Prinsipp: Bibelen er enhetlig.
    4. Prinsipp: Alt Jesus sa er ordrett sant.

    De som støtter de tre første prinsippene, uten å samtidig støtte det 4. Prinsipp, muliggjør vold mot barn.

    De som støtter alle fire prinsippene, men uten å aktivt fremme det 4. prinsipp, motsetter seg ikke bibelbegrunnet vold mot barn.

    Uansett hvor man står og hva man mener. Det er viktig at vi tar dette seriøst. Skal man lese bibelen bokstavelig oppfordrer den til vold. Bibelen er full av tekst som kan tolkes voldelig. Og det er et faktum at dette resulterer i vold i den virkeligheten.

    Uansett hvor man står og hva man mener er det et problem, og vi kan velge å bli en del av løsningen. Men det krever at vi snakker ut.