Finnes bare en sannhet eller er alle livssyn like i bunnen?

Det er ingenting som heter absolutt sannhet! Dette er et typisk slagord som passer fint inn i vår postmodernistiske tid. Vi må kvitte oss med overlegne, fanatiske tullebukker når vi nå er kommet inn i det nye årtusen. Noe kan være rett for deg, noe annet for meg. Alt er likeverdig…

Dette høres vel tolerant ut? Riktignok har den som hevder det ikke finnes noen absolutt sannhet, allerede i samme utsagn undergravd påstanden, men det er jo bare en spissfindighet eller? Men om alt blir relativt, blir det ikke også nesten litt meningsløst? Og hvor meningsfylt er en slik setning i sin fulle betydning egentlig? Er det ikke slik at enten har du på deg ei jakke akkurat nå dag, eller så har du det ikke – det er vel bare en ting som er sant der?

At alle religioner egentlig går ut på det samme, er en klassiker i vår tid i tråd med postmoderne relativisme. Dette er godt hjulpet av hva man kaller religionssynkretismen. Det vil si at vi plukker litt fra mange forskjellige livssyn og lager vårt eget. Dette er ikke så rart heller, med tanke på hvor mange forskjellige religiøse ideer vi blir bombardert med til stadighet! Vi har kamerater og naboer som tror helt forskjellige ting fra vår egen familie. Vi leser og ser på tv om andre skikker og tradisjoner. Da er det jo vel en litt «sporty» tankegang å gi alle litt rett hver liksom. På den måten får vi ikke noen «tapere» heller. Eller?

Men om vi sier at alle egentlig har rett, tar vi i stedet og egentlig da gir alle helt feil? Kanskje vår toleranse til og med nesten heller blir et hån om vi påstår at de alle har rett? Ja, lar vi faktisk være å ta på alvor hva de forskjellige religioner mener, når vi sier at alle lærer det samme eller har sannheten? Vi kan jo gi det en enkel test: Kristendommens essens er at Jesus er Gud som ble menneske, og at Jesus er veien til Gud. Andre livssyn som buddhisme, islam, humanetikere, Jehovas Vitner og mormonere lærer at Jesus ikke er Gud. Her må vi vel velge at enten var Jesus Gud slik kristendommen hevder, eller han var det ikke som de andre hevder. Ikke fordi vi ønsker å stemple et livssyn i forhold til et annet, men fordi vi ønsker å ta alle på alvor og de hevder helt forskjellige ting. Enten har den rett som sier at fotballen er rund, eller den som sier at den er firkantet.

Noen kan oppfatte det slik at når kristne, i en verden med mange forskjellige livssyn, sier de tror de har sannheten, er dette arrogant. Det kan det jo selvsagt også være alt etter hvordan de sier det. Hvert fall om de sier de har hele sannheten og at alle andre tar helt feil. Men en kristen vil mer typisk kunne hevde at mennesker med andre livssyn absolutt kan kommunisere sannhet, og at andre eier deler av den. Men den kristne vil videre tenke de har en viktig grunnsannhet som gjelder for alle mennesker, ja den viktigste sannhet i hele verden. Men det betyr ikke at de besitter hele sannheten om alt. Eller at ingen andre også sitter på viktige og gode bruddstykker av sannheten.

Ok, kanskje er det vanskelig å skulle si alle egentlig er like. Er det ikke da lettere si at ingen har sannheten! Igjen er det da en fordel å være litt presis med språkbruken. Det kan hende alle livssyn du møter på din vei ikke er sanne, men det at det finnes mange forskjellige livssyn betyr ingenting for om et av dem er sant eller ikke. Har det faktum at det er mange forskjellige meninger, egentlig har med sannhetsgraden av meningene å gjøre? Om flere syn omtrent per definisjon skulle tilsi at alle syn er gale havner vi galt av sted. Dette ser vi fort problemet med om vi følger prinsippet i et eksempel hentet fra Rick Wade: ”Noen syns konene skal få samme respekt og kjærlighet de selv ønsker, noen ignorerer konene og noen slår dem. Hvem kan da si at noen har rett eller hvem som har rett?!” Så selv om man kan tvile på at for eksempel kristendommen har sannheten da det er så mange meninger om ting, så kan man ikke dra en slutning om at ingen religion kan ha den sannheten siden det finnes så mange av religioner og livssyn.

Noen av oss velger å ikke forholde oss til situasjoner hvor det blir flere valg og ikke åpenbart hva som er rett. Dette kan gjelde politikk, valg i arbeidslivet eller i vår sammenheng livssynsvalg. Det er bare det at ved å ikke velge, har du også valgt. Med å være passivt avvisende, velger vi vel bare aktivt bort alt.


2 Responses to Finnes bare en sannhet eller er alle livssyn like i bunnen?

  1. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    La oss tenke oss at Kongen var ute og gikk tur i parken sin da noen plutselig kom noen og stjal krona hans. Det var heldigvis mange vitner der, faktisk et par hundre som akkurat da var ute og gikk tur med hundene sine.

    Politiet var raskt på plass og forhørte alle. De ble da ganske forvirret fordi alle hadde vidt forskjellige historier. Noen sa det var en hel bande av gravide dverger, noen sa at det var George Bush jr. som stjal krona, noen sa at det var kongen selv som tok den også videre også videre.. Alle hadde helt forskjellige fortellinger om hendelsesforløpet, det var til og med en som påstod at Kongen ikke fantes. At det er så mange forskjellige historier betyr ikke at ingen av vitnene har fortalt sannheten, men hvem?

    Etter at politiet hadde snakket med alle vitnene kom Se og Hør løpende og intervjuet alle sammen. Og som seg hør og bør var det ikke forbrytelsen de brydde seg om. Det de spurte om var om klærne til Kongen var fine. Og i likhet med politiet fikk også Se og Hør to hundre helt forskjellige svar. Se og Hør journalisten ble stående å klø seg i hodet, for hvem var det som hadde fortalt sannheten?

    Nyheten om den tragiske hendelsen nådde helt bort til universitetet, og da kom det en gjeng med professorer i filosofi løpende i full galopp opp til parken. Også de intervjuet alle vitnene, men spørsmålet de stilte var hva er sannhet?

  2. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    Argumentet om at det finnes så mange religioner er ikke et argument mot at noen av kristendommene har rett i sine påstander.

    Argumentet er kun ment å stille spørsmålet; hvordan kan vi vite?

    Dette er ikke et argument som sier noe om hva som er sant og ikke sant. Dette argumentet kommer ikke med noe svar, men stiller spørsmålet; hvordan kan vi vite hva som er sant og hva som ikke er sant?

    Ingen betviler at sannheter om religiøse påstander eksisterer. Det er ikke spørsmål om noe er sant eller ikke, spørsmålet er hvordan kan vi vite?

    Det er her at noen religiøse kommer med kommentaren: «Det er et spørsmål om tro.» Kommentaren som ender alle diskusjoner. Men om dette er riktig så er troen blind. For den troen som ikke er blind er basert på vitnemål, empiri og/eller ubestridelige logiske konklusjoner. Noe må ligge bak troen, noe mer enn at man tanketom tror fordi noen har sagt at man skal tro eller at man har blitt oppdratt til å tro.

    Så spørsmålet om hvordan vi kan vite blir viktig om det man tror påvirker andre mennesker.