Noen små adventstanker

Nå er vi inni advent. Ventetiden. I dag er det første desember og luka er åpnet i mange adventskalendre. Nedtellinga er i gang. Spenningen og forventningen er i lufta. Vi ser i butikker og de tusen hjem hvordan det popper opp med lys i vintermørket. Lysende tre, blinkende verandaer, adventsstjerne og lysestaker. Alt endrer seg når det nærmer seg jul, vi får nisser, glitter, kakemenn og marsipangriser. Mange begynner å stresse, ting må forberedes og gjøres i stand.

Men hvorfor alt oppstyret? Hva er det vi venter på? Et banalt spørsmål kanskje, men i vår kommersielle og oppkava tid kan det kanskje være sunt å spørre seg det likevel.

Selve ordet advent betyr ikke ventetid som mange tror, men ankomst eller komme. Advent er tiden før Jesu komme til jorden som vi alle vet. Men hva er det så med dette – å feire denne bursdagen nå over 2000 år etterpå? Det er jo alltid et fantastisk under når et menneske blir født, det erfarte jeg selv når jeg fikk min sønn og mine døtre! Men i tillegg til at et menneske kom til verden, skjedde også Guds komme inn i sitt skaperverk på en radikal måte.

I gresk filosofi, islam og mange religioner,  er Gud så majestetisk og fjern at det er utenkelig at han skulle gjøre seg til kjøtt og blod og gå rundt sammen med oss på jorden. Denne delen av kristendommen oppfattes av mange som den dypeste blasfemi. Men som Jesus viste gjennom å være sammen med prostituerte og tollere, gjennom å helbrede på sabatten og så videre – så har Gud en kjærlighet som langt overgår våre tanker.

Gud så at vi var på villspor, vi gjorde hverandre vondt, skadet naturen og søkte ikke fellesskap med Ham. Derfor kom han ned fra sin himmelske trone til oss. Fra lovprisning av engler – til spott og slag. Frivillig lot han seg fornedre sånn fordi han var glad i oss. Jeg forstår ikke helt hvordan Guds kjærlighet er. En kjærlighet fra Han som har all makt og har skapt alt, som gjør at han kommer til skaperverket for å la seg pine og gjøres narr av. Hadde jeg klart det uten å ta igjen? Absolutt ikke!

Med denne verdensbegivenheten – det er jammen ikke uten grunn at vi har vår tidsregning etter Kristi fødsel – skjedde noe radikalt nytt. Gud gav oss en ny mulighet til fellesskap med seg. Det kom et lys inn i mørket, som vi kan velge å søke mot eller overse. God advent alle sammen!