Juleevangeliet er fullt av feil?

Med mer eller mindre jevne mellomrom får vi pretendiøse oppslag i pressen om «sensasjonelle avsløringer» og «radikal ny viten». Jeg er veldig glad i å tilegne meg ny viten, og hvem kan være mot å avsløre ting som ikke er fakta? Problemet er bare at mange slike oppslag enten er helt spekulative og uten rot i objektive data, at man direkte feiltolker fakta eller at vi har gammel viten som en journalist eller forfatter nå tilfeldigvis har kommet over. Eksemplene på dette er mange; slik som boka «Hellig blod hellig gral», presentasjonen av Judasevangeliet av National Geographic, filmen Zeitgeist, Dagbladets årlige «oi, vet dere hva Thomasevangeliet egentlig sier»-artikler og artikkelen som fikk meg til å skrive disse linjene i Illustert Vitenskap Historie 17/2008.

Det populærvitenskaplige magasinet har samme overskrift som denne artikkelen, men uten spørsmålstegn bak. Den er både et godt eksempel på de vanlige populistiske fallgruvene mange går i, og berører samtidig juleevangeliet og gir dermed anledning til å kaste mer historisk lys over dette nå i adventstiden. Så jeg vil gå litt gjennom denne artikkelen. Det første problemet med artikkelen ser vi allerede innledningsvis: Den snakker om «historikerne» og bygger artikkelen med anonyme kilder og som om det som presenteres er en allmenngyldig historisk sannhet.

Romerne og jødene skulle lese om Jesu fødsel
Første punkt i artikkelen går på at Lukasevangeliet og Matteusevangeliet er forskjellige og beregnet på forskjellige lesere. Her er artikkelen edruelig, og ikke mer forenklende en vi må akseptere i en popularisert korttekst. At den daterer forfatterskapet noe senere enn det de fleste bibelhistorikere gjør, er sånn sett ikke avgjørende, og det er interessant det de minner oss på om at forfatteren av Matteusevangeliet retter seg mot en jødisk forsamling, mens Lukasevangeliet nok mer retter seg mot et romersk publikum.

Fødte Maria som jomfru?
Her forsvinner derimot den historiske bakkekontakten på flere nivå. Først presenteres de klassiske forklaringene på Marias graviditet; at hun var utro med en romersk soldat, ble voldtatt av romere eller at hun var prostituert. Spesielt første og siste punkt var noe kristendommens kritikere tok opp tidlig i sin polemikk mot de kristne. Men det har ikke vært historisk belegg for dette. Så er artikkelen også rederlig nok til å si at «alle teoriene er imidlertidig ren spekulasjon». Men i neste sving er man på tynn is igjen. For nå sies at «ifølge historikerne oppstod ideen trolig tilfeldig». Dette er en tolkning framført av noen fortolkere, og er langt fra en (nesten) konsensusfortolkning. Den har et veldig problematisk premiss til grunn: De tenker at evangeliene i sin iver etter at de historiske fakta skulle passes inn til det gamle testamentet, har feiltolket Jesaia 7,14 slik at de har forstått «‘almah» som jomfru, mens det her skulle blitt forstått som «ung kvinne». For det første ser vi at man her bygger en teori ut fra hva man tror var i hodene på de som skrev evangeliene. For det andre bygges teorien på at man tror de vektla et vers i Jesaja så sterkt at de skrev inn jomfrufødselen fra det ene ordet. For det tredje antar man at de ikke forstod nyansene av det hebraiske ordet, eller at de ikke forstod nyansene av den greske oversettelsen av Jesaja. Poenget i forhold til vitenskapelig rederlighet er at man da skulle ha skrevet noe som «Noen historikere mener at ideen om jomfrufødsel skyldes at evangelieforfatterne prøvde å tilpasse NT til det gamle testamentet og i den forbindelse oversatte feil/brukte feil oversettelse av et avsnitt hos Jesaja.»

Den hebraiske grunnteksten ‘almah kan brukes både om å være en veldig ung kvinne (på grensen til stor jente) og jomfru, mens det hebraiske bethulah utelukkende brukes om jomfru i vår daglige forståelse av ordet. Den omtalte Jesajasteksten bruker ‘almah og derfor har vi den språklige uklarheten. Septuaginta, den første greske oversettelsen av GT, brukte det greske parthenos som er jomfru. De fleste bibeloversettelser har fulgt denne tolkningen av ‘almah.

Det som og er interessant er at Bibelen har flere historier om ekstraordinære fødsler som er mirakuløse – som Sarah som var over 90 år når hun fødte – men det er bare fortellingen om Jesu fødsel at det mirakuløse også innebærer at selve befruktningen skjer uten at kvinnene har sex med sine menn.

Ble Jesus født i en stall?
Som kjent for mange så sier ikke evangeliene noe om at Jesus ble født i en trestall slik vi ser i julekrybbene. Det greske ordet for «herberge» – kataluma – rommer mer en bare betydningen herberge, hotell. Det kan også brukes om soveplass i private hjem. Det var vanlig i jødiske hjem på denne tiden at man hadde hus med to etasjer hvor husdyrene var i første etasje. Det stemmer og som bladet sier at man i jødisk tradisjon ikke tar betaling fra overnattende gjester.

Men så kommer artikkelens frie fortolkninger. Man antar at de bodde hos Josefs familie som jo ikke er usannsynlig. Men videre tolker de at man måtte flytte ned i første når hun skulle føde for ikke å forstyrre de andre. Dette siste er mildt sagt en kontroversiell fortolkning, ikke ut fra de bibelske tekster, men fra historikere som kjenner godt til jødiske samfunnsforhold på den tiden. Kontroversen med denne tolkningen er at man skulle sende den fødende kvinnen ned i en annen (kaldere) etasje. Det mer sannsynlige om de var hos slektninger med plass til dem, er at hun hadde blitt stelt med og ivaretatt av slektningene.

 

Var de vise menn konger?
Her regner jeg med man bare har slurvert i ingressen for det som står der er: «Ifølge Matteusevangeliet kom noen vise og hellige konger med gaver…» Det sin faktisk står i Matteusevangeliet er nemlig: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem…» Med andre ord har bladet diktet inn både «hellige» og «konger» i Matteusevangeliet – litt vel fri oversettelse av hva som står, men selvsagt mye gøyere om en vil lage polemikk jamfør hovedoverskriften.

Så er man ikke mer stødig i artikkelen enn at de med helt ukjent kildegrunnlag sier at vismennene «i utgangspunktet var sendt av kong Herodes». Bibelteksten forteller at de reiste av eget initiativ for å hylle «jødenes konge», men at når de kom til Jerusalem og spurte hvor han var, ble sendt videre til Betlehem med beskjed fra Herodes om å si ham hvor de har funnet jødekongen. Så slår artikkelen inn åpne dører med det vi vet om at det ikke nødvendigvis var 3 vismenn, og at ordet for vismenn også kan bety magiker eller mystiker. Språklig sett er vismenn det beste ordet for å dekke det greske «magos» fordi det rommer alle betydningene; filosof, mystiker, trollmann. Det var først i middelalderen man identifiserte dem med navnene Baltasar, Melkior og Kaspar.

Ble Jesus født for 2008 år siden?
En god delartikkel her. At Jesus ikke er født i «år null» er så velkjent at jeg ikke bruke tid til å gå inn på dette i seg selv. Som artikkelen er inne på har vi holdepunkter i forhold til folketellingen og Herodes og Kvirinius når årstall skal finnes. Han ble antakelig født i år 7-2 f. Kr og ble 34 år gammel. Det som er interessant som også som artikkelen er inne på, er at Jesus ikke ble født på julaften og at det neppe var i desember måned engang – jamfør at hyrdene var ute på markene med sauene (i desember ble sauene normalt gjerdet inne og det var for surt til å ligge på bakken).

Var julestjernen en virkelig stjerne?
Igjen saklig artikkel med de forskjellige ikke-mirakuløse forklaringene på fenomenet: At det kunne vært Haleys komet (som var på det nærmeste i år 12 f. Kr,), at Jupiter og Saturn var i år 7. f. Kr. så nærme hverandre at de kan ha fortont seg som en stjerne (et fenomen som skjer hvert 854 år!), eller at det var Venus og Mars som stod så nærme hverandre. En siste forklaring nevnes om at det kan ha vært en supernova man var vitne til.

Ble Jesus født i Betlehem?
Her berøres den diskusjon det er om Jesus egentlig ble født i Betlehem eller i Nasareth. Det påpekes uklarheten i evangeliene selv, at Jesus ble omtalt som Jesus fra Nasareth og at det eldste evangeliet – Markusevangeliet – ikke nevner Betlehem i det hele tatt. Dette siste momentet deres er kanskje heller svakt med tanke på at Markusevangeliet ikke omtaler Jesu fødsel overhodet.

Beordret Herodes barnemord?
Her kommer en innpå hvordan Matteusevangeliet beskriver at Herodes skal ha sendt folk for å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Artikkelen tar opp det problematiske i denne påstanden som ikke benevnes av de andre evangeliene og som vi ikke finner andre historiske kilder for. Riktignok var Herodes en svært brutal leder som drepte også folk i sin egen familie som var en trussel mot ham, men ingen andre kilder bygger opp om Matteusevangeliet her.

Hva betyr alt dette?
Hvorfor brukte jeg egentlig tid på å skrive dette? For det første fordi jeg er slik anlagt at jeg vil ha rederlighet i all slags debatt. Jeg blir ekstra irritert når man med vitenskapelig patos slurver med fakta eller presenterer noe som en konsensus når det er langt fra sannheten. Dernest hadde jeg lyst til å benytte anledningen til kort å sveipe innom noen av de historiske forholda som har ført til den største verdensreligionen vi har, og som man feirer om under en måned.

Som jeg har vist er de fleste av artikkelens «feil» ikke noe som knyttes til evangeliene i det hele tatt, men til manges forståelse av den første jul. Så var det likevel to punkt hvor artikkelen setter spørsmål med selve den bibelske overlevering; hvor ble Jesus født og beordret Herodes barnedrap? At det stilles historisk spørsmåltegn med deler av Bibelens fortelling kan klart virke skremmende for noen, avhengig av hvilket Bibelsyn man har, mens for andre vil de si at spørsmålet om kristen tro er et spørsmål om tro på evangelienes Jesus og ikke på Bibelen ord for ord som sådan.

Uansett vil jeg si at i forhold til det sentrale i juleevangeliet om at det finnes en Gud som ble menneske for vår skyld og dermed kom «intimt» inn i sitt skaperverk for å hjelpe det, betyr ikke disse punktene noe som helst. Spørsmålet om man velger å tro på en Gud som lot seg bli født for at han elsket oss så høyt at han ville føre nytt håp inn i verden, er og forblir en trossak hver enkelt må ta stilling til. God jul!


One Response to Juleevangeliet er fullt av feil?

  1. Her synes jeg artikkelforfatteren er noe for snill i sin kritikk av Illustrert Vitenskap Historie (IVH). Juleevangeliet er Lukas 2:1-20. Det blir dermed skivebom å dra tekst fra Matteusevangeliet inn i dette. IVH må gjerne skrive en artikkel om Matteusevangeliet, men det blir bare viss vass å blande Juleevangeliet og Matteusevangeliet.

    I Juleevangeliet nevnes det verken hellige konger eller vismenn eller stjerner, og Kong Herodes hadde vært død i 10 år da Jesus ble født, (som i følge Juleevangeliet var i år 6 e.kr.)

    Her bommer IVH fullstendig, det er mye i bibelen som verd å se nærmere på, men det er viktig å holde seg til tema, ellers blir det bare søl..