Stod Jesus opp igjen fra de døde?

Påska utfordrer oss egentlig til å radikalt ta stilling til sitt budskap. Vi er kanskje typisk nok passe tolerante i forhold til det budskapet: Mange har ikke stort behov for å kjempe mot påska, men er kanskje heller ikke veldig reflektert over påskebudskapets dypere betydning. Men det er et budskap som er utfordrende av natur: Enten forteller påska om den mest radikale historiske hendelsen vi kjenner til, eller den største bløffen. Så hva tror vi?

Som mer utførlig behandlet i andre artikler her, har fortellingen om Jesu liv, korsfestelse og oppstandelse ekstraordinært god kildedekning sammenlignet med andre antikke personer og hendelser. Dette både med tanke på nærhet i tid til hendelsen, antall kilder og antall avskrifter. Flere av kildene ble tross alt til og med skrevet i en tid da mange øyevitner enda levde.

Men la oss se litt på de klassiske argumentene mot oppstandelsen. Det mest radikale syn er at oppstandelsen er en bevisst løgn fra disiplene. Denne teorien har etter mitt syn veldig store svakheter. Den tidlige kirke fikk, også av motstanderne, annerkjennelse for sin radikale livsførsel og at de levde ut en overbevisning som ofte førte dem ut i forfølgelse og martyrdød. Hvor ligger motivasjonen til dette om disiplene selv visste de bare hadde lagd en stor løgn? Med andre ord; hvorfor utsette deg selv for forfølgelse, tortur og død for noe du vet er tull? Dessuten; hvor sannsynlig er det at INGEN av dem skulle gi etter for motstanden eller torturen. Eller for sin egen dårlige samvittighet og innrømme at det var en sammensvergelse?

Så er det noen litt mindre konspiratoriske sjeler som hevder det bare er en legendeutvikling vi ser her; myter som har vokst frem der historiske kilder er begrensa. En viktig innvending mot dette er det faktum at hendelsen er så nært i tid til tekstkildene at mytedannelse fort kunne bli korrigert om det ikke stemte med fakta fra øyevitner. I tillegg er selve oppstandelsesberetningen lite mytisk i både form og innhold. Hvor taktisk er det for eksempel i et klart mannsdominert samfunn å presentere Jesu første møte med noen etter oppstandelsen som et møte med Maria Magdalena? Hun hadde bare en perifer rolle i kirken. Ville ikke fantasiens utfylling av spinkle fakta mer nærliggende ja skrevet inn Jesu mor, Johannes eller Peter i den rollen?

Disse to teoriene er ikke blitt stående som særlig sannsynlige; disiplene og kildene virker genuine og troverdige i den forstand at forfatteren ser ut til å selv tro på hendelsene, og at de prøver beskrive historiske fakta. Skeptikernes argumenter kretser da gjerne mer rundt den tomme graven eller går på å beskrive hendelsene med folk som så den oppstandne Jesus som psykiske fenomen.

Allerede i Matteusevangeliet nevnes anklagen om at disiplene selv skulle tatt Jesus kropp ut av graven. Dette virker veldig usannsynlig både praktisk (bevoktet nettopp med tanke på at de ikke skulle få tilgang til graven) samt etisk/psykologisk jamfør tidligere vurdering. Da er det mer sannsynlig å tenke seg at jødiske grupperinger eller eventuelt romerne skulle åpnet graven og tatt liket. Men utforsker vi disse scenarioene svekkes de ganske fort. Det har ingen kjente historisk parallell til håndtering av andre profetskikkelser/opprørere. Det var flere både religiøse og rent politiske lederskikkelser som lagde oppstandelse, uten at vi hører at likene deres ble fjernet.

Denne teorien blir enda tynnere når vi ser på motivasjonen for å skulle ta liket. En kan tenkes at de i første omgang ville gjøre det for å få saken helt ut av veien uten å gi rom for persondyrkelse ved graven. Men dette er et ukjent fenomen i den kulturen. Og uansett om de skulle hatt slike grunner i første omgang så var det siste de ønsket at det skulle bli mer «bråk» rundt Jesus. Så når ryktene kom og kirken vokste frem, hvorfor ikke da vise frem liket for å kvele fenomenet med en gang? Eller vise til den nye graven eller trekke frem som øyevitner de som flyttet liket? Både den jødiske religiøse eliten og romere hadde felles interesse av å kvele kristendommens fremvekst. Så selv om en kan tenke seg at de gjorde noe så usannsynlig som å ta liket, og enda mer usannsynlig å ikke ta det frem igjen eller gå til rette med oppstandelsesforkynnelsen med en gang den oppstod. Om ikke med en gang så hvorfor fortalte de ikke da senere at de hadde tatt vekk liket når romermakten bedrev hissige kristenforfølgelser? Med tanke på hvor innbitt kristenforfølgelsen var fra romerne i perioder, hvor forsiktige den politiske eliten av jøder var for å bevare balansen med romermakten, og hvor nidkjære andre jøder var i forhold til å beholde «den rene tro», blir dette scenarioet mindre og mindre sannsynlig.

Det har kommet andre kreative forsøk på å forklare den tomme graven, blant annet at kvinnene kom til feil grav. Men hvorfor ville ikke disiplene i så fall gått og sjekket den riktige graven? Og igjen; hvorfor ville ikke da romere eller jødiske ledere bare henvist til den riktige graven da ryktene begynte spre seg?

Venturini lanserte på slutten av 1700-tallet det som skulle bli «skinndød-teorien»: Jesus var ikke ordentlig død. Han hadde bare besvimt av utmattelsen og våknet til i graven. Da han viste seg for disiplene så trodde de han hadde stått opp fra de døde. Dette kan kanskje høres tilforlatelig ut; stusset ikke Pilatus selv på at Jesus døde såpass raskt jamfør Markus 15, 44? Men hullene er mange og åpenbare her også: For det første er det interessant å merke seg at dette aldri har fremkommet som anklager mot de kristne tidligere. Det kom mange insinuasjoner og anklager mot dem, men at Jesus ikke virkelig skulle være død ble aldri antydet av deres iherdige motstandere. Videre virker det litt usannsynlig at romerne, med bråket som var rundt Jesus, ikke sørget for å forsikre seg at han var død. Det beskrives jo også hvordan de stakk han i siden for å gjøre nettopp dette. De romerske soldatene var for øvrig vant med å henrette ved å bruke den barbariske metoden korsfestelse, så at de ikke skulle se forskjell på et dødt menneske og en besvimelse fremstår for meg som amatørmessig.

Men la oss nå legge til grunn at Jesus ikke var ordentlig død, og at stikket i siden heller ikke drepte han. Da må vi legge til grunn at han presterte imponerende mye etter å ha lidd pisking, korsfestelse med gjennomboring av armer og bein, blodtap og dehydrering. Etter tre dager uten mat og drikke på en steinhylle i en kald grav skulle han altså kommet til krefter og klart å trille  vekk steinen, skremme vekk de romerske soldater og deretter vandre rundt. Skulle denne totalt utmattede og nesten døde personen klare å overbevise disiplene om at han var Herre over døden slik at de selv siden ville gå i døden for ham? Og betyr ikke dette at han selv også da plutselig skulle bli en bevisst del av en løgn? Passer det inn i tidligere beskrivelser av hans gjerninger?

La oss til slutt se litt på innvendingene mot Jesus sine åpenbaringer etter oppstandelsen. Vi har allerede avvist som usannsynlig teoriene om konspirasjon eller legendeutvikling. Det som vel da gjenstår er å forklare dette enten ut fra en som har utgitt seg for å være Jesus, eller et psykologisk fenomen. Til førstnevnte modell er det omtrent ingen som seriøst har argumentert for dette da det er så mange av både familie og venner som kjente Jesus godt som skulle ha møtt han og dermed ville kunnet gjennomskue en annen. I forhold til psykiske forklaringer må vi huske følgende: Hallusinasjoner er fenomen som i utgangspunktet mest påvirker visse typer mennesker. Og den påvirker også veldig individuelt da det jo er bilder fra oss selv som hentes frem. Med andre ord vil ikke selv en gruppe med samme type alvorlig psykiske lidelse ende opp med å se den samme hallusinasjonen.

Det kan avslutningsvis være litt interessant å merke seg at graven ikke fikk noen plass i urkirken i det hele tatt, og at Paulus, Peter, Jakob med flere ikke bruker mye tid i skriftene til å argumentere for oppstandelsen i seg selv. De har sitt fokus på dens betydning for oss. De argumenterer ikke så mye for at det er et historisk faktum, som hva dette faktum at Jesus er herre over døden faktisk har å si i våre liv i dag. God påske!

 


2 Responses to Stod Jesus opp igjen fra de døde?

  1. Avatar Johnnis
    Johnnis says:

    «Enten forteller påska om den mest radikale historiske hendelsen vi kjenner til, eller den største bløffen.»

    http://sv.wikipedia.org/wiki/Dikotomi#Falsk_dikotomi

    • Avatar Jon Arne Karstensen
      Jon Arne Karstensen says:

      Lenken hos «Johnis» indikerer at han mener setningen er falsk diktomi; altså en argumentasjonsfeil hvor det påstås å bare være to alternativ mens det egentlig er flere. Artikkelen underbygger klart setningen. Selve det faktum at enten stod Jesus opp fra de døde eller så gjorde han det ikke gjør at dette etter mitt skjønn ikke har med falsk diktomi å gjøre. Enten tror over 1,5 milliarder på noe sant eller usant. Det finnes flere alternative måter å beskrive hva som kan ha skjedd etter korsfestelsen, som jeg også tar opp i artikkelen, men det blir et enten eller i forhold til om han stod opp eller forble død.