Jesus?

 

Jesus er et navn som alle i Norge har hørt – de fleste mange ganger. Enten man kommer fra en kristen bakgrunn eller ikke, får vi assosiasjoner med navnet Jesus. Noen av oss tenker med litt vemmelse på prektige og / eller fordomsfulle kristne, noen får kobling til en stor lengsel, noen til undring, noen til glede.

Jesus er en gresk kortform for det arameiske «Yehoshua» eller «Joshua» og betyr «Javhe (Guds egennavn) frelser» De eldste kildene vi har om Jesus er fra Apostlenes Gjerninger og evangeliene. Kjente ikke-kristne vitnesbyrd om han kommer fra Flavius Josefus (jødisk historiker 37-100) som skrev om en Jesus som var en vis mann som ble korsfestet av Pontius Pilatus, Cornelius Tacitus (historiker 55-115) skriver det samme og tidfester det til rundt år 30. Suetonius (romersk historiker skrev i 120 om «Chrestus» som lagde uroligheter og forstyrret relasjonen mellom jødene og romerne under Pilatus sin tid som guvenør.

 

Når vi går i bokhyllene og ser under alternativ litteratur, finner vi all verdens Jesusbøker. Det erklæres at han var buddhist, new-ager, stamfar til de franske merovingerne og ikke minst ett utenomjordisk vesen. Det er jo for så vidt smigrende kan hende at så mange vil trykke ham til sitt bryst, og gjør ham til sitt eget; det viser hvert fall hvor stor innflytelse han har. Men samtidig kan alle disse alternative fortellingene være forvirrende. Sensasjonsbøker selger, men som faghistorie er de oftest mildt sagt dårlige, og de kunne således like gjerne vært rubrisert som romaner. Det er påfallende hvor lik Jesus ofte blir til forfatterens egen filosofi og sinnstemning.

En gang imellom kan vi også se ”sensasjonelle” oppslag i avisene om hvor feil kirken eller Bibelen tar rundt noe historisk. For eksempel har vi sett flere slike artikler om at Jesus faktisk ikke er født i år null, at det ikke var en trestall som i våre tradisjonelle julekrybber, og at det ikke var tre vismenn. Men alt dette er gammelt nytt; Bibelen forteller bare om noen vismenn. VI har vist svært lenge at Jesus ble født mellom 4 og 7 f. Kr.. Grunnen til feilregninga kom av den syriske munk Dionysius som regnet feil. Likeså det med at stallen nok mer sannsynlig var en steingrotte enn hva vi ser for oss av vestlige trebygninger.

Jesus var en jøde som levde for over 2000 år siden. Han kom fra en fattig tømmermannsfamilie. Han hadde i tillegg 4 brødre og minst to søstre. Jesus ble korsfestet og døde da han var 33 år gammel. Å bli hengt opp naken på et trekors, for deretter å kveles når kroppen ikke lenger klarte å holde seg oppe, var en vanlig henrettelsesmetode i romeriket den gang de hadde overherredømme i Israel. Denne metoden ble brukt i forhold til det man regnet som mer alvorlige forbrytelser, og ble sett på som en helt æresløs måte å dø på. Den ble først og fremst brukt på ikke-romerske borgere. Korsfestelsene fungerte som en kombinasjon av gapestokk, tortur og henrettelse på en gang.

Men altså. Jesus var en fattig jøde som levde i 33 år og døde som en forbryter. Det jo nesten til å undre seg over at navnet hans fremdeles vekker så sterke assosiasjoner den dag i dag, og at vi faktisk regner tidsregningen etter hans fødsel. Mange mennesker velger den dag i dag at han skal være det aller viktigste i deres liv, og da må en jo nesten spørre seg litt om hvorfor?

Vi vet at Jesus har levd og har påvirket mange mennesker. Men hvem var eller er han egentlig? Mange godtar at Jesus var en god mann, dypsindig filosof eller et bra forbilde, men var han noe mer? Han snakka med en autoritet som brøt radikalt med tradisjonene ”Dere har hørt… men jeg sier dere…”. Han inkluderte mennesker som samfunnet ville støte ut, og var sammen med horer, tyver, fattigfolk og andre uglesette. Så ok, han var kanskje en liten rebell da? Men de finnes det jo flere av, så hvorfor hedre fyren etter mer enn to tusen år?

Jesus innskjerpet og forsterket kjærlighetens budskap. Vi vil alle gjøre godt mot våre venner, men han krevde at vi også skulle elske ”deres fiender, og gjør vel imot dem som hater dere”. Kraftig kost altså, og noe mer enn den typiske ”øye-for-øye-tenkningen” vi omtrent instinktivt tyr til i våre egne liv. Han satte ikke bare opp de høyeste moralkravl, men han etterlevde dem faktisk også! I en verden hvor det er så altfor mange eksempler på dobbeltmoral, ikke bare fra øvrigheta og kjendiser, men og våre egne liv, skal han få et plusspoeng for dette. Han lærte ikke bare om å elske fiendene, men tok selv og tilgav dem som langpinte, spottet og drepte ham. Han ikke bare oppfordret til å gi sitt liv for nesten, han fulgte det i sin ytterste konsekvens selv. Og det er jo nokså heftig, spesielt med tanke på at han bare gjennom å snakke til Pontius Pilatus kunne ha unnsluppet døden og ydmykelsen.

Jesus ser altså ut til å ha vært en vismann som levde slik han lærte. Men noe mer? Jesus selv hevdet dette. Han hevdet han alene var veien til Gud, at han kunne frelse mennesker og gi dem evig liv, ja endog at han var Gud! ”Problemet” da er at om vi ikke mener at Jesus er Gud, så må jo han ha vært en vanvittig løgner, totalt gal eller en demon?! I så fall er det jo snodig å forene dette med at han var en klok mann og etikklærer… Vi ønsker vel gjerne å lage til vår ”egen” Jesus, men skal vi ta det han sa på alvor så kan det se ut til at han var enten et tragisk eller forferdelig individ eller den han selv utgav seg for å være.

Et annet merkverdig fenomen rundt Jesus er at om han ikke snakka sant, hvorfor lot han seg da torturere og drepe? Han kan jo rett og slett ha vært stormannsgal, men hvorfor fulgte da disiplene han i døden flere år etter? De kunne bare ha avsverget at han var Gud, så hadde de sluppet bestialske henrettelser. Om det – slik noen har hevdet – skulle ha vært disiplene som fjerna liket til Jesus, så visste jo de at det ikke var sant at han stod opp igjen. Så hvorfor da vie resten av livet til å spre løgnen om ham for så å dø for den? Selv i dag – med nåtidens Jesustroende – ser vi jo mistenkeliggjøring, latterliggjøring og trakassering. Du blir ikke populær av å bli kristen – og mange steder i verden dør folk på grunn av at de tror Jesus er Gud selv den dag i dag!

Men hvorfor korsfestelse. Måtte Jesus dø? Bibelen forteller at Gud er hellig (2. Mos. 11, 44; 3. Mos 19, 2; 1. Sam. 2, 2; Salm 99, 5; Jes. 6,3; Åpenb. 4, 8). Siden Gud er ren Kjærlighet tåler han ikke egoisme og ondskap. Han er rettferdig og dømmer det onde. Vi velger ofte å gjøre mot Guds vilje. En kan litt barnslig si at Gud er allergisk mot synd, han tåler ikke synd i sin nærhet. Men i stedet for at Gud dør – han er jo evig – så utslettes synden som er i hans nærhet. Dermed er vi i utgangspunktet ikke i stand til å være i nærheten av Gud. Men Bibelen forteller videre at Gud ønsker fellesskap med oss, og løsningen på denne floken ble at Jesus døde for å redde oss til evig liv sammen med Gud. At vi gjennom at han tok på seg vår skyld, blir rene i møte med Gud. Kol. 2, 14 sier det slik: ”Gjeldsbrevet som gikk oss imot på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset”. Se artikkel om kristendommens kjerne for mer om dette.

Så kan en jo gjerne innvende med at dette jo høres litt for billig ut, og på sett og vis har en rett i det: Frelsen (hva nå enn den eventuelt er får vi diskutere i en annen artikkel) hevder kristendommen at ikke bare er svinebillig, men helt gratis som en gave gitt oss uten at vi har gjort oss fortjent til den. Jesaja 55, 1 understreker at det er gratis med dette bildet: ”Kjøp og spis korn, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk.” Men at det er gratis betyr så visst ikke at det bare fører til et liv i sus og dus om vi tar imot budskapet. Det er vel en grunn til at Jesus formulerer seg slik i Luk 9, 23: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.”

En blir definitivt ikke immune for ondskap og ulykker om en blir kristne. De kristne gjør gale ting som andre, og de blir utsatt for vonde ting som andre. Så hvorfor gidde da? Biskop Bondevik svarte en gang omtrent slik på dette: ”Jeg tror fordi jeg tror det er sant.” Og med det mente han at han ikke trodde fordi han kunne tjene på det, men fordi kristendommen var en del av virkeligheten som han ville/måtte velge å forholde seg til. Andre troende ville her trekke frem på hvilken måte troen har gitt dem ekstra styrke med å få være i en relasjon til en levende Gud, mens atter andre vil begrunne gevinster med troen med tanke på det evige liv.

Så dette tilbudet om frelse til evig liv med Gud er altså gitt oss gratis i følge kristen tro. Videre hevder troen IKKE at en må ha så og så sterk tro eller være såpass snill og from før en kan regne seg som kristen. Her er det nok en del troens menn og kvinner som har snubla i blant. Men det er vel nettopp derfor de kristne mener Jesus er viktig: Fordi de ikke regner seg som perfekte. For snakka ikke Jesus om å finne den bortkomne sauen, om å ikke dømme, men tjene hverandre? Kanskje dette grensesprengende med Jesus er det som gjør at vi pirres av ham og ikke glemmer ham? Han sprengte grensene for hva og hvem som var sosialt akseptable. Han definerte alle som verdifulle og mål for kjærlighet. Han sprengte våre moralske grenser slik at ingen av oss med hånda på hjertet klarer å følge opp alt han sier. Han sprenger vår kvasitoleranse med å forkynne at det kun finnes en sannhet. Han sprenger vår siste grense med å snakke om noe etter døden. Han sprenger vår snusfornuft med å si at han er mer enn et menneske. Med å si med Johannes 14, 6: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

 


6 Responses to Jesus?

  1. Pingback:Robin

  2. Pingback:Jon Arne Karstensen

  3. Pingback:Johnnis

  4. Pingback:Johnnis

  5. Pingback:Johnnis

  6. Pingback:Johnnis